Gå til innhold
Hundesonen.no

The Originals Anouk - Ayla. Alano Espanol.


HaavardPYA
 Share

Recommended Posts

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

@The Originals kennel Jeg er en som kun har eid ryktebefengte raser som amstaff og amerikansk bulldog, som var hjemme hos og pratet (og kostemoste) alano med Neil Aitken i timesvis, og som skulle ha v

@The Originals kennel  Alle alanos jeg har møtt har vært flotte hunder, åpne og sosiale uten reservasjon. Vi gikk på tur med Neil sine og alle gikk løs uten problem. Herlige vesen, og en rase jeg godt

Legger ut et par bilder av Ayla. Hun er nå snart 11mnd og 19kg. Litt lita for rasen, men helt perfekt for oss.  Mange negative ting som står om rasen på diverse forum ser jeg, men dette vil jeg avkr

Posted Images

@The Originals kennel Jeg er en som kun har eid ryktebefengte raser som amstaff og amerikansk bulldog, som var hjemme hos og pratet (og kostemoste) alano med Neil Aitken i timesvis, og som skulle ha valp fra Alanos del Tinieblas, men tispa ble bitt av huggorm og mistet valpene. Jeg satser på at jeg har kjennskap nok til få å uttale meg? Å være så innmari hårsår gagner ingen. Det er diller og negative aspekter med alle raser. Det er faktisk helt greit det, no biggie egentlig. Det er langt heldigere å være edruelig nok til å tørre og være åpen om det, enn å gå i forsvar for den minste lille ting.

Seriøst, amstaff er langt mer utsatt for fordommer og rykter enn den forholdsvis ukjente rasen alano, og jeg er ikke redd for å snakke om utfordringene som kan dukke opp i hverdagen. Det gjør det ikke til en mindre fantastisk rase. Men åpenhet kan man forbedre, og med åpenhet kan man unngå at folk skaffer seg en hund de ikke vil trives med. Det er liksom win win det. :)

Kjempefin valp, @HaavardPYA! Lykke til videre med henne :) Mange fine bilder av flotte hunder i denne tråden.

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, Mari skrev:

@The Originals kennel Jeg er en som kun har eid ryktebefengte raser som amstaff og amerikansk bulldog, som var hjemme hos og pratet (og kostemoste) alano med Neil Aitken i timesvis, og som skulle ha valp fra Alanos del Tinieblas, men tispa ble bitt av huggorm og mistet valpene. Jeg satser på at jeg har kjennskap nok til få å uttale meg? Å være så innmari hårsår gagner ingen. Det er diller og negative aspekter med alle raser. Det er faktisk helt greit det, no biggie egentlig. Det er langt heldigere å være edruelig nok til å tørre og være åpen om det, enn å gå i forsvar for den minste lille ting.

Seriøst, amstaff er langt mer utsatt for fordommer og rykter enn den forholdsvis ukjente rasen alano, og jeg er ikke redd for å snakke om utfordringene som kan dukke opp i hverdagen. Det gjør det ikke til en mindre fantastisk rase. Men åpenhet kan man forbedre, og med åpenhet kan man unngå at folk skaffer seg en hund de ikke vil trives med. Det er liksom win win det. :)

Kjempefin valp, @HaavardPYA! Lykke til videre med henne :) Mange fine bilder av flotte hunder i denne tråden.

Ja jeg skal innrømme at jeg har kanskje vært litt hårsår, når det gjelder akkurat dette. men jeg vil bare frem til at dette er ingen kamphund, og jeg har sikkert sett meg lei av å forsvare dette gang på gang. Alano Español er en fantaskisk jakt hund og det som nå heter Dogo Español er fantastiske kvegshunder:-) og som alle andre hunder kan trenes lett til å være fantastiske vakthunder, defence dogs, familiehunder, lydighet, sporhunder osv osv  men selvfølgelig en eksplosiv, sterk og modig hund i feil hender. De som er så heldige å eie denne fantastiske rasen har mye glede i vente:-)

Legger ved et bilde av Tora, som sikkert en er en av tispene du var så heldig å møte:-)

IMG_20161008_004100.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@The Originals kennel :) Alle alanos jeg har møtt har vært flotte hunder, åpne og sosiale uten reservasjon. Vi gikk på tur med Neil sine og alle gikk løs uten problem. Herlige vesen, og en rase jeg godt kunne tenkt meg.

