Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden er redd for alle, nå har vi fått barn..


Sheltiebella
 Share

Recommended Posts

Hei, 

Vi har ei shelitetispe på 3 år som er redd for stort sett alle nye mennesker, og hun bruker lang lang tid før hun overhodet tørr å nærme seg nye. Dette medfører mye bjeffing og stress hver gang det kommer folk, og noen "boffer" hun på så fort de beveger seg,  fra de kommer til de går. Hun kjefter på folk når vi går tur (folk som står i ro er skummelt,  at det går noen bak oss, folk som jogger osv). Dette er til tider utrolig slitsomt for oss,  men først og fremst frustrerende og se at hun lar seg stresse så utrolig lett.  Dette har vi taklet i 3 år,  og egentlig bare godtatt at det ikke vil forandre seg. Nå er situasjonen derimot litt annerledes,  vi har nå ei datter på 3 mnd.  Hunden har egentlig taklet det ganske greit, men hun holder avstand.  Prøvde å ta julebilder av dem sammen, noe jeg måtte avbryte ganske raskt.  Hunden er tydelig veldig ukomfortabel rundt henne, og flekket tenner i det datteren vår kom borti henne med beina.  Dette bekymrer meg.  Foreløbig er det ikke et stort problem, da datteren vår ikke kommer seg noe sted enda, men hvordan skal det bli når hun begynner å krabbe rundt her? Og jeg orker ikke tanken på hvordan det skal bli når flere av våre venner begynner å få barn som kommer på besøk, eller vår datter har med seg venner etter hvert.  Hun er et mareritt da vi har besøk av barn,  fordi hun rett og slett er livredd. 

Så nå ber jeg om råd, eller noen trøstende ord hos dere, hva ville dere gjort? Tror dere hun kan endre seg (hun er ikke vant med barn fra før av..)? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har nok nesten bare godtatt at det er sånn hun er, dessverre.  Hun er utrolig engstelig av natur, og det skal ingenting til før hun går å gjemmer seg (vi tar frem refleksvesten eller selen, setter oss på gulvet- livredd for kloklipping og børsting, hvis jeg blir litt irritabel eller stresset osv...). Hun skulle jo i utgangspunktet brukes som utstillingshund, så vi trente mye på håndtering da hun var valp.  Vi fant fort ut at det var bare å legge den ballen død.  Når det gjelder besøk har vi prøvd å gi henne timeout i et annet rom, la gjestene gi henne masse godbiter og fortalt gjestene at de bare skal overse henne (som viser seg å være det beste). På tur er vi føre var- jeg prøver å alltid  se joggere før henne og prøver å få fokus bort fra dem med å trene kontakt.  Kommer folk gående tett bak oss får jeg henne til å sitte ved siden av beina mine langs kanten av stien, slik at folk kan gå forbi.  Hun er i utgangspunktet glad i andre hunder (rolige hunder, og en om gangen vel og merke), men det er vanskelig å treffe andre hunder pga hun er så redd for eierne?  hun er med oss overalt,  så har prøvd å sosialisere fra dag en.  Jeg har hatt "pysesheltie"  før, så var veldig nøye på sosialisering denne gang...til tross for det har denne frøkna blitt mye verre enn min forrige.  Synes det er så trist at hun aldri slapper skikkelig av, og nå har det begynt å bekymre meg og.  Hun ER en svært lojal hund, leken, aktiv, snill og lydig.  Jeg er villig til å gjøre alt for å hjelpe henne til å bli tryggere nå,  dersom det er mulig.  Til nå har vi såklart aldri forlatt henne alene med baby, selv om jeg vet at hun aldri ville gjort noe uprovosert! 

Må også si at når andre passer henne har vi flere ganger fått beskjed om at hun er en helt annen hund.  Så lenge vi ikke er i nærheten finner hun andre og være trygg på, men så fort vi (min samboer og jeg)  er i nærheten stoler hun kun på oss.  

Dette ble langt. Håper noen har ork til å lese og har gode råd eller liknende erfaring ☺️☺️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må jeg dessverre si at dere har gjort en stor feil i å akseptere at hun er slik. Om det ligger genetisk så er det en del jobb og slett ikke sikkert hun noen gang blir helt trygg, men det er mye man kan gjøre for å få en usikker hund til å bli tryggere. Jeg kan godt ta eksempel i min egen hund, som etter noen dårlige erfaringer (og poentsielt dårlig genetisk anlagt) ble veldig redd andre hunder, og utagerte på hundre meters avstand når han så en annen hund. I dag går han greit løs med de fleste, vi trener sammen med et titalls andre hunder på samme treningsplass og har konkurrert aktivt i flere år.

Les dere opp på språk og adferd hus hund og på problemadferd/problemløsning. BAT/BAT 2.0 (Behaviour Adjustment Training, bøker) kan være bra å sjekke ut, det samme med 100% positiv problemløsning. Om dere er i Oslo-området anbefaler jeg på det sterkeste grunnkurs hos Lundqvist, og passeringskurset deres.

@janson her på forumet har vel også privattimer og er flink med usikre hunder og BAT.

