Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå har det seg slik at jeg holder på å adoptere en hund fra spania som kanskje har leihsmaniose. Med "kanskje" mener jeg at det isåfall er helt i "begynnelses-fasen", og har ikke fått satt seg skikkelig i kroppen hans. Det er også mulighet for at testen ikke er rett sier de. De startet behandling med engang alikavell de fikk en positiv test og han er fortsatt under behandling. I følge de har de opplevd at hunder som har testet positiv for denne sykdommen, og fått behandling rett etter de har blitt smittet, faktisk har testet negativ noen få måneder senere med behandling. De vil selvfølgelig ikke love meg noe, for det finnes jo ingen sikker KUR mot denne sykdommen, men de sier at det er en sjanse for at han vil bli frisk i og med at de oppdaget det så tidlig, og at han er så ung som han er (10mnd nå). Er det noen her som har noen tanker eller erfaringer rundt dette?

Det var full klaff fra det sekundet jeg fikk se denne hunden, jeg bare måtte ha han! Og jeg kjenner jeg har en klump i halsen med tanke på at han kanskje vil bli dødssyk mens jeg har han, og vil miste han. Samtidig kjenner jeg meg meget håpefull av det de forteller meg.

Smittsom er han forresten heller ikke, i følge veterinæren. 

Men om han ikke tester negativ før jeg får han til norge er jeg jo forpliktet til å fortelle mattilsynet at han er syk. Og da lurer jeg på, hva skjer så? Må han stå i karantene? Er det bare snakk om en liten sjekk? 

Guest Belgerpia
Skrevet

Kontakt Mattilsynet!
Ifølge den infoen jeg finner om sykdommen så er den fullstendig uhelbredelig, og det er svært høy sannsynlighet for at hunden blir syk og dør, mer sannsynlig at den blir syk og dør enn at den kan leve med dette.

Har han testet positivt så kommer han jo ikke til å teste negativt, man kan ikke bli kvitt det faktisk. Og ja - du MÅ melde det til Mattilsynet fordi det er en B-sykdom.

Skrevet


Fra Mattilsynets sider:

Leishmaniose er en alvorlig sykdom som kan ramme hunder, katter og mennesker. Sykdommen forårsakes av en parasitt, og smitte skjer ved at parasitten blir overført mellom dyr og mennesker ved bitt av blodsugende sandmygg.

Verken parasitten eller sandmyggen finnes i Norge. Sykdommen forekommer derfor bare hos dyr eller mennesker som har oppholdt seg i områder hvor parasitten og sandmyggen finnes.

Sykdomsbildet hos menneske varierer. Les mer på Folkehelseinstituttet: Leishmaniasis.

Behandling av sykdommen hos hund er vanskelig og prognosen er dårlig. Leishmaniose er en av årsakene til at Mattilsynet fraråder import av gatehunder fra Sør-Europa. Les mer på  Veterinærinstituttet: Fakta om Leishmania og leishmaniose.

Leishmaniose er en B-sykdom og skal meldes til Mattilsynet.

  • Like 4
Skrevet

Nei,nei,nei! Finn deg en hund som er frisk! Jeg veit om 2 hunder som har denne sykdommen, den ene er avlivd og den andre lever vel et begrenset liv. Det KAN også smitte mellom hund og menneske og mellom hunder, det er liten sjanse, men den sjangsen er det for det.

  • Like 4
Skrevet

Nå er jeg kanskje litt streng, men jeg ville ikke funnet på å ta inn en hund med Leishmaniosis til Norge.
Vektoren finnes ikke så vidt jeg vet i Norge i dag, men det er over hode ikke usannsynlig at det klør tar lang tid før den kan overleve i Norge. Og om det skulle skje så er Leishmaniosis også en zoonose.

Jeg skjønner godt at det er den hunden du vil ha. Men det finnes så utrolig mange andre hunder at du garantert finner en hund som kan passe deg minst like bra hvis du leter litt :)

Jeg vet ikke hva rutinene er hos MT, men jeg ser det som usannsynlig at du i det hele tatt får godkjent å ta med hunden inn i Norge når det allerede foreligger ett positivt svar.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

  • Like 9
Skrevet

Mtp hensynet til folk og fe i Norge syns jeg i det hele tatt det er fullstendig uansvarlig å ville ta inn en hund med vektorbåren sykdom.

