Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker mellomstor hund, førstegangseiere


Recommended Posts

Skrevet

Hei

Vi er et par i midten av 20-årene, som ønsker å kjøpe vår første hund i løpet av 2017. Vi står nå litt først på rasevalg. Vi ønsker oss en mellomstor hund (helst mellom 20-30 kg). Vi kommer ikke til å bruke hunden til jakt eller lignende, så alt av jakt, fugle og gjetehunder utgår dessverre. Vi kommer nok heller ikke til å delta i verken konkurranse eller utstilling, men kommer til å trene en del på egen hånd. Vi kommer selvfølgelig til å gå på valpekurs. Hunden vil få 2-3 timer tur per dag i hverdagene, lengre i helgene. De tre første årene trenger den ikke være så mye alene, fordi vi som studenter legger opp mye av dagene våre selv når vi etterhvert nærmer oss slutten av studiene. Etter det må hunden være alene hjemme i arbeidsdagene. Vi ønsker en hund som er intelligent og åpen for læring, trygg, familievennlig. Det viktigste er selvfølgelig lynnet, men vi ønsker helst ikke en korthåret hund (vi ser for oss lang, mellomlang, krøllete pels etc) 

Vi har sett på masse forskjellige raser, men klarer ikke helt å bestemme oss. Så vi tar gjerne i mot tips fra mer erfarne hundeeiere! 

 

Tusen takk tor svar :)

Skrevet (endret)

Tenker du 2-3 timer per dag, eller 2-3 timer i uka til sammen? 

 

Det er nok masse hunder som kan passe flott inn hos dere. Golden retriever, labrador, flatcoated retriever, engelsk springer spaniel, welsh springer spaniel og portugisisk vannhund for å nevne noen av de jeg tenker er mest åpenbar å starte med. :)

Endret av Vilje
Skrevet

Med 2-3 timer hver dag tenker jeg de fleste hunder kan passe inn, jeg. Da går det mer på hvilken type hund dere liker. Finsk lapphund og langhårscollien er det som slår meg først, annet enn golden/labrador som allerede er nevnt :) Begge er typisk "alt-mulig" hunder i mine øyne, men på forskjellige måter. Collie langhår er jo sånn sett en gjeterhund, men blir jo ikke brukt til dette lenger. Men den har jo generelt noen av trekkene likevel, som kort radius, førerorientert og liker å ha kontroll på flokken(les: dilter gjerne rett bak i hælene :P). Mens lapphunden er spisshund på godt og vondt, enkle sjeler og mer selvstendige. Har vel en tendens til å ha litt lyd, som spisshunder flest. Nå snakker jeg ut fra min egen erfaring og på veldig generell basis.

Skrevet

Tusen takk for mange gode alternativer og svar! :)  Storpuddel kunne jeg ha tenkt meg, men samboeren min vil helst ikke ha puddel. Portugisisk vannhund og collie har vi også sett litt på, men synes det er vanskelig å få helt klarhet i rasene. Det samme gjelder egentlig lagotto. Flat coated retriever kan også kanskje være et alternativ. Er det noen av dere som har erfaring med noen av disse rasene (eller andre, for den saks skyld) og kunne tenke seg å dele erfaringer? 

Skrevet
3 minutter siden, Mio1234 skrev:

Tusen takk for mange gode alternativer og svar! :)  Storpuddel kunne jeg ha tenkt meg, men samboeren min vil helst ikke ha puddel. Portugisisk vannhund og collie har vi også sett litt på, men synes det er vanskelig å få helt klarhet i rasene. Det samme gjelder egentlig lagotto. Flat coated retriever kan også kanskje være et alternativ. Er det noen av dere som har erfaring med noen av disse rasene (eller andre, for den saks skyld) og kunne tenke seg å dele erfaringer? 

Flatten er ganske stor da? Vet ikke akkurat kg, men jeg som har golden syns flatten er mye større :P

Jeg er veldig glad i golden og springer; "enkle" familiehunder som er med på det meste, treningsvillige og greie.

