Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador eller engelsk springer spaniel (eller noe annet?)


MariS
 Share

Recommended Posts

Hei hundefolk der ute!

Jeg veit jeg skal ha en hund i fremtiden, men har det ikke travelt, og er nysgjerrig på hva som kan fungere for meg, oppretter derfor tråden.
Som det kommer fram av overskriften lurer jeg på hva dere tenker om labrador vs. springer spaniel, kom gjerne med fordeler og ulemper med begge to, og gjerne med forslag til andre raser som kan passe. Skal neves at jeg har vokst opp med hund, men ikke hatt noen hund "på egenhånd".  
- Middels stor (jeg har ikke veldig stor leilighet)
- Glad personlighet
- Glad i folk (ikke vakthund)
- Ganske lettlært (først og fremst hverdagslydighet, mulig spor?)
- Ikke mye pelsstell 
- Være med på joggeturer og skiturer, men heller ikke har noe i mot å ta det litt mer med ro

Jeg er selvfølgelig klar over at hunden må trenes til ønsket atferd, men jeg tenker at ved å velge "riktig" rase, så er i alle fall forutsetningene på min side? 

Spør gjerne hvis jeg har utelatt noe!

- Mari :) 

 



 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradorer krever knapt pelsstell. Pelsen tørker fort, drar ikke med seg ting inn og skal også isolere godt. Min er tynnpelsa pga lite underull, noe som er litt uvanlig, de skal helst ha tykkere pels.  De trenger bare å børstes over av og til og i røytetiden. Man kan tørke over dem med en klut. Også er det greit å sjamponere dem ved behov. Synes de nesten har selvrensende pels :) 

Springer spaniel krever betraktelig mye mer pelsstell. Klipping, børsting osv. 

Ellers tror jeg begge kan passe godt til deg. Det blir vel mest smak og behag :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har passet en del engelsk springer spaniel, samtidig som jeg eier Labrador selv -- og som poter sier.... Det er to helt forskjellige verdener når det kommer til pelsstell. ESS er pelsstell galore, de ser f*** ikke ut når man har vært ute i regn :P  For noen som er vant med en labrador som kan dras over med ei gammel fille etter tur i sludd og regn og sørpe-føre, og deretter er hunden tørr nok til å være i en tøysoffa - så er det alltid middels traumatisk å passe ESS'en i regnvær. Den må sitte i gangen og tørke etter å ha blidd dusjet under mage og oppetter beina. Den må klippes for å holde pelsen i OK stand, den må børstes for å ikke få kjempeflokser (særlig om man lar den løpe i skog og mark og bli våt, om man bare tørker uten å hverken klippe eller børste så blir det fort dyreverns-sak-liknende utseende på hunden).

Ellers er de - som poter sier - ganske like i aktivitetsnivå og lynne. Jeg synes kanskje labradoren er hakket mer miljøsterk og tåler å bli kastet veggimellom uten å ta skade av det (mentalt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville kikket nøye på det med pelsstell som de ovenfor her nevner.. kan legge til flere ulemper med hunder med "den slags pels" (jeg har hatt flatcoated retrievere før, de har liknende pelsmengde/kvalitet): Pelsen må konstant klippes på poter,ører og eventuelt rundt rompa/skjørter (diare-skjørter er ikke moro - tro meg!). Hos flattene mine, var dette med ising i poter og snøklump-samling i pelsen til konstant fortvilelse om vinteren. Potene kunne fikses med potesokker (men bevares som de detter av.. og for noe styr) men kram snø som til slutt tyngde ned hele hunden og lugget den stakkars, var bare slitsomt. Ørene må man også passe på slik at de ikke grodde igjen - for da kunne det fort bli øreverk. Min første hund var en labrador, og han hadde aldri den slags problemer. Nå har jeg kelpier, men har også tidligere hatt basenji og en schäferblanding - korthårede hunder - og hadde aldri den slags vinterproblemer. Nå må det sies at pelsproblemene er overkommelige (jeg har tross alt hatt 3 flatter opp gjennom livet, så så grusomt kan jeg ikke ha syntes det var), men er alt likt så ville jeg uten tvil velge rasen med minst pels. Og labradorer er absolutt herlige hunder! (Det er springeren og altså, er ikke det.. litt annerledes vesen enn labben synes jeg, litt mer vimsete liksom).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for tilbakemeldinger! Tar med meg det dere sier om pelsstell. Synes en del labradorer kan være litt i overkant kraftige. Har sett litt på jaktlabrador også, men lurer da på om jeg beveger meg inn i en helt ny dimensjon når det kommer til aktivitet og stimulering? Noen tanker? Skal nevnes at jeg har jegerprøva, men er ikke ute etter en jakthund, da jeg ikke jakter nok til det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jaktlabrador og synes at man må bruke den til jakt. Det er retrieverjakt hvor de henter skutt vilt. De skal ikke finne og støte vilt. Du trenger ikke jakte heller, men kan delta på prøver eller evt bare trene det fordi det er gøy. 

