Generell oppmerksomhet til eier

[Guest klf692]

Jeg har nylig overtatt en hund med veldig dyp frykt i seg. Uansett hvor forsiktig jeg er selv når jeg koser, så ser jeg det tomme fryktfulle blikket hans. Noen ganger kommer han til meg for kos, men selv da om jeg er rolig så blir det at han ofte dytter meg rolig unna med frembena og ser en annen vei. Jeg koser generelt på bryst/mage og skånsomt under haken. Det tar veldig lang tid før han åpner opp og ruller seg på rygg så jeg får kommet til mer av bryst og mage, og da viser han som oftest tenner, og han blir vel generelt litt tullete/forvirra/kjælen og markerer med lette bitt på hånden min som jo forsåvidt er greit. Jeg ser at han ikke kommer til å angripe, men at det er litt forvirra tenåringsgutt som har litt vanskelig for å uttrykke seg. 

Jeg har prøvd litt lydighet som han nok helt klart ikke har fått før nå, men det viser seg å være vanskelig. Han blir redd bare jeg ber ham om å sitte med en snill stemme, og han blir fort lei godbiter og bare går sin vei etter 5 minutter. Jeg holder på innendørs hvor jeg burde få mest oppmerksomhet, men selv dét viser seg å være vanskelig. Om jeg ber ham ligge så prøver han å komme så nærme meg som mulig før han siger ned svært svært rolig og veldig underdanig og redd. Vanskelig å få til å gi ham godbit om jeg først får ham til å ligge, fordi der nede ser jeg at han er livvredd og jeg ser ofte at han viser tenner og kan av og til begynne å knurre. Noen ganger legger han seg bare over på siden og vil ikke mer. Om jeg senker hånd ned med flat hånd og godbit i håndflaten, så får jeg ham noen ganger til å ligge, men det er svært mye motstand i adferden hans før han legger seg ned. Om jeg så prøver å få ham til å reise seg, så han kan få godbit, så ser han bare livredd ut og skjønner ikke helt at han får lov til å reise seg. Noen ganger går det, men andre ganger ikke. Jeg prøver hele tiden å ha en rolig stemme og adferd, og unngår å stirre ham i øynene. Som regel ender det bare med at han ikke vil mer, og går bare og legger seg frustrert på gulvet. 

Det er mildt sagt frustrerende når jeg gir så mye som jeg har gjort den første tiden, hvor jeg er svært skånsom når jeg går frem, så er det så og si ingen forskjell i blikket hans. Han viser ikke like mye iver når jeg prøver å leke med ham både ute og inne lenger heller, og bare litt lydighetstrening får ham i klynke-modus. Her i dag øvde jeg på å få ham til å sitte en del ganger, mens vi gikk, og få ham til å bli. Da står jeg ved hans side mens han sitter, med slakt bånd, og jeg vier ham ingen oppmerksomhet. Da begynner han å klynke, og reiser seg etter litt. Jo mer jeg prøver å få ham til å sitte å bli der, jo mer redd og frustrert blir han. Han må jo på et punkt skjønne at jeg er der, men går vi videre så blir båndet stramt igjen. Han er veldig frem og tilbake, så å gå rett frem langs vei/fortau er en tolmodighetsprøve. Jeg prøver å slakke båndet ofte ved å snu rollig 180 grader og få ham til å komme etter, så snu 180 grader igjen men dette fungerte bare de første dagene. Nå vil han bare gjøre som han selv vil igjen, altså trekke. Jeg er svært skånsom, men bestemt, når jeg endrer retning så jeg ikke nøkker tak i halsbåndet hans. Jeg ønsker at han skal skjønne at det er jeg som styrer båndet, og at han må følge meg. Om jeg har kort line så kan jeg til tider få ham til å gå ved min side med slakt bånd, men da blir han veldig passiv og underdaning, altså redd. Det går greit for min del at han får litt line og går litt fremfor meg og til siden så han får snust litt rundt, men tempoet hans er veldig av og på avhengig av tid og sted. 

