Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Skulle ha HD og AD røntgen av Shibaen min idag. Da blir det oppdaget at han har Patellalukasjon. Jeg skjønner ikke helt hva de har skrevet om det, og vetrinæren hadde ikke tid til å prate med meg, da de fikk en akuttbehandling inn.

Følgende står skrevet" Ved underøskelse ser vi at han også har uttalt medial patellalukasjon på høyre bakbein, men spontan lukasjon av patella hver gang han bøyer og strekker kneet. Det er mye sekundærforandringer av brusken. Dette bør behandles kirurgisk for å forsøke å stanse utviklingen av problemer med kneet. Han vil over tid utvikle stadig mer artoser og stivhet og smerter i kneet:"

Jeg blir jo meget overrrasket over dette, da jeg har fått vetrinærene til å sjekke beinet hver gang vi er inn, ettersom det har "hengt" seg opp når han blir sliten på tur (dvs han holder det opp i ett eller to steg, før han løper på det igjen). Og da har jeg hele tiden fått beksjed om at det ikke er noe. Nå plutselig opplever jeg at det har blitt skikkelig alvorlig.

Jeg forstår at hunden må få seg en operasjon for å bli bedre, men jeg skjønner inne hva som mener med ordet "uttalt" (betyr det stor/mye/kraftig)? Og heller ikke hva som menes med spontan lukasjon av patella?

Får inntrykk av at operasjonen haster, hva er rekonvalisenstiden, hvor mye koster det? Antar forsikringen min dekker til en viss grad. men kjekt å vite hva tolalsummen blir på med operasjon, medisinsk behandling etterpå og evt om man skal ha hunden til fysioterapeut eller noe slikt etterpå?

Har noen av dere operert hunden deres? Hvordan gikk operasjonen? Og hvordan er livskvaliteten til hunden etterpå?

Mico er en rolig hund, så jeg regner med at rekonvalisens over tid skal gå greit på han. Men jeg vil vite at han blir frisk, eller bedre før jeg sender han igjennom en slik behandling.

 

Skrevet

Ring klinikken og be veterinæren ringe deg når h*n har tid.

Sjekk også at den veterinæren er utdannet/godkjent for PL avlesning. Det er en liste på NKK sin side over hvem som er godkjent for offisiell avlesning. PL er ikke bare bare å sjekke, man skal ikke trykke for hard og man skal ikke ta for lite i ved sjekk. 

Skrevet

De er godkjent, desverre dekker ikke Agria operasjonen, ettersom hunden ikke har vært forsikret sammenhengende siden han var 4 mnd. Da han er en omplasseringshund og det ikke var noen overlapp av forsikringene.

Så da spiller det ingen rolle likevel..

Skrevet
54 minutter siden, AstridB skrev:

Skulle ha HD og AD røntgen av Shibaen min idag. Da blir det oppdaget at han har Patellalukasjon. Jeg skjønner ikke helt hva de har skrevet om det, og vetrinæren hadde ikke tid til å prate med meg, da de fikk en akuttbehandling inn.

Følgende står skrevet" Ved underøskelse ser vi at han også har uttalt medial patellalukasjon på høyre bakbein, men spontan lukasjon av patella hver gang han bøyer og strekker kneet. Det er mye sekundærforandringer av brusken. Dette bør behandles kirurgisk for å forsøke å stanse utviklingen av problemer med kneet. Han vil over tid utvikle stadig mer artoser og stivhet og smerter i kneet:"

Jeg blir jo meget overrrasket over dette, da jeg har fått vetrinærene til å sjekke beinet hver gang vi er inn, ettersom det har "hengt" seg opp når han blir sliten på tur (dvs han holder det opp i ett eller to steg, før han løper på det igjen). Og da har jeg hele tiden fått beksjed om at det ikke er noe. Nå plutselig opplever jeg at det har blitt skikkelig alvorlig.

Jeg forstår at hunden må få seg en operasjon for å bli bedre, men jeg skjønner inne hva som mener med ordet "uttalt" (betyr det stor/mye/kraftig)? Og heller ikke hva som menes med spontan lukasjon av patella?

Får inntrykk av at operasjonen haster, hva er rekonvalisenstiden, hvor mye koster det? Antar forsikringen min dekker til en viss grad. men kjekt å vite hva tolalsummen blir på med operasjon, medisinsk behandling etterpå og evt om man skal ha hunden til fysioterapeut eller noe slikt etterpå?