Jaktlabradorer er lettere og mer høybent enn utstillingvarianten. Noen plages med stress. En god jaktlabrador skal IKKE være stressa. 

Men det finnes vanlige varianter som er lettere i kroppen, så du trenger ikke å ha den kraftigste varianten. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Poter skrev:

Jeg har jaktlabrador og synes at man må bruke den til jakt. Det er retrieverjakt hvor de henter skutt vilt. De skal ikke finne og støte vilt. Du trenger ikke jakte heller, men kan delta på prøver eller evt bare trene det fordi det er gøy. 

Jaktlabradorer er lettere og mer høybent enn utstillingvarianten. Noen plages med stress. En god jaktlabrador skal IKKE være stressa. 

Men det finnes vanlige varianter som er lettere i kroppen, så du trenger ikke å ha den kraftigste varianten. 

Har inntrykk av at en del av de som driver med oppdrett på jaktlabrador har samme oppfatning som deg, og jeg støtter den. Høres jo veldig artig ut å trene på den måten, men har null erfaring med det, og vil gjerne ha en hund som kan trives godt selv om jeg ikke begynner med det. 

3 minutter siden, Katharina skrev:

Hva med golden retriever eller toller?

Har vært inne på tanken! Synes kanskje golden blir litt stor og tung den også? Har du noe erfaring med toller du har lyst til å dele? :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toller har vel noen issues med det mentale, selv om det er en del fine også.

Ellers går det jo an å se på dual-labrador, altså krysning mellom jaktvarianten og utstilling, eller, rett og slett en oppdretter som har mindre kraftige utstillingslabradorer. Det er stor forskjell på de også, men det er jo en del tønnevarianter rundt om som er mer resultat av mye mat og lite aktivitet, enn avl...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Toller har vel noen issues med det mentale, selv om det er en del fine også.

Ellers går det jo an å se på dual-labrador, altså krysning mellom jaktvarianten og utstilling, eller, rett og slett en oppdretter som har mindre kraftige utstillingslabradorer. Det er stor forskjell på de også, men det er jo en del tønnevarianter rundt om som er mer resultat av mye mat og lite aktivitet, enn avl...

Det hørtes jo ut som en god mellomting med dual-labrador, eller en litt lettere variant, som du sier. Tusen takk :)

Da vil jo neste spørsmål bli om det er noen som har navn på noen oppdrettere eller veit hvor jeg kan finne litt mer info? Synes det er litt vanskelig å finne fram i oversikten på retriverklubben sin nettside. 

Så hyggelig med så hjelpsomme mennesker! :D 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, MariS said:

Hei hundefolk der ute!

Jeg veit jeg skal ha en hund i fremtiden, men har det ikke travelt, og er nysgjerrig på hva som kan fungere for meg, oppretter derfor tråden.
Som det kommer fram av overskriften lurer jeg på hva dere tenker om labrador vs. springer spaniel, kom gjerne med fordeler og ulemper med begge to, og gjerne med forslag til andre raser som kan passe. Skal neves at jeg har vokst opp med hund, men ikke hatt noen hund "på egenhånd".  
- Middels stor (jeg har ikke veldig stor leilighet)
- Glad personlighet
- Glad i folk (ikke vakthund)
- Ganske lettlært (først og fremst hverdagslydighet, mulig spor?)
- Ikke mye pelsstell 
- Være med på joggeturer og skiturer, men heller ikke har noe i mot å ta det litt mer med ro

Jeg er selvfølgelig klar over at hunden må trenes til ønsket atferd, men jeg tenker at ved å velge "riktig" rase, så er i alle fall forutsetningene på min side? 

Spør gjerne hvis jeg har utelatt noe!