Skrevet

De portisene jeg kjenner er alle sammen trivelige hunder som er med på det aller meste, men uten å kreve så vanvittig mye. Vi har 4 stk på klubben og 1 på jobben. En går klasse 3 agility og en i lydighet (usikker på om det er klasse 3 eller elite). Nr 3 går også lydighet, men er ung enda. Nr 4 er operert i albuene, og pensjonert fra agility, og tusler vel nesten bare tur (og litt lydighet) i stedet. Sistemann tror jeg er utelukkende familiehund. Kjenner også en til som kun er familiehund, og er en veldig harmonisk og trivelig hund. Helsedelen vet jeg ingenting om.

De fleste collier jeg vet om er også trivelige hunder. Litt mer lyd en portisen.

Flat kjenner jeg bare som hormonelle stressballer, men jeg kjenner ikke mange, så jeg kan være uheldig med de individene jeg har møtt [emoji14]

Skrevet
28 minutter siden, tonjek skrev:

De fleste collier jeg vet om er også trivelige hunder. Litt mer lyd en portisen.

Flat kjenner jeg bare som hormonelle stressballer, men jeg kjenner ikke mange, så jeg kan være uheldig med de individene jeg har møtt emoji14.png

Mye mulig jeg har vært uheldig med portisene jeg har møtt, men har helt motsatt inntrykk i forhold til lydnivå på portis vs collie. Det samme gjelder for så vidt flat, de jeg kjenner er noen av de herligste og harmoniske hundene jeg har møtt. Morsomt hvor forskjellig man kan oppleve rasene, det er da man ser hvor individavhengig det er. Jeg kjenner dog ikke rasene godt nok til å si hvordan det er på generell basis, så kan jo godt hende det heller er sånn som du sier :) 

Skrevet
Mye mulig jeg har vært uheldig med portisene jeg har møtt, men har helt motsatt inntrykk i forhold til lydnivå på portis vs collie. Det samme gjelder for så vidt flat, de jeg kjenner er noen av de herligste og harmoniske hundene jeg har møtt. Morsomt hvor forskjellig man kan oppleve rasene, det er da man ser hvor individavhengig det er. Jeg kjenner dog ikke rasene godt nok til å si hvordan det er på generell basis, så kan jo godt hende det heller er sånn som du sier [emoji4] 

Der kan man se. De er alle individer [emoji1]
Skrevet

Flatcoat er en energisk rase som også trenger å få brukt hodet sitt. Ellers kan de bli en håndfull. Mye hund. Mye energi som kan bikke i stress om de ikke får nok. Og veldig PÅ i alt de gjør er mitt inntrykk. Men bra brukshunder.

Skrevet

Har Flat selv og noen sier kan det være litt stress på dem. Men det blir også litt til hva man tillater og at man er flink til å aktivisere hunden.

Av alle retrivertypene, er nok flaten den som er den mest vimeste og noen ganger litt sånn "skal bare". Men en herlig rase som blir med på alt som skjer.

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk

Skrevet

Jeg har hatt 3 flatcoater opp gjennom livet. De kan alle 3 oppsummeres med samme ord: elskelige, simpelthen elskelige. Så kommer det jo en rekke egenskaper i tillegg. Primært er det er en livlig hunderase, masse energi. Og sånt tror jeg er viktig man evaluerer før man velger seg hunderase - deres vesen, er det noe man vil trives med? Selv elsker jeg livlige hunder, som gjerne vil være med på alt, men da vet man at man må gi masse tur og oppmerksomhet for at de skal trives. De kan fint slappe av altså, det er ikke det, men man skal bruke tid på dem. Nå forstår jeg at det ikke skal mangle på tur, og leker man litt, kaste en kongle oppi en haug kongler og lar hunden finne akkurat den konglen etc, på tur så er flatten fornøyd den.

Ulempene: Den er menneskekjær, hopper gjerne opp og rundslikker og det kan være slitsomt å plukke av (selv gjorde jeg aldri det med mine flatter, det måtte nok en masse jobb til skulle man få det bort med mindre man straffet - og å straffe en hund for å være vennlig og kjærlig og imøtekommende, hadde jeg bare ikke i meg), så jeg hadde taktikken at jeg advarte folk som ville hilse og ville de fortsatt hilse, så fikk det bare stå til. Halen deres er ganske hard i logring, så de kan fort velte små barn med logrehalen sin (og det gjør vondt å få en slik hale rett i fleisen), logrehalen innebærer også at alt på lave stuebord blir som golfballer - kopper, aviser,bøker etc smelles veggimellom av halen. Videre har en del flatter lett for å "koke over" av pur iver og entusiasme, det kan gjøre trening en utfordring for bikkja går over i total blokkeringsmodus av lykkerus bare du tenker på å gi en kommando. En del er vimsete - sånn settervimsete og så må man vurdere om man selv har lynne til å være tålmodig å jobbe med vimsingen, for der må man være tålmodig og rolig. 