Har noen av dere operert hunden deres? Hvordan gikk operasjonen? Og hvordan er livskvaliteten til hunden etterpå?

Mico er en rolig hund, så jeg regner med at rekonvalisens over tid skal gå greit på han. Men jeg vil vite at han blir frisk, eller bedre før jeg sender han igjennom en slik behandling.

 

Uttalt betyr dessverre at det er i "stor grad", dvs patellaluksasjon i alvorlig grad.

At det skjer spontant hver gang han bøyer og strekker kneet, betyr at patella lukserer hver gang han beveger seg. Dvs potensiell smerte hver gang han beveger seg.

Skrevet
1 time siden, AstridB skrev:

Får inntrykk av at operasjonen haster, hva er rekonvalisenstiden, hvor mye koster det? Antar forsikringen min dekker til en viss grad. men kjekt å vite hva tolalsummen blir på med operasjon, medisinsk behandling etterpå og evt om man skal ha hunden til fysioterapeut eller noe slikt etterpå?


Jeg er litt usikker på hvor bra hunden vil bli i etterkant, med tanke på at der allerede er endringer i brusk m.m.
Også opererte PL-hunder vil statistisk sett utvikle forkalkninger og slitasje i knærne. De opererte vil bare ha bedre prognoser ifht dette. Jeg har likevel skjønt det sånn at det er litt avgjørende at man opererer innen skadene er for store, sånn ifht å unngå mye problematikk. Dette bør veterinæren kunne fortelle om. Jeg husker dessverre ikke alt som ble sagt da min hund ble operert (begge knær), så sjekk opp det jeg sier :) 

Har noen av dere operert hunden deres? Hvordan gikk operasjonen? Og hvordan er livskvaliteten til hunden etterpå?


En av mine har operert begge knær. Rakk å ta det før det ble antydning til grums i det ene, mens i det andre ble det gjort noen justeringer på brusken. Det var likevel så lite/ubetydelig at vet'n mente hun neppe ville få noen plager i etterkant. 
Hadde i forkant av operasjonene trent inn balansepute, som ble flittig brukt etter operasjonene. På første kneet brukte hunden mer tid på å ville stå på beinet enn det andre. Opptreningen gikk bra, men første kneet var nok den største påkjenningen både for hunden og meg. Livskvaliteten hennes er ifht knærne veldig god nå :) 
Har vært hos kiropraktor og fysioterapeut med henne, og nå skal vi bare se an fremover (oppdaga forkalkninger i ryggen, dessverre). 

Mico er en rolig hund, så jeg regner med at rekonvalisens over tid skal gå greit på han. Men jeg vil vite at han blir frisk, eller bedre før jeg sender han igjennom en slik behandling.

 

Sitat

 

 

Skrevet

Søstera mi har en pomeranian. Den overtok hun 6 mnd gammel. Hun hadde ingen erfaringer eller kunnskap om sykdommer hunden kunne få så hun tenkte ikke over at beinet "hang seg opp" litt bak innimellom. Når hun var nesten 18 mnd mistenkte hun PL. Gikk til dyrlege som da konstanterte at dette stemte. Fikk beskjed om det bare var den ene foten. Opererte for 20.000 kr med håp om hunden ble bedre. Det var laaang rekonvalens tid og hunden krevde fullt tilsyn en tid. Mye å ta hensyn til. Prognosene skulle være greie så lenge de opererte når de gjorde. Er visst større sjangs for å bli bra om operasjon blir gjort før 18 mnd.

Foten ble bra. Men det fulgte med litt andre ting på kjøpet. Hunden er blitt mer reservert og skeptisk i etterkant og hadde ikke samme livsgnist. Foten ble friskmeldt for ikke lenge siden mens operasjonen var i slitten av august.

Det som jeg synes var mest urovekkende var at den andre foten var i utgangspunktet friskt men så oppstod det PL der også pga belastningen på den gode foten under rekonvalenstiden av den andre. Så ble det ny operasjon for 20.000 i går og ny rekonvalenstid. 

Det som er ekstra synd er jo at denne hunden ble nok omplassert i viten fra forrige eier om PL. Ihvertfall mistanke. Omplasserte hunden 6 mnd gammel med begrunnelse allergi. Viste seg at 2-3 mnd etterpå kjøpte de seg ny pomeranian. (Den de omplasserte som søstera mi kjøpte av dem for 15.000 har heller ingen adtferdsvansker). 

Synes bare det er synd hvor mye de må gjennomgå pg om det er verdt det. Men når sant skal sies så hadde jeg nok vurdert det samme for mitt familiemedlem. 

