Gå til innhold
Hundesonen.no

The Originals Anouk - Ayla. Alano Espanol.


Recommended Posts

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

@The Originals kennel Jeg er en som kun har eid ryktebefengte raser som amstaff og amerikansk bulldog, som var hjemme hos og pratet (og kostemoste) alano med Neil Aitken i timesvis, og som skulle ha v

@The Originals kennel  Alle alanos jeg har møtt har vært flotte hunder, åpne og sosiale uten reservasjon. Vi gikk på tur med Neil sine og alle gikk løs uten problem. Herlige vesen, og en rase jeg godt

Legger ut et par bilder av Ayla. Hun er nå snart 11mnd og 19kg. Litt lita for rasen, men helt perfekt for oss.  Mange negative ting som står om rasen på diverse forum ser jeg, men dette vil jeg avkr

Posted Images

Skrevet

Jeg synes tråden her gikk veldig i andre retninger enn en koslig tråd om "min hund". Synes heller slik diskusjon bør tas i annen tråd. :)

Forøvrig, fin hund! Mener og sett en annen tråd med valperbilder av henne på dette forumet :D

 

  • Like 5
Skrevet

@The Originals kennel Jeg er en som kun har eid ryktebefengte raser som amstaff og amerikansk bulldog, som var hjemme hos og pratet (og kostemoste) alano med Neil Aitken i timesvis, og som skulle ha valp fra Alanos del Tinieblas, men tispa ble bitt av huggorm og mistet valpene. Jeg satser på at jeg har kjennskap nok til få å uttale meg? Å være så innmari hårsår gagner ingen. Det er diller og negative aspekter med alle raser. Det er faktisk helt greit det, no biggie egentlig. Det er langt heldigere å være edruelig nok til å tørre og være åpen om det, enn å gå i forsvar for den minste lille ting.

Seriøst, amstaff er langt mer utsatt for fordommer og rykter enn den forholdsvis ukjente rasen alano, og jeg er ikke redd for å snakke om utfordringene som kan dukke opp i hverdagen. Det gjør det ikke til en mindre fantastisk rase. Men åpenhet kan man forbedre, og med åpenhet kan man unngå at folk skaffer seg en hund de ikke vil trives med. Det er liksom win win det. :)

Kjempefin valp, @HaavardPYA! Lykke til videre med henne :) Mange fine bilder av flotte hunder i denne tråden.

  • Like 15
Skrevet
50 minutter siden, Mari skrev:

@The Originals kennel Jeg er en som kun har eid ryktebefengte raser som amstaff og amerikansk bulldog, som var hjemme hos og pratet (og kostemoste) alano med Neil Aitken i timesvis, og som skulle ha valp fra Alanos del Tinieblas, men tispa ble bitt av huggorm og mistet valpene. Jeg satser på at jeg har kjennskap nok til få å uttale meg? Å være så innmari hårsår gagner ingen. Det er diller og negative aspekter med alle raser. Det er faktisk helt greit det, no biggie egentlig. Det er langt heldigere å være edruelig nok til å tørre og være åpen om det, enn å gå i forsvar for den minste lille ting.

Seriøst, amstaff er langt mer utsatt for fordommer og rykter enn den forholdsvis ukjente rasen alano, og jeg er ikke redd for å snakke om utfordringene som kan dukke opp i hverdagen. Det gjør det ikke til en mindre fantastisk rase. Men åpenhet kan man forbedre, og med åpenhet kan man unngå at folk skaffer seg en hund de ikke vil trives med. Det er liksom win win det. :)

Kjempefin valp, @HaavardPYA! Lykke til videre med henne :) Mange fine bilder av flotte hunder i denne tråden.