Om dere ikke er i Osloområdet så anbefaler jeg å finne en god instruktør eller hundeskole som er gode på adferd og få hjelp til å se på hva dere kan gjøre og jobbe mye med det framover. Det blir jo ikke lettere jo eldre barnet blir, og kanskje får venner på besøk osv.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det knyter seg i magen når dere mener jeg burde kvitte meg med min høyt elskede hund, men må innrømme at tanken har streifet meg også ? når skal det sies at hun aldri har vært aggressiv-men stoler såklart ikke på henne rundt babyen/andre barn.  

Vi bor dessverre ikke i Oslo, men i Stavanger.  Så dersom noen vet om hode instruktører/hundepsykolog (?)  i området send meg gjerne en Pm! 

Heldigvis kan foreldrene mine avlaste oss med henne i perioder.  Men har et veldig sterkt ønske om at hun skal bli mindre redd av seg, hun hadde hatt det så mye bedre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, Sheltiebella skrev:

Takk! Tenker å ta kontakt med Canis i Stavanger ☺️

Gjør det. Da får du en ærlige råd og en vurdering av hunden. Karin har jobbet med flere redde hunder, og vi har sett mye god framgang. Det hender de får være med på sosialiseringsring på egentreningene før vi trener. Vi sitter i en ring, har godbiter i hånda og lar hunden oppsøke og spise godbiter på eget initiativ uten at vi tar noen som helst kontakt, det har hjulpet mye på mange redde hunder. Det som er det store spørsmålet hos dere slik jeg ser det, er at dere har en liten baby, det kompliserer ting. Baby går først. Alltid. Jeg er nok kanskje litt ekstra skeptisk, i og med at hun har flekket tenner til babyen allerede. Det er vanskelig, om ikke umulig, å ha 100% kontroll og oversikt til enhver tid.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
På 4.12.2016 at 8:26 PM, simira skrev:

Her må jeg dessverre si at dere har gjort en stor feil i å akseptere at hun er slik. Om det ligger genetisk så er det en del jobb og slett ikke sikkert hun noen gang blir helt trygg, men det er mye man kan gjøre for å få en usikker hund til å bli tryggere. Jeg kan godt ta eksempel i min egen hund, som etter noen dårlige erfaringer (og poentsielt dårlig genetisk anlagt) ble veldig redd andre hunder, og utagerte på hundre meters avstand når han så en annen hund. I dag går han greit løs med de fleste, vi trener sammen med et titalls andre hunder på samme treningsplass og har konkurrert aktivt i flere år.

Les dere opp på språk og adferd hus hund og på problemadferd/problemløsning. BAT/BAT 2.0 (Behaviour Adjustment Training, bøker) kan være bra å sjekke ut, det samme med 100% positiv problemløsning. Om dere er i Oslo-området anbefaler jeg på det sterkeste grunnkurs hos Lundqvist, og passeringskurset deres.

@janson her på forumet har vel også privattimer og er flink med usikre hunder og BAT.

Om dere ikke er i Osloområdet så anbefaler jeg å finne en god instruktør eller hundeskole som er gode på adferd og få hjelp til å se på hva dere kan gjøre og jobbe mye med det framover. Det blir jo ikke lettere jo eldre barnet blir, og kanskje får venner på besøk osv.

Lykke til!

Det høres ikke særlig fornuftig ut å begynne med massiv trening på en sånn hund , man vil aldri kunne stole på den. 

 

TS, jeg går mine runder med den ene hunden vår også. Han er usikler som din, men langt i fra så ille som din. Hadde sterkt vurdert om det var noe jeg turte å ha i hus med baby. Vår baby på 6 mnd forflytter seg en del nå og det er ikke lett å holde styring på hvor alle er til enhver tid. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager , men jeg hadde kvittet meg med hunden. Gitt den til noen barnløse eller noe. 

Jeg kunne aldri hatt en hund jeg ikke stolte på tilnærmet 100% rundt et barn fordi det faktisk er umulig å fotutse alle situasjoner og å alltid være på vakt. Jeg har hatt redde hunder ( ikke i mens jeg har hatt et barn )og til tross for massiv trening og fremgang har de hatt plutselige tilbakeslag hver gang noe ukjent og nytt har oppstått.  Og det gjør det med barn i hus. Hele tiden. 

 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sønnen min har nå overtatt en hund som egnet seg best som alene hund fra en familie med barn hvor hunden oppførte seg usikkert. Så min anbefaling er å sette deg ned legge følelser til side og tenke. Hvor har min hund det best og gjøre tiltak etter det. At det er vondt for deg ja helt klart. Men skjer det noe galt mellom hund og barn så blir det faktisk enda være. Har hatt forskjellig av hunder og ja overtatt en hund som faktisk ikke burde blitt omplassert p.g.a nerver, men også vært fosterhjem for en som hadde gode nærver men som historien hadde gjort at dem var på tur. Han endte med å ha en lite snev av seperasjonsangst ellers frisk og rask sits jeg hørte noe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som en veldig stressende situasjon for dere alle :( Det kan høres ut som om hunden ville trives bedre i et hjem uten barn. Har dere noen i familien som kan være aktuelle? Har dere dialog med oppdretter? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...