Gå til innhold
Hundesonen.no

Generell oppmerksomhet til eier


Guest klf692
 Share

Recommended Posts

18 minutter siden, Atlas skrev:

Visse ting tar man fra dag én. Om du også hadde lest så har boffingen og bjeffingen hans blitt langt bedre allerede, og som sagt flere ganger bruker jeg en svært skånsom fremgangsmåte og lager ingen stor greie ut av det. Jeg kjefter aldri på ham og prøver og være rolig og ignorerende ovenfor aggressivitet spesielt. 

Om jeg bare lar han være som han var, så blir det fort liv i leiren for å si det mildt. Da kommer jeg til å våkne 5-10 ganger per natt og det utgår rett og slett. Jeg får ham til å slappe mer av ved å ignorere lydene utenfor litt etter litt, enkelt og greit.

Enig med det Kangerlussuaq sier. Hunden trenger tid til å bli husvarm. Jeg tror ikke du gjør noe feil med bjeffingen, men det er ikke unormalt å bli vekket 5-10 ganger i løpet av natten. Kan si at når jeg kjøpte leilighet og flyttet inn med min 3 år gamle hund bjeffet han en del i starten. Han bjeffet når naboen satte på vaskemaskina i leiligheten over, når han hørte noen gå forbi utgangsdøra, når han så noe gjennom vinduet og gjerne om natta også. Han var ikke vant til lydene. Etter en 3-4 ukers tid letta han ikke på et øyelokk av de samme lydene, det var en del av dagliglivet hans. 

Når det gjelder lydighetstrening, så kan 5 min være alt for mye av gangen. Prøv å be ham sitte og belønn det, gjør dette to ganger og ta en pause. Kanskje er det så mye nytt for ham nå at hodet hans er fullt. Husk også at sitt og bli sittende ofte er to vidt forskjellige øvelser for hunder og at bare for at hunden kan sitt, betyr ikke det at den kan å bli sittende. Test hva han kan, men igjen. Ikke krev noe. Det tror jeg ikke gjør forholdet mellom dere noen tjenester.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg to salukier i hus, og jeg kjenner  igjen mye av beskrivelsene - de liker ikke at man lager sak ut av ting, klare enkle grenser, er greia til salukiene, mas, styr, lokking og lirking kan gjøre dem både apatiske og "mistenksomme" :lol: . Spesielt tispa vår som er en litt usikker sjel. Hannen vår er mer robust på alle måter, tåler mer av alt, men han har også en god del meninger, så dersom det er saluki i han  så er ikke litt varsling og meninger helt usansynlig, uten at man trenger å hefte seg med dominans og sånt.  

 

Ville droppet lydighet og øvelser i starten, fjern han fra døra om han varsler, som du allerede gjør. Og bare la han finne ut at du er en ganske allright person å ha rundt seg. Gi han tid.  Salukier kan absolutt trenes! Utfordringen er å få de interessert i det man vil frem til.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Atlas skrev:

Vel, han blir aggressiv mot meg om han først har kommet seg til døren og står der og bjeffer, hvilket åpenbart er dominanse. Eneste måten for å fjerne ham da er å unngå all øyekontakt, bare gå rolig og be ham komme etter meg ut i stuen med en rolig stemme. Bare å få ham til å legge seg da viser ham sterk motstand mot, men gjør det noe motvillig, selv når jeg unngår all øyekontakt og er helt rolig. Er jeg for nærme ham når jeg ber ham legge seg beveger han seg sakte ned og MOT meg, så dette unngår jeg da jeg vet at han da vil prøve seg på føttene mine. Altså jeg holder et par meters avstand og mer ham rolig ligge. 

Jeg ønsker helst å slippe å møte hans opponering når han er aggressiv, og fant av den grunn ut at jeg burde stoppe ham før det eskalerer, hvilket har vist seg svært virkningsfullt. Hunder kan dominere et hvilket som helst område innendørs, men inngangspartiet er av åpenbare grunner en favoritt. 