- Mari :) 

 



 

Jeg syns engelsk springer spaniel høres ut som egnet rase. Jeg har selv ESS. Pelsstellet er i aller høyeste grad overkommelig. Jeg børster pelsen ca 1 gang per uke, og klipper den ca 1 gang hver 6.uke. Da klipper jeg først og fremst ører og poter. Man kan om man vil klippe bort heng bak haser og på hale, men jeg syns ikke det er noe stort problem. Etter treninger ute ev i ridehall med mye dritt osv, dusjer jeg nederste delen av bena. Er hunden gjennomvåt etter regn, så tørker jeg over med et håndkle. I dyp snør kan man sette på hunden "kondomdrakt".
Der varierer mellom linjer hvor voldsom pels de har.

 

 

IMG_1262.JPG

IMG_1284.JPG

14054395_10153655271841761_4753695912724467953_o.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke hatt hverken ESS eller labrador men jeg kjenner til hårlagene , av egen erfaring. Du skriver 'ikke mye pelstell'. Alt er jo relativt selvfølgelig og det som er bare kos for den ene, kan for den andre være totalt avskrekkende. Som Kangerlussuaq m.flere skriver , det er en himmelvid forskjell på de to hårlagene, når det kommer til hverdagen. 

Hvis du ikke er glad i pelstell, så ville jeg gått for en hund med enklere pelstype enn ESS. Det ER mye enklere og komme inn fra tur og bare tørke over hunden som snarest enn å dra en mer eller mindre motvillig hund inn i dusjen for å spyle av en halv snømann( klabbeføre på vinteren) eller sand og skitt på barmarksføre. Den 'halve snømannen' vil i tillegg hindre hunden fra å bevege seg noe særlig, ute i snøen. ? 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner hva dere sier om pels der. Familiehunden hjemme (som begynner å dra på åra) ser litt ut om en liten golden retriver (blanding mellom gordon setter, irsk setter og buhund), bruker potesokker når vi er på ski, og har en tricot mot kladding, men ikke bruker noe særlig. Trimmer skjørter og ørehår i blant (sikkert litt for sjeldent). Han må tørkes med hådkle før han får komme inn, og sitter i gangen til han er litt tørrere (og synes synd på seg selv). Så er vant med litt pelsstell, men kan ikke tenke meg å holde på så veldig mye mer enn det. Så heller kanskje litt mot labrador ja, selv om springeren høres veldig ålreit ut den og (det er vel der problemet med å bestemme seg ligger).  

Men hvis jeg skjønner dere rett, så er pelsen hovedforskjellen på labrador og springer spaniel, eller er det noen andre store forskjeller jeg burde være klar over? F.eks lynne, hvor skeptiske de er osv?

1 time siden, Katharina skrev:

Hva med engelsk cocker spaniel? De har også litt pelsstell men er mye mindre selv om de er mellomstore de også. :)

Har vurdert cocker, de er kjempesøte, men synes kanskje de blir litt små igjen? Litt derfor jeg kom over springer spaniel, tror jeg :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i begge raser, og de jeg har vært borti har vært relativt like i personlighet. Glade, lettrente og sosiale. Springeren har jeg opplevd som litt mer reservert, og en hel del dummere :lol: Venninna mi har forresten en springer hun jevnlig sender til hundefrisør, og slipper dermed det meste pelsstellet selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Mirapusen said:

Jeg er veldig glad i begge raser, og de jeg har vært borti har vært relativt like i personlighet. Glade, lettrente og sosiale. Springeren har jeg opplevd som litt mer reservert, og en hel del dummere :lol: Venninna mi har forresten en springer hun jevnlig sender til hundefrisør, og slipper dermed det meste pelsstellet selv.

Jeg har hatt labrador, og jeg har engelsk springer. Jeg syns springeren er enklere enn labradoren slik jeg har erfart den: Mer lettlært på mange områder, mer førerorientert, ikke så motbydelig interessert i bæsj og annet den måtte finne ute på tur. I tillegg er størrelsen mer hendig. Det de har felles er intens matlyst, at de er sosiale, lekende og logrende, og vanngale. Og så syns jeg springeren er lettere bygget fysisk-dagens labrador er ofte (men ikke alltid) ganske tung i kroppen. Labradoren røyter korte hår som setter seg fast overalt. Springeren røyter i mer avgrensede tidsperioder, og hårene er enklere å samle opp og fjerne.

