Gå til innhold
Hundesonen.no

Skadet pote


Guest klf692
 Share

Recommended Posts

Jeg gikk tur med hunden min i går og alt var fin fint da jeg kom hjem, og ingen problemer på turen. Han var rolig og fornøyd. Så gikk han ut i grøften for å snuse på noe, men kom etter litt sakte  mot meg med "stakkars meg" blikket i øynene. Han senket hodet sakte da han nærmet seg, og hevet venstre labb. Jeg var ikke nær han en gang før han begynte å knurre og da trakk jeg meg sakte unna og han prøvde å angripe meg. Jeg fikk trukket ham unna til han roet seg litt. Så gikk jeg rolig videre for å se om han haltet, noe han gjorde(han viser ingen særlig halting nå lenger, altså dagen etter). Han vil jo ha hjelp, men samtidig kjenner han ingen annen respons fra tidligere eier enn fullt angrep, når det kommer til hans intimsoner, da han er veldig redd generelt. Det første jeg tenkte var at den planlagte turen måtte bare kanselleres, og jeg fant nærmeste veterinær like i nærheten. Jeg vet at om jeg prøver å en gang nærme meg poten hans så vil han angripe desverre. Problemet ligger i at forsikringen hans ble betalt igår og i følge selskapet er den altså ikke aktiv, så den vil ikke gjelde for denne skaden. Jeg har begrenset budsjett, men jobber med å finne en løsning. Jeg måtte avbestille veterinærtimen da de kun tar kontant/forsikring. Jeg har holdt ham hjemme og unngår turer foruten for at han skal få gjort fra seg. Da jeg skulle ta kveldsturen igår kveld så fikk jeg ikke en gang satt på ham bånd, da han tydelig viste at han var usikker på all kroppskontakt. Jeg satte meg bare rolig inntil veggen i gangen og satt der og ventet på om han endret seg. Jeg tok ingen øyekontakt og bare satt der rolig. Han kom bort og la seg ved siden av meg, og vi satt der en stund. Jeg sov også i stuen i natt for å vise at jeg er der. Desverre er hunder flinke til å skjule at de har det vondt, men det var en del ekstra bjeffing igår og han slikket seg en del på poten og var rett og slett urolig. Det er ingen spor på gulvet etter noen form for væske fra labben, og så langt jeg kan se så ser jeg heller ingenting. Ettersom han har slikket seg på labben skulle jeg jo tro at det er noe han har tråkket på, enn at han har en eller annen skade i beinet som har meldt seg. Han er mye roligere nå idag, og jeg har fått lov å ta på ham, men jeg viser varsomhet, og holder meg bare unna hele venstre fremben. Heldigvis fikk jeg på han båndet idag så vi har fått gått tur så han fikk gjort fra seg i det minste. Jeg lar bare båndet være på selv innendørs nå, så jeg skal slippe dét problemet igjen. 

Vel, etter i det minste ha fått tatt noen nærbilder så er jeg noe usikker om bare litt tid vil gjøre susen eller om jeg faktisk må til veterinæren. Prøver jo å få ordnet det økonomiske og vil jo såklart at han skal få hjelp om det trengs, men hva mener dere andre?

Fikk ikke til å laste opp bildene, så her er 2 linker:

https://mega.nz/#!d0R2lAwC!AMJyc0qD2ys7FVo0SEaP17abiOoLU1ECvv1mdoHz4xk

https://mega.nz/#!VpYihQ4A!aanYvCpHpwbwmYhhbUw9ExFBWY7b_xKTKS5yQYuiR7E

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ukei - dette har ikke noe med potekuttet å gjøre, men du må seriøst slutte å sende den bikkja alle mulige signaler på at du er livredd for han. Han kommer helt alvorlig aldri til å stole på deg om du fortsetter å liste deg rundt han.
Jeg sitter bare og føler at dette er en så feil hund hos så feil person som det kan få blitt . beklager, jeg vet du vil han vel - men jeg kan liksom ikke se for meg at dette kommer til å ende bra.

Har bikkja skada poten så må du til veterinær, om du ikke har råd til å dra til veterinær så må du faktisk innse at du ikke kan ha hund. Beklager, dette høres brutalt ut - men å vente å se, når du ikke engang får sett HVA som er feil fordi du er redd for bikkja, ja - da kan det fort bli veldig dyrt.