Hvordan få en livredd hund ut av skallet så han skjønner at lydighet ikke er straff, men rett og slett grenser for begges del. Jeg ønsker jo såklart å få ham til å skjønne at det er jeg som er sjefen, men jeg ønsker å bygge selvtillitt i han også, men det viser seg svært vanskelig så langt. Jeg har eid ham halvannen uke og så langt har jeg fått fjernet mye av vakthunden i ham innendørs, og at han har stoppet å prøve å dominere meg selvom han har mye testosteron og tullegutt i seg. 

Jeg ønsker jo å få sosialisert ham med andre mennesker og dyr, men sålangt må jeg bare jobbe videre for først og fremst få på plass tillitt oss i mellom så han viser å falle mer på plass og senke skuldrene litt. Han nipper ikke etter andre mennesker lenger om vi går tur, selv i sentrumsgater, men møter vi andre hunder så klikker det helt for ham desverre. Jeg har fått ham til å sitte rolig å se på både fugler og katter, men med hunder har vi en lang vei å gå. Skulle så gjerne tatt ham med til en hundegård, men jeg vil nødig at han skal gå rett i strupen på første og "beste". 

Jeg skal skaffe meg springer nå så han får løpt av seg litt, så håper jeg det hjelper på en del av frustrasjonen hans, så vi kan lande litt sammen, så han vil oppsøke min oppmerksomhet litt mer. Utendørs er desverre ALT farlig i hans øyne enda, så jeg tar gjerne i mot litt tips får å få opprettet et sterkt bånd mellom eier og en frustert/redd/agressiv/rampete tullegutt  Frykten er jo kjernen til alt dette desverre, så jeg skulle gjerne fått nådd frem til ham for jeg skjønner jo at han mistrives i denne tilstanden. 

[Siri]

OK - du har hatt en hund i 1,5 uke. Hunden har noe mynde i seg - etter hva jeg forstår? Vet du hva slags? Jeg ser du skriver saluki, men ut fra bildet du la ut i en annen tråd greier jeg ikke helt å se mynden i ham... 

Her er det du som må tenke tålmodighet, tålmodighet og tålmodighet. Samtidig må du antakelig senke dine forventninger om at dette skal bli en hengiven hund som ser på deg som O store Gud og leder. Mynder er generelt ikke slik - de er ikke nødvendigvis lette å trene, de er ikke nødvendigvis motivert for å trene, og godbiter er ikke nødvendigvis veldig interessant for dem som belønning. Jeg ville heller ikke forventet at hunden skal bli happy med andre hunder eller mennesker - og jeg ville garantert ikke dratt til noen hundegård/frislippsområde. DET er ikke det en slik hund trenger, ut fra hva jeg kan lese av det du skriver. 

Jeg ville, om hunden kom til meg for nærhet og "kos", bare tillatt ham å komme nært, uten å ta etter ham eller gjør noe ut av det. La ham styre dette uten at du trenger deg på ham ved å klappe og kose. Han viser vel at det er noe han ikke setter stor pris på, og da ville jeg latt være. 

Du kunne kanskje også forsøke å finne en person med en trygg hund som dere kan gå tur sammen med - i bånd, uten at hundene nødvendigvis trenger å omgås. De skal bare være på tur samtidig - på samme sted - om du skjønner. 

[Guest klf692]

Alle hunder kan trenes, men jeg vet allerede hans innebygde instinkter. Det er ikke dermed sagt at jeg bare for evig og alltid må holde ham unna folk og fe, og bare la ham styre som han vil. Han har problemer med frykt så det er der jeg må starte. Jeg har sett flere videoer med Salukier som fint sosialiseres sammen andre hunder og mennesker, og også takler fint å vandre i bygater og lytte til eier. Alle hunder kan trenes - ingen unntak. Utfordrende ja, og mulig, ja.

Han har ikke fått noen ledetråder hittil i sitt 3 årige liv, så det er ikke rart det går litt hit og dit når jeg overtok ham. Han har bare fått kos, og da blir de forvirra og redde desverre. Jeg ønsker ikke at han ser på meg som en gud - jeg ønsker at han ser på meg som en kul kompis og at vi begge har våre grenser vi må forholde oss til for å få vennskapet til å fungere. Han skal lytte til meg, men samtidig få lov til å ha selvtillit. Foreløpig synker hodet hans kjapt rettet mot bakken, så det er ikke mye selvtillit i ham nå desverre. Det får ta den tiden det tar, så håper jeg på litt tips og råd i den retningen så han gradvis vil heve hodet sitt litt mer. 

