Gå til innhold
Hundesonen.no

Generell oppmerksomhet til eier


Guest klf692
 Share

Recommended Posts

18 minutter siden, Atlas skrev:

Visse ting tar man fra dag én. Om du også hadde lest så har boffingen og bjeffingen hans blitt langt bedre allerede, og som sagt flere ganger bruker jeg en svært skånsom fremgangsmåte og lager ingen stor greie ut av det. Jeg kjefter aldri på ham og prøver og være rolig og ignorerende ovenfor aggressivitet spesielt. 

Om jeg bare lar han være som han var, så blir det fort liv i leiren for å si det mildt. Da kommer jeg til å våkne 5-10 ganger per natt og det utgår rett og slett. Jeg får ham til å slappe mer av ved å ignorere lydene utenfor litt etter litt, enkelt og greit.

Enig med det Kangerlussuaq sier. Hunden trenger tid til å bli husvarm. Jeg tror ikke du gjør noe feil med bjeffingen, men det er ikke unormalt å bli vekket 5-10 ganger i løpet av natten. Kan si at når jeg kjøpte leilighet og flyttet inn med min 3 år gamle hund bjeffet han en del i starten. Han bjeffet når naboen satte på vaskemaskina i leiligheten over, når han hørte noen gå forbi utgangsdøra, når han så noe gjennom vinduet og gjerne om natta også. Han var ikke vant til lydene. Etter en 3-4 ukers tid letta han ikke på et øyelokk av de samme lydene, det var en del av dagliglivet hans. 

Når det gjelder lydighetstrening, så kan 5 min være alt for mye av gangen. Prøv å be ham sitte og belønn det, gjør dette to ganger og ta en pause. Kanskje er det så mye nytt for ham nå at hodet hans er fullt. Husk også at sitt og bli sittende ofte er to vidt forskjellige øvelser for hunder og at bare for at hunden kan sitt, betyr ikke det at den kan å bli sittende. Test hva han kan, men igjen. Ikke krev noe. Det tror jeg ikke gjør forholdet mellom dere noen tjenester.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg to salukier i hus, og jeg kjenner  igjen mye av beskrivelsene - de liker ikke at man lager sak ut av ting, klare enkle grenser, er greia til salukiene, mas, styr, lokking og lirking kan gjøre dem både apatiske og "mistenksomme" :lol: . Spesielt tispa vår som er en litt usikker sjel. Hannen vår er mer robust på alle måter, tåler mer av alt, men han har også en god del meninger, så dersom det er saluki i han  så er ikke litt varsling og meninger helt usansynlig, uten at man trenger å hefte seg med dominans og sånt.  

 

Ville droppet lydighet og øvelser i starten, fjern han fra døra om han varsler, som du allerede gjør. Og bare la han finne ut at du er en ganske allright person å ha rundt seg. Gi han tid.  Salukier kan absolutt trenes! Utfordringen er å få de interessert i det man vil frem til.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Atlas skrev:

Vel, han blir aggressiv mot meg om han først har kommet seg til døren og står der og bjeffer, hvilket åpenbart er dominanse. Eneste måten for å fjerne ham da er å unngå all øyekontakt, bare gå rolig og be ham komme etter meg ut i stuen med en rolig stemme. Bare å få ham til å legge seg da viser ham sterk motstand mot, men gjør det noe motvillig, selv når jeg unngår all øyekontakt og er helt rolig. Er jeg for nærme ham når jeg ber ham legge seg beveger han seg sakte ned og MOT meg, så dette unngår jeg da jeg vet at han da vil prøve seg på føttene mine. Altså jeg holder et par meters avstand og mer ham rolig ligge. 

Jeg ønsker helst å slippe å møte hans opponering når han er aggressiv, og fant av den grunn ut at jeg burde stoppe ham før det eskalerer, hvilket har vist seg svært virkningsfullt. Hunder kan dominere et hvilket som helst område innendørs, men inngangspartiet er av åpenbare grunner en favoritt. 