Ikke meninga å dra håpet ned i søla men her er det jeg vet og det har virkelig ikke vært enkelt for søstera mi og hunden hennes.

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Min chihuahua hadde PL. I tillegg avrevet korsbånd og store knusningsskader i menisken som ble avdekket under PL-operasjonen.  Hadde jeg visst hvor store skader han hadde før han ble operert og hvordan tiden ble etterpå hadde jeg ikke gjort det igjen. Det var veldig omfattende og en stor påkjenning for han. For meg også,som aldri visste hvor mye smerter han hadde. På grunn av hinkingen fikk han feilstillinger i kroppen. Ble krumbøyd og gikk som en gammel mann. Ble avhengig av kiropraktor. Han ble aldri den samme mentalt. Han ble mer og mer ustabil og I sommer fikk han slippe 4 år gammel. 

Skrevet

Ikke for å bagatellisere PL men jeg hadde en italiener med PL. Kneet lukserte ikke så rent sjeldent, både ute på tur og hjemme.  Jeg dro/ masserte kneet på plass og hunden fortsatte å springe, som ingenting var hendt. Hun ble aldri operert. Hvis jeg skal gå ut fra egen erfaring med kneoperasjon, så er rekonvalsensen både smertefull og lang og belstningen på den 'gode' foten ble stor og det fikk jeg merke noe senere. 

Jeg tror at det kanskje noen ganger opereres i unøden ? Enkelte veterinærer er en smule 'triggerhappy' når det kommer til diverse inngrep. 

Skrevet

Så hyggelig at du har shiba, og så leit at han har PL. :hmm: PL er et økende problem på rasen (dog sjelden mer enn grad 1), fordi oppdrettere ikke sjekker og fordi folk med hundene ikke har kunnskaper nok til å se eller skjønne hvorfor bikkja hinker, sånn at oppdretter aldri blir informert. Dette er ikke noe spesielt for shibaeiere altså, jeg blir helt sjokkert av alle småhundende jeg ser som humper rundt, og det ser jeg aldri på shiba, der blir knærne gjerne undersøkt tilfeldig og guriland, det viser seg at kneet lar seg flytte på, noe eier aldri hadde oppdaga uten at skåla blir manipulert ut av posisjon (herunder feks min yngste tispe). Det blir nå lagt inn i RAS at det anbefales å sjekke knær. 

De færreste har som sagt en sånn grad som Mico, og jeg kjenner absolutt ingen som har operert knærne på shibaen sin, så å si noe om hvordan det pleier å gå er vanskelig. Om du ikke alt er medlem, så kan du jo bli med i FB-gruppa Shiba Norden og spørre der, der treffer du shibaeiere og oppdrettere med lang fartstid med rasen. Jeg er forøvrig ganske enig i de som i tråden her mener at noen dyrleger er litt raske på å anbefale operasjon, uten at det nødvendigvis stemmer i din situasjon. På samme måte er jeg heller ikke så sikker på om hundene som humper rundt nødvendigvis har så voldsomme smerter. 

Skrevet

Takk for svar. Har snakket med flere vetrinærer siste dagene, har har blitt anbefalt å sjekke hunden en gang til hos en annen ventrinær. Dette på grunn av at hunden ikke halter. Og fordi han holde ropp venstre bakbein (og ikke høyre), de gangene jeg har sett han "hoppe" over et steg eller to. Ellers er han en aktiv hund,som går mye både i bånd og løs. Jeg opplever ikke hunden som smertepåvirket, da han er aktiv i hverdagen, legger seg på begge sidene, løfter og belaster alle beina likt og har lik takt og steglengde bak. Jeg har virkelig sett etter tegn på at hunden har hatt smerter i det siste, da jeg har vært irritert på meg selv, for at jeg kunne ha oversett noe slikt. Men, ikke engang nå, når jeg vet hvor skaden sitter, ser jeg noen forskjell på hunden.

Agria derkker ikke forsikringen, men har fått tilbud om operasjon til 15.000kr. Noe jeg kommer til å gjøre, om det blir anbefalt av vetrinær nr to. Da får vi forsøke å ta den mens det enda er vinter. Mico er glad i å være inne om vinteren, favoritthobbyen er å ligge foran ovnene. Så sånn sett er det perfekt tid å ha rekonvalisens på han. Men håper at operasjon ikke er nødvendig, og at sjekk 2 viser noe annet.

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...