[Polfarer]

16 minutter siden, Atlas skrev:

Alle hunder kan trenes, men jeg vet allerede hans innebygde instinkter. Det er ikke dermed sagt at jeg bare for evig og alltid må holde ham unna folk og fe, og bare la ham styre som han vil. Han har problemer med frykt så det er der jeg må starte. Jeg har sett flere videoer med Salukier som fint sosialiseres sammen andre hunder og mennesker, og også takler fint å vandre i bygater og lytte til eier. Alle hunder kan trenes - ingen unntak. Utfordrende ja, og mulig, ja.

Han har ikke fått noen ledetråder hittil i sitt 3 årige liv, så det er ikke rart det går litt hit og dit når jeg overtok ham. Han har bare fått kos, og da blir de forvirra og redde desverre. Jeg ønsker ikke at han ser på meg som en gud - jeg ønsker at han ser på meg som en kul kompis og at vi begge har våre grenser vi må forholde oss til for å få vennskapet til å fungere. Han skal lytte til meg, men samtidig få lov til å ha selvtillit. Foreløpig synker hodet hans kjapt rettet mot bakken, så det er ikke mye selvtillit i ham nå desverre. Det får ta den tiden det tar, så håper jeg på litt tips og råd i den retningen så han gradvis vil heve hodet sitt litt mer. 

Ja, alle hunder kan trenes, men med begrensinger. Hvor store begrensninger er individuelt. 

Jeg er veldig enig med @Siri, det høres ut som du har en hund du må dempe dine egne forventninger til. Ihvertfall en god stund fremover. 

Hvor i landet bor du? Personlig så hadde jeg tatt kontakt med noen som har peiling på adferd for å få hjelp til å komme i gang med trening. Hvis du bor i nærheten av Oslo/Nesodden kan jeg anbefale Rune Moen (http://www.rmhundesenter.no/). 

Og mynder er sære, det er bare sånn de er!  

[Pringlen]

Mitt beste råd i forhold til usikre hunder er å ikke mase på dem. Jo mer usikker en hund er, jo skumlere er det for den at du henvender deg til den. La den komme til deg i steden. Lat som den ikke finnes, og sleng heller en go' bit til den når den selv tar initiativ til kontakt.

Ute på tur behøver du heller ikke prøve så hardt på ting enda. Stopp eller snu når den drar i båndet. Unngå hundemøter enn så lenge. Skulle uhellet være ute, og bikkja begynner å bråke, så går det an å snakke til usikre bikkjer også. Bare for å bryte uvanen.

Trene på lydighetsøvelser kan dere gjøre senere, når dere har blitt kjent.

[Guest klf692]

Skal jo sies at jeg tok meg fri fra skolen i 2 uker for å få knyttet bånd nå i starten, og nå mot slutten ser det ut til å ha gått mot sin intensjon, for han virker å bli bortskjemt av at jeg er her 24 timer i døgnet. Drar på skolen imorgen, så får vi se om litt tid fra hverandre gjør ham glad for å se meg igjen. Var borte en 3.5 timer her om dagen, og han virket hvert fall oppspilt av å se meg igjen da. 

Må også si jeg har merket endring i han etter at jeg begynte å gi ham mat noe før vi går tur. Skal starte å gi mat etter tur fra imorgen. Han digger hvert fall vom og hundemat, men mulig han vil ha ro etter maten. 

Ser hvert fall frem til å få syklet med ham - det tror jeg vil gjøre store endringer.

[Wilhelmina]

1 minutt siden, Atlas skrev:

Skal jo sies at jeg tok meg fri fra skolen i 2 uker for å få knyttet bånd nå i starten, og nå mot slutten ser det ut til å ha gått mot sin intensjon, for han virker å bli bortskjemt av at jeg er her 24 timer i døgnet.

Min hund var jeg hjemme med i 7 måneder uten at hun ble "bortskjemt" av den grunn. Men å være alene er jo noe som må trenes gradvis på.

[Guest klf692]

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Min hund var jeg hjemme med i 7 måneder uten at hun ble "bortskjemt" av den grunn. Men å være alene er jo noe som må trenes gradvis på.

