Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador eller engelsk springer spaniel (eller noe annet?)


MariS
 Share

Recommended Posts

Hei hundefolk der ute!

Jeg veit jeg skal ha en hund i fremtiden, men har det ikke travelt, og er nysgjerrig på hva som kan fungere for meg, oppretter derfor tråden.
Som det kommer fram av overskriften lurer jeg på hva dere tenker om labrador vs. springer spaniel, kom gjerne med fordeler og ulemper med begge to, og gjerne med forslag til andre raser som kan passe. Skal neves at jeg har vokst opp med hund, men ikke hatt noen hund "på egenhånd".  
- Middels stor (jeg har ikke veldig stor leilighet)
- Glad personlighet
- Glad i folk (ikke vakthund)
- Ganske lettlært (først og fremst hverdagslydighet, mulig spor?)
- Ikke mye pelsstell 
- Være med på joggeturer og skiturer, men heller ikke har noe i mot å ta det litt mer med ro

Jeg er selvfølgelig klar over at hunden må trenes til ønsket atferd, men jeg tenker at ved å velge "riktig" rase, så er i alle fall forutsetningene på min side? 

Spør gjerne hvis jeg har utelatt noe!

- Mari :) 

 



 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradorer krever knapt pelsstell. Pelsen tørker fort, drar ikke med seg ting inn og skal også isolere godt. Min er tynnpelsa pga lite underull, noe som er litt uvanlig, de skal helst ha tykkere pels.  De trenger bare å børstes over av og til og i røytetiden. Man kan tørke over dem med en klut. Også er det greit å sjamponere dem ved behov. Synes de nesten har selvrensende pels :) 

Springer spaniel krever betraktelig mye mer pelsstell. Klipping, børsting osv. 

Ellers tror jeg begge kan passe godt til deg. Det blir vel mest smak og behag :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har passet en del engelsk springer spaniel, samtidig som jeg eier Labrador selv -- og som poter sier.... Det er to helt forskjellige verdener når det kommer til pelsstell. ESS er pelsstell galore, de ser f*** ikke ut når man har vært ute i regn :P  For noen som er vant med en labrador som kan dras over med ei gammel fille etter tur i sludd og regn og sørpe-føre, og deretter er hunden tørr nok til å være i en tøysoffa - så er det alltid middels traumatisk å passe ESS'en i regnvær. Den må sitte i gangen og tørke etter å ha blidd dusjet under mage og oppetter beina. Den må klippes for å holde pelsen i OK stand, den må børstes for å ikke få kjempeflokser (særlig om man lar den løpe i skog og mark og bli våt, om man bare tørker uten å hverken klippe eller børste så blir det fort dyreverns-sak-liknende utseende på hunden).

Ellers er de - som poter sier - ganske like i aktivitetsnivå og lynne. Jeg synes kanskje labradoren er hakket mer miljøsterk og tåler å bli kastet veggimellom uten å ta skade av det (mentalt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville kikket nøye på det med pelsstell som de ovenfor her nevner.. kan legge til flere ulemper med hunder med "den slags pels" (jeg har hatt flatcoated retrievere før, de har liknende pelsmengde/kvalitet): Pelsen må konstant klippes på poter,ører og eventuelt rundt rompa/skjørter (diare-skjørter er ikke moro - tro meg!). Hos flattene mine, var dette med ising i poter og snøklump-samling i pelsen til konstant fortvilelse om vinteren. Potene kunne fikses med potesokker (men bevares som de detter av.. og for noe styr) men kram snø som til slutt tyngde ned hele hunden og lugget den stakkars, var bare slitsomt. Ørene må man også passe på slik at de ikke grodde igjen - for da kunne det fort bli øreverk. Min første hund var en labrador, og han hadde aldri den slags problemer. Nå har jeg kelpier, men har også tidligere hatt basenji og en schäferblanding - korthårede hunder - og hadde aldri den slags vinterproblemer. Nå må det sies at pelsproblemene er overkommelige (jeg har tross alt hatt 3 flatter opp gjennom livet, så så grusomt kan jeg ikke ha syntes det var), men er alt likt så ville jeg uten tvil velge rasen med minst pels. Og labradorer er absolutt herlige hunder! (Det er springeren og altså, er ikke det.. litt annerledes vesen enn labben synes jeg, litt mer vimsete liksom).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for tilbakemeldinger! Tar med meg det dere sier om pelsstell. Synes en del labradorer kan være litt i overkant kraftige. Har sett litt på jaktlabrador også, men lurer da på om jeg beveger meg inn i en helt ny dimensjon når det kommer til aktivitet og stimulering? Noen tanker? Skal nevnes at jeg har jegerprøva, men er ikke ute etter en jakthund, da jeg ikke jakter nok til det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jaktlabrador og synes at man må bruke den til jakt. Det er retrieverjakt hvor de henter skutt vilt. De skal ikke finne og støte vilt. Du trenger ikke jakte heller, men kan delta på prøver eller evt bare trene det fordi det er gøy. 