Men det er snille hunder, robuste hunder, fine å trene med hvis man ønsker det. Og som sagt - elskelige rett og slett.

  • Like 6
Skrevet
På 13.12.2016 at 8:45 PM, tonjek skrev:

De portisene jeg kjenner er alle sammen trivelige hunder som er med på det aller meste, men uten å kreve så vanvittig mye. Vi har 4 stk på klubben og 1 på jobben. En går klasse 3 agility og en i lydighet (usikker på om det er klasse 3 eller elite). Nr 3 går også lydighet, men er ung enda. Nr 4 er operert i albuene, og pensjonert fra agility, og tusler vel nesten bare tur (og litt lydighet) i stedet. Sistemann tror jeg er utelukkende familiehund. Kjenner også en til som kun er familiehund, og er en veldig harmonisk og trivelig hund. Helsedelen vet jeg ingenting om.

Jeg kjenner ikke rasen som "krever ikke så vanvittig mye".. jeg synes min 12-åring krever mye ennå, jeg. Det er flust av individer med masse energi, som ikke egner seg som "bare" familiehunder. Det kommer an på linjer så klart, men rasen skal ikke (med utropstegn) være en rolig, tilbakelent hund dersom den ikke blir skikkelig aktivisert, særlig aktivisering med hodet. Selv om noen avler på daffe bikkjer. For øvrig tror jeg rasen kan passe trådstarter, men det kommer an på flere ting. Rasen krever mye, særlig i form av oppmerksomhet. De kan sitte og stirre på eieren sin i timesvis - de er ekstremt hengivne. De er ganske stri og gjør ikke alltid som man vil bare fordi. De er veldig, veldig opptatt av sine eiere og innmari klovnete og fjasete. De gjør mye ut av seg, og krever å få være med på alt som skjer. Man må ha humor for å eie en sånn hund. Pelsen er ganske upraktisk om vinteren, og krever mye stell hele året rundt. Lurer trådstarter på noe om rasen er det bare å spørre :) 

 

Men det man må spørre seg for å kunne skille mellom et hav av raser er f.eks;  

- ønsker dere en hund som er selvstendig, både selvstendig og hengiven eller veldig tett på dere hele tiden? 

- er dere villige til å drive med mye pelsstell, eventuelt gå fast til hundefrisør? 

- hvordan er dere som personer? Rolige? Aktive? Rastløse? Tålmodige? 

- har dere kapasitet til å takle ekstra tøffe unghundperioder? Hva med samkjønnsaggresjon? Hva med vaktinnstinkt? 

- ønsker dere en kosete hund som gjerne ligger oppå dere i sofa og seng, eller vil dere ha en som er litt mer moderat mtp kos og nærkontakt? 

- er dere konsekvente, eller er dere blauthjerta? Særlig viktig mtp at noen raser er råere på å utnytte sånt enn andre. 

 

Det er masse man må spørre seg som skiller tilsynelatende like raser fra hverandre. :) 

  • Like 2
Skrevet

Ta deg en kikk på bearded collie ? De kan selvsagt klippes. 

Jeg kunne skrevet masse. Men korte trekk er den veldig sosial mot alt og alle,  spretten, livlig, enkel, morsom, klovnette og klønete. I tillegg røyter den lite. 

Ulemper. Hvis du ikke klipper av pelsen 2 ganger i året Tar den med seg hele skogen inn. Det inkluderer flått, sand, kvister, snegler you named it. Noen er lydfølsomme som alle andre gjeterhunder.  

En ting som er viktig er å ha humor når enn har bearded collie!

I tillegg er det mange som vil hilse på en slik hund. Og hunden tar mer enn gjerne imot kos fra alle!  

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...