Men du har nok vist deg som leder for hunden også. Min hund har fått null lederskap, og har vært i en familie med altfor mye trafikk inn og ut av huset, så han har blitt lettere rådvill når han ikke har fått noen grenser å forholde seg til. Jeg avlærer ham nå og være vakthund for meg, ved at hver gang han starter såvidt å boffe når han ligger i stuen, så går jeg bare ut med ryggen mot og setter meg rolig ned mellom han og utgangsdøren, og bare sitter der helt stille. Da viser jeg ham opposisjon på en skånsom måte, og viser eierskap over inngangspartiet og hva som skjer utenfor. Når han slutter og boffe og jeg merker at han slapper av igjen, så reiser jeg meg rolig opp og går vekk. Dette har vist seg effektivt da det skjer sjeldnere og sjeldnere at han prøver seg som vakthund. 

[Gjest]

Jeg har tidligere i livet overtatt hunder med mye frykt og angst. Og du må faktisk beregne mye tid før frykten slipper taket. Med den "verste" brukte jeg 2 - 3 mnd der hunden satt under kjøkkenbordet og jeg daglig hadde mange økter der jeg satt med ryggen til hunden og slapp godbiter ned ved siden av meg, før hun turte å komme helt inntil meg for å hente godbitene. Og 4 - 5 mnd før hun turte å bli klappet av meg. 9 mnd før ungene i huset ble "godtatt" som ufarlige Etter 3 år løp hun til døra når det ringte på. Men det var en lang veg, mye trenining og MYE tolmodighet.
Og hun kunne aldri brukes i typisk hundesport/trening, kunne ikke omgås fremmede hunder eller fremmede barn. Men hun fungerte hjemme, var med på turer i marka og viste tydelig at hun følte seg vel sammen med familien.

[Guest Belgerpia]

Du styrer for mye, frustrasjonen hans kommer antagelig mer av at du har så sinnsykt fokus på at han er engstelig.  

Grunnen til at han ikke tyr til deg og tilbyr kontakt er antagelig at det er vanskelig for han å stole på noen som lager sak av alt, og kun har et fokus - angsten til hunden.

Og hva er greia med at du går å setter deg med ryggen til han foran utgangsdøra? Hva ønsker du å oppnå? 

Slutt å oppføre deg rart, la han jobbe for din oppmerksomhet istedet for at du smisker for han. Dropp å tenke at du skal få han til å like å ligge på rygg for å bli klina med - det kommer når han begynner å stole på deg. Vær trygg og forutsigbar. For å unngå bjeffing på døra, sitt rolig når det ringer på - vent til han gir seg, da sier du rolig - kom hit, belønner, ber han sitte i gangen, åpner døra og ønsker vedkommende velkommen. Bjeffer han da - ignorer. Lapp på døra er lurt, hund i trening - kan ta tid før jeg åpner. Etterhvert vil han antagelig si boff og komme til deg og sladre av seg selv.

Først og fremst må du skifte fokus.

 

[Guest klf692]

Vel, i starten begynte han å bjeffe bare han sanset en katt utenfor som ikke laget noe lyd en gang. Jeg ønsker ingen vakthund som skal dominere utgangspartiet, og som vekker meg hele natten igjen. Jeg må få ham til å ignorere lyder utendørs da det ikke er noen fare. Jeg stopper vakthunden i ham før det eskalerer til at han begynner å bjeffe og løper til der lyden kommer fra. Dette fungerer veldig bra og vil gjøre ham roligere her hjemme. Måten jeg gjør det på er jo faktisk å ignorere boffingen hans, og faktisk mye bedre å ta det på dette stadiet før det eskalerer. Hvorfor vente til det blir et problem?

Jeg kommer hvert fall aldri til å belønne bjeffing i hjemmet. Jeg hverken trenger eller ønsker en vakthund. 

[Pringlen]

1 minutt siden, Atlas skrev:

Vel, i starten begynte han å bjeffe bare han sanset en katt utenfor som ikke laget noe lyd en gang. Jeg ønsker ingen vakthund som skal dominere utgangspartiet, og som vekker meg hele natten igjen. Jeg må få ham til å ignorere lyder utendørs da det ikke er noen fare. Jeg stopper vakthunden i ham før det eskalerer til at han begynner å bjeffe og løper til der lyden kommer fra. Dette fungerer veldig bra og vil gjøre ham roligere her hjemme. Måten jeg gjør det på er jo faktisk å ignorere boffingen hans, og faktisk mye bedre å ta det på dette stadiet før det eskalerer. Hvorfor vente til det blir et problem?