Jaktlabradorer er lettere og mer høybent enn utstillingvarianten. Noen plages med stress. En god jaktlabrador skal IKKE være stressa. 

Men det finnes vanlige varianter som er lettere i kroppen, så du trenger ikke å ha den kraftigste varianten. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 12/18/2016 at 4:31 PM, Poter skrev:

Jeg har jaktlabrador og synes at man må bruke den til jakt. Det er retrieverjakt hvor de henter skutt vilt. De skal ikke finne og støte vilt. Du trenger ikke jakte heller, men kan delta på prøver eller evt bare trene det fordi det er gøy. 

Jaktlabradorer er lettere og mer høybent enn utstillingvarianten. Noen plages med stress. En god jaktlabrador skal IKKE være stressa. 

Men det finnes vanlige varianter som er lettere i kroppen, så du trenger ikke å ha den kraftigste varianten. 

Expand  

Har inntrykk av at en del av de som driver med oppdrett på jaktlabrador har samme oppfatning som deg, og jeg støtter den. Høres jo veldig artig ut å trene på den måten, men har null erfaring med det, og vil gjerne ha en hund som kan trives godt selv om jeg ikke begynner med det. 

  På 12/18/2016 at 4:50 PM, Katharina skrev:

Hva med golden retriever eller toller?

Expand  

Har vært inne på tanken! Synes kanskje golden blir litt stor og tung den også? Har du noe erfaring med toller du har lyst til å dele? :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toller har vel noen issues med det mentale, selv om det er en del fine også.

Ellers går det jo an å se på dual-labrador, altså krysning mellom jaktvarianten og utstilling, eller, rett og slett en oppdretter som har mindre kraftige utstillingslabradorer. Det er stor forskjell på de også, men det er jo en del tønnevarianter rundt om som er mer resultat av mye mat og lite aktivitet, enn avl...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 12/18/2016 at 6:18 PM, simira skrev:

Toller har vel noen issues med det mentale, selv om det er en del fine også.

Ellers går det jo an å se på dual-labrador, altså krysning mellom jaktvarianten og utstilling, eller, rett og slett en oppdretter som har mindre kraftige utstillingslabradorer. Det er stor forskjell på de også, men det er jo en del tønnevarianter rundt om som er mer resultat av mye mat og lite aktivitet, enn avl...

Expand  

Det hørtes jo ut som en god mellomting med dual-labrador, eller en litt lettere variant, som du sier. Tusen takk :)

Da vil jo neste spørsmål bli om det er noen som har navn på noen oppdrettere eller veit hvor jeg kan finne litt mer info? Synes det er litt vanskelig å finne fram i oversikten på retriverklubben sin nettside. 

Så hyggelig med så hjelpsomme mennesker! :D 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 12/18/2016 at 2:30 PM, MariS skrev:

Hei hundefolk der ute!

Jeg veit jeg skal ha en hund i fremtiden, men har det ikke travelt, og er nysgjerrig på hva som kan fungere for meg, oppretter derfor tråden.
Som det kommer fram av overskriften lurer jeg på hva dere tenker om labrador vs. springer spaniel, kom gjerne med fordeler og ulemper med begge to, og gjerne med forslag til andre raser som kan passe. Skal neves at jeg har vokst opp med hund, men ikke hatt noen hund "på egenhånd".  
- Middels stor (jeg har ikke veldig stor leilighet)
- Glad personlighet
- Glad i folk (ikke vakthund)
- Ganske lettlært (først og fremst hverdagslydighet, mulig spor?)
- Ikke mye pelsstell 
- Være med på joggeturer og skiturer, men heller ikke har noe i mot å ta det litt mer med ro

Jeg er selvfølgelig klar over at hunden må trenes til ønsket atferd, men jeg tenker at ved å velge "riktig" rase, så er i alle fall forutsetningene på min side? 

Spør gjerne hvis jeg har utelatt noe!

