Gå til innhold
Hundesonen.no

Slaktekylling


Recommended Posts

Skrevet

Håper dette er rett kategori. Har lyst til å dele noen bilder med dere. Dette er bilder jeg har tatt i går, av egne høns, og dette er ikke ledd i noen pågående debatt eller noe, bare aktuelt akkurat nå fordi det var nå de ble slaktet. 

Slaktsamm,1..jpg

Bildet viser 2 normale høns, en høne og en hane, av stor (og ganske kjøttfull) type (blanding av rasene sussex, faverolle, australorp og en dæsj ross308 for 3 generasjoner siden), og en like gammel høne av slaktekyllinghybriden "ross 308", som er samme type som det aller meste av kyllingkjøttet i butikken er.
De to normale har sittet på normal fôrtilgang, på et forholdsvis magert fôr, og er helt normale unghøns i form og størrelse. Høna (til venstre) var ganske feit, det ses på alt fettet i halsåpningen, lysken osv.
Broilerhøna har sittet på ekstrem slankekost siden hun var 6 uker gammel, for da begynte hun (og søsknene) å streve med å gå, og lå mer enn de sto pga den raske tilveksten. Hun var nå, pga den strenge dietten, noenlunde bevegelig, men hun var 100% gulvbundet, hun verken hoppet eller flakset opp på hyller eller vagler, som normale høns gjør. Hun var veldig slank, på grensen til at det begrenset muskelmengden, det ses på den totale mangelen av fett på slaktet. Hadde hun fått samme fôrtilgang som de andre kyllingene ville hun nok veid 50% mer, både pga at hun ville vokst seg større, og vært veldig feit.

Bildet i seg selv viser jo hvor motbydelig avlen av slaktekylling er.

Slaktsamm,3..jpg

Dette bildet viser åpningen i halsen på hønene. Ned gjennom dette hullet går luftrør, spiserør og store blodårer, alt som skal mellom hodet og kroppen på høna. Broilerens åpning er nesten tett av de ekstra fyldige musklene. Lite funksjonelt...

Denne broilerhøna er en liten og slank broiler, men den er likevel grotesk sammenliknet med en normal hønekropp. Jeg synes det er viktig at folk får vite dette.

Broiler,hane,1..jpg

Sånn sitter de her hos meg, de 2 hønene jeg har igjen (av 10 kyllinger). De sitter sammen med en normal hane av samme blanding som de som er slaktet over her, og som dere ser sitter han på den øvre vaglen. Broilerhønene laget jeg en lav vagle til, med støtteplanker på hver side, så de kan få ligge stabilt å sove, men de ligger i strøet foran stubben, jeg har aldri sett dem oppå den nederste vaglen...

Det var dagens folkeopplysning :) Ha en fin helg!

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det der er fryktelig sant, en tidligere kollega (kjøttspiser) er heeelt imot jakt så mye at bare man snakker om det ble h*n kvalm. Tror feks rypa har hatt et bedre liv en kjøpekyllingen som komme

Jeg har problemer med å drepe dyr, som @Kangerlussuaq er jeg også utstyrt med litt for mye empati til at jeg klarer å gjøre det selv. Jeg har ikke problemer med at dyr blir avlivet hvis det er fordi d

Ingen problemer med å forstå deg, og jeg synes heller ikke det er noe galt i at man spiser kjøtt uten å klare å være med på slakteprosessen selv. De fleste oppegående mennesker vet at kjøttet ikke kom

Posted Images

Skrevet

Tusen takk for at du legger ut slikt. Dette tror jeg det er svært mange som kunne hatt godt av å se. Folk flest tror jo at det normen at kyllingene ser ut som broileren på bildet. Motbydelig dyreplageri som vi "alle" aksepterer fordi vi tror det er normen:no:

  • Like 1
Skrevet

Ja, det er utrolig lite kjøtt på en normal kylling/høne/hane. Vi er kjempeheldige, og får unge haner som blir til overs hos ei som driver med hobbyhøns. Fantastisk godt til cocq au vin. Og der stopper også kyllingkonsumet her i hus ;)

Skrevet
19 minutter siden, Perfect Image skrev:

Har du veranda :aww: 

...jeg vet ikke helt, for å være ærlig. Er på flyttefot nemlig :P:lol: But I see your point. Er det veldig krevende å ha noen høns selv? Hvordan er kostnaden vs å kjøpe andre hønsetyper ala stangekylling? Jeg er helt sinnsykt glad i kylling, spiser kylling 3 dager i uka omtrent. Thai chili, tikka masala, crispy chicken, kyllingwok, kylling er det beste jeg vet... :icon_redface:

Skrevet

Tusen takk, dette får en til å virkelig ville droppe alt av slaktekylling av typen ross 308. Men det er vel samme kyllingslaget i Stange-kylling? De er jo også kjempestore egentlig, men økologisk som det heter.