Framgangsmåten din for å stoppe varsling og bråk er helt fin, den. Hindre bikkja i å holde på, rett og slett  Grunnen til at det funker, er nok dog ikke helt det du tror. Hunder "dominerer" eller "eier" ikke dører og inngangspartier. Derimot tar den ansvar for å varsle om avvik fra normalen. Når du overtar det ansvaret,,og viser bikkja at alt er i orden, så er du lett i mål der.

[Guest klf692]

44 minutter siden, Pringlen skrev:

Framgangsmåten din for å stoppe varsling og bråk er helt fin, den. Hindre bikkja i å holde på, rett og slett  Grunnen til at det funker, er nok dog ikke helt det du tror. Hunder "dominerer" eller "eier" ikke dører og inngangspartier. Derimot tar den ansvar for å varsle om avvik fra normalen. Når du overtar det ansvaret,,og viser bikkja at alt er i orden, så er du lett i mål der.

Vel, han blir aggressiv mot meg om han først har kommet seg til døren og står der og bjeffer, hvilket åpenbart er dominanse. Eneste måten for å fjerne ham da er å unngå all øyekontakt, bare gå rolig og be ham komme etter meg ut i stuen med en rolig stemme. Bare å få ham til å legge seg da viser ham sterk motstand mot, men gjør det noe motvillig, selv når jeg unngår all øyekontakt og er helt rolig. Er jeg for nærme ham når jeg ber ham legge seg beveger han seg sakte ned og MOT meg, så dette unngår jeg da jeg vet at han da vil prøve seg på føttene mine. Altså jeg holder et par meters avstand og mer ham rolig ligge. 

Jeg ønsker helst å slippe å møte hans opponering når han er aggressiv, og fant av den grunn ut at jeg burde stoppe ham før det eskalerer, hvilket har vist seg svært virkningsfullt. Hunder kan dominere et hvilket som helst område innendørs, men inngangspartiet er av åpenbare grunner en favoritt. 

[Stine]

Kanskje bikkja slapper litt mer av hvis du gir den litt space og slutter å kave om dominans?

[simira]

Aggresjon er svært sjelden dominanse, det er som oftest et utrykk for usikkerhet, noe du har bekreftet når det gjelder denne hunden. En dominant hund er som oftest trygg og selvsikker.

Anbefaler deg boken 100% positiv problemløsning, som blant annet tar for seg mye med usikre hunder.

[Guest klf692]

20 minutter siden, Stine skrev:

Kanskje bikkja slapper litt mer av hvis du gir den litt space og slutter å kave om dominans?

Jeg gir ham all plass i verden jeg, han får ligge i fred og jeg venter til han oppsøker MEG. Der jeg dog MÅ bryte inn er voktingen hans, og om du hadde lest så gjør jeg dette på en svært skånsom måte som jeg også har fortalt at fungerer utmerket. Han får lov til å gå akkurat hvor han vil, og ligge hvor han vil, men... Jeg ønsker ikke å ha en hund som står hjemme og bjeffer i timesvis mens jeg er borte, da det er mye andre dyr både i samme bygget jeg bor i, og i nabolaget generelt. Hvis en hund holder på slik så er han/hun jo helt gira, og det er lite ønskelig. Om du personlig ønsker en vakthund og syntes bjeffing innendørs er helt ok, så vær så god. Det er ditt eget valg. Jeg tenker på hundens eget beste, så han slapper mere av, så å lære ham å ignorere lyder innendørs vil hjelpe på stressnivået hans. 

Anyhow, du har ikke vært her hos meg fra dag én, så du vet svært lite om hvor dominerende han var første dagen så din kommentar blir litt tullete for min del.

[Stine]

For meg så blir det helt tullete å kalle slik oppførsel dominanse, slapp av litt, Slutt å stress, la bikkja få litt tid på seg. 

[Guest klf692]

25 minutter siden, simira skrev:

Aggresjon er svært sjelden dominanse, det er som oftest et utrykk for usikkerhet, noe du har bekreftet når det gjelder denne hunden. En dominant hund er som oftest trygg og selvsikker.