Nei, det har ingenting med dominans å gjøre, men er overslag som følge av stress. (usikre hunder kan kave seg opp i slike situasjoner. Dominans er ca det stikk motsatte) 

Men det spiller jo ikke så stor rolle. Dropp de snodige forklaringene, slapp av, og gjør det som fungerer...

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orker ikke diskutere mer rundt hva som er diskutert nå da det bare blir flisespikkeri. Morgenavisen ble nettopp levert, og samtlige lokk på postkassene rett på yttersiden av døren ble smelt igjen. Ikke en lyd fra min hund, og han gikk heller ikke ut av sengen sin for å sjekke status(jeg lyttet - sjekket ikke fysisk, for å la ham være i fred). Jeg sto opp av sengen noe etter dette, stille og rolig, og han hørte klart dette og kom tuslende inn til meg på soverom/kontor og virket tilfreds og rolig, logret lett med halen, og fikk litt kos. Jeg gikk så ut på kjøkkenet for å lage meg kaffe, og han gikk stille og rolig og deiset ned i sengen sin igjen. Jeg er tilfreds og han er tilfreds, så det funker for meg. Kan også fortelle at både soverom/kontor óg badet står med døren åpen hele døgnet så han har fri tilgang. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Raksha skrev:

Nå har jeg to salukier i hus, og jeg kjenner  igjen mye av beskrivelsene - de liker ikke at man lager sak ut av ting, klare enkle grenser, er greia til salukiene, mas, styr, lokking og lirking kan gjøre dem både apatiske og "mistenksomme" :lol: . Spesielt tispa vår som er en litt usikker sjel. Hannen vår er mer robust på alle måter, tåler mer av alt, men han har også en god del meninger, så dersom det er saluki i han  så er ikke litt varsling og meninger helt usansynlig, uten at man trenger å hefte seg med dominans og sånt.  

 

Ville droppet lydighet og øvelser i starten, fjern han fra døra om han varsler, som du allerede gjør. Og bare la han finne ut at du er en ganske allright person å ha rundt seg. Gi han tid.  Salukier kan absolutt trenes! Utfordringen er å få de interessert i det man vil frem til.

Flott å høre noen som mener at Salukier kan trenes(skal dog holde det enkelt fremover og heller få ham til å falle på plass og la ham ta kontakt. Jeg har i det minste fokus på og aldri straffe uønsket adferd, men heller ignorerer den, selv utendørs), noe denne videoen også viser veldig tydelig: 

Angående utseende som jeg har fått kommentert, så vil jeg hvert fall mene at min hund likner veldig salukien i videoen, men jeg vet at en ren saluki generelt er høyere og lengre, og har lengre neseparti. Min er jo en blanding, så han er en lett krympet versjon vil nå jeg si :) Jeg kjenner også mye igjen av gemyttet til hunden i videoen, i min egen hund.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forsåvidt enig i at det er greit å avbryte boffing, hvis jeg ignorerer min hund når hun begynner sånn kaver hun seg bare opp og det eskalerer til hysterisk bjeffing som aldri tar slutt. Det gidder i alle fall ikke jeg så hun får tvert beskjed om å kutte ut tullet, lenge før hun rekker å bli stressa. Det er aldri noen garanti for at en hund venner seg til lyder (habituering), det kan like gjerne gå motsatt vei (sensitisering). Så å gi hunden beskjed om at denne lyden bryr vi oss ikke noe om synes i alle fall jeg er en bedre fremgangsmåte enn å bare sitte der og håpe på det beste.

Når det gjelder dominans tror jeg du (som mange andre) misforstår begrepet. En dominant hund er, som andre også har vært inne på, en hund som er svært sikker og trygg på seg selv. Den har følgelig ikke noe behov for å "måle styrke" verken med mennesker eller andre hunder. Den er bunnsolid mentalt, og lar seg sjelden vippe av pinnen. Det er jo på ingen måte sånn du beskriver din hund.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tar nok litt tid å komme ut av skallet , han kjenner jo overhodet ikke deg , kjenner ikke huset , lydene og omgivelsene. Den hyggeligste hunden min lukker seg inne når han er på kennel , selv om det er en fin plass får de ikke skikkelig kontakt med ham og det blir jo litt samme greia , nytt sted , nye folk - "hva gjør jeg her og hva vil de med meg".