Jeg var med på hele runden i forkant av raseforbudene mot amstaff, og jeg kan kjenne meg igjen i det hårsåre. Jeg ville så gjerne vise fram alle rednings-amstaffene, og terapi-amstaffene, og lydighets-amstaffene. Det var uforståelig for meg hvordan folk kunne se på hunden min og være... redd...? Jeg ville liksom motbevise. Alle fordommene man møter er jo helt uoverkommelige med de erfaringer man har gjort seg, både med egne hunder og andre av samme rase. Der er jeg jo enda, disse hundene er ikke som de har blitt malt. Men jeg gjorde meg også noen erfaringer i hvordan man er en god raserepresentant. Man blir mer troverdig når man er åpen om hva som kan være utfordringer til tross for at de føles uproblematiske for en selv. For det du og jeg ser på som quirks og sjarmerende særegenheter, ser andre på som et regelrett problem. Vi er jo så forskjellige vi folk. Målet som raserepresentant må være at rasen havner i hjem hvor de er forstått og akseptert, ikke motarbeidet og kilde til frustrasjon for mennesker hvor en engelsk setter hadde vært som hånd i hanske. Målet er ikke at lengre at alle skal se de og elske de slik jeg gjør, så jeg har ikke det samme behovet for å framheve amstaffens fantastiske sider. De betyr jo alt for meg, men hvor de aller fleste andre så er de ikke så mye bedre (eller verre) enn de flere hundre andre raser i raseleksikonet. Og det er jo egentlig bare fint. :)

Så jeg skjønner godt hvor du kommer fra, og det er fra et godt sted. Jeg kjenner meg veldig igjen. Men av erfaring så vet jeg også at det dessverre kan bli brukt i mot deg og rasen. Jeg håper du forstår hva jeg mener med det. :) 

Dette ble veldig off topic, og det beklager jeg @HaavardPYA. Jeg er ferdig nå :P 

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg komme med noe annet og helt overfladisk for å pense tråden litt tilbake? :P

Er det noen spesiell grunn til at denne hunderasen har en veldig karakteristisk "oppovernese"? Det er litt rart, dette er en rase jeg føler jeg hadde syntes var skikkelig fin, minus den der enorme oppovernasen. Lider rasen litt under samme opplegg som alle andre bullehunder, at nesen avles innover i stedet for utover? Har den en mening? Er den "ønsket"? (altså at det nesten er som en "U" fra øynene, og ut til nesetippen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Kan jeg komme med noe annet og helt overfladisk for å pense tråden litt tilbake? :P

Er det noen spesiell grunn til at denne hunderasen har en veldig karakteristisk "oppovernese"? Det er litt rart, dette er en rase jeg føler jeg hadde syntes var skikkelig fin, minus den der enorme oppovernasen. Lider rasen litt under samme opplegg som alle andre bullehunder, at nesen avles innover i stedet for utover? Har den en mening? Er den "ønsket"? (altså at det nesten er som en "U" fra øynene, og ut til nesetippen).

Standard for rasener er en bred snute med brede kjever og snute ca 30% av totale hode i lengde, med perfekt saksebitt. at noen har litt oppovernese vil forekomme, jeg regner med at du refererer til bildet av Tora. det er ikke standard med oppovernese og heller ikke noe man avler på eller for å få  men man skal huske at dette er bulldoger og et bulldog utrykk vil være tilstedet. 