Anbefaler deg boken 100% positiv problemløsning, som blant annet tar for seg mye med usikre hunder.

Jeg vet at aggresjon i seg selv ikke er dominans i ren overførbar betydning, men det blir hans eneste måte å opponere mot meg på ved noe han ønsker å utrette. Når hunden både retter aggresjonen mot lyden óg mot meg der han står, så blir dette dominans, hvor han forteller at han bestemmer der og da. I starten gikk han alltid å la seg i gangen rett ved utgangsdøren om jeg gikk fra stuen og inn på rommet ved siden av. For å vise at han passer på, men da ble jeg bevisst på at da var jo han klar til å bjeffe ved første lyd som viste seg. Han vil beskytte meg og viser tydelig at han da vil ha kontrollen over gangen. Nå legger han seg svært sjelden i gangen lenger, men han beveger seg forbi her og hilser på om jeg sitter i rommet ved siden av, eller om jeg er på badet på tvers av gangen. 

[Turb]

1 minutt siden, Atlas skrev:

Jeg vet at aggresjon i seg selv ikke er dominans i ren overførbar betydning, men det blir hans eneste måte å opponere mot meg på ved noe han ønsker å utrette. Når hunden både retter aggresjonen mot lyden óg mot meg der han står, så blir dette dominans, hvor han forteller at han bestemmer der og da. I starten gikk han alltid å la seg i gangen rett ved utgangsdøren om jeg gikk fra stuen og inn på rommet ved siden av. For å vise at han passer på, men da ble jeg bevisst på at da var jo han klar til å bjeffe ved første lyd som viste seg. Han vil beskytte meg og viser tydelig at han da vil ha kontrollen over gangen. Nå legger han seg svært sjelden i gangen lenger, men han beveger seg forbi her og hilser på om jeg sitter i rommet ved siden av, eller om jeg er på badet på tvers av gangen. 

Men om han har bodd hos deg i 1,5 uke så vet han jo ikke hva som er normale lyder enda. Ikke så rart at han varsler om alle ting da. Senk skuldrene, gi deg selv og hunden tid. Ikke krev så mye av ham. La ham bare venne seg til deg, stedet dere bor og det å være sammen. Jeg skjønner ikke hvorfor du prøver å "psykoanalysere" ham når du enda ikke kjenner ham, la ham få tid til å være hund så blir dere kjent litt etter litt. Det kan ta måneder før du ser hvordan en omplasseringshund virkelig er. 

[Guest klf692]

8 minutter siden, Stine skrev:

For meg så blir det helt tullete å kalle slik oppførsel dominanse, slapp av litt, Slutt å stress, la bikkja få litt tid på seg. 

Du må gjerne komme hjem til meg en dag om du ønsker så du kunne fått sett adferden med egne øyne, slik at jeg slipper dine anntagelser. Det har seg bare slik at en del hundeeiere tror lite på dominanse fra hunden rettet mot eier, og lar det bare skure og kanskje syntes det er helt greit. Jeg fatter ikke at du blir så aggressiv av deg, når jeg har beskrevet at jeg er svært skånsom i fremgangsmåten min, hvor jeg hverken er høylydt eller hardhendt. Jeg er bare rolig og stille, og ignorerer uønsket adferd. Skjønner ikke at du blir så veldig aggressiv av den grunn...

[Tuvane]

Jeg må si at det er utrolig at en og samme hund både er livredd, underdanig og passiv med lav selvtillit, samtidig som han er aggressiv og forsøker å dominere deg? Jeg foreslår at du kanskje dropper alle disse tankene dine om dominans, og gir hunden mulighet til å lære deg å kjenne, samtidig som du lærer ham å kjenne. Han har bodd hos deg i knappe to uker, gi den stakkars hunden litt tid til tilpasse seg og bli trygg på deg, ellers tror jeg du vil gå en vanskelig tid å møte.

En dominant hund er trygg på seg selv, den oppfører seg overhodet ikke slik som din hund gjør. Din hun er redd, og muligens fryktaggressiv, men dominant? Neppe!