Om det er sånn som Yjuri sier i den andre tråden, at hunden er blandet med asawahk - ja, så ser jeg for meg at et veterinærbesøk kan bli litt over gjennomsnittlig interessant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig, veldig vanskelig for oss på nett å kunne si noe som helst sikkert uten å ha sett hunden din, men det høres for meg ut som at du legger altfor mye i å prøve å lese, forstå og tolke atferd på en ikke-hensiktsmessig måte. Hunden din har ingen nytte av all analyseringen og den dertil merkelige atferden du utviser (dempede signaler). Mange hunder reagerer negativt på dette fordi det er så uvanlig. 

De fleste hunder takler eller lærer seg å takle væremåten til oss mennesker og blir helt satt ut om vi begynner å liste oss sidelengs, gjespe, unngå å se på og sette oss stille som statuer på gulvet. Oppfør deg normalt! La han få tid, du har hatt hunden i 2 uker, noe som er altfor kort tid til å bli kjent. 

Ang labben så er det mest sannsynlig ikke noe alvorlig galt. De fleste hunder halter innimellom pga skarpe steiner, tørre poter, strekk o.l. Uansett bør du ha midler til å ta han med til veterinær, da alvorlige ting kan dukke opp når som helst.

Om det stemmer at det er azawakh i han ville jeg fulgt Yjuri sitt råd og tatt kontakt med noen som kjenner rasen, de er ikke for alle og enhver.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Belgerpia skrev:

Ukei - dette har ikke noe med potekuttet å gjøre, men du må seriøst slutte å sende den bikkja alle mulige signaler på at du er livredd for han. Han kommer helt alvorlig aldri til å stole på deg om du fortsetter å liste deg rundt han.
Jeg sitter bare og føler at dette er en så feil hund hos så feil person som det kan få blitt . beklager, jeg vet du vil han vel - men jeg kan liksom ikke se for meg at dette kommer til å ende bra.

Har bikkja skada poten så må du til veterinær, om du ikke har råd til å dra til veterinær så må du faktisk innse at du ikke kan ha hund. Beklager, dette høres brutalt ut - men å vente å se, når du ikke engang får sett HVA som er feil fordi du er redd for bikkja, ja - da kan det fort bli veldig dyrt.

Om det er sånn som Yjuri sier i den andre tråden, at hunden er blandet med asawahk - ja, så ser jeg for meg at et veterinærbesøk kan bli litt over gjennomsnittlig interessant.

Vil helst ha meg frabedt masse tullete kommentarer. Enten har du et bidrag eller så får du la være. Jeg har nettopp overtatt ham og har jo bestilt forsikring fordi jeg faktisk bryr meg, men uheldigvis skjedde det akkurat før forsikringen var aktiv. Begynner seriøst å lure på hva som foregår på dette forumet når man blir angrepet av både den ene og andre. Det er lov å tenke seg om to ganger før man skriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor spør du om råd i flere tråder, når du ikke vil ta til deg det som blir skrevet?? Det virker som at du vil gjøre ting på din måte og at alle andre her inne tar feil...

Det er mange flinke hundefolk her inne, som har god og lang erfaring med hund. Rådene dem gir, er for å hjelpe deg og din hund videre. Men da må du kunne lese rådene folk gir, ikke bare avise alt og alle.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sansynligvis så er egenandelen på forsikringen din høyere enn kostnadene ved å undersøke poten hos veterinær. 

Men sånn generelt om det er ett kutt der så er det veldig lett å rense og sjekke selv. Sannsynligheten for at det må syes er også liten, og ofte så skaper potekutt som syes større problemer enn kutt som får være i fred. Ta på en sokk og eventuelt bruk gaffateip over for å gjøre det nogenlunde vanntett når dere skal ut hvis du ikke har potesokker som er vanntette. 

Bikkja dør ikke av at du håndterer han så om du er redd for å bli bitt så putt på en munnkurv eller ta ett tøystykke og bind slik som dette:

Skjermbilde.JPG

Eneste måten å få undersøkt bikkja på er om du gjør det selv eller om en veterinær gjør det. For bikkja sin del så vil det være mindre traumatisk om du gjør det.

 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har skjult noen innlegg. Å "ta igjen" på andre brukere ved å skrive usaklige innlegg fører ingen vei. Det er ikke alltid det er nødvendig å dra inn hva som står i en annen tråd, heller. Samtidig må trådstarter tåle å få svar h*n kanskje er uenig i når det stilles spørsmål offentlig.

Ber om at alle respekterer hverandre og opptrer med et snev av høflighet :) .

Admin Mirai

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...