Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Skulle ha HD og AD røntgen av Shibaen min idag. Da blir det oppdaget at han har Patellalukasjon. Jeg skjønner ikke helt hva de har skrevet om det, og vetrinæren hadde ikke tid til å prate med meg, da de fikk en akuttbehandling inn.

Følgende står skrevet" Ved underøskelse ser vi at han også har uttalt medial patellalukasjon på høyre bakbein, men spontan lukasjon av patella hver gang han bøyer og strekker kneet. Det er mye sekundærforandringer av brusken. Dette bør behandles kirurgisk for å forsøke å stanse utviklingen av problemer med kneet. Han vil over tid utvikle stadig mer artoser og stivhet og smerter i kneet:"

Jeg blir jo meget overrrasket over dette, da jeg har fått vetrinærene til å sjekke beinet hver gang vi er inn, ettersom det har "hengt" seg opp når han blir sliten på tur (dvs han holder det opp i ett eller to steg, før han løper på det igjen). Og da har jeg hele tiden fått beksjed om at det ikke er noe. Nå plutselig opplever jeg at det har blitt skikkelig alvorlig.

Jeg forstår at hunden må få seg en operasjon for å bli bedre, men jeg skjønner inne hva som mener med ordet "uttalt" (betyr det stor/mye/kraftig)? Og heller ikke hva som menes med spontan lukasjon av patella?

Får inntrykk av at operasjonen haster, hva er rekonvalisenstiden, hvor mye koster det? Antar forsikringen min dekker til en viss grad. men kjekt å vite hva tolalsummen blir på med operasjon, medisinsk behandling etterpå og evt om man skal ha hunden til fysioterapeut eller noe slikt etterpå?

Har noen av dere operert hunden deres? Hvordan gikk operasjonen? Og hvordan er livskvaliteten til hunden etterpå?

Mico er en rolig hund, så jeg regner med at rekonvalisens over tid skal gå greit på han. Men jeg vil vite at han blir frisk, eller bedre før jeg sender han igjennom en slik behandling.

 

Skrevet

Ring klinikken og be veterinæren ringe deg når h*n har tid.

Sjekk også at den veterinæren er utdannet/godkjent for PL avlesning. Det er en liste på NKK sin side over hvem som er godkjent for offisiell avlesning. PL er ikke bare bare å sjekke, man skal ikke trykke for hard og man skal ikke ta for lite i ved sjekk. 

Skrevet

De er godkjent, desverre dekker ikke Agria operasjonen, ettersom hunden ikke har vært forsikret sammenhengende siden han var 4 mnd. Da han er en omplasseringshund og det ikke var noen overlapp av forsikringene.

Så da spiller det ingen rolle likevel..

Skrevet
54 minutter siden, AstridB skrev:

Skulle ha HD og AD røntgen av Shibaen min idag. Da blir det oppdaget at han har Patellalukasjon. Jeg skjønner ikke helt hva de har skrevet om det, og vetrinæren hadde ikke tid til å prate med meg, da de fikk en akuttbehandling inn.

Følgende står skrevet" Ved underøskelse ser vi at han også har uttalt medial patellalukasjon på høyre bakbein, men spontan lukasjon av patella hver gang han bøyer og strekker kneet. Det er mye sekundærforandringer av brusken. Dette bør behandles kirurgisk for å forsøke å stanse utviklingen av problemer med kneet. Han vil over tid utvikle stadig mer artoser og stivhet og smerter i kneet:"

Jeg blir jo meget overrrasket over dette, da jeg har fått vetrinærene til å sjekke beinet hver gang vi er inn, ettersom det har "hengt" seg opp når han blir sliten på tur (dvs han holder det opp i ett eller to steg, før han løper på det igjen). Og da har jeg hele tiden fått beksjed om at det ikke er noe. Nå plutselig opplever jeg at det har blitt skikkelig alvorlig.

Jeg forstår at hunden må få seg en operasjon for å bli bedre, men jeg skjønner inne hva som mener med ordet "uttalt" (betyr det stor/mye/kraftig)? Og heller ikke hva som menes med spontan lukasjon av patella?

Får inntrykk av at operasjonen haster, hva er rekonvalisenstiden, hvor mye koster det? Antar forsikringen min dekker til en viss grad. men kjekt å vite hva tolalsummen blir på med operasjon, medisinsk behandling etterpå og evt om man skal ha hunden til fysioterapeut eller noe slikt etterpå?