[Stine]

3 minutter siden, Atlas skrev:

Du må gjerne komme hjem til meg en dag om du ønsker så du kunne fått sett adferden med egne øyne, slik at jeg slipper dine anntagelser. Det har seg bare slik at en del hundeeiere tror lite på dominanse fra hunden rettet mot eier, og lar det bare skure og kanskje syntes det er helt greit. Jeg fatter ikke at du blir så aggressiv av deg, når jeg har beskrevet at jeg er svært skånsom i fremgangsmåten min, hvor jeg hverken er høylydt eller hardhendt. Jeg er bare rolig og stille, og ignorerer uønsket adferd. Skjønner ikke at du blir så veldig aggressiv av den grunn...

Nå er jeg langt fra aggresiv

Men ja, vi som lar det skure og gå siden vi ikke tror på dominans må vel også få lov til å gi deg råd? Det er vel derfor du opprettet tråden for å få råd? 

[Siri]

5 minutter siden, Atlas skrev:

jeg er svært skånsom i fremgangsmåten min, hvor jeg hverken er høylydt eller hardhendt. Jeg er bare rolig og stille, og ignorerer uønsket adferd. Skjønner ikke at du blir så veldig aggressiv av den grunn...

Det er kanskje her problemet ligger. Du oppfører deg ikke som et menneske med normal adferd. Du oppfører deg mer underdanig og på en måte som bikkja overhodet ikke skjønner. Jeg har sett mange hunder som reagerer negativt på folk som bruker dempende signaler og skal være så forsiktig og myk i sin  tilnærming til problemadferd at det ofte virker mot sin hensikt. 

[Guest klf692]

Akkurat nå, Turb skrev:

Men om han har bodd hos deg i 1,5 uke så vet han jo ikke hva som er normale lyder enda. Ikke så rart at han varsler om alle ting da. Senk skuldrene, gi deg selv og hunden tid. Ikke krev så mye av ham. La ham bare venne seg til deg, stedet dere bor og det å være sammen. Jeg skjønner ikke hvorfor du prøver å "psykoanalysere" ham når du enda ikke kjenner ham, la ham få tid til å være hund så blir dere kjent litt etter litt. Det kan ta måneder før du ser hvordan en omplasseringshund virkelig er. 

Visse ting tar man fra dag én. Om du også hadde lest så har boffingen og bjeffingen hans blitt langt bedre allerede, og som sagt flere ganger bruker jeg en svært skånsom fremgangsmåte og lager ingen stor greie ut av det. Jeg kjefter aldri på ham og prøver og være rolig og ignorerende ovenfor aggressivitet spesielt. 

Om jeg bare lar han være som han var, så blir det fort liv i leiren for å si det mildt. Da kommer jeg til å våkne 5-10 ganger per natt og det utgår rett og slett. Jeg får ham til å slappe mer av ved å ignorere lydene utenfor litt etter litt, enkelt og greit.

[Gjest]

7 minutter siden, Atlas skrev:

Visse ting tar man fra dag én.

Her vil jeg bare si at jeg (og antakeligvis svært mange) er veldig uenig(e). En omplasseringshund tar tid å bli husvarm. Herregud, selv vi mennesker tar tid å bli husvarm. Glemmer aldri hvor rart det var å være hjemme hos min nåværende bestevenn for første gang. Jeg listet meg rundt, var redd for å gå i feil skap eller skuff, var redd for å innvadere hennes private sfære, jeg var redd lyder og oppførte meg nok som en weirdo. Nå går jeg i skap og skuffer selv uten å spørre om lov, føler meg skikkelig hjemme, vet at nabodama ser på sykt høylytt tv hver formiddag og at det lukter litt røyk på kveldene pga innsig fra yttergangen... Gi hunden tid. ALL atferd i dag, kan være snudd rundt om 1 uke, 5 uker, 10 uker, 40 uker, 1 år...

Nå har jeg vært rundt på diverse hundeforum i snart 10 år, er det en ting jeg har lagt merke til så er det folk som mottar omplasseringshunder som sier "ååååå den er sånn og sånn og sånn og sånn" i de første ukene. Plutselig, 5-12 måneder senere, er det en annen hund. Enten på den gode måten, eller på den dårlige måten.

Men det er vel bare så mange ganger vi kan sitte her og gjenta oss selv, om OP ikke vil være åpen for tanken så er det jo ikke noe mer å si om det....