Gå til innhold
Hundesonen.no

Seeko og Aniu - Alaskan malamuter


Wildlife
 Share

Recommended Posts

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå har Aniu bodd her 3 uker. Hun vokser så sykt fort. Hun er rake motsetning av seeko men likevel veldig typisk malamute? En del lyd i denne frøkna. Seeko lager så å si aldri lyd mens Aniu er det

Seeko er en alaskan malamute hannhund født 21.juli 2015. Her er litt bilder. De ligger ikke riktig ifht alder. Så er noen valpebilder innimellom.

Tid for oppdatering.  Seeko har blitt virkelig voksen. Han myter livet og vi har begynt å kløve. Han tar det supert og trives med det. Ellers har han nylig fyllt to år. Vi er på gang for å jakte

Posted Images

  • 2 months later...

På tide med en update.

Vi trener og trener. for det meste med kickbike men også med kjetting på Seeko. 

Ellers har vi såvidt fått tatt testtur med sleden. Vi har ikke de største ambisjoner enda men målet i vinter er Malamutetest 1 med Seeko.

I oktober fikk vi også tatt sølvtest i kløv. Han begynner å bli en aldeles fin arbeidshund.

Når det er sagt så er Aniu av et annet kaliber. Hun er en mer korrekt utgave av malamuten størrelsesmessig. Ligger nok temmelig nøyaktig på idealmål og vekta nermer seg også. hun er nå 9 mnd. Vi merker det på hvor mye lettere hun jobber i selen og utholdenheten. Hun får ikke bli med på lange tunge turer enda men det er ikke mye motstand i kickbike kontra når vi går som jo er mye tyngre da hun helst vil trekke konstant.

Hun er alltid suuuperhappy og helst i 110 hele tiden. Skikkelig sofagris som eeelsker kos når hun er inne.

Vi er forresten også ferdig med 1. løpetid. det gikk over all forventning med tispe og hannhund. ingen problemer.

Aniu har blitt en pen dame men enda ung å mye utvikling gjenstår. hun skal etter planen stilles første gang i søutten av mars. da er hun 12 mnd. Gleder meg enormt.

 

 

20171121_161850.png

20171206_180919.jpg

20171027_161834.jpg

IMG_4592.JPG

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Heidihj skrev:

Veslefrøkna minner med veldig om Nuka på samme alder. Lett og spedbygd i kroppen :) Min frøken ble ikke akkurat en stor hund, men gikk som bare det :ahappy: 

ja hun er nok en lettere byget utgave. runda 30 kg nå og regner med det kommer 2-3 kg til. synes det er perfekt størrelse for en arbeidshund, jeg?

mye store tisper og hannhunder her til lands. så greit med ei feminin tispe som stemmer til idealstørrelse. da har vi også flere hanner å velge mellom dersom hun blir å ha et kull

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wildlife skrev:

ja hun er nok en lettere byget utgave. runda 30 kg nå og regner med det kommer 2-3 kg til. synes det er perfekt jeg?

Ah. Da er hun kraftigere enn Nuka. Hun var 60 cm og 29 kg omtrent. Veldig lett i kroppen, og en rask hund. Mayah er 63 cm og 33 kg ? Ganske kraftig og stor tispe. Fin størrelse syns jeg! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Heidihj skrev:

Ah. Da er hun kraftigere enn Nuka. Hun var 60 cm og 29 kg omtrent. Veldig lett i kroppen, og en rask hund. Mayah er 63 cm og 33 kg ? Fin størrelse på tispe syns jeg.

ser du svarte mens jeg tilførte litt?

aniu er nå 58 cm ca og rett over 30 som sagt. men hun er likevel lita og spedbygd ifht gjennomsnitte.? veldig fornøyd med størrelsen må jeg bare si. akuratt passe for min smak.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wildlife skrev:

ser du svarte mens jeg tilførte litt?

aniu er nå 58 cm ca og rett over 30 som sagt. men hun er likevel lita og spedbygd ifht gjennomsnitte.? veldig fornøyd med størrelsen må jeg bare si. akuratt passe for min smak.

 

Det med størrelse er det jo veldig mange meninger om. Heldigvis ut vi en brukshund det funksjonalitet prioriteres over størrelse ? De siste par årene har det kommet mye små malamuter også, så det er helt klart store sprik på rasen. 

