Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador eller engelsk springer spaniel (eller noe annet?)


Recommended Posts

Skrevet

Hei hundefolk der ute!

Jeg veit jeg skal ha en hund i fremtiden, men har det ikke travelt, og er nysgjerrig på hva som kan fungere for meg, oppretter derfor tråden.
Som det kommer fram av overskriften lurer jeg på hva dere tenker om labrador vs. springer spaniel, kom gjerne med fordeler og ulemper med begge to, og gjerne med forslag til andre raser som kan passe. Skal neves at jeg har vokst opp med hund, men ikke hatt noen hund "på egenhånd".  
- Middels stor (jeg har ikke veldig stor leilighet)
- Glad personlighet
- Glad i folk (ikke vakthund)
- Ganske lettlært (først og fremst hverdagslydighet, mulig spor?)
- Ikke mye pelsstell 
- Være med på joggeturer og skiturer, men heller ikke har noe i mot å ta det litt mer med ro

Jeg er selvfølgelig klar over at hunden må trenes til ønsket atferd, men jeg tenker at ved å velge "riktig" rase, så er i alle fall forutsetningene på min side? 

Spør gjerne hvis jeg har utelatt noe!

- Mari :) 

 



 

Skrevet

Labradorer krever knapt pelsstell. Pelsen tørker fort, drar ikke med seg ting inn og skal også isolere godt. Min er tynnpelsa pga lite underull, noe som er litt uvanlig, de skal helst ha tykkere pels.  De trenger bare å børstes over av og til og i røytetiden. Man kan tørke over dem med en klut. Også er det greit å sjamponere dem ved behov. Synes de nesten har selvrensende pels :) 

Springer spaniel krever betraktelig mye mer pelsstell. Klipping, børsting osv. 

Ellers tror jeg begge kan passe godt til deg. Det blir vel mest smak og behag :) 

  • Like 2
Skrevet

Jeg har passet en del engelsk springer spaniel, samtidig som jeg eier Labrador selv -- og som poter sier.... Det er to helt forskjellige verdener når det kommer til pelsstell. ESS er pelsstell galore, de ser f*** ikke ut når man har vært ute i regn :P  For noen som er vant med en labrador som kan dras over med ei gammel fille etter tur i sludd og regn og sørpe-føre, og deretter er hunden tørr nok til å være i en tøysoffa - så er det alltid middels traumatisk å passe ESS'en i regnvær. Den må sitte i gangen og tørke etter å ha blidd dusjet under mage og oppetter beina. Den må klippes for å holde pelsen i OK stand, den må børstes for å ikke få kjempeflokser (særlig om man lar den løpe i skog og mark og bli våt, om man bare tørker uten å hverken klippe eller børste så blir det fort dyreverns-sak-liknende utseende på hunden).

Ellers er de - som poter sier - ganske like i aktivitetsnivå og lynne. Jeg synes kanskje labradoren er hakket mer miljøsterk og tåler å bli kastet veggimellom uten å ta skade av det (mentalt).

Skrevet

Jeg ville kikket nøye på det med pelsstell som de ovenfor her nevner.. kan legge til flere ulemper med hunder med "den slags pels" (jeg har hatt flatcoated retrievere før, de har liknende pelsmengde/kvalitet): Pelsen må konstant klippes på poter,ører og eventuelt rundt rompa/skjørter (diare-skjørter er ikke moro - tro meg!). Hos flattene mine, var dette med ising i poter og snøklump-samling i pelsen til konstant fortvilelse om vinteren. Potene kunne fikses med potesokker (men bevares som de detter av.. og for noe styr) men kram snø som til slutt tyngde ned hele hunden og lugget den stakkars, var bare slitsomt. Ørene må man også passe på slik at de ikke grodde igjen - for da kunne det fort bli øreverk. Min første hund var en labrador, og han hadde aldri den slags problemer. Nå har jeg kelpier, men har også tidligere hatt basenji og en schäferblanding - korthårede hunder - og hadde aldri den slags vinterproblemer. Nå må det sies at pelsproblemene er overkommelige (jeg har tross alt hatt 3 flatter opp gjennom livet, så så grusomt kan jeg ikke ha syntes det var), men er alt likt så ville jeg uten tvil velge rasen med minst pels. Og labradorer er absolutt herlige hunder! (Det er springeren og altså, er ikke det.. litt annerledes vesen enn labben synes jeg, litt mer vimsete liksom).