Jeg husker i min barn/ungdomdom da var kylling luksusmat - det kostet ca 50 kr for en kylling i butikken (og den gangen kostet kroneisen ca 2-3 kr) og de så ut som de slanke normaldyrene ovenfor. Vi spiste kylling kun ved spesielle anledninger. Nå er kylling nærmest blitt billigmat, og det er dyrene som har fått svi for det :( 

  • Like 4
Skrevet
10 minutter siden, TonjeM skrev:

Jeg husker i min barn/ungdomdom da var kylling luksusmat - det kostet ca 50 kr for en kylling i butikken (og den gangen kostet kroneisen ca 2-3 kr) og de så ut som de slanke normaldyrene ovenfor. Vi spiste kylling kun ved spesielle anledninger. Nå er kylling nærmest blitt billigmat, og det er dyrene som har fått svi for det :( 

Det husker jeg også! Tenk å få kylling til lørdagsmiddagen liksom - DET var stas det... men vi kunne også velge broiler - de var større enn de vanlige kyllingene, så allerede da, på 70-tallet, var de på vei inn på markedet. Men dyrt var det og ikke noe vi unnet oss veldig ofte. 

Skrevet

Prøvde å sitere, men da nektet den å poste innlegget, så dette er svar til dere som spurte om Stangekylling/Holte:

Økologiske slaktekyllinger er av typen ross rowan (308 er ikke tillatt i økologisk produksjon). Rowan er "lillebroren" til 308, men er fremdeles ekstrem i forhold til normale høns. Vil anta at veksthastigheten på en rowan er ca som mine 308 på slankefôr, kanskje enda større. Dere ser jo på kyllingene i butikken at de har samme kjøttfylde, forskjellen er bare veksthastigheten.
En som har rowan som hobbyhøns sier at hanene hennes veier 7-9kg som voksne... De største normale hønserasene har 5kg hanevekt, og det er ikke i kjøttfylde, men pga at hanene er store (høyreiste, langbeinte osv), og de bruker gjerne ett år på å nå den vekta.
Men ja, rowan er bedre, om man må velge en av dem.

Det er flere og flere som har egne høns, både for egg og kjøtt. Det krever litt mer om man skal ha for kjøtt enn egg, men det er absolutt mulig for alle som har en villatomt el.l. Jeg håper det vil bre om seg, så det blir flere småprodusenter/oppdrettere, så ekte gårdskylling kan bli tilgjengelig for de som vil ha det.

Jeg har siste to årene prøvd å krysse frem en "selvbergingshøne" som har bedre kjøttfylde og tilvekst enn rasehønene (som er avlet for utstilling og har lite kjøttfylde) ved å blande store og rolige raser med ross 308, for å få en mellomting. De jeg hadde i avl i år var 25% ross 308, og hadde noe bedre kjøttfylde og raskere tilvekst enn rasehønene, men ingen av ross' negative egenskaper (ekstrem vekst, ekstrem sultfølelse (ingen metthetsfølelse, så de spiser konstant), dårlig befjæring osv). To andre har fått rugeegg i år, og begge var fornøyd med hønene. Krysser inn mer ross neste generasjon, for å få akkurat litt mer kjøttfylde, og så må jeg jobbe med å stabilisere egenskapene, selektere på de jeg ønsker. Veldig moro med slikt prosjekt, og mye god mat på veien ;) Målet er en rolig, nøysom, matsøkende (ute) og vakker høne med moderat tilvekst og kjøttfylde. Kjøttfylden og tilveksten skal aldri gå på bekostning av funksjonen. Hønene skal være gode eggleggere med store egg (de jeg hadde i avl i år verper egg på 65-73g, daglig). En såkalt "dual purpose"-høne ;)

Jeg kjøper ikke kylling (eller annet fjørfe) i butikken, så det er mest for meg selv jeg vil lage en slik høne. Men moro at andre også synes den er fin. Har slaktet 8 unghøns siste to dagene, så nå skal det bli mye god mat! Ureist høne *fnise*
 

Skrevet

Skulle ønske jeg bodde nærmere deg, @Stella:aww:
Gubben nekter å ha høns (eller ender), så her i huset har alt "fjærkreet" lange ører:aww::teehe:
Men hadde vært supert å kunne drive slik du gjør, avle og eksperimentere med både dyrevelferd og produktivitet som mål:)

