Gå til innhold
Hundesonen.no

Alvorlig underernæring


khbauge
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Beklager at dette blir litt langt, men vi føler vi må legge frem hele saken som gjelder vår dvergschnauzer (tispe) som er 9 og et halvt år gammel. 

Tidlig i september startet hun å kaste opp - i starten omtrent én gang i døgnet. Vi var ikke så bekymret de første dagene og lo faktisk litt av henne fordi hun begynte å spise gress og samtidig ble "finspist", hvor hun nå tygget maten veldig ordentlig før hun svelget ned, i motsetning til tidligere hvor hun "inhalerte" maten. Dette forverret seg og etter en ukes tid med oppkast opptil tre ganger i døgnet og dårlig apetitt tok vi første tur til veterinær som gav henne kvalmestillende sprøyte og tabletter av en type det var veldig vanskelig å få tak i (og som vi venter på ny dose av i uke 50). Disse hjalp godt på den måten at hun ikke kastet opp på en snau uke, men det var vanskelig å få mat i henne. Vi syntes fortsatt hun tygde rart, og hun spiste lite. Før dette skjedde veide hun litt i overkant av 9 kg (stor og godt trent joggekompis), så vi reagerte ikke så mye på at hun ble tynnere i starten. 

Da tablettkuren var over, fortsatte hun med oppkast og vi gikk til veterinær igjen som tok CT (midten av oktober), uten at de fant noe. Ny sprøyte og ny tablettkur mot kvalme, som også denne gangen fungerte relativt fint (kastet opp en og annen gang, men ikke så mye som når hun ikke var på kur), men fortsatt var hun veldig finspist og vi begynte nå å bli alvorlig bekymret for hennes vekt. Virker som om hun hadde lyst på mat, men ikke fikk til å spise den. Vi gikk fra hennes vanlige fôr (Royal Canine for dvergschnauzer) til å forsøke Royal Canine gastro intestinal. Dette likte hun ikke/fikk ikke til å spise. Vi førsøkte samtidig med kokt ris og kylling. Det kan nå nevnes at hun heller ikke ville spise godsaker som hun ellers har elsket (ostepop mm). 

Oppkast fortsatte og vekten fortsatte nedover og ny tur til veterinær (starten av november), denne gangen for å ta gastroskopi. Vi fikk da beskjed om å prøve et fôr som heter Hills a/d. Dette klarte hun heller ikke å spise, men da dette var bløtt, blandet vi dette med vann og gav henne med sprøyte - hun var naturligvis svært motvillig og vi følte dette var et "overgrep"

Da resultatene fra gastroskopien var klar etter en drøy uke (hvor hun fortsatte å kaste opp), var hun nede i like over 6 kg. Vi fikk beskjed at hun hadde Inflammatory Bowel Disease og at fettfattig fôr var anbefalt. Vi hadde med oss noen pølsebiter for å vise hvordan hun spiste, og de tok en rask kikk uten å se at det var noe galt med tenner osv. En av veterinærene mente at det neste skrittet var å sette inn en sonde direkte i magesekken for å gi henne mat på denne måten inntil hun var sterk nok. Vi satte oss opp for operasjon to dager etter, men opplevde disse dagene at hun spiste litt bedre (fikk stort sett kjøttpølse og leverpostei) med svak økning i vekt, så vi bestemte at vi ville vente med operasjon. Vi lurte vel også på om dette ville ha noe for seg, da hun fortsatte å kaste opp = lite næringsopptak = ingen vits. Hun fikk da antibiotika (Flagyl), kortison (Prednisolon) og kvalmestillende (Ondancetron). I tillegg har vi forsøkt mange forskjellige typer mat som vi vet at hun tidligere elsket (kokt og stekt kylling, kjøtt, leverpostei, pølser i tillegg til Royal Canine low fat) kort sagt alt mulig for å få næring i henne. Dette fungerer dårlig; hun fortsetter å kaste opp, spiser svært lite og veier nå 5,8 kg. Aktivitetsnivået hennes er minimalt, hun er svak, men hun er glad for å se oss og logrer med halen når vi kommer hjem fra jobb.

Som dere sikkert skjønner, er vi nå redde for at hun legger seg ned og dør av avmagring. Vi mener vi har forsøkt alt uten å få henne til å legge på seg. Vi ser ikke sammenhengen mellom hennes måte å tygge maten på med det at hun kaster opp/har IBD. Hun viser ofte interesse for maten når den blir forelagt, begynner å tygge, men maten faller ut igjen og hun mister interessen for å spise. Det er vel ikke slik at IBD fører til at hunder tygger rart, mister maten ut av kjeften og ikke vil spise i det hele tatt?

Vi lurer selvsagt på hva vi kan gjøre i denne saken og tar i mot alle råd vi kan få. På forhånd tusen takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, khbauge skrev:

Vi hadde med oss noen pølsebiter for å vise hvordan hun spiste, og de tok en rask kikk uten å se at det var noe galt med tenner osv.

Dette reagerte jeg også på - tannproblemer er ikke nødvendigvis noe man oppdager ved "en rask kikk". Noen ganger må det mye grundigere undersøkelser til (f.eks. tannrøntgen, bl.a. for å kunne avdekke betennelser i rota).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, khbauge skrev:

Nå måtte jeg google, gitt! Nei, dette har ikke vært nevnt. Musklene forsvinner jo, men det setter jeg i sammenheng med mangel på næring.

Jeg tenkte på den fokale formen, ikke den generaliserte. Dvs. der de først og fremst har problemer med å spise og oppkast/oppgulp, ikke generalisert muskelslapphet. Nå skummet jeg bare raskt gjennom sykehistorien her, men ville jo trodd at de hadde fanget opp en megaøsofagus under tidligere undersøkelser.

http://dspace.ucalgary.ca/bitstream/1880/47564/1/Webb_CVJ_493_495.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Artemis skrev:

Jeg tenkte på den fokale formen, ikke den generaliserte. Dvs. der de først og fremst har problemer med å spise og oppkast/oppgulp, ikke generalisert muskelslapphet. Nå skummet jeg bare raskt gjennom sykehistorien her, men ville jo trodd at de hadde fanget opp en megaesofagus under tidligere undersøkelser.

http://dspace.ucalgary.ca/bitstream/1880/47564/1/Webb_CVJ_493_495.pdf

Ville ikke prednisolon gitt en forbedring om det var MG? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Polfarer skrev:

Ville ikke prednisolon gitt en forbedring om det var MG? 

Fikk ikke med meg at hunden hadde fått kortison, hadde bare skummet gjennom teksten. Tja, jeg antar at det bla. kommer an på hvor lenge den gikk på det?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Vilje said:

Min hund med IBD (med samme symptomer som deres) ble ikke bedre før hun ble satt på RC analergenic. Kanskje et hydrolysert allergifór kan være verdt å prøve? Gastrointestinal og i/d hadde ingen effekt.

Dette fôret skal prøves! Takk for tips :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...