  • Like 2
Skrevet

Tusen takk for tilbakemeldinger! Tar med meg det dere sier om pelsstell. Synes en del labradorer kan være litt i overkant kraftige. Har sett litt på jaktlabrador også, men lurer da på om jeg beveger meg inn i en helt ny dimensjon når det kommer til aktivitet og stimulering? Noen tanker? Skal nevnes at jeg har jegerprøva, men er ikke ute etter en jakthund, da jeg ikke jakter nok til det. 

Skrevet

Jeg har jaktlabrador og synes at man må bruke den til jakt. Det er retrieverjakt hvor de henter skutt vilt. De skal ikke finne og støte vilt. Du trenger ikke jakte heller, men kan delta på prøver eller evt bare trene det fordi det er gøy. 

Jaktlabradorer er lettere og mer høybent enn utstillingvarianten. Noen plages med stress. En god jaktlabrador skal IKKE være stressa. 

Men det finnes vanlige varianter som er lettere i kroppen, så du trenger ikke å ha den kraftigste varianten. 

  • Like 1
Skrevet
19 minutter siden, Poter skrev:

Jeg har jaktlabrador og synes at man må bruke den til jakt. Det er retrieverjakt hvor de henter skutt vilt. De skal ikke finne og støte vilt. Du trenger ikke jakte heller, men kan delta på prøver eller evt bare trene det fordi det er gøy. 

Jaktlabradorer er lettere og mer høybent enn utstillingvarianten. Noen plages med stress. En god jaktlabrador skal IKKE være stressa. 

Men det finnes vanlige varianter som er lettere i kroppen, så du trenger ikke å ha den kraftigste varianten. 

Har inntrykk av at en del av de som driver med oppdrett på jaktlabrador har samme oppfatning som deg, og jeg støtter den. Høres jo veldig artig ut å trene på den måten, men har null erfaring med det, og vil gjerne ha en hund som kan trives godt selv om jeg ikke begynner med det. 

3 minutter siden, Katharina skrev:

Hva med golden retriever eller toller?

Har vært inne på tanken! Synes kanskje golden blir litt stor og tung den også? Har du noe erfaring med toller du har lyst til å dele? :) 

  • Like 1
Skrevet

Toller har vel noen issues med det mentale, selv om det er en del fine også.

Ellers går det jo an å se på dual-labrador, altså krysning mellom jaktvarianten og utstilling, eller, rett og slett en oppdretter som har mindre kraftige utstillingslabradorer. Det er stor forskjell på de også, men det er jo en del tønnevarianter rundt om som er mer resultat av mye mat og lite aktivitet, enn avl...

Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Toller har vel noen issues med det mentale, selv om det er en del fine også.

Ellers går det jo an å se på dual-labrador, altså krysning mellom jaktvarianten og utstilling, eller, rett og slett en oppdretter som har mindre kraftige utstillingslabradorer. Det er stor forskjell på de også, men det er jo en del tønnevarianter rundt om som er mer resultat av mye mat og lite aktivitet, enn avl...

Det hørtes jo ut som en god mellomting med dual-labrador, eller en litt lettere variant, som du sier. Tusen takk :)

Da vil jo neste spørsmål bli om det er noen som har navn på noen oppdrettere eller veit hvor jeg kan finne litt mer info? Synes det er litt vanskelig å finne fram i oversikten på retriverklubben sin nettside. 

Så hyggelig med så hjelpsomme mennesker! :D 

  • Like 1
Skrevet

Varierer litt mellom kull. Ta en kikk på huset elliot's i sverige. Lerberen i Norge var bra, usikker på om de enda har avl. Hunder med Licitha's er også bra.

Skrevet
9 hours ago, MariS said:

Hei hundefolk der ute!

Jeg veit jeg skal ha en hund i fremtiden, men har det ikke travelt, og er nysgjerrig på hva som kan fungere for meg, oppretter derfor tråden.
Som det kommer fram av overskriften lurer jeg på hva dere tenker om labrador vs. springer spaniel, kom gjerne med fordeler og ulemper med begge to, og gjerne med forslag til andre raser som kan passe. Skal neves at jeg har vokst opp med hund, men ikke hatt noen hund "på egenhånd".  
- Middels stor (jeg har ikke veldig stor leilighet)
- Glad personlighet
- Glad i folk (ikke vakthund)
- Ganske lettlært (først og fremst hverdagslydighet, mulig spor?)
- Ikke mye pelsstell 
- Være med på joggeturer og skiturer, men heller ikke har noe i mot å ta det litt mer med ro

Jeg er selvfølgelig klar over at hunden må trenes til ønsket atferd, men jeg tenker at ved å velge "riktig" rase, så er i alle fall forutsetningene på min side? 