Skrevet

Jeg skjønner at du føler den hunden er perfekt for deg og at du MÅ ha den. Men vær så snill, for hele Norges hundebefolknings del, dropp det. For å ikke snakke om for mennesker og, da den kan smitte til mennesker og er svært alvorlig. Samme hvor lite smittefarlig veterinæren sier er det en kjemperisiko! Vil du virkelig være ansvarlig for å dra en sykdom vi er heldige og ikke har i Norge hit? Slik at flere hunder kan bli kjempesyke og dø og vi kan risikere smitte til mennesker? Ja, jeg svartmaler, men jeg er såpass kald at det finnes mange flotte hunder i verden, sjansen for at du finner en du liker like godt som denne som er syk er STOR. Så vær så snill, la være.

  • Like 7
Skrevet

Hadde håpt at jeg skulle få noen flotte rosen røde historier om hunder som har blitt friske haha. Er lov å drømme ihvertfall.

Skjønner jo jeg også at både landet og jeg vil være bedre foruten, er bare en så vanskelig beslutning å ta når en allerede har knyttet seg:icon_cry: Men en trenger vel heller ikke gjøre vondt verre ved å få han hit så jeg er med han døgnet rundt, for så å måtte avlive han etter en kort periode...

 

  • Like 5
Skrevet
52 minutter siden, Sam skrev:

Hadde håpt at jeg skulle få noen flotte rosen røde historier om hunder som har blitt friske haha. Er lov å drømme ihvertfall.

Skjønner jo jeg også at både landet og jeg vil være bedre foruten, er bare en så vanskelig beslutning å ta når en allerede har knyttet seg:icon_cry: Men en trenger vel heller ikke gjøre vondt verre ved å få han hit så jeg er med han døgnet rundt, for så å måtte avlive han etter en kort periode...

 

Skjønner at det er trist ? men en uhelbredelig sykdom er og blir uhelbredelig. og desverre så er det en sjanse for at den kan smitte, med klima i endring så kommer det plutselig nye arter... 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Sam skrev:

Hadde håpt at jeg skulle få noen flotte rosen røde historier om hunder som har blitt friske haha. Er lov å drømme ihvertfall.

Skjønner jo jeg også at både landet og jeg vil være bedre foruten, er bare en så vanskelig beslutning å ta når en allerede har knyttet seg:icon_cry: Men en trenger vel heller ikke gjøre vondt verre ved å få han hit så jeg er med han døgnet rundt, for så å måtte avlive han etter en kort periode...

 

Hvis det er noen "trøst" så er en forutsetning for å ta hunden til landet at den er frisk. Denne hunden ville antageligvis blitt returnert eller avlivet om det ble påvist at den hadde en smittsom B-sykdom ved innreise. Skjønner at det er trist men husk at det er mange norske hunder som trenger et nytt hjem også. :) Og så er det utrolig flott at du reflekterer rundt dette og er villig til å ta råd om at det kanskje ikke er så lurt, synes jeg. :)

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Sam skrev:

Hadde håpt at jeg skulle få noen flotte rosen røde historier om hunder som har blitt friske haha. Er lov å drømme ihvertfall.

Skjønner jo jeg også at både landet og jeg vil være bedre foruten, er bare en så vanskelig beslutning å ta når en allerede har knyttet seg:icon_cry: Men en trenger vel heller ikke gjøre vondt verre ved å få han hit så jeg er med han døgnet rundt, for så å måtte avlive han etter en kort periode...

 

Du, stor klem :hug: Men det finnes mange hunder som trenger gode hjem, og forhåpentligvis dukker den friske drømmehunden din snart opp :heart: 

Skrevet
8 minutter siden, Vilje skrev:

Hvis det er noen "trøst" så er en forutsetning for å ta hunden til landet at den er frisk. Denne hunden ville antageligvis blitt returnert eller avlivet om det ble påvist at den hadde en smittsom B-sykdom ved innreise. Skjønner at det er trist men husk at det er mange norske hunder som trenger et nytt hjem også. :) Og så er det utrolig flott at du reflekterer rundt dette og er villig til å ta råd om at det kanskje ikke er så lurt, synes jeg. :)

Ja, det kan godt hende? Er vel ikke usansynlig ihvertfall. Men har ikke lest noe om akkurat det. Har kun fått med meg at det er krav om vaksinering for revens dvergbendelorm og rabies for å komme inn i landet. Eventuelt er dette kun for å slippe karantene. Hm.

1 minutt siden, Aslan skrev:

Du, stor klem :hug: Men det finnes mange hunder som trenger gode hjem, og forhåpentligvis dukker den friske drømmehunden din snart opp :heart: 

Må nesten takke dere for støtten også:heart: 

 Var litt bekymret for at det skulle hagle inn med angripende kommentarer om min håpløse idé. Kan ikkje noe for at jeg er så naiv som jeg er dessverre, hehe... :ermm: 

Så får vel jeg også krysse fingrene for at jeg snart finner drømmehunden, som denne gangen er frisk...

 

 

  • Like 8

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...