Gå til innhold
Hundesonen.no

Slaktekylling


Guest Stella
 Share

Recommended Posts

Håper dette er rett kategori. Har lyst til å dele noen bilder med dere. Dette er bilder jeg har tatt i går, av egne høns, og dette er ikke ledd i noen pågående debatt eller noe, bare aktuelt akkurat nå fordi det var nå de ble slaktet. 

Slaktsamm,1..jpg

Bildet viser 2 normale høns, en høne og en hane, av stor (og ganske kjøttfull) type (blanding av rasene sussex, faverolle, australorp og en dæsj ross308 for 3 generasjoner siden), og en like gammel høne av slaktekyllinghybriden "ross 308", som er samme type som det aller meste av kyllingkjøttet i butikken er.
De to normale har sittet på normal fôrtilgang, på et forholdsvis magert fôr, og er helt normale unghøns i form og størrelse. Høna (til venstre) var ganske feit, det ses på alt fettet i halsåpningen, lysken osv.
Broilerhøna har sittet på ekstrem slankekost siden hun var 6 uker gammel, for da begynte hun (og søsknene) å streve med å gå, og lå mer enn de sto pga den raske tilveksten. Hun var nå, pga den strenge dietten, noenlunde bevegelig, men hun var 100% gulvbundet, hun verken hoppet eller flakset opp på hyller eller vagler, som normale høns gjør. Hun var veldig slank, på grensen til at det begrenset muskelmengden, det ses på den totale mangelen av fett på slaktet. Hadde hun fått samme fôrtilgang som de andre kyllingene ville hun nok veid 50% mer, både pga at hun ville vokst seg større, og vært veldig feit.

Bildet i seg selv viser jo hvor motbydelig avlen av slaktekylling er.

Slaktsamm,3..jpg

Dette bildet viser åpningen i halsen på hønene. Ned gjennom dette hullet går luftrør, spiserør og store blodårer, alt som skal mellom hodet og kroppen på høna. Broilerens åpning er nesten tett av de ekstra fyldige musklene. Lite funksjonelt...

Denne broilerhøna er en liten og slank broiler, men den er likevel grotesk sammenliknet med en normal hønekropp. Jeg synes det er viktig at folk får vite dette.

Broiler,hane,1..jpg

Sånn sitter de her hos meg, de 2 hønene jeg har igjen (av 10 kyllinger). De sitter sammen med en normal hane av samme blanding som de som er slaktet over her, og som dere ser sitter han på den øvre vaglen. Broilerhønene laget jeg en lav vagle til, med støtteplanker på hver side, så de kan få ligge stabilt å sove, men de ligger i strøet foran stubben, jeg har aldri sett dem oppå den nederste vaglen...

Det var dagens folkeopplysning :) Ha en fin helg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det der er fryktelig sant, en tidligere kollega (kjøttspiser) er heeelt imot jakt så mye at bare man snakker om det ble h*n kvalm. Tror feks rypa har hatt et bedre liv en kjøpekyllingen som komme

Jeg har problemer med å drepe dyr, som @Kangerlussuaq er jeg også utstyrt med litt for mye empati til at jeg klarer å gjøre det selv. Jeg har ikke problemer med at dyr blir avlivet hvis det er fordi d

Ingen problemer med å forstå deg, og jeg synes heller ikke det er noe galt i at man spiser kjøtt uten å klare å være med på slakteprosessen selv. De fleste oppegående mennesker vet at kjøttet ikke kom

Posted Images

Tusen takk for at du legger ut slikt. Dette tror jeg det er svært mange som kunne hatt godt av å se. Folk flest tror jo at det normen at kyllingene ser ut som broileren på bildet. Motbydelig dyreplageri som vi "alle" aksepterer fordi vi tror det er normen:no:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Perfect Image skrev:

Har du veranda :aww: 

...jeg vet ikke helt, for å være ærlig. Er på flyttefot nemlig :P:lol: But I see your point. Er det veldig krevende å ha noen høns selv? Hvordan er kostnaden vs å kjøpe andre hønsetyper ala stangekylling? Jeg er helt sinnsykt glad i kylling, spiser kylling 3 dager i uka omtrent. Thai chili, tikka masala, crispy chicken, kyllingwok, kylling er det beste jeg vet... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, dette får en til å virkelig ville droppe alt av slaktekylling av typen ross 308. Men det er vel samme kyllingslaget i Stange-kylling? De er jo også kjempestore egentlig, men økologisk som det heter.