Spør gjerne hvis jeg har utelatt noe!

- Mari :) 

 



 

Jeg syns engelsk springer spaniel høres ut som egnet rase. Jeg har selv ESS. Pelsstellet er i aller høyeste grad overkommelig. Jeg børster pelsen ca 1 gang per uke, og klipper den ca 1 gang hver 6.uke. Da klipper jeg først og fremst ører og poter. Man kan om man vil klippe bort heng bak haser og på hale, men jeg syns ikke det er noe stort problem. Etter treninger ute ev i ridehall med mye dritt osv, dusjer jeg nederste delen av bena. Er hunden gjennomvåt etter regn, så tørker jeg over med et håndkle. I dyp snør kan man sette på hunden "kondomdrakt".
Der varierer mellom linjer hvor voldsom pels de har.

 

 

IMG_1262.JPG

IMG_1284.JPG

14054395_10153655271841761_4753695912724467953_o.jpg

Skrevet

Nå har jeg ikke hatt hverken ESS eller labrador men jeg kjenner til hårlagene , av egen erfaring. Du skriver 'ikke mye pelstell'. Alt er jo relativt selvfølgelig og det som er bare kos for den ene, kan for den andre være totalt avskrekkende. Som Kangerlussuaq m.flere skriver , det er en himmelvid forskjell på de to hårlagene, når det kommer til hverdagen. 

Hvis du ikke er glad i pelstell, så ville jeg gått for en hund med enklere pelstype enn ESS. Det ER mye enklere og komme inn fra tur og bare tørke over hunden som snarest enn å dra en mer eller mindre motvillig hund inn i dusjen for å spyle av en halv snømann( klabbeføre på vinteren) eller sand og skitt på barmarksføre. Den 'halve snømannen' vil i tillegg hindre hunden fra å bevege seg noe særlig, ute i snøen. ? 

  • Like 4
Skrevet

Skjønner hva dere sier om pels der. Familiehunden hjemme (som begynner å dra på åra) ser litt ut om en liten golden retriver (blanding mellom gordon setter, irsk setter og buhund), bruker potesokker når vi er på ski, og har en tricot mot kladding, men ikke bruker noe særlig. Trimmer skjørter og ørehår i blant (sikkert litt for sjeldent). Han må tørkes med hådkle før han får komme inn, og sitter i gangen til han er litt tørrere (og synes synd på seg selv). Så er vant med litt pelsstell, men kan ikke tenke meg å holde på så veldig mye mer enn det. Så heller kanskje litt mot labrador ja, selv om springeren høres veldig ålreit ut den og (det er vel der problemet med å bestemme seg ligger).  

Men hvis jeg skjønner dere rett, så er pelsen hovedforskjellen på labrador og springer spaniel, eller er det noen andre store forskjeller jeg burde være klar over? F.eks lynne, hvor skeptiske de er osv?

1 time siden, Katharina skrev:

Hva med engelsk cocker spaniel? De har også litt pelsstell men er mye mindre selv om de er mellomstore de også. :)

Har vurdert cocker, de er kjempesøte, men synes kanskje de blir litt små igjen? Litt derfor jeg kom over springer spaniel, tror jeg :) 

Skrevet

Jeg er veldig glad i begge raser, og de jeg har vært borti har vært relativt like i personlighet. Glade, lettrente og sosiale. Springeren har jeg opplevd som litt mer reservert, og en hel del dummere :lol: Venninna mi har forresten en springer hun jevnlig sender til hundefrisør, og slipper dermed det meste pelsstellet selv.

Skrevet
2 hours ago, Mirapusen said:

Jeg er veldig glad i begge raser, og de jeg har vært borti har vært relativt like i personlighet. Glade, lettrente og sosiale. Springeren har jeg opplevd som litt mer reservert, og en hel del dummere :lol: Venninna mi har forresten en springer hun jevnlig sender til hundefrisør, og slipper dermed det meste pelsstellet selv.

Jeg har hatt labrador, og jeg har engelsk springer. Jeg syns springeren er enklere enn labradoren slik jeg har erfart den: Mer lettlært på mange områder, mer førerorientert, ikke så motbydelig interessert i bæsj og annet den måtte finne ute på tur. I tillegg er størrelsen mer hendig. Det de har felles er intens matlyst, at de er sosiale, lekende og logrende, og vanngale. Og så syns jeg springeren er lettere bygget fysisk-dagens labrador er ofte (men ikke alltid) ganske tung i kroppen. Labradoren røyter korte hår som setter seg fast overalt. Springeren røyter i mer avgrensede tidsperioder, og hårene er enklere å samle opp og fjerne.

