Gå til innhold
Hundesonen.no

Skadet pote


Guest klf692
 Share

Recommended Posts

Jeg gikk tur med hunden min i går og alt var fin fint da jeg kom hjem, og ingen problemer på turen. Han var rolig og fornøyd. Så gikk han ut i grøften for å snuse på noe, men kom etter litt sakte  mot meg med "stakkars meg" blikket i øynene. Han senket hodet sakte da han nærmet seg, og hevet venstre labb. Jeg var ikke nær han en gang før han begynte å knurre og da trakk jeg meg sakte unna og han prøvde å angripe meg. Jeg fikk trukket ham unna til han roet seg litt. Så gikk jeg rolig videre for å se om han haltet, noe han gjorde(han viser ingen særlig halting nå lenger, altså dagen etter). Han vil jo ha hjelp, men samtidig kjenner han ingen annen respons fra tidligere eier enn fullt angrep, når det kommer til hans intimsoner, da han er veldig redd generelt. Det første jeg tenkte var at den planlagte turen måtte bare kanselleres, og jeg fant nærmeste veterinær like i nærheten. Jeg vet at om jeg prøver å en gang nærme meg poten hans så vil han angripe desverre. Problemet ligger i at forsikringen hans ble betalt igår og i følge selskapet er den altså ikke aktiv, så den vil ikke gjelde for denne skaden. Jeg har begrenset budsjett, men jobber med å finne en løsning. Jeg måtte avbestille veterinærtimen da de kun tar kontant/forsikring. Jeg har holdt ham hjemme og unngår turer foruten for at han skal få gjort fra seg. Da jeg skulle ta kveldsturen igår kveld så fikk jeg ikke en gang satt på ham bånd, da han tydelig viste at han var usikker på all kroppskontakt. Jeg satte meg bare rolig inntil veggen i gangen og satt der og ventet på om han endret seg. Jeg tok ingen øyekontakt og bare satt der rolig. Han kom bort og la seg ved siden av meg, og vi satt der en stund. Jeg sov også i stuen i natt for å vise at jeg er der. Desverre er hunder flinke til å skjule at de har det vondt, men det var en del ekstra bjeffing igår og han slikket seg en del på poten og var rett og slett urolig. Det er ingen spor på gulvet etter noen form for væske fra labben, og så langt jeg kan se så ser jeg heller ingenting. Ettersom han har slikket seg på labben skulle jeg jo tro at det er noe han har tråkket på, enn at han har en eller annen skade i beinet som har meldt seg. Han er mye roligere nå idag, og jeg har fått lov å ta på ham, men jeg viser varsomhet, og holder meg bare unna hele venstre fremben. Heldigvis fikk jeg på han båndet idag så vi har fått gått tur så han fikk gjort fra seg i det minste. Jeg lar bare båndet være på selv innendørs nå, så jeg skal slippe dét problemet igjen. 

Vel, etter i det minste ha fått tatt noen nærbilder så er jeg noe usikker om bare litt tid vil gjøre susen eller om jeg faktisk må til veterinæren. Prøver jo å få ordnet det økonomiske og vil jo såklart at han skal få hjelp om det trengs, men hva mener dere andre?

Fikk ikke til å laste opp bildene, så her er 2 linker:

https://mega.nz/#!d0R2lAwC!AMJyc0qD2ys7FVo0SEaP17abiOoLU1ECvv1mdoHz4xk

https://mega.nz/#!VpYihQ4A!aanYvCpHpwbwmYhhbUw9ExFBWY7b_xKTKS5yQYuiR7E

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ukei - dette har ikke noe med potekuttet å gjøre, men du må seriøst slutte å sende den bikkja alle mulige signaler på at du er livredd for han. Han kommer helt alvorlig aldri til å stole på deg om du fortsetter å liste deg rundt han.
Jeg sitter bare og føler at dette er en så feil hund hos så feil person som det kan få blitt . beklager, jeg vet du vil han vel - men jeg kan liksom ikke se for meg at dette kommer til å ende bra.

Har bikkja skada poten så må du til veterinær, om du ikke har råd til å dra til veterinær så må du faktisk innse at du ikke kan ha hund. Beklager, dette høres brutalt ut - men å vente å se, når du ikke engang får sett HVA som er feil fordi du er redd for bikkja, ja - da kan det fort bli veldig dyrt.

