Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden er redd for alle, nå har vi fått barn..


Sheltiebella
 Share

Recommended Posts

Hei, 

Vi har ei shelitetispe på 3 år som er redd for stort sett alle nye mennesker, og hun bruker lang lang tid før hun overhodet tørr å nærme seg nye. Dette medfører mye bjeffing og stress hver gang det kommer folk, og noen "boffer" hun på så fort de beveger seg,  fra de kommer til de går. Hun kjefter på folk når vi går tur (folk som står i ro er skummelt,  at det går noen bak oss, folk som jogger osv). Dette er til tider utrolig slitsomt for oss,  men først og fremst frustrerende og se at hun lar seg stresse så utrolig lett.  Dette har vi taklet i 3 år,  og egentlig bare godtatt at det ikke vil forandre seg. Nå er situasjonen derimot litt annerledes,  vi har nå ei datter på 3 mnd.  Hunden har egentlig taklet det ganske greit, men hun holder avstand.  Prøvde å ta julebilder av dem sammen, noe jeg måtte avbryte ganske raskt.  Hunden er tydelig veldig ukomfortabel rundt henne, og flekket tenner i det datteren vår kom borti henne med beina.  Dette bekymrer meg.  Foreløbig er det ikke et stort problem, da datteren vår ikke kommer seg noe sted enda, men hvordan skal det bli når hun begynner å krabbe rundt her? Og jeg orker ikke tanken på hvordan det skal bli når flere av våre venner begynner å få barn som kommer på besøk, eller vår datter har med seg venner etter hvert.  Hun er et mareritt da vi har besøk av barn,  fordi hun rett og slett er livredd. 

Så nå ber jeg om råd, eller noen trøstende ord hos dere, hva ville dere gjort? Tror dere hun kan endre seg (hun er ikke vant med barn fra før av..)? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har nok nesten bare godtatt at det er sånn hun er, dessverre.  Hun er utrolig engstelig av natur, og det skal ingenting til før hun går å gjemmer seg (vi tar frem refleksvesten eller selen, setter oss på gulvet- livredd for kloklipping og børsting, hvis jeg blir litt irritabel eller stresset osv...). Hun skulle jo i utgangspunktet brukes som utstillingshund, så vi trente mye på håndtering da hun var valp.  Vi fant fort ut at det var bare å legge den ballen død.  Når det gjelder besøk har vi prøvd å gi henne timeout i et annet rom, la gjestene gi henne masse godbiter og fortalt gjestene at de bare skal overse henne (som viser seg å være det beste). På tur er vi føre var- jeg prøver å alltid  se joggere før henne og prøver å få fokus bort fra dem med å trene kontakt.  Kommer folk gående tett bak oss får jeg henne til å sitte ved siden av beina mine langs kanten av stien, slik at folk kan gå forbi.  Hun er i utgangspunktet glad i andre hunder (rolige hunder, og en om gangen vel og merke), men det er vanskelig å treffe andre hunder pga hun er så redd for eierne?  hun er med oss overalt,  så har prøvd å sosialisere fra dag en.  Jeg har hatt "pysesheltie"  før, så var veldig nøye på sosialisering denne gang...til tross for det har denne frøkna blitt mye verre enn min forrige.  Synes det er så trist at hun aldri slapper skikkelig av, og nå har det begynt å bekymre meg og.  Hun ER en svært lojal hund, leken, aktiv, snill og lydig.  Jeg er villig til å gjøre alt for å hjelpe henne til å bli tryggere nå,  dersom det er mulig.  Til nå har vi såklart aldri forlatt henne alene med baby, selv om jeg vet at hun aldri ville gjort noe uprovosert! 

Må også si at når andre passer henne har vi flere ganger fått beskjed om at hun er en helt annen hund.  Så lenge vi ikke er i nærheten finner hun andre og være trygg på, men så fort vi (min samboer og jeg)  er i nærheten stoler hun kun på oss.  

Dette ble langt. Håper noen har ork til å lese og har gode råd eller liknende erfaring ☺️☺️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må jeg dessverre si at dere har gjort en stor feil i å akseptere at hun er slik. Om det ligger genetisk så er det en del jobb og slett ikke sikkert hun noen gang blir helt trygg, men det er mye man kan gjøre for å få en usikker hund til å bli tryggere. Jeg kan godt ta eksempel i min egen hund, som etter noen dårlige erfaringer (og poentsielt dårlig genetisk anlagt) ble veldig redd andre hunder, og utagerte på hundre meters avstand når han så en annen hund. I dag går han greit løs med de fleste, vi trener sammen med et titalls andre hunder på samme treningsplass og har konkurrert aktivt i flere år.

Les dere opp på språk og adferd hus hund og på problemadferd/problemløsning. BAT/BAT 2.0 (Behaviour Adjustment Training, bøker) kan være bra å sjekke ut, det samme med 100% positiv problemløsning. Om dere er i Oslo-området anbefaler jeg på det sterkeste grunnkurs hos Lundqvist, og passeringskurset deres.

@janson her på forumet har vel også privattimer og er flink med usikre hunder og BAT.

