Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Beklager at dette blir litt langt, men vi føler vi må legge frem hele saken som gjelder vår dvergschnauzer (tispe) som er 9 og et halvt år gammel. 

Tidlig i september startet hun å kaste opp - i starten omtrent én gang i døgnet. Vi var ikke så bekymret de første dagene og lo faktisk litt av henne fordi hun begynte å spise gress og samtidig ble "finspist", hvor hun nå tygget maten veldig ordentlig før hun svelget ned, i motsetning til tidligere hvor hun "inhalerte" maten. Dette forverret seg og etter en ukes tid med oppkast opptil tre ganger i døgnet og dårlig apetitt tok vi første tur til veterinær som gav henne kvalmestillende sprøyte og tabletter av en type det var veldig vanskelig å få tak i (og som vi venter på ny dose av i uke 50). Disse hjalp godt på den måten at hun ikke kastet opp på en snau uke, men det var vanskelig å få mat i henne. Vi syntes fortsatt hun tygde rart, og hun spiste lite. Før dette skjedde veide hun litt i overkant av 9 kg (stor og godt trent joggekompis), så vi reagerte ikke så mye på at hun ble tynnere i starten. 

Da tablettkuren var over, fortsatte hun med oppkast og vi gikk til veterinær igjen som tok CT (midten av oktober), uten at de fant noe. Ny sprøyte og ny tablettkur mot kvalme, som også denne gangen fungerte relativt fint (kastet opp en og annen gang, men ikke så mye som når hun ikke var på kur), men fortsatt var hun veldig finspist og vi begynte nå å bli alvorlig bekymret for hennes vekt. Virker som om hun hadde lyst på mat, men ikke fikk til å spise den. Vi gikk fra hennes vanlige fôr (Royal Canine for dvergschnauzer) til å forsøke Royal Canine gastro intestinal. Dette likte hun ikke/fikk ikke til å spise. Vi førsøkte samtidig med kokt ris og kylling. Det kan nå nevnes at hun heller ikke ville spise godsaker som hun ellers har elsket (ostepop mm). 

Oppkast fortsatte og vekten fortsatte nedover og ny tur til veterinær (starten av november), denne gangen for å ta gastroskopi. Vi fikk da beskjed om å prøve et fôr som heter Hills a/d. Dette klarte hun heller ikke å spise, men da dette var bløtt, blandet vi dette med vann og gav henne med sprøyte - hun var naturligvis svært motvillig og vi følte dette var et "overgrep"

Da resultatene fra gastroskopien var klar etter en drøy uke (hvor hun fortsatte å kaste opp), var hun nede i like over 6 kg. Vi fikk beskjed at hun hadde Inflammatory Bowel Disease og at fettfattig fôr var anbefalt. Vi hadde med oss noen pølsebiter for å vise hvordan hun spiste, og de tok en rask kikk uten å se at det var noe galt med tenner osv. En av veterinærene mente at det neste skrittet var å sette inn en sonde direkte i magesekken for å gi henne mat på denne måten inntil hun var sterk nok. Vi satte oss opp for operasjon to dager etter, men opplevde disse dagene at hun spiste litt bedre (fikk stort sett kjøttpølse og leverpostei) med svak økning i vekt, så vi bestemte at vi ville vente med operasjon. Vi lurte vel også på om dette ville ha noe for seg, da hun fortsatte å kaste opp = lite næringsopptak = ingen vits. Hun fikk da antibiotika (Flagyl), kortison (Prednisolon) og kvalmestillende (Ondancetron). I tillegg har vi forsøkt mange forskjellige typer mat som vi vet at hun tidligere elsket (kokt og stekt kylling, kjøtt, leverpostei, pølser i tillegg til Royal Canine low fat) kort sagt alt mulig for å få næring i henne. Dette fungerer dårlig; hun fortsetter å kaste opp, spiser svært lite og veier nå 5,8 kg. Aktivitetsnivået hennes er minimalt, hun er svak, men hun er glad for å se oss og logrer med halen når vi kommer hjem fra jobb.

Som dere sikkert skjønner, er vi nå redde for at hun legger seg ned og dør av avmagring. Vi mener vi har forsøkt alt uten å få henne til å legge på seg. Vi ser ikke sammenhengen mellom hennes måte å tygge maten på med det at hun kaster opp/har IBD. Hun viser ofte interesse for maten når den blir forelagt, begynner å tygge, men maten faller ut igjen og hun mister interessen for å spise. Det er vel ikke slik at IBD fører til at hunder tygger rart, mister maten ut av kjeften og ikke vil spise i det hele tatt?

Vi lurer selvsagt på hva vi kan gjøre i denne saken og tar i mot alle råd vi kan få. På forhånd tusen takk!

Skrevet
Akkurat nå, khbauge skrev:

Rask sjekk hvor de sa at det var tannstein, men ikke nok til at det skulle være et problem. Det lukter heller ikke dårlig fra munnen hennes.

Jeg tenker at da kan en mer grundig sjekk av munn og tenner være på sin plass. 

 

  • Like 2
Skrevet

Min hund med IBD (med samme symptomer som deres) ble ikke bedre før hun ble satt på RC analergenic. Kanskje et hydrolysert allergifór kan være verdt å prøve? Gastrointestinal og i/d hadde ingen effekt.

Skrevet
8 minutter siden, khbauge skrev:

Vi hadde med oss noen pølsebiter for å vise hvordan hun spiste, og de tok en rask kikk uten å se at det var noe galt med tenner osv.

Dette reagerte jeg også på - tannproblemer er ikke nødvendigvis noe man oppdager ved "en rask kikk". Noen ganger må det mye grundigere undersøkelser til (f.eks. tannrøntgen, bl.a. for å kunne avdekke betennelser i rota).

Skrevet
30 minutter siden, khbauge skrev:

Nå måtte jeg google, gitt! Nei, dette har ikke vært nevnt. Musklene forsvinner jo, men det setter jeg i sammenheng med mangel på næring.

Jeg tenkte på den fokale formen, ikke den generaliserte. Dvs. der de først og fremst har problemer med å spise og oppkast/oppgulp, ikke generalisert muskelslapphet. Nå skummet jeg bare raskt gjennom sykehistorien her, men ville jo trodd at de hadde fanget opp en megaøsofagus under tidligere undersøkelser.

http://dspace.ucalgary.ca/bitstream/1880/47564/1/Webb_CVJ_493_495.pdf

Skrevet
Akkurat nå, Artemis skrev:

Jeg tenkte på den fokale formen, ikke den generaliserte. Dvs. der de først og fremst har problemer med å spise og oppkast/oppgulp, ikke generalisert muskelslapphet. Nå skummet jeg bare raskt gjennom sykehistorien her, men ville jo trodd at de hadde fanget opp en megaesofagus under tidligere undersøkelser.

http://dspace.ucalgary.ca/bitstream/1880/47564/1/Webb_CVJ_493_495.pdf

Ville ikke prednisolon gitt en forbedring om det var MG? 

Skrevet
3 minutter siden, Polfarer skrev:

Ville ikke prednisolon gitt en forbedring om det var MG? 

Fikk ikke med meg at hunden hadde fått kortison, hadde bare skummet gjennom teksten. Tja, jeg antar at det bla. kommer an på hvor lenge den gikk på det?

  • Like 1
Skrevet
1 hour ago, Vilje said:

Min hund med IBD (med samme symptomer som deres) ble ikke bedre før hun ble satt på RC analergenic. Kanskje et hydrolysert allergifór kan være verdt å prøve? Gastrointestinal og i/d hadde ingen effekt.

Dette fôret skal prøves! Takk for tips :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...