Skrevet
56 minutter siden, Stella skrev:

Prøvde å sitere, men da nektet den å poste innlegget, så dette er svar til dere som spurte om Stangekylling/Holte:

Økologiske slaktekyllinger er av typen ross rowan (308 er ikke tillatt i økologisk produksjon). Rowan er "lillebroren" til 308, men er fremdeles ekstrem i forhold til normale høns. Vil anta at veksthastigheten på en rowan er ca som mine 308 på slankefôr, kanskje enda større. Dere ser jo på kyllingene i butikken at de har samme kjøttfylde, forskjellen er bare veksthastigheten.
En som har rowan som hobbyhøns sier at hanene hennes veier 7-9kg som voksne... De største normale hønserasene har 5kg hanevekt, og det er ikke i kjøttfylde, men pga at hanene er store (høyreiste, langbeinte osv), og de bruker gjerne ett år på å nå den vekta.
Men ja, rowan er bedre, om man må velge en av dem.

Det er flere og flere som har egne høns, både for egg og kjøtt. Det krever litt mer om man skal ha for kjøtt enn egg, men det er absolutt mulig for alle som har en villatomt el.l. Jeg håper det vil bre om seg, så det blir flere småprodusenter/oppdrettere, så ekte gårdskylling kan bli tilgjengelig for de som vil ha det.

Jeg har siste to årene prøvd å krysse frem en "selvbergingshøne" som har bedre kjøttfylde og tilvekst enn rasehønene (som er avlet for utstilling og har lite kjøttfylde) ved å blande store og rolige raser med ross 308, for å få en mellomting. De jeg hadde i avl i år var 25% ross 308, og hadde noe bedre kjøttfylde og raskere tilvekst enn rasehønene, men ingen av ross' negative egenskaper (ekstrem vekst, ekstrem sultfølelse (ingen metthetsfølelse, så de spiser konstant), dårlig befjæring osv). To andre har fått rugeegg i år, og begge var fornøyd med hønene. Krysser inn mer ross neste generasjon, for å få akkurat litt mer kjøttfylde, og så må jeg jobbe med å stabilisere egenskapene, selektere på de jeg ønsker. Veldig moro med slikt prosjekt, og mye god mat på veien ;) Målet er en rolig, nøysom, matsøkende (ute) og vakker høne med moderat tilvekst og kjøttfylde. Kjøttfylden og tilveksten skal aldri gå på bekostning av funksjonen. Hønene skal være gode eggleggere med store egg (de jeg hadde i avl i år verper egg på 65-73g, daglig). En såkalt "dual purpose"-høne ;)

Jeg kjøper ikke kylling (eller annet fjørfe) i butikken, så det er mest for meg selv jeg vil lage en slik høne. Men moro at andre også synes den er fin. Har slaktet 8 unghøns siste to dagene, så nå skal det bli mye god mat! Ureist høne *fnise*
 

Artig ? Har vurdert å skaffe høns igjen. Kanskje til neste år. Selger du slike blandinger da?

Skrevet
9 minutter siden, Ganzie skrev:

Skulle ønske jeg bodde nærmere deg, @Stella:aww:
Gubben nekter å ha høns (eller ender), så her i huset har alt "fjærkreet" lange ører:aww::teehe:
Men hadde vært supert å kunne drive slik du gjør, avle og eksperimentere med både dyrevelferd og produktivitet som mål:)

Det ble bare sånn, for jeg fant ingen rase som tilfredsstilte mine krav til en produksjonshøne. Tidligere var jo flere av rasene nettopp produksjonsraser, enten for verping, for kjøtt eller for begge deler. Men så sluttet man å ha høns for matauk på hver gård, og heller kjøpe kjøttet i butikken, og så har rasene blitt utstillingsraser i stedet. Og det går på bekostning av produksjonsegenskaper dessverre. For meg er ikke utstilling viktig, for meg er det viktig at hønene er friske, sterke og fungerer til formålet. Så da begynte jeg å krysse i stedet :) Spiller jo ingen rolle, jeg slakter jo overskuddet uansett. Men de har solgt ganske godt, det er overraskende stor etterspørsel. Så jeg ser at det er et behov hos andre også. Hadde vært moro om jeg kan få frem noe også andre kan ha nytte av :)

Skrevet
14 minutter siden, Pringlen skrev:

Artig ? Har vurdert å skaffe høns igjen. Kanskje til neste år. Selger du slike blandinger da?