Nei, det har ingenting med dominans å gjøre, men er overslag som følge av stress. (usikre hunder kan kave seg opp i slike situasjoner. Dominans er ca det stikk motsatte) 

Men det spiller jo ikke så stor rolle. Dropp de snodige forklaringene, slapp av, og gjør det som fungerer...

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orker ikke diskutere mer rundt hva som er diskutert nå da det bare blir flisespikkeri. Morgenavisen ble nettopp levert, og samtlige lokk på postkassene rett på yttersiden av døren ble smelt igjen. Ikke en lyd fra min hund, og han gikk heller ikke ut av sengen sin for å sjekke status(jeg lyttet - sjekket ikke fysisk, for å la ham være i fred). Jeg sto opp av sengen noe etter dette, stille og rolig, og han hørte klart dette og kom tuslende inn til meg på soverom/kontor og virket tilfreds og rolig, logret lett med halen, og fikk litt kos. Jeg gikk så ut på kjøkkenet for å lage meg kaffe, og han gikk stille og rolig og deiset ned i sengen sin igjen. Jeg er tilfreds og han er tilfreds, så det funker for meg. Kan også fortelle at både soverom/kontor óg badet står med døren åpen hele døgnet så han har fri tilgang. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Raksha skrev:

Nå har jeg to salukier i hus, og jeg kjenner  igjen mye av beskrivelsene - de liker ikke at man lager sak ut av ting, klare enkle grenser, er greia til salukiene, mas, styr, lokking og lirking kan gjøre dem både apatiske og "mistenksomme" :lol: . Spesielt tispa vår som er en litt usikker sjel. Hannen vår er mer robust på alle måter, tåler mer av alt, men han har også en god del meninger, så dersom det er saluki i han  så er ikke litt varsling og meninger helt usansynlig, uten at man trenger å hefte seg med dominans og sånt.  

 

Ville droppet lydighet og øvelser i starten, fjern han fra døra om han varsler, som du allerede gjør. Og bare la han finne ut at du er en ganske allright person å ha rundt seg. Gi han tid.  Salukier kan absolutt trenes! Utfordringen er å få de interessert i det man vil frem til.

Flott å høre noen som mener at Salukier kan trenes(skal dog holde det enkelt fremover og heller få ham til å falle på plass og la ham ta kontakt. Jeg har i det minste fokus på og aldri straffe uønsket adferd, men heller ignorerer den, selv utendørs), noe denne videoen også viser veldig tydelig: 

Angående utseende som jeg har fått kommentert, så vil jeg hvert fall mene at min hund likner veldig salukien i videoen, men jeg vet at en ren saluki generelt er høyere og lengre, og har lengre neseparti. Min er jo en blanding, så han er en lett krympet versjon vil nå jeg si :) Jeg kjenner også mye igjen av gemyttet til hunden i videoen, i min egen hund.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forsåvidt enig i at det er greit å avbryte boffing, hvis jeg ignorerer min hund når hun begynner sånn kaver hun seg bare opp og det eskalerer til hysterisk bjeffing som aldri tar slutt. Det gidder i alle fall ikke jeg så hun får tvert beskjed om å kutte ut tullet, lenge før hun rekker å bli stressa. Det er aldri noen garanti for at en hund venner seg til lyder (habituering), det kan like gjerne gå motsatt vei (sensitisering). Så å gi hunden beskjed om at denne lyden bryr vi oss ikke noe om synes i alle fall jeg er en bedre fremgangsmåte enn å bare sitte der og håpe på det beste.

Når det gjelder dominans tror jeg du (som mange andre) misforstår begrepet. En dominant hund er, som andre også har vært inne på, en hund som er svært sikker og trygg på seg selv. Den har følgelig ikke noe behov for å "måle styrke" verken med mennesker eller andre hunder. Den er bunnsolid mentalt, og lar seg sjelden vippe av pinnen. Det er jo på ingen måte sånn du beskriver din hund.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tar nok litt tid å komme ut av skallet , han kjenner jo overhodet ikke deg , kjenner ikke huset , lydene og omgivelsene. Den hyggeligste hunden min lukker seg inne når han er på kennel , selv om det er en fin plass får de ikke skikkelig kontakt med ham og det blir jo litt samme greia , nytt sted , nye folk - "hva gjør jeg her og hva vil de med meg".

