Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min labrador på 7 mnd har plutselig mistet matlysten. Da dyrebutikken var utsolgt for hans mat har han fått fullfôr med Vom puppy fra mandag og t.o.m fredag. Han fikk hard mage i denne perioden, men siden han kun er vant med Vom som en liten dæsj oppi tørrfôret, så regner jeg med at denne endringen i avføringen er forventet.

Vi begynte på det vanlige tørrfôret igjen på lørdag og etter dette har avføringen vært en kombinasjon av mellomfast og løs, helt fast igjen i kveld. Likevel småspiser han av tørrfôret og virker ikke som han er helt seg selv når han vanligvis støvsuger opp matskålen på 5 sekunder.

Han har også litt problemer med oppkast. Stort sett på natten. Sånn 1-4 ganger i måneden. Men her mente dyrlegen at oppkast hos valper ofte var vanlig fordi de spiser det meste de kommer over.

Kan det være pga magebesvær at matlysten forsvinner? Eller kan det være symptomer på noe annet?

Skrevet

Det er ikke uvanlig at avføringen blir hard når man forer på vom. Jeg pleier å tilsette litt kruskakli både i vommen og på toppen :) Da blir ikke min så hard i magen :)

Skrevet

De fleste hunder elsker vom, så mulig han ble litt bortskjemt, og at tørrfóret ikke er like spennende lenger?

Så lenge de ikke sliter veldig mye med å få ut avføringen, syntes jeg hard avføring er helt topp. Noen kuler tørrfór eller litt olje kan evt gjøre den lille forskjellen hvis han blir FOR hard i magen på V&H.

Hva inneholder oppkastet? Matrester eller bare slim?

Skrevet
43 minutter siden, tonjek skrev:

De fleste hunder elsker vom, så mulig han ble litt bortskjemt, og at tørrfóret ikke er like spennende lenger?

Da har du ikke hatt mye med Labradorer å gjøre.

Gitt at dette har vært en "normal" Labrador før matlysten forsvant, så er det svært alvorlig at en Labrador mister matlysten. Min hund har vært operert 3 ganger, hun har vært neddopa fjernt og nært med morfin og "vanlig dop", hun har spydd blod, hatt diaré OG forstoppelse om hverandre. Men gjennom "earth wind and fire" så har én ting aldri stoppet: den bikkja har spist ALT hun kom over. Det være kattebæsj, biff, en tørr enkeltkule med hundemat som hun fant under hjørnet av en gammel kommode eller en inntørka bananbit som har ligget ved søppelboksen 1 uke... ALT gikk ned. ALLTID. Har jeg hatt en dråpe melk i vannet hennes, eller omså en dråpe fiskeolje, så har hun drukket til jeg måtte ta det vekk i frykt for "overdrikking".

Så nei, her ville jeg vært bekymret. For vår del: ekstremt bekymret, men nå er hunden min snart 9 år så jeg kjenner henne jo ganske godt.

Har du tatt det opp med veterinær? I sambånd med oppkast er det jo ikke helt heldig. Og som jeg sier: hunden min har hatt smerter, hun har vært dopa, hun har vært helt fjern fra denne verden. Men mat, det har alltid vært det største i verden. Jeg vet hun er syk den dagen mat ikke er noe tess lenger...

Hva slags oppkast er det? Hundemat? Gul magesyre? Farge? Konstistens? Hvor ofte gir du mat? (1 eller 2 ganger om dagen? nårtid?).

 

Skrevet

 Og jeg kjenner labradorer som ikke er like giret på mat. Og som har nektet å spise tørrfor når de har blitt introdusert for vom. Men sjekk med en dyrlege du.

Skrevet
3 timer siden, Debbie skrev:

 Og jeg kjenner labradorer som ikke er like giret på mat. Og som har nektet å spise tørrfor når de har blitt introdusert for vom. Men sjekk med en dyrlege du.

Ja, derfor er det viktig å ha "baseline" i bakhodet. Nå skriver trådstarter "og virker ikke som han er helt seg selv når han vanligvis støvsuger opp matskålen på 5 sekunder. " - derfor synes jeg det er viktig å ta alvorlig.

Skrevet

Takk for svar! Matlysten er tilbake til normalt, men han har likevel kastet opp i dag. Kastet opp 4 timer etter middag, så er for det meste væske med oppløst tørrfôr i. Får mat x 3 pr døgn. Kastet også opp i går, da fastere oppkast siden det ikke var så lenge siden han hadde spist.

Har også fått forhudskatarr som han slikker og styrer med, men regner ikke med det er noen årsak til oppkasten.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...