- Mari :) 

 



 

Expand  

Jeg syns engelsk springer spaniel høres ut som egnet rase. Jeg har selv ESS. Pelsstellet er i aller høyeste grad overkommelig. Jeg børster pelsen ca 1 gang per uke, og klipper den ca 1 gang hver 6.uke. Da klipper jeg først og fremst ører og poter. Man kan om man vil klippe bort heng bak haser og på hale, men jeg syns ikke det er noe stort problem. Etter treninger ute ev i ridehall med mye dritt osv, dusjer jeg nederste delen av bena. Er hunden gjennomvåt etter regn, så tørker jeg over med et håndkle. I dyp snør kan man sette på hunden "kondomdrakt".
Der varierer mellom linjer hvor voldsom pels de har.

 

 

IMG_1262.JPG

IMG_1284.JPG

14054395_10153655271841761_4753695912724467953_o.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke hatt hverken ESS eller labrador men jeg kjenner til hårlagene , av egen erfaring. Du skriver 'ikke mye pelstell'. Alt er jo relativt selvfølgelig og det som er bare kos for den ene, kan for den andre være totalt avskrekkende. Som Kangerlussuaq m.flere skriver , det er en himmelvid forskjell på de to hårlagene, når det kommer til hverdagen. 

Hvis du ikke er glad i pelstell, så ville jeg gått for en hund med enklere pelstype enn ESS. Det ER mye enklere og komme inn fra tur og bare tørke over hunden som snarest enn å dra en mer eller mindre motvillig hund inn i dusjen for å spyle av en halv snømann( klabbeføre på vinteren) eller sand og skitt på barmarksføre. Den 'halve snømannen' vil i tillegg hindre hunden fra å bevege seg noe særlig, ute i snøen. ? 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner hva dere sier om pels der. Familiehunden hjemme (som begynner å dra på åra) ser litt ut om en liten golden retriver (blanding mellom gordon setter, irsk setter og buhund), bruker potesokker når vi er på ski, og har en tricot mot kladding, men ikke bruker noe særlig. Trimmer skjørter og ørehår i blant (sikkert litt for sjeldent). Han må tørkes med hådkle før han får komme inn, og sitter i gangen til han er litt tørrere (og synes synd på seg selv). Så er vant med litt pelsstell, men kan ikke tenke meg å holde på så veldig mye mer enn det. Så heller kanskje litt mot labrador ja, selv om springeren høres veldig ålreit ut den og (det er vel der problemet med å bestemme seg ligger).  

Men hvis jeg skjønner dere rett, så er pelsen hovedforskjellen på labrador og springer spaniel, eller er det noen andre store forskjeller jeg burde være klar over? F.eks lynne, hvor skeptiske de er osv?

  På 12/19/2016 at 4:41 PM, Katharina skrev:

Hva med engelsk cocker spaniel? De har også litt pelsstell men er mye mindre selv om de er mellomstore de også. :)

Expand  

Har vurdert cocker, de er kjempesøte, men synes kanskje de blir litt små igjen? Litt derfor jeg kom over springer spaniel, tror jeg :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i begge raser, og de jeg har vært borti har vært relativt like i personlighet. Glade, lettrente og sosiale. Springeren har jeg opplevd som litt mer reservert, og en hel del dummere :lol: Venninna mi har forresten en springer hun jevnlig sender til hundefrisør, og slipper dermed det meste pelsstellet selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 12/19/2016 at 8:09 PM, Mirapusen skrev:

Jeg er veldig glad i begge raser, og de jeg har vært borti har vært relativt like i personlighet. Glade, lettrente og sosiale. Springeren har jeg opplevd som litt mer reservert, og en hel del dummere :lol: Venninna mi har forresten en springer hun jevnlig sender til hundefrisør, og slipper dermed det meste pelsstellet selv.

Expand  

Jeg har hatt labrador, og jeg har engelsk springer. Jeg syns springeren er enklere enn labradoren slik jeg har erfart den: Mer lettlært på mange områder, mer førerorientert, ikke så motbydelig interessert i bæsj og annet den måtte finne ute på tur. I tillegg er størrelsen mer hendig. Det de har felles er intens matlyst, at de er sosiale, lekende og logrende, og vanngale. Og så syns jeg springeren er lettere bygget fysisk-dagens labrador er ofte (men ikke alltid) ganske tung i kroppen. Labradoren røyter korte hår som setter seg fast overalt. Springeren røyter i mer avgrensede tidsperioder, og hårene er enklere å samle opp og fjerne.