Om det er sånn som Yjuri sier i den andre tråden, at hunden er blandet med asawahk - ja, så ser jeg for meg at et veterinærbesøk kan bli litt over gjennomsnittlig interessant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig, veldig vanskelig for oss på nett å kunne si noe som helst sikkert uten å ha sett hunden din, men det høres for meg ut som at du legger altfor mye i å prøve å lese, forstå og tolke atferd på en ikke-hensiktsmessig måte. Hunden din har ingen nytte av all analyseringen og den dertil merkelige atferden du utviser (dempede signaler). Mange hunder reagerer negativt på dette fordi det er så uvanlig. 

De fleste hunder takler eller lærer seg å takle væremåten til oss mennesker og blir helt satt ut om vi begynner å liste oss sidelengs, gjespe, unngå å se på og sette oss stille som statuer på gulvet. Oppfør deg normalt! La han få tid, du har hatt hunden i 2 uker, noe som er altfor kort tid til å bli kjent. 

Ang labben så er det mest sannsynlig ikke noe alvorlig galt. De fleste hunder halter innimellom pga skarpe steiner, tørre poter, strekk o.l. Uansett bør du ha midler til å ta han med til veterinær, da alvorlige ting kan dukke opp når som helst.

Om det stemmer at det er azawakh i han ville jeg fulgt Yjuri sitt råd og tatt kontakt med noen som kjenner rasen, de er ikke for alle og enhver.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Belgerpia skrev:

Ukei - dette har ikke noe med potekuttet å gjøre, men du må seriøst slutte å sende den bikkja alle mulige signaler på at du er livredd for han. Han kommer helt alvorlig aldri til å stole på deg om du fortsetter å liste deg rundt han.
Jeg sitter bare og føler at dette er en så feil hund hos så feil person som det kan få blitt . beklager, jeg vet du vil han vel - men jeg kan liksom ikke se for meg at dette kommer til å ende bra.

Har bikkja skada poten så må du til veterinær, om du ikke har råd til å dra til veterinær så må du faktisk innse at du ikke kan ha hund. Beklager, dette høres brutalt ut - men å vente å se, når du ikke engang får sett HVA som er feil fordi du er redd for bikkja, ja - da kan det fort bli veldig dyrt.

Om det er sånn som Yjuri sier i den andre tråden, at hunden er blandet med asawahk - ja, så ser jeg for meg at et veterinærbesøk kan bli litt over gjennomsnittlig interessant.

Vil helst ha meg frabedt masse tullete kommentarer. Enten har du et bidrag eller så får du la være. Jeg har nettopp overtatt ham og har jo bestilt forsikring fordi jeg faktisk bryr meg, men uheldigvis skjedde det akkurat før forsikringen var aktiv. Begynner seriøst å lure på hva som foregår på dette forumet når man blir angrepet av både den ene og andre. Det er lov å tenke seg om to ganger før man skriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor spør du om råd i flere tråder, når du ikke vil ta til deg det som blir skrevet?? Det virker som at du vil gjøre ting på din måte og at alle andre her inne tar feil...

Det er mange flinke hundefolk her inne, som har god og lang erfaring med hund. Rådene dem gir, er for å hjelpe deg og din hund videre. Men da må du kunne lese rådene folk gir, ikke bare avise alt og alle.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sansynligvis så er egenandelen på forsikringen din høyere enn kostnadene ved å undersøke poten hos veterinær. 

Men sånn generelt om det er ett kutt der så er det veldig lett å rense og sjekke selv. Sannsynligheten for at det må syes er også liten, og ofte så skaper potekutt som syes større problemer enn kutt som får være i fred. Ta på en sokk og eventuelt bruk gaffateip over for å gjøre det nogenlunde vanntett når dere skal ut hvis du ikke har potesokker som er vanntette. 

Bikkja dør ikke av at du håndterer han så om du er redd for å bli bitt så putt på en munnkurv eller ta ett tøystykke og bind slik som dette:

Skjermbilde.JPG

Eneste måten å få undersøkt bikkja på er om du gjør det selv eller om en veterinær gjør det. For bikkja sin del så vil det være mindre traumatisk om du gjør det.

 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har skjult noen innlegg. Å "ta igjen" på andre brukere ved å skrive usaklige innlegg fører ingen vei. Det er ikke alltid det er nødvendig å dra inn hva som står i en annen tråd, heller. Samtidig må trådstarter tåle å få svar h*n kanskje er uenig i når det stilles spørsmål offentlig.

Ber om at alle respekterer hverandre og opptrer med et snev av høflighet :) .

Admin Mirai

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...