Jeg er ikke spesielt glad i pelsstell, men syns springeren er helt overkommelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med springer og labrador:
Springer mer vimsete, enklere å "koke over" (likner mer på Flatcoated i så måte), mer "ukonsentrert" enn labradoren (min) som gjerne jobber fra bunnen og opp. Springeren virker for meg svakere mentalt, både med mennesker og nye miljøer. Men det er egentlig alle hunderaser (ifht Labrador) :P  Labradoren må jobbes med fra dag 1 for at den skal kunne være løs uten å springe til gud og hvermann for kos klapp og klem.

Labradoren er noe større i størrelse, selv om en liten labradortispe og en stor springerhann nærmer seg ganske raskt lik størrelse. Velg riktig linje og de trenger ikke være så kraftige. Det kommer også mye an på hvordan du forer hunden... De trenger ikke se ut som de skal på utstilling i Junaiten. Men selvsagt: labrador-røyt må du bare lære deg å elske først som sist. Den er overalt, bestandig, om du vil eller ikke. Jeg anser det som et ekstra isolasjonslag på vintern :ahappy: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for tilbakemeldinger. Kanskje jeg rett og slett må skaffe meg to hunder (blir vel sikkert det etterhvert :P). Springeren vinner litt på størrelse og at den har en pels som tydeligvis ikke er så vond å få av møbler ol. Jeg synes de har veldig lange ører (?) og hører her at jeg må stelle pelsen mer enn labrador. Labrador vinner litt på pels som ikke kumper i snø og ikke må stelles så mye, noen nevner at de er litt "stødigere" en springern, men en del av de er veldig tunge i kroppen. Høres ut som veldig ålreite bikkjer begge rasene. 

Heller litt mot labrador av en litt lettere type i første omgang (kanskje det har noe med at jeg har møtt flere av disse enn springer?), ikke nødvendigvis jaktlabrador, (men hey, hvorfor ikke?).Er det noen som har noen erfaringer med oppdretter som har litt fokus på dette? Fikk tips om noen hunder (som det avles på? linjer fra? litt lenger oppe i tråden og skal google litt mer), men synes det er mye å sette seg inn i når det kommer til avl. Send gjerne PM hvis det gjør´e enklere. 

Takker og bukker! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til videre da! Vedr lange ører, husker springeren til søstra mi' hadde så lange ører at de stortsett satte opp ørene hennes med klype når hun skulle spise.. ihvertfall når de ikke hadde klippet ørene på en stund, for hun fikk ellers ørehår i maten, og kunne t.o.m. klare å bite seg selv i øret! Det var en veldig veldig søt hund forøvrig. Når det gjelder tunge labradorer, jeg tror det er viktig å skille på tjukk labrador og ikke. De har svært lett for å legge på seg (og har dertilhørende apetitt også - men en sulten hund er lett å trene!). Dog når man ser en veltrent labrador med masse muskler av litt tyngre type - de har en wow-faktor synes jeg, skikkelig flotte er de!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite stikk til labradoren som folk tydeligvis glemmer. Selv om pelsen sjelden trenger noe stell etter tur, forsvinner ikke sanden, og en labrador blir minst like møkkete som andre hunder på tur. Da er det bedre å ta seg tiden til å skylle bikkja etter turen for å slippe sand pluss all pelsen som røytes. Det er jo strengt tatt lettere å vaske bikkja skikkelig etter en tur enn det er å støvsuge opp alt etterpå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hva valget faller ned på til slutt så anbefaler jeg TS å treffe så mange hunder som mulig av alle de rasene som kan være aktuelle. Det lønner seg alltid å gjøre et grundig forarbeid i valg av rase, så slipper man overraskelser man egentlig kunne ha forutsett.
De to aktuelle rasene er ganske like på mange områder, med noen små forskjeller som er smak og behag for eier. Springeren er spaniel, og har ikke alltid samme grad av mot som en labrador, uten at jeg har sett noen praktiske problemer med det i hverdagen. Begge rasene er like sosiale og har samme interesse for folk, noe som må trenes på om man vil ha en hund som holder seg ved eier. De er begge lettrente, begge glad i mat, jeg har ikke sett noen forskjell på matdriven hos de to rasene. (Som sagt - jeg har hatt labbe selv, og broren min har en nå).
Labradoren, i større grad enn springeren, kan være en kjønnsfrosk i ungdomstiden frem til 2 - 2,5 år. Og labrador hannhunder kan være en håndfull i denne preioden, og må jobbes en del med, noe som er grunnen til at jeg er tilbakeholden med å anbefale labrador hanner til familier.
Pelsen og størrelse-forskjellen er allerede diskutert.

