Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder i flokk når den ene blir alvorlig syk


Recommended Posts

Skrevet

I den siste tiden har jeg gått og tenkt på at hunder som bor i flokk merker de det når den andre er syk? 

Jeg opplevde i høst at min yngste hund prøvde å vekke meg på natta for å gi beskjed at eldstemann var veldig syk. Vi reiste til dyrlege og det ble en haste operasjon der vi fikk vite på forkant at hun var så syk at det var store muligheter for at hun kom til å dø under operasjon. 

Har også tenkt på andre ting som yngstemann prøvde å formidle til oss dagene før eldstemann ble så syk i høst 

Skrevet

Datteren til min ene varslet at det var noe feil med jurene til moren. Som 5 åring begynte hun brått med "die" oppførsel på moren. Etter at det hadde gjentatt seg noen dager så sjekket jeg juret og hun hadde en jursvuls som jeg ikke hadde lagt merke til. 

Skrevet

Jeg har merket det både tidligere og nå. 

Aragon var veldig på å snuse i rynkene på mopsen, og på potene. Slikket mye der også. 
Viste seg at det var helt i starten av furunkuloseutbruddet, og jo sykere mopsen ble, jo mer intens ble Aragon. Aragon har også pleid å vise tydelig når det er noe ungene er plaget med som de ikke snakker om med det samme... 

På torsdag og dagene før var Sjef veldig rar. Veldig forsiktig rundt Aragon,og prøvde ikke å yppe til lek en gang. 
På torsdag formiddag var han veldig på meg og trøstet allerede på formiddagen, og slikket forsiktig på Aragon, og fulgte med hver gang strupen kollapset (som dessverre ble alt for mange ganger hver dag til slutt), og slikket forsiktig på ham når det var over. 

Så ja, hunder merker og forstår mye mer enn hva man tror, både seg i mellom og ovenfor den menneskelige delen av flokken sin. 

Skrevet

Hundene har egentlig fri plass og får selv bestemme om de vil ligge på stua eller soverommet. Den natta jeg har skrevet om gikk min yngste hund rådløs frem og tilbake veldig urolig og begynte å borre hodet inn i meg og samboer og begynte å sutre ikke typisk henne. Hun er en hund som sover godt. Til slutt stod samboeren min opp og fant eldste hund halvveis i svime. Hun stod fortsatt på alle fire beina men hodet hengte helt ned på gulvet og det skummet ut av munnen hennes. Hun falt sammen hos dyrlegen og vi fikk da vite at vi kom i riktig tid. 

Skrevet

Jeg har en som er skikkelig usympatisk :lol:  Før og etter at ene har epilepsianfall så er han skikkelig ufin og ekkel mot henne. for hun blir rar og veik, og det er det verste han vet. Men forsåvidt greit å få beskjed da, så vi kan skille og følge med henne. 

 

Skrevet

Ikke helt det samme da det ikke er snakk om sjukdom, men måten jeg finner ut at den eldste hunden har flått på, er ved at den yngste blir veldig intenst snusete på henne, og fryser nesa på et punkt på kroppen hennes. Sjekker jeg er det alltid flått der. 

Skrevet

da vår ene hanhund ble alvorlig syk og døde i 2011, var resten av flokken merkelig rolig. De sa ikke høylytt fra at han var syk,   men det var helt klart "noe" med dem. Da han døde  var det en annen hund som "varslet" det ved å reise seg, gå bort, snuse på ham, og sukke, før hun la seg ned ved siden av. Da så jeg at dryppet hans hadde stoppet, og at han ikke pustet (jeg satt 2 meter unna og passet på ham, og det var få minutter siden sist jeg så på ham). Alt gikk så rolig for seg uten kramper eller noe, så det var ingen dramatikk.

så ja, de andre i flokken sier fra. på sitt vis.

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...