Er han vant til folk? og er han vant til å bo inne?  Det at han slutter å boffe på døra viser jo at tid hjelper .;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Jeg er forsåvidt enig i at det er greit å avbryte boffing, hvis jeg ignorerer min hund når hun begynner sånn kaver hun seg bare opp og det eskalerer til hysterisk bjeffing som aldri tar slutt. Det gidder i alle fall ikke jeg så hun får tvert beskjed om å kutte ut tullet, lenge før hun rekker å bli stressa. Det er aldri noen garanti for at en hund venner seg til lyder (habituering), det kan like gjerne gå motsatt vei (sensitisering). Så å gi hunden beskjed om at denne lyden bryr vi oss ikke noe om synes i alle fall jeg er en bedre fremgangsmåte enn å bare sitte der og håpe på det beste.

Når det gjelder dominans tror jeg du (som mange andre) misforstår begrepet. En dominant hund er, som andre også har vært inne på, en hund som er svært sikker og trygg på seg selv. Den har følgelig ikke noe behov for å "måle styrke" verken med mennesker eller andre hunder. Den er bunnsolid mentalt, og lar seg sjelden vippe av pinnen. Det er jo på ingen måte sånn du beskriver din hund.

Skjønner egentlig ikke hvorfor du drar din egenerfarte subjektive mening inn her. Jeg har sagt mang en gang at det fungerer, så det går nok mer på måten du viser at du ignorerer adferden som får det til å feile, for din egen del. Om noe fungerer så er det jo ingen grunn til å endre 180 grader. Det har fungert for meg. Punktum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Atlas skrev:

Skjønner egentlig ikke hvorfor du drar din egenerfarte subjektive mening inn her.

Er det ikke det vi alle gjør, hele tiden? Ingen her sitter på noen fasit, så vi kan jo bare snakke ut i fra egen erfaring. Noen ganger kan man plukke opp tips fra andre som fungerer for egen hund, andre ganger ikke. Sånn vil det jo alltid være.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Wilhelmina skrev:

Er det ikke det vi alle gjør, hele tiden? Ingen her sitter på noen fasit, så vi kan jo bare snakke ut i fra egen erfaring. Noen ganger kan man plukke opp tips fra andre som fungerer for egen hund, andre ganger ikke. Sånn vil det jo alltid være.

Vil du ikke lese så vil du ikke lese. Du låser deg bare bom fast til en linje av alt jeg sa, og så er det dét du svarer på. Sett hele innlegget i sammenheng så vil du skjønne at jeg poengterer at du personlig har feilet i din fremgangsmåte og det tyder på misunnelse fordi du ikke helt skjønner hvordan jeg har fått det til. Det er da rakende likegyldig å dra inn din subjektive mening på noe du har feilet på, for så å prøve å hakke på min metode som faktisk har fungert. Om du ikke evner å se hvor latterlig det er så får du bare ha det så godt. Jeg har hatt suksess, du har ikke hatt suksess. Deal with it.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Atlas skrev:

Vil du ikke lese så vil du ikke lese. Du låser deg bare bom fast til en linje av alt jeg sa, og så er det dét du svarer på. Sett hele innlegget i sammenheng så vil du skjønne at jeg poengterer at du personlig har feilet i din fremgangsmåte og det tyder på misunnelse fordi du ikke helt skjønner hvordan jeg har fått det til. Det er da rakende likegyldig å dra inn din subjektive mening på noe du har feilet på, for så å prøve å hakke på min metode som faktisk har fungert. Om du ikke evner å se hvor latterlig det er så får du bare ha det så godt. Jeg har hatt suksess, du har ikke hatt suksess. Deal with it.