Har noen av dere operert hunden deres? Hvordan gikk operasjonen? Og hvordan er livskvaliteten til hunden etterpå?

Mico er en rolig hund, så jeg regner med at rekonvalisens over tid skal gå greit på han. Men jeg vil vite at han blir frisk, eller bedre før jeg sender han igjennom en slik behandling.

 

Uttalt betyr dessverre at det er i "stor grad", dvs patellaluksasjon i alvorlig grad.

At det skjer spontant hver gang han bøyer og strekker kneet, betyr at patella lukserer hver gang han beveger seg. Dvs potensiell smerte hver gang han beveger seg.

Skrevet
1 time siden, AstridB skrev:

Får inntrykk av at operasjonen haster, hva er rekonvalisenstiden, hvor mye koster det? Antar forsikringen min dekker til en viss grad. men kjekt å vite hva tolalsummen blir på med operasjon, medisinsk behandling etterpå og evt om man skal ha hunden til fysioterapeut eller noe slikt etterpå?


Jeg er litt usikker på hvor bra hunden vil bli i etterkant, med tanke på at der allerede er endringer i brusk m.m.
Også opererte PL-hunder vil statistisk sett utvikle forkalkninger og slitasje i knærne. De opererte vil bare ha bedre prognoser ifht dette. Jeg har likevel skjønt det sånn at det er litt avgjørende at man opererer innen skadene er for store, sånn ifht å unngå mye problematikk. Dette bør veterinæren kunne fortelle om. Jeg husker dessverre ikke alt som ble sagt da min hund ble operert (begge knær), så sjekk opp det jeg sier :) 

Har noen av dere operert hunden deres? Hvordan gikk operasjonen? Og hvordan er livskvaliteten til hunden etterpå?


En av mine har operert begge knær. Rakk å ta det før det ble antydning til grums i det ene, mens i det andre ble det gjort noen justeringer på brusken. Det var likevel så lite/ubetydelig at vet'n mente hun neppe ville få noen plager i etterkant. 
Hadde i forkant av operasjonene trent inn balansepute, som ble flittig brukt etter operasjonene. På første kneet brukte hunden mer tid på å ville stå på beinet enn det andre. Opptreningen gikk bra, men første kneet var nok den største påkjenningen både for hunden og meg. Livskvaliteten hennes er ifht knærne veldig god nå :) 
Har vært hos kiropraktor og fysioterapeut med henne, og nå skal vi bare se an fremover (oppdaga forkalkninger i ryggen, dessverre). 

Mico er en rolig hund, så jeg regner med at rekonvalisens over tid skal gå greit på han. Men jeg vil vite at han blir frisk, eller bedre før jeg sender han igjennom en slik behandling.

 

Sitat

 

 

Skrevet

Søstera mi har en pomeranian. Den overtok hun 6 mnd gammel. Hun hadde ingen erfaringer eller kunnskap om sykdommer hunden kunne få så hun tenkte ikke over at beinet "hang seg opp" litt bak innimellom. Når hun var nesten 18 mnd mistenkte hun PL. Gikk til dyrlege som da konstanterte at dette stemte. Fikk beskjed om det bare var den ene foten. Opererte for 20.000 kr med håp om hunden ble bedre. Det var laaang rekonvalens tid og hunden krevde fullt tilsyn en tid. Mye å ta hensyn til. Prognosene skulle være greie så lenge de opererte når de gjorde. Er visst større sjangs for å bli bra om operasjon blir gjort før 18 mnd.

Foten ble bra. Men det fulgte med litt andre ting på kjøpet. Hunden er blitt mer reservert og skeptisk i etterkant og hadde ikke samme livsgnist. Foten ble friskmeldt for ikke lenge siden mens operasjonen var i slitten av august.

Det som jeg synes var mest urovekkende var at den andre foten var i utgangspunktet friskt men så oppstod det PL der også pga belastningen på den gode foten under rekonvalenstiden av den andre. Så ble det ny operasjon for 20.000 i går og ny rekonvalenstid. 

Det som er ekstra synd er jo at denne hunden ble nok omplassert i viten fra forrige eier om PL. Ihvertfall mistanke. Omplasserte hunden 6 mnd gammel med begrunnelse allergi. Viste seg at 2-3 mnd etterpå kjøpte de seg ny pomeranian. (Den de omplasserte som søstera mi kjøpte av dem for 15.000 har heller ingen adtferdsvansker). 

Synes bare det er synd hvor mye de må gjennomgå pg om det er verdt det. Men når sant skal sies så hadde jeg nok vurdert det samme for mitt familiemedlem. 