Jeg er ikke spesielt glad i pelsstell, men syns springeren er helt overkommelig.

Skrevet

Min erfaring med springer og labrador:
Springer mer vimsete, enklere å "koke over" (likner mer på Flatcoated i så måte), mer "ukonsentrert" enn labradoren (min) som gjerne jobber fra bunnen og opp. Springeren virker for meg svakere mentalt, både med mennesker og nye miljøer. Men det er egentlig alle hunderaser (ifht Labrador) :P  Labradoren må jobbes med fra dag 1 for at den skal kunne være løs uten å springe til gud og hvermann for kos klapp og klem.

Labradoren er noe større i størrelse, selv om en liten labradortispe og en stor springerhann nærmer seg ganske raskt lik størrelse. Velg riktig linje og de trenger ikke være så kraftige. Det kommer også mye an på hvordan du forer hunden... De trenger ikke se ut som de skal på utstilling i Junaiten. Men selvsagt: labrador-røyt må du bare lære deg å elske først som sist. Den er overalt, bestandig, om du vil eller ikke. Jeg anser det som et ekstra isolasjonslag på vintern :ahappy: 

 

Skrevet

Tusen takk for tilbakemeldinger. Kanskje jeg rett og slett må skaffe meg to hunder (blir vel sikkert det etterhvert :P). Springeren vinner litt på størrelse og at den har en pels som tydeligvis ikke er så vond å få av møbler ol. Jeg synes de har veldig lange ører (?) og hører her at jeg må stelle pelsen mer enn labrador. Labrador vinner litt på pels som ikke kumper i snø og ikke må stelles så mye, noen nevner at de er litt "stødigere" en springern, men en del av de er veldig tunge i kroppen. Høres ut som veldig ålreite bikkjer begge rasene. 

Heller litt mot labrador av en litt lettere type i første omgang (kanskje det har noe med at jeg har møtt flere av disse enn springer?), ikke nødvendigvis jaktlabrador, (men hey, hvorfor ikke?).Er det noen som har noen erfaringer med oppdretter som har litt fokus på dette? Fikk tips om noen hunder (som det avles på? linjer fra? litt lenger oppe i tråden og skal google litt mer), men synes det er mye å sette seg inn i når det kommer til avl. Send gjerne PM hvis det gjør´e enklere. 

Takker og bukker! :) 

Skrevet

Lykke til videre da! Vedr lange ører, husker springeren til søstra mi' hadde så lange ører at de stortsett satte opp ørene hennes med klype når hun skulle spise.. ihvertfall når de ikke hadde klippet ørene på en stund, for hun fikk ellers ørehår i maten, og kunne t.o.m. klare å bite seg selv i øret! Det var en veldig veldig søt hund forøvrig. Når det gjelder tunge labradorer, jeg tror det er viktig å skille på tjukk labrador og ikke. De har svært lett for å legge på seg (og har dertilhørende apetitt også - men en sulten hund er lett å trene!). Dog når man ser en veltrent labrador med masse muskler av litt tyngre type - de har en wow-faktor synes jeg, skikkelig flotte er de!

Skrevet

Et lite stikk til labradoren som folk tydeligvis glemmer. Selv om pelsen sjelden trenger noe stell etter tur, forsvinner ikke sanden, og en labrador blir minst like møkkete som andre hunder på tur. Da er det bedre å ta seg tiden til å skylle bikkja etter turen for å slippe sand pluss all pelsen som røytes. Det er jo strengt tatt lettere å vaske bikkja skikkelig etter en tur enn det er å støvsuge opp alt etterpå. 

Skrevet

Uansett hva valget faller ned på til slutt så anbefaler jeg TS å treffe så mange hunder som mulig av alle de rasene som kan være aktuelle. Det lønner seg alltid å gjøre et grundig forarbeid i valg av rase, så slipper man overraskelser man egentlig kunne ha forutsett.
De to aktuelle rasene er ganske like på mange områder, med noen små forskjeller som er smak og behag for eier. Springeren er spaniel, og har ikke alltid samme grad av mot som en labrador, uten at jeg har sett noen praktiske problemer med det i hverdagen. Begge rasene er like sosiale og har samme interesse for folk, noe som må trenes på om man vil ha en hund som holder seg ved eier. De er begge lettrente, begge glad i mat, jeg har ikke sett noen forskjell på matdriven hos de to rasene. (Som sagt - jeg har hatt labbe selv, og broren min har en nå).
Labradoren, i større grad enn springeren, kan være en kjønnsfrosk i ungdomstiden frem til 2 - 2,5 år. Og labrador hannhunder kan være en håndfull i denne preioden, og må jobbes en del med, noe som er grunnen til at jeg er tilbakeholden med å anbefale labrador hanner til familier.
Pelsen og størrelse-forskjellen er allerede diskutert.