58 cm er en fin høyde. Litt lav for min personlige preferanse, men jeg liker langbeinte hunder - noe endel andre ikke er like imponert over. Hun ser fin og høres fin ut! ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, Heidihj skrev:

Det med størrelse er det jo veldig mange meninger om. Heldigvis ut vi en brukshund det funksjonalitet prioriteres over størrelse ? De siste par årene har det kommet mye små malamuter også, så det er helt klart store sprik på rasen. 

58 cm er en fin høyde. Litt lav for min personlige preferanse, men jeg liker langbeinte hunder - noe endel andre ikke er like imponert over. Hun ser fin og høres fin ut! ?

ja funksjonalitet over størrelse helt klart. men ser absolutt at de største kan få utfordringer ifht de som er litt mindre.

men jeg har ikke personlige preferanser på størrelsene i grunn. eller.. jo kanskje litt men tenker at propsisjonene og en balansert bygget hund for godt utgangspunkt for gode bevegelser.

kunne godt tenkt meg aniu med litt kraftigere benstamme og mer bredde i skallen (skallen er nok ikke ferdig da). ellers synes jeg hun er meget fint bygget med gode bruksegenskaper. ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Wildlife skrev:

ja funksjonalitet over størrelse helt klart. men ser absolutt at de største kan få utfordringer ifht de som er litt mindre.

men jeg har ikke personlige preferanser på størrelsene i grunn. eller.. jo kanskje litt men tenker at propsisjonene og en balansert bygget hund for godt utgangspunkt for gode bevegelser.

kunne godt tenkt meg aniu med litt kraftigere benstamme og mer bredde i skallen (skallen er nok ikke ferdig da). ellers synes jeg hun er meget fint bygget med gode bruksegenskaper. ? 

Det som er litt morsomt er at man tydelig ser at det er funksjonalitet over størrelse når man ser på hvilke hunder som gjør det bra. En av de største malamutene i Norge (antakeligvis), er jo faktisk trekkhundchampion, og han har gått alt i enspann (noe som er en stor prestasjon!). Flere oppdrettere kan komme med liknende historier om stor hunder som har vært utrolig gode arbeidshunder. Jeg trodde større hunder ville slite i løssnø, men etter å ha fått mer kjennskap til større hunder, det jeg at det ikke nødvendigvis er tilfellet om de ellers er godt bygd :)

Hun skal nok legge seg ut endel mer. De er jo ofte ikke ferdig utvokst før de er opp mot 3 år. Du får nok en fin frøken :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 4 months later...

Vinteren er over og til og med i Rogaland har vi fått hatt litt vinter.

Vi har virkelig kost oss i vinter og fått brukt hundene helt utrolig mye. 

Med snøen her fikk jeg kjørt en del slede med begge hundene i vinter men også snørekjørt mye.

Vi starta igrunn vinteren i romjula på Brokke i setesdal. Fantastiske forhold å kjøre slede i. Vi hadde kanonbra vær og fikk virkelig testa ut sleden. 

Vi hadde forøvrig 1 mål denne vinteren og det var å få tatt Malamutetest 1 med Seeko.

Vi valgte å leie hytte på Budor i Løten pg ta testen på Gåsbu rett før påske. Det ga oss litt tid til å få trent litt.

Jeg vingla veldig mellom om jeg skulle bruke pulk eller sleden. 

Etter 2 vellykka treninger med sleden og 2 totalt mislykka med pulk (pulkdraget knakk siste gang) så valgte jeg å gå for sleden.

Vi ankom budor lørdag og testen var på søndag. Spent  som fy ankom vi Gåsbu. Vi veide inn sleden og så kunne vi starte når vi var klar. 

For et sted må jeg bare si. Vi skulle kjøre 12 km og hadde 29 min. På oss. Det var så fredelig å stille. Møtte ikke en sjel og for noen løyper. Vi kjørte i mål på 1t og 14 min. Superfornøyde og for en innsats av Seeko??

Resten av uka kjørte vi i løyper vi så å si hadde helt for oss selv i fantastisk vær.

Det har vært en utrolig fin vinter...  Aniu er forøvrig helt rå på å jobbe. For en hund. 

Begge barna har også med hjelp fra voksen fått snørekjørt hund. Veldig stas.

Nå gleder vi oss allerede til ny vinter.

Her kommer litt bilder fra vinteren vår?

 

 

 

 

20180226_172413.jpg

20180227_171228(0).jpg

20180318_144714.jpg

20180318_153722.jpg

20180320_100045.jpg

20180320_100049.jpg

20180320_165709.jpg

Screenshot_20180320-185422.png

Screenshot_20180226-170224.png

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...