Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Beklager at dette blir litt langt, men vi føler vi må legge frem hele saken som gjelder vår dvergschnauzer (tispe) som er 9 og et halvt år gammel. 

Tidlig i september startet hun å kaste opp - i starten omtrent én gang i døgnet. Vi var ikke så bekymret de første dagene og lo faktisk litt av henne fordi hun begynte å spise gress og samtidig ble "finspist", hvor hun nå tygget maten veldig ordentlig før hun svelget ned, i motsetning til tidligere hvor hun "inhalerte" maten. Dette forverret seg og etter en ukes tid med oppkast opptil tre ganger i døgnet og dårlig apetitt tok vi første tur til veterinær som gav henne kvalmestillende sprøyte og tabletter av en type det var veldig vanskelig å få tak i (og som vi venter på ny dose av i uke 50). Disse hjalp godt på den måten at hun ikke kastet opp på en snau uke, men det var vanskelig å få mat i henne. Vi syntes fortsatt hun tygde rart, og hun spiste lite. Før dette skjedde veide hun litt i overkant av 9 kg (stor og godt trent joggekompis), så vi reagerte ikke så mye på at hun ble tynnere i starten. 

Da tablettkuren var over, fortsatte hun med oppkast og vi gikk til veterinær igjen som tok CT (midten av oktober), uten at de fant noe. Ny sprøyte og ny tablettkur mot kvalme, som også denne gangen fungerte relativt fint (kastet opp en og annen gang, men ikke så mye som når hun ikke var på kur), men fortsatt var hun veldig finspist og vi begynte nå å bli alvorlig bekymret for hennes vekt. Virker som om hun hadde lyst på mat, men ikke fikk til å spise den. Vi gikk fra hennes vanlige fôr (Royal Canine for dvergschnauzer) til å forsøke Royal Canine gastro intestinal. Dette likte hun ikke/fikk ikke til å spise. Vi førsøkte samtidig med kokt ris og kylling. Det kan nå nevnes at hun heller ikke ville spise godsaker som hun ellers har elsket (ostepop mm). 

Oppkast fortsatte og vekten fortsatte nedover og ny tur til veterinær (starten av november), denne gangen for å ta gastroskopi. Vi fikk da beskjed om å prøve et fôr som heter Hills a/d. Dette klarte hun heller ikke å spise, men da dette var bløtt, blandet vi dette med vann og gav henne med sprøyte - hun var naturligvis svært motvillig og vi følte dette var et "overgrep"

Da resultatene fra gastroskopien var klar etter en drøy uke (hvor hun fortsatte å kaste opp), var hun nede i like over 6 kg. Vi fikk beskjed at hun hadde Inflammatory Bowel Disease og at fettfattig fôr var anbefalt. Vi hadde med oss noen pølsebiter for å vise hvordan hun spiste, og de tok en rask kikk uten å se at det var noe galt med tenner osv. En av veterinærene mente at det neste skrittet var å sette inn en sonde direkte i magesekken for å gi henne mat på denne måten inntil hun var sterk nok. Vi satte oss opp for operasjon to dager etter, men opplevde disse dagene at hun spiste litt bedre (fikk stort sett kjøttpølse og leverpostei) med svak økning i vekt, så vi bestemte at vi ville vente med operasjon. Vi lurte vel også på om dette ville ha noe for seg, da hun fortsatte å kaste opp = lite næringsopptak = ingen vits. Hun fikk da antibiotika (Flagyl), kortison (Prednisolon) og kvalmestillende (Ondancetron). I tillegg har vi forsøkt mange forskjellige typer mat som vi vet at hun tidligere elsket (kokt og stekt kylling, kjøtt, leverpostei, pølser i tillegg til Royal Canine low fat) kort sagt alt mulig for å få næring i henne. Dette fungerer dårlig; hun fortsetter å kaste opp, spiser svært lite og veier nå 5,8 kg. Aktivitetsnivået hennes er minimalt, hun er svak, men hun er glad for å se oss og logrer med halen når vi kommer hjem fra jobb.

Som dere sikkert skjønner, er vi nå redde for at hun legger seg ned og dør av avmagring. Vi mener vi har forsøkt alt uten å få henne til å legge på seg. Vi ser ikke sammenhengen mellom hennes måte å tygge maten på med det at hun kaster opp/har IBD. Hun viser ofte interesse for maten når den blir forelagt, begynner å tygge, men maten faller ut igjen og hun mister interessen for å spise. Det er vel ikke slik at IBD fører til at hunder tygger rart, mister maten ut av kjeften og ikke vil spise i det hele tatt?

Vi lurer selvsagt på hva vi kan gjøre i denne saken og tar i mot alle råd vi kan få. På forhånd tusen takk!

Skrevet
Akkurat nå, khbauge skrev:

Rask sjekk hvor de sa at det var tannstein, men ikke nok til at det skulle være et problem. Det lukter heller ikke dårlig fra munnen hennes.

Jeg tenker at da kan en mer grundig sjekk av munn og tenner være på sin plass. 

 

  • Like 2
Skrevet

Min hund med IBD (med samme symptomer som deres) ble ikke bedre før hun ble satt på RC analergenic. Kanskje et hydrolysert allergifór kan være verdt å prøve? Gastrointestinal og i/d hadde ingen effekt.

Skrevet
8 minutter siden, khbauge skrev:

Vi hadde med oss noen pølsebiter for å vise hvordan hun spiste, og de tok en rask kikk uten å se at det var noe galt med tenner osv.

Dette reagerte jeg også på - tannproblemer er ikke nødvendigvis noe man oppdager ved "en rask kikk". Noen ganger må det mye grundigere undersøkelser til (f.eks. tannrøntgen, bl.a. for å kunne avdekke betennelser i rota).

Skrevet
30 minutter siden, khbauge skrev:

Nå måtte jeg google, gitt! Nei, dette har ikke vært nevnt. Musklene forsvinner jo, men det setter jeg i sammenheng med mangel på næring.

Jeg tenkte på den fokale formen, ikke den generaliserte. Dvs. der de først og fremst har problemer med å spise og oppkast/oppgulp, ikke generalisert muskelslapphet. Nå skummet jeg bare raskt gjennom sykehistorien her, men ville jo trodd at de hadde fanget opp en megaøsofagus under tidligere undersøkelser.

http://dspace.ucalgary.ca/bitstream/1880/47564/1/Webb_CVJ_493_495.pdf

Skrevet
Akkurat nå, Artemis skrev:

Jeg tenkte på den fokale formen, ikke den generaliserte. Dvs. der de først og fremst har problemer med å spise og oppkast/oppgulp, ikke generalisert muskelslapphet. Nå skummet jeg bare raskt gjennom sykehistorien her, men ville jo trodd at de hadde fanget opp en megaesofagus under tidligere undersøkelser.

http://dspace.ucalgary.ca/bitstream/1880/47564/1/Webb_CVJ_493_495.pdf

Ville ikke prednisolon gitt en forbedring om det var MG? 

Skrevet
3 minutter siden, Polfarer skrev:

Ville ikke prednisolon gitt en forbedring om det var MG? 

Fikk ikke med meg at hunden hadde fått kortison, hadde bare skummet gjennom teksten. Tja, jeg antar at det bla. kommer an på hvor lenge den gikk på det?

  • Like 1
Skrevet
1 hour ago, Vilje said:

Min hund med IBD (med samme symptomer som deres) ble ikke bedre før hun ble satt på RC analergenic. Kanskje et hydrolysert allergifór kan være verdt å prøve? Gastrointestinal og i/d hadde ingen effekt.

Dette fôret skal prøves! Takk for tips :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...