Jeg er ikke spesielt glad i pelsstell, men syns springeren er helt overkommelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med springer og labrador:
Springer mer vimsete, enklere å "koke over" (likner mer på Flatcoated i så måte), mer "ukonsentrert" enn labradoren (min) som gjerne jobber fra bunnen og opp. Springeren virker for meg svakere mentalt, både med mennesker og nye miljøer. Men det er egentlig alle hunderaser (ifht Labrador) :P  Labradoren må jobbes med fra dag 1 for at den skal kunne være løs uten å springe til gud og hvermann for kos klapp og klem.

Labradoren er noe større i størrelse, selv om en liten labradortispe og en stor springerhann nærmer seg ganske raskt lik størrelse. Velg riktig linje og de trenger ikke være så kraftige. Det kommer også mye an på hvordan du forer hunden... De trenger ikke se ut som de skal på utstilling i Junaiten. Men selvsagt: labrador-røyt må du bare lære deg å elske først som sist. Den er overalt, bestandig, om du vil eller ikke. Jeg anser det som et ekstra isolasjonslag på vintern :ahappy: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for tilbakemeldinger. Kanskje jeg rett og slett må skaffe meg to hunder (blir vel sikkert det etterhvert :P). Springeren vinner litt på størrelse og at den har en pels som tydeligvis ikke er så vond å få av møbler ol. Jeg synes de har veldig lange ører (?) og hører her at jeg må stelle pelsen mer enn labrador. Labrador vinner litt på pels som ikke kumper i snø og ikke må stelles så mye, noen nevner at de er litt "stødigere" en springern, men en del av de er veldig tunge i kroppen. Høres ut som veldig ålreite bikkjer begge rasene. 

Heller litt mot labrador av en litt lettere type i første omgang (kanskje det har noe med at jeg har møtt flere av disse enn springer?), ikke nødvendigvis jaktlabrador, (men hey, hvorfor ikke?).Er det noen som har noen erfaringer med oppdretter som har litt fokus på dette? Fikk tips om noen hunder (som det avles på? linjer fra? litt lenger oppe i tråden og skal google litt mer), men synes det er mye å sette seg inn i når det kommer til avl. Send gjerne PM hvis det gjør´e enklere. 

Takker og bukker! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til videre da! Vedr lange ører, husker springeren til søstra mi' hadde så lange ører at de stortsett satte opp ørene hennes med klype når hun skulle spise.. ihvertfall når de ikke hadde klippet ørene på en stund, for hun fikk ellers ørehår i maten, og kunne t.o.m. klare å bite seg selv i øret! Det var en veldig veldig søt hund forøvrig. Når det gjelder tunge labradorer, jeg tror det er viktig å skille på tjukk labrador og ikke. De har svært lett for å legge på seg (og har dertilhørende apetitt også - men en sulten hund er lett å trene!). Dog når man ser en veltrent labrador med masse muskler av litt tyngre type - de har en wow-faktor synes jeg, skikkelig flotte er de!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite stikk til labradoren som folk tydeligvis glemmer. Selv om pelsen sjelden trenger noe stell etter tur, forsvinner ikke sanden, og en labrador blir minst like møkkete som andre hunder på tur. Da er det bedre å ta seg tiden til å skylle bikkja etter turen for å slippe sand pluss all pelsen som røytes. Det er jo strengt tatt lettere å vaske bikkja skikkelig etter en tur enn det er å støvsuge opp alt etterpå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hva valget faller ned på til slutt så anbefaler jeg TS å treffe så mange hunder som mulig av alle de rasene som kan være aktuelle. Det lønner seg alltid å gjøre et grundig forarbeid i valg av rase, så slipper man overraskelser man egentlig kunne ha forutsett.
De to aktuelle rasene er ganske like på mange områder, med noen små forskjeller som er smak og behag for eier. Springeren er spaniel, og har ikke alltid samme grad av mot som en labrador, uten at jeg har sett noen praktiske problemer med det i hverdagen. Begge rasene er like sosiale og har samme interesse for folk, noe som må trenes på om man vil ha en hund som holder seg ved eier. De er begge lettrente, begge glad i mat, jeg har ikke sett noen forskjell på matdriven hos de to rasene. (Som sagt - jeg har hatt labbe selv, og broren min har en nå).
Labradoren, i større grad enn springeren, kan være en kjønnsfrosk i ungdomstiden frem til 2 - 2,5 år. Og labrador hannhunder kan være en håndfull i denne preioden, og må jobbes en del med, noe som er grunnen til at jeg er tilbakeholden med å anbefale labrador hanner til familier.
Pelsen og størrelse-forskjellen er allerede diskutert.