Ja jeg skal innrømme at jeg har kanskje vært litt hårsår, når det gjelder akkurat dette. men jeg vil bare frem til at dette er ingen kamphund, og jeg har sikkert sett meg lei av å forsvare dette gang på gang. Alano Español er en fantaskisk jakt hund og det som nå heter Dogo Español er fantastiske kvegshunder:-) og som alle andre hunder kan trenes lett til å være fantastiske vakthunder, defence dogs, familiehunder, lydighet, sporhunder osv osv  men selvfølgelig en eksplosiv, sterk og modig hund i feil hender. De som er så heldige å eie denne fantastiske rasen har mye glede i vente:-)

Legger ved et bilde av Tora, som sikkert en er en av tispene du var så heldig å møte:-)

IMG_20161008_004100.jpg

  • Like 2
Skrevet

@The Originals kennel :) Alle alanos jeg har møtt har vært flotte hunder, åpne og sosiale uten reservasjon. Vi gikk på tur med Neil sine og alle gikk løs uten problem. Herlige vesen, og en rase jeg godt kunne tenkt meg.

Jeg var med på hele runden i forkant av raseforbudene mot amstaff, og jeg kan kjenne meg igjen i det hårsåre. Jeg ville så gjerne vise fram alle rednings-amstaffene, og terapi-amstaffene, og lydighets-amstaffene. Det var uforståelig for meg hvordan folk kunne se på hunden min og være... redd...? Jeg ville liksom motbevise. Alle fordommene man møter er jo helt uoverkommelige med de erfaringer man har gjort seg, både med egne hunder og andre av samme rase. Der er jeg jo enda, disse hundene er ikke som de har blitt malt. Men jeg gjorde meg også noen erfaringer i hvordan man er en god raserepresentant. Man blir mer troverdig når man er åpen om hva som kan være utfordringer til tross for at de føles uproblematiske for en selv. For det du og jeg ser på som quirks og sjarmerende særegenheter, ser andre på som et regelrett problem. Vi er jo så forskjellige vi folk. Målet som raserepresentant må være at rasen havner i hjem hvor de er forstått og akseptert, ikke motarbeidet og kilde til frustrasjon for mennesker hvor en engelsk setter hadde vært som hånd i hanske. Målet er ikke at lengre at alle skal se de og elske de slik jeg gjør, så jeg har ikke det samme behovet for å framheve amstaffens fantastiske sider. De betyr jo alt for meg, men hvor de aller fleste andre så er de ikke så mye bedre (eller verre) enn de flere hundre andre raser i raseleksikonet. Og det er jo egentlig bare fint. :)

Så jeg skjønner godt hvor du kommer fra, og det er fra et godt sted. Jeg kjenner meg veldig igjen. Men av erfaring så vet jeg også at det dessverre kan bli brukt i mot deg og rasen. Jeg håper du forstår hva jeg mener med det. :) 

Dette ble veldig off topic, og det beklager jeg @HaavardPYA. Jeg er ferdig nå :P 

  • Like 10
Skrevet

Kan jeg komme med noe annet og helt overfladisk for å pense tråden litt tilbake? :P

Er det noen spesiell grunn til at denne hunderasen har en veldig karakteristisk "oppovernese"? Det er litt rart, dette er en rase jeg føler jeg hadde syntes var skikkelig fin, minus den der enorme oppovernasen. Lider rasen litt under samme opplegg som alle andre bullehunder, at nesen avles innover i stedet for utover? Har den en mening? Er den "ønsket"? (altså at det nesten er som en "U" fra øynene, og ut til nesetippen).

Skrevet (endret)
37 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Kan jeg komme med noe annet og helt overfladisk for å pense tråden litt tilbake? :P

Er det noen spesiell grunn til at denne hunderasen har en veldig karakteristisk "oppovernese"? Det er litt rart, dette er en rase jeg føler jeg hadde syntes var skikkelig fin, minus den der enorme oppovernasen. Lider rasen litt under samme opplegg som alle andre bullehunder, at nesen avles innover i stedet for utover? Har den en mening? Er den "ønsket"? (altså at det nesten er som en "U" fra øynene, og ut til nesetippen).

Standard for rasener er en bred snute med brede kjever og snute ca 30% av totale hode i lengde, med perfekt saksebitt. at noen har litt oppovernese vil forekomme, jeg regner med at du refererer til bildet av Tora. det er ikke standard med oppovernese og heller ikke noe man avler på eller for å få  men man skal huske at dette er bulldoger og et bulldog utrykk vil være tilstedet. 