Beklager dobbelpost, men det skjer noe rart om jeg multisiterer, da nekter den å poste innlegget mitt...

Jeg solgte noen få rugeegg til et par i år, og har solgt noen få høner. Kan sikkert selge både rugeegg, kyllinger og høner neste år, om noen har lyst på. Det er en lite homogen blanding enn så lenge da, så jeg kan ikke garantere for egenskapene. Men at de er store og rolige høns i flere farger er klart :)

Skrevet

Veldig interessant dette.. vi prøvde oss litt på høns for 2 år siden, fikk noen kyllinger på våren og så var tanken å slakte og spise dem til høsten for vi hadde ikke noe vinteropphold til dem. Men så var de så uventet søte og kjærlige, som små bikkjer med ulike personligheter og greier. De måtte bøte med livet på høsten, men for oss var det en stor sorg.  Når det er sagt, så vil vi gjerne prøve med høns igjen, det var så moro med dem. Først må vi ha et vinterisolert hønsehus og litt mer lettstelte forhold enn vi hadde sist - og kanskje ikke engasjere seg så voldsomt i dem.. ble jo så glad i krekene... ellers får vi bare holde oss til egg.  

  • Like 1
Skrevet
27 minutter siden, TonjeM skrev:

Veldig interessant dette.. vi prøvde oss litt på høns for 2 år siden, fikk noen kyllinger på våren og så var tanken å slakte og spise dem til høsten for vi hadde ikke noe vinteropphold til dem. Men så var de så uventet søte og kjærlige, som små bikkjer med ulike personligheter og greier. De måtte bøte med livet på høsten, men for oss var det en stor sorg.  Når det er sagt, så vil vi gjerne prøve med høns igjen, det var så moro med dem. Først må vi ha et vinterisolert hønsehus og litt mer lettstelte forhold enn vi hadde sist - og kanskje ikke engasjere seg så voldsomt i dem.. ble jo så glad i krekene... ellers får vi bare holde oss til egg.  

Jeg drømmer om å ha høns men er redd jeg kommer til å ha akkurat et sånt forhold til dem jeg også. 

  • Like 1
Skrevet

Okei da er det utelukket at jeg klarer noe mer, jeg er så veikhjertet at jeg løper rundt med små pinner og redder meitemark fra å overkjøres på vegen/trøs ned på gangveier.... Hvordan skal jeg klare å slakte ned en kylling som jeg har avla opp selv.... :icon_redface: C'est impossible...

Skrevet
2 timer siden, TonjeM skrev:

Veldig interessant dette.. vi prøvde oss litt på høns for 2 år siden, fikk noen kyllinger på våren og så var tanken å slakte og spise dem til høsten for vi hadde ikke noe vinteropphold til dem. Men så var de så uventet søte og kjærlige, som små bikkjer med ulike personligheter og greier. De måtte bøte med livet på høsten, men for oss var det en stor sorg.  Når det er sagt, så vil vi gjerne prøve med høns igjen, det var så moro med dem. Først må vi ha et vinterisolert hønsehus og litt mer lettstelte forhold enn vi hadde sist - og kanskje ikke engasjere seg så voldsomt i dem.. ble jo så glad i krekene... ellers får vi bare holde oss til egg.  

Jeg har det slik med gakkene våre :lol: Blir ikke slaktet noen av gutta her før jeg MÅ altså, og selv da er det fare for at gubben må ta den hardeste jobben...  Kaniner fikser jeg overraskende greit, men der er det lettere å distansere seg fra de som er ment til mat, avlsdyra og dyr som blir syke gjør meg sønderknust, selv de dyra som er ment til slakt. De skal nemlig dø kjapt og smertefritt, ikke bli syke, og avlsdyra blir jeg vanvittig glad i. 

 

Bonden vil ikke ha høns, og etter at vi fikk moskusender så har jeg ikke det store behovet kjenner jeg, vi har kaniner som erstatter kyllingkjøtt og gakke som etterhvert skal produsere egg, så tror ikke det  blir høns her. 

 

Skrevet

Det er ikke lett å venne seg til å slakte egne dyr, jeg ble så satt ut første gangen jeg skulle slakte egne ender at jeg trodde jeg fikk omgangssyke, som viste seg å bare være at jeg gruet meg... Men motivasjonen min er at dyra her VET jeg hvordan har hatt det, og jeg kan gi dem en rask avslutning på livet, uten lange og stressende transporter osv. Og siden jeg velger å spise kjøtt så må jeg klare å ta det ansvaret, det er min mening.

