Gå til innhold
Hundesonen.no

Dra så mye de vil i sele?


sniffsniff
 Share

Recommended Posts

Jeg har flere steder lest at det er lurt å lære hunden at når den går i halsbånd får den ikke dra, mens når den har på sele får den dra. Dette gikk jo fint når hunden var liten, men nå begynner hun å bli stor og sterk og drar som et uvær! Vil gjerne kunne bruke sele på tur uten å få armene revet av. Hvordan gjør dere andre med sterke hunder det? Får de virkelig lov til å dra og herje så mye de ønsker? Jeg nevnte det for instruktøren på kurset, og hun mente at hunden skulle få herje så mye den ville med sele, for at den skulle skjønne forskjell mellom halsbånd og sele. Går det an å lære dem at de får lov til å snuse og virre litt med sele, men at det ikke er lov til å kave seg bortover? Skal jeg i så fall bruke samme metode som med halsbånd, stoppe og vente hver gang hun drar? Begynner å bli veldig slitsomt å gå på tur med sele.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har aldri fått lov til å dra. Uavhengig om hun har halsbånd eller sele. Jeg stoppet opp  som du nevner og det gikk ganske kort tid før hun skjønte tegninga. Nå er min hund liten så er ikke de store problemet siden hun ikke kan dra meg over ende, men jeg gidder ikke å gå tur med ei bikkje som baaaare skal dra:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min på +50 kg får trekke i sele kun når hun går med en spesiell sele, og det vet hun godt. Da er det ikke snakk om å virre rundt og tulle, men trekke rett frem så lenge hun ikke får beskejd om noe annet. Med valig tursele så får hun gå med stramt bånd, men hun får ikke tulling og dra fremover i tykk og napp så lenge jeg holder i båndet. 

Med halsbånd er det slakt bånd som gjelder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

For meg er det mye viktigere at hundene trekker hardt og godt, enn at de går pent, så ja, de får legge seg i sela og virkelig dra på. Det gjelder både korte rusleseler og nomeseler. Det er lettere å holde igjen om du har hunden festa i et godt magebelte enn om du holder lina i hånda. Men at de får trekke hardt betyr jo ikke at de får herje. Herje og hoppe og vase rundt er ikke lov. Trekke hardt fremover er flott. 

Du bestemmer jo helt selv hva du vil lære din hund. Hva hunden din trenger å lære kommer an på hvordan du vil ha det i hverdagen. Det er ikke umulig, men jo mer utydelig grensene er, så vanskeligere er det for en hund å forstå dem. Det er lettere å forstå halsbånd= ingen trekking og sele=trekking, enn halsbånd= ingen trekking og sele=litt trekking er greit, men ikke så hardt og mye at eier syns det er ubehagelig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker å gå med hundene i sele så de får trekke innimellom, men jeg liker også å gå med sele når de ikke skal trekke, fordi jeg synes det er kjekt å ha båndet festet på ryggen istedet for foran hvor de lettere tramper i båndet osv. Derfor har jeg nomesele som jeg bruker når de får trekke, den brukes da helst sammen med magebelte på meg. Også har jeg halsbånd eller kort sele til turer hvor de får gå uten å trekke. Innlæringen har vært det samme som med halsbånd. Mine har heller ikke fått vase over alt når de går å trekker, når de trekker er de på jobb å da skal det trekkes fremover. Vase får de gjøre når de går i halsbånd eller kortsele, men da selvsagt uten å trekke. 

Men hvordan du vil ha det må jo du bestemme, det er jo din hund og du som skal trives på tur :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine skille på miljø, ikke "bekledning". I byen skal de gå pent i bånd, ellers kan de dra(da bruker jeg magebelte). Det er null problem å lære hunder å gå pent i sele. Ønsker du ikke en hund som trekker overhodet, så lærer du den å gå pent. Det er ikke verre enn det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) 

Da får jeg bare begynne å lære henne å gå pent i sele også! Er viktigere for meg at det er behagelig å gå tur enn at hun kan trekke meg på ski f.eks. Men tror det kommer til å bli vanskelig å være konsekvent når vi går tur med andre hunder f.eks, da blir hun helt vill etter å komme seg frem og trekker gjerne en time i strekk..Vanskelig å få kontakt med henne når hun er sånn. Jeg får vel bare være tålmodig og håpe det synker inn til slutt..Hun er jo bare 6 mnd. enda, så hun roer seg kanskje litt når hun blir voksen også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...