Nedenfor poster jeg et bilde av en Alano fra 1906 (til venstre) og en alano fra 2016(til høyre) som du ser, så er målet å ta vare på opprinnelsen i hunderasen og ikke ha disse som showdogs, som lar dommere bestemme hvordan de skal se ut. dette er rene brukshunder og ikke utstillingshunder

FB_IMG_1481582983953.jpg

Endret av The Originals kennel
Skrevet

Ayla har ørlitegrann oppstoppernese men ikke mye. Bare slik at den er perfekt selfølgelig, hehe ;) Snuten på Alanoene kan sammenlignes litt med Scott type Amerikansk Bulldog utseendemessig. Kanskje litt mindre oppstopper en de til og med  :) Johnson type Amerikansk Bulldog er vel det mange forbinder med Bulldogsnuter :) 

  • Like 1
Skrevet
På 12. desember 2016 at 8:12 PM, Mari skrev:

 

 Men jeg gjorde meg også noen erfaringer i hvordan man er en god raserepresentant. Man blir mer troverdig når man er åpen om hva som kan være utfordringer til tross for at de føles uproblematiske for en selv. For det du og jeg ser på som quirks og sjarmerende særegenheter, ser andre på som et regelrett problem. Vi er jo så forskjellige vi folk. Målet som raserepresentant må være at rasen havner i hjem hvor de er forstått og akseptert, ikke motarbeidet og kilde til frustrasjon for mennesker hvor en engelsk setter hadde vært som hånd i hanske. Målet er ikke at lengre at alle skal se de og elske de slik jeg gjør, så jeg har ikke det samme behovet for å framheve amstaffens fantastiske sider. De betyr jo alt for meg, men hvor de aller fleste andre så er de ikke så mye bedre (eller verre) enn de flere hundre andre raser i raseleksikonet. Og det er jo egentlig bare fint. :)

Så jeg skjønner godt hvor du kommer fra, og det er fra et godt sted. Jeg kjenner meg veldig igjen. Men av erfaring så vet jeg også at det dessverre kan bli brukt i mot deg og rasen. Jeg håper du forstår hva jeg mener med det. :) 

 

@Mari VELDIG bra skrevet! ?? Dette burde vært pensum for alle oppdrettere og rase-entusiaster, uansett rase :)

  • Like 1
Skrevet

Hun er bare 11mnd enda, men hun er litt tynn for rasen. Hun spiser mye og bra, men er litt lettere enn vanlig. 

I helgen var Ayla på sin første skitur til hytta. Trur hun syns det var litt kaldt inne før vi fikk opp varmen. Hun lå ved ovnsrøret nesten hele kvelden når hun hadde sjangs?

IMG_1253.JPG

IMG_1264.JPG

IMG_1270.PNG

  • Like 2
  • 1 year later...
Skrevet

Vært stille her en stund fra meg nå. Nesten glemt bort hele forumet, hehe. Her er noen bilder av Ayla fra sist jeg var innom. Hun blir 3 år nå på Januar, så valpefaktene begynner å roe seg litt. Hun er fremdeles litt lett for rasen. Ligger på 21-22kg men det er der hun bør ligge i forhold til størrelse og muskelmasse nå. Hun er litt lavere og kortere enn rasen generelt. 

Vi har også begynt med kjettingtrekk og hun ser ut til å trives kjempegodt med det virker det som. Legger seg i selen og jobber på når det trengs :) 

15101925_10154824069686953_499549939_o.jpg

18403318_10155288993036953_3440514903520580093_n.jpg

18337534_10155267588691953_1363823210_n.jpg

35059972_10156639888428783_4405381662410539008_n.jpg

35077293_10156639895508783_736439896008294400_n.jpg

35147085_10156639880248783_3596722514090262528_n.jpg

35239565_10156639893953783_1310082020189143040_n.jpg

36516549_10156291632656953_3837856499372130304_o.jpg

39089038_689288981422494_4845440257757282304_n.jpg

40307405_10156848184563783_4959898967237197824_o.jpg

35053846_10156639864258783_7684286341877596160_n.jpg

IMG_2450.JPG

  • Like 6
  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...