Jeg svarer på det jeg føler for å svare på, det stod da uansett ingenting av betydning i resten av innlegget ditt. Ikke har jeg hakket på din "metode" heller, jeg sier bare at hunder er forskjellige - det burde da være åpenbart at det ikke er alle sensitiserte hunder som kan ignoreres. Noen av de trenger faktisk hjelp til å jobbe seg gjennom stresset som oppstår når de blir utsatt for stimuli. Det var uansett en generell kommentar i denne diskusjonen, men hvis du vil ta det personlig så be my guest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Atlas skrev:

Vil du ikke lese så vil du ikke lese. Du låser deg bare bom fast til en linje av alt jeg sa, og så er det dét du svarer på. Sett hele innlegget i sammenheng så vil du skjønne at jeg poengterer at du personlig har feilet i din fremgangsmåte og det tyder på misunnelse fordi du ikke helt skjønner hvordan jeg har fått det til. Det er da rakende likegyldig å dra inn din subjektive mening på noe du har feilet på, for så å prøve å hakke på min metode som faktisk har fungert. Om du ikke evner å se hvor latterlig det er så får du bare ha det så godt. Jeg har hatt suksess, du har ikke hatt suksess. Deal with it.

Hvorfor deler du din frustrasjon med oss og stiller spørsmål, når du har en slik suksess?

  • Like 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som skrevet i den andre tråden din : Om dette er en azawakh blanding slik du skriver et eller annet sted her inne så tror jeg nok det du oppfatter som redsel nok bunner i vaktsomhet ovenfor deg som fremmed. Det passer bra med azaen.  Det er stor forskjell på en aza og en saluki i så måte.....  Det er slett ikke sikkert at han er redd , bare svært svært mistenksom til deg som fremmed. Bruk tid , og ikke press deg på. Er det azawakh hadde jeg ikke sett på knurring som tomme trusler ..

Og OM det er azawakh blanding tror jeg du med fordel skulle kontakte noen med rasen for alle reaksjonene du beskriver som redsel/ dårlig behandling av gammel eier / livredd er faktisk "helt normale" reaksjoner av endel azaer ovenfor fremmede. Uten at de hverken er behandlet dårlig eller at man kan kunne kalle dem livredde. Selv i skadet pote tråden ...

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ikkje har hatt hunden i meir enn 2 veker, er det vel betre å heller prøve bli kjent med han i staden for og trene på diverse og overanalysere alt han gjer? Leik litt, om han er interessert i det, gå turar utan for mykje mas. Og om det absolutt skal trenast på noko, ville eg holdt meg til enkle øvelsar som sitt og kontakt trening. Finn ein benk i eit roleg område der du kan sitte og kaste ut litt godbitar til han, så er der jo også sjansar for at han søker til deg for meir etterkvart :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
På Sunday, November 20, 2016 at 10:36 AM, Stella skrev:

Hunden ligger ute til omplassering på Finn nå :( "Fryktaggressiv, mataggressiv azawakh-blanding".

Veldig trist.

Er det lov å linke til annonse? Kan ikke finne den...

Edit: glem det. Jeg fant

Endret av Kaisen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff stakkars hund. Det ble jammen meg en kortvarig affære! 
Men får håpe den endelig kommer til noen som er kyndige og har den rette kunnskapen til å håndtere den. 

Og dette er kanskje ikke helt pent sagt, men dette viser jo bare hvor galt det kan gå når lite kompatible raser blandes, og deretter havner hos tilfeldige folk... 

Håper han får det bra til slutt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vel ingen av oss vært hjemme hos eier, og sett eier + hund i samspill. Så inntil eier er tilbake på forumet (noe jeg tviler med den heksejakten som presset vedkommende vekk herfra) synes jeg kanskje man burde være bedre enn å spekulere i hvordan eier var passende til å ha sin hund.... Det er rett og slett baksnakking.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...