Og uansett så vil man i begge raser finne gode og mindre gode individer, gode linjer og mindre gode, gode oppdrettere og mindre gode. Så forarbeid er viktig.
Lykke til videre med valg av hund. Alltid en spennende prosess :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 12/18/2016 at 4:31 PM, Poter skrev:

Jeg har jaktlabrador og synes at man må bruke den til jakt. Det er retrieverjakt hvor de henter skutt vilt. De skal ikke finne og støte vilt. Du trenger ikke jakte heller, men kan delta på prøver eller evt bare trene det fordi det er gøy. 

 

Expand  

Jeg er ikke uenig i det du skriver her, altså. Samtidig tenker jeg at det er nokså lett for hvermannsen å finne på aktiviteter som ligner nok på retrieverjakt til at hunden får brukt egenskapene sine. Man trenger ikke tilgang på vilt, mye av treningen og enkelte konkurranseklasser foregår uansett med dummy. Man trenger ikke å trene spesifikt på retrieverjakt heller, en kan for eksempel slenge fra seg noen gjenstander (hansker, leker, pinner, hva som helst) når man er på tur og la hunden søke dem opp. Har man med seg barn eller andre turkompiser, kan disse gjemme seg og hunden kan lete etter dem. Man kan legge ut spor, gjemme godbiter eller leker rundt i huset, kaste tørrfôrbiter ut i hagen, osv osv. Uansett hva du gjør som involverer søk og apportering så vil det ligne nok på retrieverjakt til å gjøre hunden fornøyd i hvert fall.

Om du får kjøpt jaktretriever uten å drive med seriøs jakttrening er en annen sak, da.

 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 12/22/2016 at 8:41 AM, puddellover skrev:

Et lite stikk til labradoren som folk tydeligvis glemmer. Selv om pelsen sjelden trenger noe stell etter tur, forsvinner ikke sanden, og en labrador blir minst like møkkete som andre hunder på tur. Da er det bedre å ta seg tiden til å skylle bikkja etter turen for å slippe sand pluss all pelsen som røytes. Det er jo strengt tatt lettere å vaske bikkja skikkelig etter en tur enn det er å støvsuge opp alt etterpå. 

Expand  

Nja, jeg har ikke helt den opplevelsen med labradorpels. Før Eine ble skadet falt sand og skitt av i løpet av turen og det var ikke noe å tørke eller skylle av når vi kom inn. På skikkelige grisedager kunne det så klart være gjørme, men da var det bare å tørke over med en fuktig klut også var det gjort. Det er stor forskjell på det og å måtte ta dem inn i dusjen. Jeg har hatt hunder med litt spaniel pels (aussie) og det var ikke bare å skylle av med vann, man måtte også skrubbe litt for at sanda skulle falle av og tørke godt etterpå. Så jeg synes forskjellen er ganske så betraktelig!

Etter skaden, har pelskvaliteten hans blitt dårligere, så da må det litt mer til før sand og skitt faller av og han må oftere i dusjen. Ikke minst må jeg tørke av ham etter hver tur og det er uvant! Jeg regner med det er forskjell på pelskvaliteten innad ulike linjer.

Til TS, det vil nok være lurt å møte springer spaniel og labrador og gjøre deg opp en mening om hvilken du liker best. Prøve å treffe fra forskjellige linjer og på den måten få en følelse for hva du liker og ikke liker. Det er jo mye smak og behag også hva man vil ha og hvilken type hund man ønsker å leve med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 12/22/2016 at 8:41 AM, puddellover skrev:

Et lite stikk til labradoren som folk tydeligvis glemmer. Selv om pelsen sjelden trenger noe stell etter tur, forsvinner ikke sanden, og en labrador blir minst like møkkete som andre hunder på tur. Da er det bedre å ta seg tiden til å skylle bikkja etter turen for å slippe sand pluss all pelsen som røytes. Det er jo strengt tatt lettere å vaske bikkja skikkelig etter en tur enn det er å støvsuge opp alt etterpå. 

Expand  

Usikker på hvordan Labrador du har møtt, men dette er altså ikke tilfellet. Som sagt har labradoren en slags magisk selvrens som gjør at alt forsvinner fra pelsen etter noen drag med håndduken :) 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...