Og uansett så vil man i begge raser finne gode og mindre gode individer, gode linjer og mindre gode, gode oppdrettere og mindre gode. Så forarbeid er viktig.
Lykke til videre med valg av hund. Alltid en spennende prosess :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 18.12.2016 at 5:31 PM, Poter skrev:

Jeg har jaktlabrador og synes at man må bruke den til jakt. Det er retrieverjakt hvor de henter skutt vilt. De skal ikke finne og støte vilt. Du trenger ikke jakte heller, men kan delta på prøver eller evt bare trene det fordi det er gøy. 

 

Jeg er ikke uenig i det du skriver her, altså. Samtidig tenker jeg at det er nokså lett for hvermannsen å finne på aktiviteter som ligner nok på retrieverjakt til at hunden får brukt egenskapene sine. Man trenger ikke tilgang på vilt, mye av treningen og enkelte konkurranseklasser foregår uansett med dummy. Man trenger ikke å trene spesifikt på retrieverjakt heller, en kan for eksempel slenge fra seg noen gjenstander (hansker, leker, pinner, hva som helst) når man er på tur og la hunden søke dem opp. Har man med seg barn eller andre turkompiser, kan disse gjemme seg og hunden kan lete etter dem. Man kan legge ut spor, gjemme godbiter eller leker rundt i huset, kaste tørrfôrbiter ut i hagen, osv osv. Uansett hva du gjør som involverer søk og apportering så vil det ligne nok på retrieverjakt til å gjøre hunden fornøyd i hvert fall.

Om du får kjøpt jaktretriever uten å drive med seriøs jakttrening er en annen sak, da.

 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, puddellover skrev:

Et lite stikk til labradoren som folk tydeligvis glemmer. Selv om pelsen sjelden trenger noe stell etter tur, forsvinner ikke sanden, og en labrador blir minst like møkkete som andre hunder på tur. Da er det bedre å ta seg tiden til å skylle bikkja etter turen for å slippe sand pluss all pelsen som røytes. Det er jo strengt tatt lettere å vaske bikkja skikkelig etter en tur enn det er å støvsuge opp alt etterpå. 

Nja, jeg har ikke helt den opplevelsen med labradorpels. Før Eine ble skadet falt sand og skitt av i løpet av turen og det var ikke noe å tørke eller skylle av når vi kom inn. På skikkelige grisedager kunne det så klart være gjørme, men da var det bare å tørke over med en fuktig klut også var det gjort. Det er stor forskjell på det og å måtte ta dem inn i dusjen. Jeg har hatt hunder med litt spaniel pels (aussie) og det var ikke bare å skylle av med vann, man måtte også skrubbe litt for at sanda skulle falle av og tørke godt etterpå. Så jeg synes forskjellen er ganske så betraktelig!

Etter skaden, har pelskvaliteten hans blitt dårligere, så da må det litt mer til før sand og skitt faller av og han må oftere i dusjen. Ikke minst må jeg tørke av ham etter hver tur og det er uvant! Jeg regner med det er forskjell på pelskvaliteten innad ulike linjer.

Til TS, det vil nok være lurt å møte springer spaniel og labrador og gjøre deg opp en mening om hvilken du liker best. Prøve å treffe fra forskjellige linjer og på den måten få en følelse for hva du liker og ikke liker. Det er jo mye smak og behag også hva man vil ha og hvilken type hund man ønsker å leve med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, puddellover skrev:

Et lite stikk til labradoren som folk tydeligvis glemmer. Selv om pelsen sjelden trenger noe stell etter tur, forsvinner ikke sanden, og en labrador blir minst like møkkete som andre hunder på tur. Da er det bedre å ta seg tiden til å skylle bikkja etter turen for å slippe sand pluss all pelsen som røytes. Det er jo strengt tatt lettere å vaske bikkja skikkelig etter en tur enn det er å støvsuge opp alt etterpå. 

Usikker på hvordan Labrador du har møtt, men dette er altså ikke tilfellet. Som sagt har labradoren en slags magisk selvrens som gjør at alt forsvinner fra pelsen etter noen drag med håndduken :) 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...