Og uansett så vil man i begge raser finne gode og mindre gode individer, gode linjer og mindre gode, gode oppdrettere og mindre gode. Så forarbeid er viktig.
Lykke til videre med valg av hund. Alltid en spennende prosess :)

Skrevet
På 18.12.2016 at 5:31 PM, Poter skrev:

Jeg har jaktlabrador og synes at man må bruke den til jakt. Det er retrieverjakt hvor de henter skutt vilt. De skal ikke finne og støte vilt. Du trenger ikke jakte heller, men kan delta på prøver eller evt bare trene det fordi det er gøy. 

 

Jeg er ikke uenig i det du skriver her, altså. Samtidig tenker jeg at det er nokså lett for hvermannsen å finne på aktiviteter som ligner nok på retrieverjakt til at hunden får brukt egenskapene sine. Man trenger ikke tilgang på vilt, mye av treningen og enkelte konkurranseklasser foregår uansett med dummy. Man trenger ikke å trene spesifikt på retrieverjakt heller, en kan for eksempel slenge fra seg noen gjenstander (hansker, leker, pinner, hva som helst) når man er på tur og la hunden søke dem opp. Har man med seg barn eller andre turkompiser, kan disse gjemme seg og hunden kan lete etter dem. Man kan legge ut spor, gjemme godbiter eller leker rundt i huset, kaste tørrfôrbiter ut i hagen, osv osv. Uansett hva du gjør som involverer søk og apportering så vil det ligne nok på retrieverjakt til å gjøre hunden fornøyd i hvert fall.

Om du får kjøpt jaktretriever uten å drive med seriøs jakttrening er en annen sak, da.

 

 

 

  • Like 1
Skrevet
42 minutter siden, puddellover skrev:

Et lite stikk til labradoren som folk tydeligvis glemmer. Selv om pelsen sjelden trenger noe stell etter tur, forsvinner ikke sanden, og en labrador blir minst like møkkete som andre hunder på tur. Da er det bedre å ta seg tiden til å skylle bikkja etter turen for å slippe sand pluss all pelsen som røytes. Det er jo strengt tatt lettere å vaske bikkja skikkelig etter en tur enn det er å støvsuge opp alt etterpå. 

Nja, jeg har ikke helt den opplevelsen med labradorpels. Før Eine ble skadet falt sand og skitt av i løpet av turen og det var ikke noe å tørke eller skylle av når vi kom inn. På skikkelige grisedager kunne det så klart være gjørme, men da var det bare å tørke over med en fuktig klut også var det gjort. Det er stor forskjell på det og å måtte ta dem inn i dusjen. Jeg har hatt hunder med litt spaniel pels (aussie) og det var ikke bare å skylle av med vann, man måtte også skrubbe litt for at sanda skulle falle av og tørke godt etterpå. Så jeg synes forskjellen er ganske så betraktelig!

Etter skaden, har pelskvaliteten hans blitt dårligere, så da må det litt mer til før sand og skitt faller av og han må oftere i dusjen. Ikke minst må jeg tørke av ham etter hver tur og det er uvant! Jeg regner med det er forskjell på pelskvaliteten innad ulike linjer.

Til TS, det vil nok være lurt å møte springer spaniel og labrador og gjøre deg opp en mening om hvilken du liker best. Prøve å treffe fra forskjellige linjer og på den måten få en følelse for hva du liker og ikke liker. Det er jo mye smak og behag også hva man vil ha og hvilken type hund man ønsker å leve med :)

Skrevet
1 time siden, puddellover skrev:

Et lite stikk til labradoren som folk tydeligvis glemmer. Selv om pelsen sjelden trenger noe stell etter tur, forsvinner ikke sanden, og en labrador blir minst like møkkete som andre hunder på tur. Da er det bedre å ta seg tiden til å skylle bikkja etter turen for å slippe sand pluss all pelsen som røytes. Det er jo strengt tatt lettere å vaske bikkja skikkelig etter en tur enn det er å støvsuge opp alt etterpå. 

Usikker på hvordan Labrador du har møtt, men dette er altså ikke tilfellet. Som sagt har labradoren en slags magisk selvrens som gjør at alt forsvinner fra pelsen etter noen drag med håndduken :) 

 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...