Dere har sett metoden de "høster" slaktekyllingene fra kyllinghusene? Poster link til reklamevideoen for monstermaskinen. Alt for billigere kjøtt til forbrukeren! Verste er at de bruker ord som "gently" "reduces stress" osv... Og etter denne "høstingen" venter en lang transport.
 



Jaja, jeg tar heller jobben med å slakte egne enn å støtte det der. For meg er valget enkelt :)

Skrevet
5 minutter siden, Stella skrev:

Det er ikke lett å venne seg til å slakte egne dyr, jeg ble så satt ut første gangen jeg skulle slakte egne ender at jeg trodde jeg fikk omgangssyke, som viste seg å bare være at jeg gruet meg... Men motivasjonen min er at dyra her VET jeg hvordan har hatt det, og jeg kan gi dem en rask avslutning på livet, uten lange og stressende transporter osv. Og siden jeg velger å spise kjøtt så må jeg klare å ta det ansvaret, det er min mening.

Dere har sett metoden de "høster" slaktekyllingene fra kyllinghusene? Poster link til reklamevideoen for monstermaskinen. Alt for billigere kjøtt til forbrukeren! Verste er at de bruker ord som "gently" "reduces stress" osv... Og etter denne "høstingen" venter en lang transport.
 



Jaja, jeg tar heller jobben med å slakte egne enn å støtte det der. For meg er valget enkelt :)

 

Jeg er helt enig! Et godt liv og en skånsom død og man kan spise kjøtt med god samvittighet, synes jeg. Vedr våre høner, så var det kun 4 stk og man ble veldig kjent med dem, og de var slik at de var redd for fremmede men kjente igjen oss, kom løpende etter oss når vi var ute, satte man seg ned, hoppet de opp på fang etc Det var totalt uventet. Jeg hadde en slags forestilling om at de var mer "gullfiskaktige", ikke så personlige.  Men vi må prøve igjen, og så håper jeg at vi får til å kunne spise dem også (synes kylling er deilig vi og).  Satse på å ha litt flere og så ha litt mer avstand til dem simpelthen, eventuelt ha et par yndlinger som man ikke spiser og så se på resten som "middag som har hatt det godt".

 

  • Like 3
Skrevet

Skal man spise kjøtt, er det absurd å ikke kunne klare å stå for at dyr må dø også. Det velger en jo ved å spise kjøtt i absolutt like stor grad uavhengig av om du selv er med på slakteprosessen i en eller annen form eller ikke.

 

Skrevet
25 minutter siden, Yellow skrev:

Skal man spise kjøtt, er det absurd å ikke kunne klare å stå for at dyr må dø også. Det velger en jo ved å spise kjøtt i absolutt like stor grad uavhengig av om du selv er med på slakteprosessen i en eller annen form eller ikke.

 I teorien ja. Men litt som at skal man ha hund må man takle å avlive den - så vil alltid noen av oss slite mer enn andre. Jeg har et overaktivt empatisenter i hjernen for dyr, jeg kan få kjempedårlig kronisk altoppslukende dårlig samvittighet av å ha gått forbi en meitemark uten å redde den. Jeg føler ubehag når jeg tar livet av fluer. Den dagen jeg må ta hunden min må jeg nok bli sykemeldt. Så hvordan skal det da bli med en sjarmerende gjeng som har personlighet? 

Det er ikke det at jeg er i mot å drepe dem for mat, men at jeg kjenner de og at empatisenteret gjør ting vanskelig for meg...

Skrevet
3 timer siden, Stella skrev:

Det er ikke lett å venne seg til å slakte egne dyr, jeg ble så satt ut første gangen jeg skulle slakte egne ender at jeg trodde jeg fikk omgangssyke, som viste seg å bare være at jeg gruet meg... Men motivasjonen min er at dyra her VET jeg hvordan har hatt det, og jeg kan gi dem en rask avslutning på livet, uten lange og stressende transporter osv. Og siden jeg velger å spise kjøtt så må jeg klare å ta det ansvaret, det er min mening.

Dere har sett metoden de "høster" slaktekyllingene fra kyllinghusene? Poster link til reklamevideoen for monstermaskinen. Alt for billigere kjøtt til forbrukeren! Verste er at de bruker ord som "gently" "reduces stress" osv... Og etter denne "høstingen" venter en lang transport.
 



Jaja, jeg tar heller jobben med å slakte egne enn å støtte det der. For meg er valget enkelt :)

:no:
Snakker om å redusere levende vesener til samlebåndsobjekter:no:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...