Om dere ikke er i Osloområdet så anbefaler jeg å finne en god instruktør eller hundeskole som er gode på adferd og få hjelp til å se på hva dere kan gjøre og jobbe mye med det framover. Det blir jo ikke lettere jo eldre barnet blir, og kanskje får venner på besøk osv.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det knyter seg i magen når dere mener jeg burde kvitte meg med min høyt elskede hund, men må innrømme at tanken har streifet meg også ? når skal det sies at hun aldri har vært aggressiv-men stoler såklart ikke på henne rundt babyen/andre barn.  

Vi bor dessverre ikke i Oslo, men i Stavanger.  Så dersom noen vet om hode instruktører/hundepsykolog (?)  i området send meg gjerne en Pm! 

Heldigvis kan foreldrene mine avlaste oss med henne i perioder.  Men har et veldig sterkt ønske om at hun skal bli mindre redd av seg, hun hadde hatt det så mye bedre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, Sheltiebella skrev:

Takk! Tenker å ta kontakt med Canis i Stavanger ☺️

Gjør det. Da får du en ærlige råd og en vurdering av hunden. Karin har jobbet med flere redde hunder, og vi har sett mye god framgang. Det hender de får være med på sosialiseringsring på egentreningene før vi trener. Vi sitter i en ring, har godbiter i hånda og lar hunden oppsøke og spise godbiter på eget initiativ uten at vi tar noen som helst kontakt, det har hjulpet mye på mange redde hunder. Det som er det store spørsmålet hos dere slik jeg ser det, er at dere har en liten baby, det kompliserer ting. Baby går først. Alltid. Jeg er nok kanskje litt ekstra skeptisk, i og med at hun har flekket tenner til babyen allerede. Det er vanskelig, om ikke umulig, å ha 100% kontroll og oversikt til enhver tid.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
På 4.12.2016 at 8:26 PM, simira skrev:

Her må jeg dessverre si at dere har gjort en stor feil i å akseptere at hun er slik. Om det ligger genetisk så er det en del jobb og slett ikke sikkert hun noen gang blir helt trygg, men det er mye man kan gjøre for å få en usikker hund til å bli tryggere. Jeg kan godt ta eksempel i min egen hund, som etter noen dårlige erfaringer (og poentsielt dårlig genetisk anlagt) ble veldig redd andre hunder, og utagerte på hundre meters avstand når han så en annen hund. I dag går han greit løs med de fleste, vi trener sammen med et titalls andre hunder på samme treningsplass og har konkurrert aktivt i flere år.

Les dere opp på språk og adferd hus hund og på problemadferd/problemløsning. BAT/BAT 2.0 (Behaviour Adjustment Training, bøker) kan være bra å sjekke ut, det samme med 100% positiv problemløsning. Om dere er i Oslo-området anbefaler jeg på det sterkeste grunnkurs hos Lundqvist, og passeringskurset deres.

@janson her på forumet har vel også privattimer og er flink med usikre hunder og BAT.

Om dere ikke er i Osloområdet så anbefaler jeg å finne en god instruktør eller hundeskole som er gode på adferd og få hjelp til å se på hva dere kan gjøre og jobbe mye med det framover. Det blir jo ikke lettere jo eldre barnet blir, og kanskje får venner på besøk osv.

Lykke til!

Det høres ikke særlig fornuftig ut å begynne med massiv trening på en sånn hund , man vil aldri kunne stole på den. 

 

TS, jeg går mine runder med den ene hunden vår også. Han er usikler som din, men langt i fra så ille som din. Hadde sterkt vurdert om det var noe jeg turte å ha i hus med baby. Vår baby på 6 mnd forflytter seg en del nå og det er ikke lett å holde styring på hvor alle er til enhver tid. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager , men jeg hadde kvittet meg med hunden. Gitt den til noen barnløse eller noe. 

Jeg kunne aldri hatt en hund jeg ikke stolte på tilnærmet 100% rundt et barn fordi det faktisk er umulig å fotutse alle situasjoner og å alltid være på vakt. Jeg har hatt redde hunder ( ikke i mens jeg har hatt et barn )og til tross for massiv trening og fremgang har de hatt plutselige tilbakeslag hver gang noe ukjent og nytt har oppstått.  Og det gjør det med barn i hus. Hele tiden. 

 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sønnen min har nå overtatt en hund som egnet seg best som alene hund fra en familie med barn hvor hunden oppførte seg usikkert. Så min anbefaling er å sette deg ned legge følelser til side og tenke. Hvor har min hund det best og gjøre tiltak etter det. At det er vondt for deg ja helt klart. Men skjer det noe galt mellom hund og barn så blir det faktisk enda være. Har hatt forskjellig av hunder og ja overtatt en hund som faktisk ikke burde blitt omplassert p.g.a nerver, men også vært fosterhjem for en som hadde gode nærver men som historien hadde gjort at dem var på tur. Han endte med å ha en lite snev av seperasjonsangst ellers frisk og rask sits jeg hørte noe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som en veldig stressende situasjon for dere alle :( Det kan høres ut som om hunden ville trives bedre i et hjem uten barn. Har dere noen i familien som kan være aktuelle? Har dere dialog med oppdretter? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...