Er han vant til folk? og er han vant til å bo inne?  Det at han slutter å boffe på døra viser jo at tid hjelper .;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Jeg er forsåvidt enig i at det er greit å avbryte boffing, hvis jeg ignorerer min hund når hun begynner sånn kaver hun seg bare opp og det eskalerer til hysterisk bjeffing som aldri tar slutt. Det gidder i alle fall ikke jeg så hun får tvert beskjed om å kutte ut tullet, lenge før hun rekker å bli stressa. Det er aldri noen garanti for at en hund venner seg til lyder (habituering), det kan like gjerne gå motsatt vei (sensitisering). Så å gi hunden beskjed om at denne lyden bryr vi oss ikke noe om synes i alle fall jeg er en bedre fremgangsmåte enn å bare sitte der og håpe på det beste.

Når det gjelder dominans tror jeg du (som mange andre) misforstår begrepet. En dominant hund er, som andre også har vært inne på, en hund som er svært sikker og trygg på seg selv. Den har følgelig ikke noe behov for å "måle styrke" verken med mennesker eller andre hunder. Den er bunnsolid mentalt, og lar seg sjelden vippe av pinnen. Det er jo på ingen måte sånn du beskriver din hund.

Skjønner egentlig ikke hvorfor du drar din egenerfarte subjektive mening inn her. Jeg har sagt mang en gang at det fungerer, så det går nok mer på måten du viser at du ignorerer adferden som får det til å feile, for din egen del. Om noe fungerer så er det jo ingen grunn til å endre 180 grader. Det har fungert for meg. Punktum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Atlas skrev:

Skjønner egentlig ikke hvorfor du drar din egenerfarte subjektive mening inn her.

Er det ikke det vi alle gjør, hele tiden? Ingen her sitter på noen fasit, så vi kan jo bare snakke ut i fra egen erfaring. Noen ganger kan man plukke opp tips fra andre som fungerer for egen hund, andre ganger ikke. Sånn vil det jo alltid være.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Wilhelmina skrev:

Er det ikke det vi alle gjør, hele tiden? Ingen her sitter på noen fasit, så vi kan jo bare snakke ut i fra egen erfaring. Noen ganger kan man plukke opp tips fra andre som fungerer for egen hund, andre ganger ikke. Sånn vil det jo alltid være.

Vil du ikke lese så vil du ikke lese. Du låser deg bare bom fast til en linje av alt jeg sa, og så er det dét du svarer på. Sett hele innlegget i sammenheng så vil du skjønne at jeg poengterer at du personlig har feilet i din fremgangsmåte og det tyder på misunnelse fordi du ikke helt skjønner hvordan jeg har fått det til. Det er da rakende likegyldig å dra inn din subjektive mening på noe du har feilet på, for så å prøve å hakke på min metode som faktisk har fungert. Om du ikke evner å se hvor latterlig det er så får du bare ha det så godt. Jeg har hatt suksess, du har ikke hatt suksess. Deal with it.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Atlas skrev:

Vil du ikke lese så vil du ikke lese. Du låser deg bare bom fast til en linje av alt jeg sa, og så er det dét du svarer på. Sett hele innlegget i sammenheng så vil du skjønne at jeg poengterer at du personlig har feilet i din fremgangsmåte og det tyder på misunnelse fordi du ikke helt skjønner hvordan jeg har fått det til. Det er da rakende likegyldig å dra inn din subjektive mening på noe du har feilet på, for så å prøve å hakke på min metode som faktisk har fungert. Om du ikke evner å se hvor latterlig det er så får du bare ha det så godt. Jeg har hatt suksess, du har ikke hatt suksess. Deal with it.

