Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador som plutselig mister matlysten


BOP
 Share

Recommended Posts

Min labrador på 7 mnd har plutselig mistet matlysten. Da dyrebutikken var utsolgt for hans mat har han fått fullfôr med Vom puppy fra mandag og t.o.m fredag. Han fikk hard mage i denne perioden, men siden han kun er vant med Vom som en liten dæsj oppi tørrfôret, så regner jeg med at denne endringen i avføringen er forventet.

Vi begynte på det vanlige tørrfôret igjen på lørdag og etter dette har avføringen vært en kombinasjon av mellomfast og løs, helt fast igjen i kveld. Likevel småspiser han av tørrfôret og virker ikke som han er helt seg selv når han vanligvis støvsuger opp matskålen på 5 sekunder.

Han har også litt problemer med oppkast. Stort sett på natten. Sånn 1-4 ganger i måneden. Men her mente dyrlegen at oppkast hos valper ofte var vanlig fordi de spiser det meste de kommer over.

Kan det være pga magebesvær at matlysten forsvinner? Eller kan det være symptomer på noe annet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste hunder elsker vom, så mulig han ble litt bortskjemt, og at tørrfóret ikke er like spennende lenger?

Så lenge de ikke sliter veldig mye med å få ut avføringen, syntes jeg hard avføring er helt topp. Noen kuler tørrfór eller litt olje kan evt gjøre den lille forskjellen hvis han blir FOR hard i magen på V&H.

Hva inneholder oppkastet? Matrester eller bare slim?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutter siden, tonjek skrev:

De fleste hunder elsker vom, så mulig han ble litt bortskjemt, og at tørrfóret ikke er like spennende lenger?

Da har du ikke hatt mye med Labradorer å gjøre.

Gitt at dette har vært en "normal" Labrador før matlysten forsvant, så er det svært alvorlig at en Labrador mister matlysten. Min hund har vært operert 3 ganger, hun har vært neddopa fjernt og nært med morfin og "vanlig dop", hun har spydd blod, hatt diaré OG forstoppelse om hverandre. Men gjennom "earth wind and fire" så har én ting aldri stoppet: den bikkja har spist ALT hun kom over. Det være kattebæsj, biff, en tørr enkeltkule med hundemat som hun fant under hjørnet av en gammel kommode eller en inntørka bananbit som har ligget ved søppelboksen 1 uke... ALT gikk ned. ALLTID. Har jeg hatt en dråpe melk i vannet hennes, eller omså en dråpe fiskeolje, så har hun drukket til jeg måtte ta det vekk i frykt for "overdrikking".

Så nei, her ville jeg vært bekymret. For vår del: ekstremt bekymret, men nå er hunden min snart 9 år så jeg kjenner henne jo ganske godt.

Har du tatt det opp med veterinær? I sambånd med oppkast er det jo ikke helt heldig. Og som jeg sier: hunden min har hatt smerter, hun har vært dopa, hun har vært helt fjern fra denne verden. Men mat, det har alltid vært det største i verden. Jeg vet hun er syk den dagen mat ikke er noe tess lenger...

Hva slags oppkast er det? Hundemat? Gul magesyre? Farge? Konstistens? Hvor ofte gir du mat? (1 eller 2 ganger om dagen? nårtid?).

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Debbie skrev:

 Og jeg kjenner labradorer som ikke er like giret på mat. Og som har nektet å spise tørrfor når de har blitt introdusert for vom. Men sjekk med en dyrlege du.

Ja, derfor er det viktig å ha "baseline" i bakhodet. Nå skriver trådstarter "og virker ikke som han er helt seg selv når han vanligvis støvsuger opp matskålen på 5 sekunder. " - derfor synes jeg det er viktig å ta alvorlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Matlysten er tilbake til normalt, men han har likevel kastet opp i dag. Kastet opp 4 timer etter middag, så er for det meste væske med oppløst tørrfôr i. Får mat x 3 pr døgn. Kastet også opp i går, da fastere oppkast siden det ikke var så lenge siden han hadde spist.

Har også fått forhudskatarr som han slikker og styrer med, men regner ikke med det er noen årsak til oppkasten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...