Ikke meninga å dra håpet ned i søla men her er det jeg vet og det har virkelig ikke vært enkelt for søstera mi og hunden hennes.

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Min chihuahua hadde PL. I tillegg avrevet korsbånd og store knusningsskader i menisken som ble avdekket under PL-operasjonen.  Hadde jeg visst hvor store skader han hadde før han ble operert og hvordan tiden ble etterpå hadde jeg ikke gjort det igjen. Det var veldig omfattende og en stor påkjenning for han. For meg også,som aldri visste hvor mye smerter han hadde. På grunn av hinkingen fikk han feilstillinger i kroppen. Ble krumbøyd og gikk som en gammel mann. Ble avhengig av kiropraktor. Han ble aldri den samme mentalt. Han ble mer og mer ustabil og I sommer fikk han slippe 4 år gammel. 

Skrevet

Ikke for å bagatellisere PL men jeg hadde en italiener med PL. Kneet lukserte ikke så rent sjeldent, både ute på tur og hjemme.  Jeg dro/ masserte kneet på plass og hunden fortsatte å springe, som ingenting var hendt. Hun ble aldri operert. Hvis jeg skal gå ut fra egen erfaring med kneoperasjon, så er rekonvalsensen både smertefull og lang og belstningen på den 'gode' foten ble stor og det fikk jeg merke noe senere. 

Jeg tror at det kanskje noen ganger opereres i unøden ? Enkelte veterinærer er en smule 'triggerhappy' når det kommer til diverse inngrep. 

Skrevet

Så hyggelig at du har shiba, og så leit at han har PL. :hmm: PL er et økende problem på rasen (dog sjelden mer enn grad 1), fordi oppdrettere ikke sjekker og fordi folk med hundene ikke har kunnskaper nok til å se eller skjønne hvorfor bikkja hinker, sånn at oppdretter aldri blir informert. Dette er ikke noe spesielt for shibaeiere altså, jeg blir helt sjokkert av alle småhundende jeg ser som humper rundt, og det ser jeg aldri på shiba, der blir knærne gjerne undersøkt tilfeldig og guriland, det viser seg at kneet lar seg flytte på, noe eier aldri hadde oppdaga uten at skåla blir manipulert ut av posisjon (herunder feks min yngste tispe). Det blir nå lagt inn i RAS at det anbefales å sjekke knær. 

De færreste har som sagt en sånn grad som Mico, og jeg kjenner absolutt ingen som har operert knærne på shibaen sin, så å si noe om hvordan det pleier å gå er vanskelig. Om du ikke alt er medlem, så kan du jo bli med i FB-gruppa Shiba Norden og spørre der, der treffer du shibaeiere og oppdrettere med lang fartstid med rasen. Jeg er forøvrig ganske enig i de som i tråden her mener at noen dyrleger er litt raske på å anbefale operasjon, uten at det nødvendigvis stemmer i din situasjon. På samme måte er jeg heller ikke så sikker på om hundene som humper rundt nødvendigvis har så voldsomme smerter. 

Skrevet

Takk for svar. Har snakket med flere vetrinærer siste dagene, har har blitt anbefalt å sjekke hunden en gang til hos en annen ventrinær. Dette på grunn av at hunden ikke halter. Og fordi han holde ropp venstre bakbein (og ikke høyre), de gangene jeg har sett han "hoppe" over et steg eller to. Ellers er han en aktiv hund,som går mye både i bånd og løs. Jeg opplever ikke hunden som smertepåvirket, da han er aktiv i hverdagen, legger seg på begge sidene, løfter og belaster alle beina likt og har lik takt og steglengde bak. Jeg har virkelig sett etter tegn på at hunden har hatt smerter i det siste, da jeg har vært irritert på meg selv, for at jeg kunne ha oversett noe slikt. Men, ikke engang nå, når jeg vet hvor skaden sitter, ser jeg noen forskjell på hunden.

Agria derkker ikke forsikringen, men har fått tilbud om operasjon til 15.000kr. Noe jeg kommer til å gjøre, om det blir anbefalt av vetrinær nr to. Da får vi forsøke å ta den mens det enda er vinter. Mico er glad i å være inne om vinteren, favoritthobbyen er å ligge foran ovnene. Så sånn sett er det perfekt tid å ha rekonvalisens på han. Men håper at operasjon ikke er nødvendig, og at sjekk 2 viser noe annet.

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...