Jeg svarer på det jeg føler for å svare på, det stod da uansett ingenting av betydning i resten av innlegget ditt. Ikke har jeg hakket på din "metode" heller, jeg sier bare at hunder er forskjellige - det burde da være åpenbart at det ikke er alle sensitiserte hunder som kan ignoreres. Noen av de trenger faktisk hjelp til å jobbe seg gjennom stresset som oppstår når de blir utsatt for stimuli. Det var uansett en generell kommentar i denne diskusjonen, men hvis du vil ta det personlig så be my guest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Atlas skrev:

Vil du ikke lese så vil du ikke lese. Du låser deg bare bom fast til en linje av alt jeg sa, og så er det dét du svarer på. Sett hele innlegget i sammenheng så vil du skjønne at jeg poengterer at du personlig har feilet i din fremgangsmåte og det tyder på misunnelse fordi du ikke helt skjønner hvordan jeg har fått det til. Det er da rakende likegyldig å dra inn din subjektive mening på noe du har feilet på, for så å prøve å hakke på min metode som faktisk har fungert. Om du ikke evner å se hvor latterlig det er så får du bare ha det så godt. Jeg har hatt suksess, du har ikke hatt suksess. Deal with it.

Hvorfor deler du din frustrasjon med oss og stiller spørsmål, når du har en slik suksess?

  • Like 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som skrevet i den andre tråden din : Om dette er en azawakh blanding slik du skriver et eller annet sted her inne så tror jeg nok det du oppfatter som redsel nok bunner i vaktsomhet ovenfor deg som fremmed. Det passer bra med azaen.  Det er stor forskjell på en aza og en saluki i så måte.....  Det er slett ikke sikkert at han er redd , bare svært svært mistenksom til deg som fremmed. Bruk tid , og ikke press deg på. Er det azawakh hadde jeg ikke sett på knurring som tomme trusler ..

Og OM det er azawakh blanding tror jeg du med fordel skulle kontakte noen med rasen for alle reaksjonene du beskriver som redsel/ dårlig behandling av gammel eier / livredd er faktisk "helt normale" reaksjoner av endel azaer ovenfor fremmede. Uten at de hverken er behandlet dårlig eller at man kan kunne kalle dem livredde. Selv i skadet pote tråden ...

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ikkje har hatt hunden i meir enn 2 veker, er det vel betre å heller prøve bli kjent med han i staden for og trene på diverse og overanalysere alt han gjer? Leik litt, om han er interessert i det, gå turar utan for mykje mas. Og om det absolutt skal trenast på noko, ville eg holdt meg til enkle øvelsar som sitt og kontakt trening. Finn ein benk i eit roleg område der du kan sitte og kaste ut litt godbitar til han, så er der jo også sjansar for at han søker til deg for meir etterkvart :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
På Sunday, November 20, 2016 at 10:36 AM, Stella skrev:

Hunden ligger ute til omplassering på Finn nå :( "Fryktaggressiv, mataggressiv azawakh-blanding".

Veldig trist.

Er det lov å linke til annonse? Kan ikke finne den...

Edit: glem det. Jeg fant

Endret av Kaisen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff stakkars hund. Det ble jammen meg en kortvarig affære! 
Men får håpe den endelig kommer til noen som er kyndige og har den rette kunnskapen til å håndtere den. 

Og dette er kanskje ikke helt pent sagt, men dette viser jo bare hvor galt det kan gå når lite kompatible raser blandes, og deretter havner hos tilfeldige folk... 

Håper han får det bra til slutt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vel ingen av oss vært hjemme hos eier, og sett eier + hund i samspill. Så inntil eier er tilbake på forumet (noe jeg tviler med den heksejakten som presset vedkommende vekk herfra) synes jeg kanskje man burde være bedre enn å spekulere i hvordan eier var passende til å ha sin hund.... Det er rett og slett baksnakking.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...