Nedenfor poster jeg et bilde av en Alano fra 1906 (til venstre) og en alano fra 2016(til høyre) som du ser, så er målet å ta vare på opprinnelsen i hunderasen og ikke ha disse som showdogs, som lar dommere bestemme hvordan de skal se ut. dette er rene brukshunder og ikke utstillingshunder

FB_IMG_1481582983953.jpg

Endret av The Originals kennel
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ayla har ørlitegrann oppstoppernese men ikke mye. Bare slik at den er perfekt selfølgelig, hehe ;) Snuten på Alanoene kan sammenlignes litt med Scott type Amerikansk Bulldog utseendemessig. Kanskje litt mindre oppstopper en de til og med  :) Johnson type Amerikansk Bulldog er vel det mange forbinder med Bulldogsnuter :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 12. desember 2016 at 8:12 PM, Mari skrev:

 

 Men jeg gjorde meg også noen erfaringer i hvordan man er en god raserepresentant. Man blir mer troverdig når man er åpen om hva som kan være utfordringer til tross for at de føles uproblematiske for en selv. For det du og jeg ser på som quirks og sjarmerende særegenheter, ser andre på som et regelrett problem. Vi er jo så forskjellige vi folk. Målet som raserepresentant må være at rasen havner i hjem hvor de er forstått og akseptert, ikke motarbeidet og kilde til frustrasjon for mennesker hvor en engelsk setter hadde vært som hånd i hanske. Målet er ikke at lengre at alle skal se de og elske de slik jeg gjør, så jeg har ikke det samme behovet for å framheve amstaffens fantastiske sider. De betyr jo alt for meg, men hvor de aller fleste andre så er de ikke så mye bedre (eller verre) enn de flere hundre andre raser i raseleksikonet. Og det er jo egentlig bare fint. :)

Så jeg skjønner godt hvor du kommer fra, og det er fra et godt sted. Jeg kjenner meg veldig igjen. Men av erfaring så vet jeg også at det dessverre kan bli brukt i mot deg og rasen. Jeg håper du forstår hva jeg mener med det. :) 

 

@Mari VELDIG bra skrevet! ?? Dette burde vært pensum for alle oppdrettere og rase-entusiaster, uansett rase :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er bare 11mnd enda, men hun er litt tynn for rasen. Hun spiser mye og bra, men er litt lettere enn vanlig. 

I helgen var Ayla på sin første skitur til hytta. Trur hun syns det var litt kaldt inne før vi fikk opp varmen. Hun lå ved ovnsrøret nesten hele kvelden når hun hadde sjangs?

IMG_1253.JPG

IMG_1264.JPG

IMG_1270.PNG

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Vært stille her en stund fra meg nå. Nesten glemt bort hele forumet, hehe. Her er noen bilder av Ayla fra sist jeg var innom. Hun blir 3 år nå på Januar, så valpefaktene begynner å roe seg litt. Hun er fremdeles litt lett for rasen. Ligger på 21-22kg men det er der hun bør ligge i forhold til størrelse og muskelmasse nå. Hun er litt lavere og kortere enn rasen generelt. 

Vi har også begynt med kjettingtrekk og hun ser ut til å trives kjempegodt med det virker det som. Legger seg i selen og jobber på når det trengs :) 

15101925_10154824069686953_499549939_o.jpg

18403318_10155288993036953_3440514903520580093_n.jpg

18337534_10155267588691953_1363823210_n.jpg

35059972_10156639888428783_4405381662410539008_n.jpg

35077293_10156639895508783_736439896008294400_n.jpg

35147085_10156639880248783_3596722514090262528_n.jpg

35239565_10156639893953783_1310082020189143040_n.jpg

36516549_10156291632656953_3837856499372130304_o.jpg

39089038_689288981422494_4845440257757282304_n.jpg

40307405_10156848184563783_4959898967237197824_o.jpg

35053846_10156639864258783_7684286341877596160_n.jpg

IMG_2450.JPG

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...