Jeg husker i min barn/ungdomdom da var kylling luksusmat - det kostet ca 50 kr for en kylling i butikken (og den gangen kostet kroneisen ca 2-3 kr) og de så ut som de slanke normaldyrene ovenfor. Vi spiste kylling kun ved spesielle anledninger. Nå er kylling nærmest blitt billigmat, og det er dyrene som har fått svi for det :( 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, TonjeM skrev:

Jeg husker i min barn/ungdomdom da var kylling luksusmat - det kostet ca 50 kr for en kylling i butikken (og den gangen kostet kroneisen ca 2-3 kr) og de så ut som de slanke normaldyrene ovenfor. Vi spiste kylling kun ved spesielle anledninger. Nå er kylling nærmest blitt billigmat, og det er dyrene som har fått svi for det :( 

Det husker jeg også! Tenk å få kylling til lørdagsmiddagen liksom - DET var stas det... men vi kunne også velge broiler - de var større enn de vanlige kyllingene, så allerede da, på 70-tallet, var de på vei inn på markedet. Men dyrt var det og ikke noe vi unnet oss veldig ofte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøvde å sitere, men da nektet den å poste innlegget, så dette er svar til dere som spurte om Stangekylling/Holte:

Økologiske slaktekyllinger er av typen ross rowan (308 er ikke tillatt i økologisk produksjon). Rowan er "lillebroren" til 308, men er fremdeles ekstrem i forhold til normale høns. Vil anta at veksthastigheten på en rowan er ca som mine 308 på slankefôr, kanskje enda større. Dere ser jo på kyllingene i butikken at de har samme kjøttfylde, forskjellen er bare veksthastigheten.
En som har rowan som hobbyhøns sier at hanene hennes veier 7-9kg som voksne... De største normale hønserasene har 5kg hanevekt, og det er ikke i kjøttfylde, men pga at hanene er store (høyreiste, langbeinte osv), og de bruker gjerne ett år på å nå den vekta.
Men ja, rowan er bedre, om man må velge en av dem.

Det er flere og flere som har egne høns, både for egg og kjøtt. Det krever litt mer om man skal ha for kjøtt enn egg, men det er absolutt mulig for alle som har en villatomt el.l. Jeg håper det vil bre om seg, så det blir flere småprodusenter/oppdrettere, så ekte gårdskylling kan bli tilgjengelig for de som vil ha det.

Jeg har siste to årene prøvd å krysse frem en "selvbergingshøne" som har bedre kjøttfylde og tilvekst enn rasehønene (som er avlet for utstilling og har lite kjøttfylde) ved å blande store og rolige raser med ross 308, for å få en mellomting. De jeg hadde i avl i år var 25% ross 308, og hadde noe bedre kjøttfylde og raskere tilvekst enn rasehønene, men ingen av ross' negative egenskaper (ekstrem vekst, ekstrem sultfølelse (ingen metthetsfølelse, så de spiser konstant), dårlig befjæring osv). To andre har fått rugeegg i år, og begge var fornøyd med hønene. Krysser inn mer ross neste generasjon, for å få akkurat litt mer kjøttfylde, og så må jeg jobbe med å stabilisere egenskapene, selektere på de jeg ønsker. Veldig moro med slikt prosjekt, og mye god mat på veien ;) Målet er en rolig, nøysom, matsøkende (ute) og vakker høne med moderat tilvekst og kjøttfylde. Kjøttfylden og tilveksten skal aldri gå på bekostning av funksjonen. Hønene skal være gode eggleggere med store egg (de jeg hadde i avl i år verper egg på 65-73g, daglig). En såkalt "dual purpose"-høne ;)

Jeg kjøper ikke kylling (eller annet fjørfe) i butikken, så det er mest for meg selv jeg vil lage en slik høne. Men moro at andre også synes den er fin. Har slaktet 8 unghøns siste to dagene, så nå skal det bli mye god mat! Ureist høne *fnise*
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

56 minutter siden, Stella skrev:

Prøvde å sitere, men da nektet den å poste innlegget, så dette er svar til dere som spurte om Stangekylling/Holte:

Økologiske slaktekyllinger er av typen ross rowan (308 er ikke tillatt i økologisk produksjon). Rowan er "lillebroren" til 308, men er fremdeles ekstrem i forhold til normale høns. Vil anta at veksthastigheten på en rowan er ca som mine 308 på slankefôr, kanskje enda større. Dere ser jo på kyllingene i butikken at de har samme kjøttfylde, forskjellen er bare veksthastigheten.
En som har rowan som hobbyhøns sier at hanene hennes veier 7-9kg som voksne... De største normale hønserasene har 5kg hanevekt, og det er ikke i kjøttfylde, men pga at hanene er store (høyreiste, langbeinte osv), og de bruker gjerne ett år på å nå den vekta.
Men ja, rowan er bedre, om man må velge en av dem.

Det er flere og flere som har egne høns, både for egg og kjøtt. Det krever litt mer om man skal ha for kjøtt enn egg, men det er absolutt mulig for alle som har en villatomt el.l. Jeg håper det vil bre om seg, så det blir flere småprodusenter/oppdrettere, så ekte gårdskylling kan bli tilgjengelig for de som vil ha det.

Jeg har siste to årene prøvd å krysse frem en "selvbergingshøne" som har bedre kjøttfylde og tilvekst enn rasehønene (som er avlet for utstilling og har lite kjøttfylde) ved å blande store og rolige raser med ross 308, for å få en mellomting. De jeg hadde i avl i år var 25% ross 308, og hadde noe bedre kjøttfylde og raskere tilvekst enn rasehønene, men ingen av ross' negative egenskaper (ekstrem vekst, ekstrem sultfølelse (ingen metthetsfølelse, så de spiser konstant), dårlig befjæring osv). To andre har fått rugeegg i år, og begge var fornøyd med hønene. Krysser inn mer ross neste generasjon, for å få akkurat litt mer kjøttfylde, og så må jeg jobbe med å stabilisere egenskapene, selektere på de jeg ønsker. Veldig moro med slikt prosjekt, og mye god mat på veien ;) Målet er en rolig, nøysom, matsøkende (ute) og vakker høne med moderat tilvekst og kjøttfylde. Kjøttfylden og tilveksten skal aldri gå på bekostning av funksjonen. Hønene skal være gode eggleggere med store egg (de jeg hadde i avl i år verper egg på 65-73g, daglig). En såkalt "dual purpose"-høne ;)

Jeg kjøper ikke kylling (eller annet fjørfe) i butikken, så det er mest for meg selv jeg vil lage en slik høne. Men moro at andre også synes den er fin. Har slaktet 8 unghøns siste to dagene, så nå skal det bli mye god mat! Ureist høne *fnise*
 

Artig ? Har vurdert å skaffe høns igjen. Kanskje til neste år. Selger du slike blandinger da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Ganzie skrev:

Skulle ønske jeg bodde nærmere deg, @Stella:aww:
Gubben nekter å ha høns (eller ender), så her i huset har alt "fjærkreet" lange ører:aww::teehe:
Men hadde vært supert å kunne drive slik du gjør, avle og eksperimentere med både dyrevelferd og produktivitet som mål:)

Det ble bare sånn, for jeg fant ingen rase som tilfredsstilte mine krav til en produksjonshøne. Tidligere var jo flere av rasene nettopp produksjonsraser, enten for verping, for kjøtt eller for begge deler. Men så sluttet man å ha høns for matauk på hver gård, og heller kjøpe kjøttet i butikken, og så har rasene blitt utstillingsraser i stedet. Og det går på bekostning av produksjonsegenskaper dessverre. For meg er ikke utstilling viktig, for meg er det viktig at hønene er friske, sterke og fungerer til formålet. Så da begynte jeg å krysse i stedet :) Spiller jo ingen rolle, jeg slakter jo overskuddet uansett. Men de har solgt ganske godt, det er overraskende stor etterspørsel. Så jeg ser at det er et behov hos andre også. Hadde vært moro om jeg kan få frem noe også andre kan ha nytte av :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Pringlen skrev:

Artig ? Har vurdert å skaffe høns igjen. Kanskje til neste år. Selger du slike blandinger da?

Beklager dobbelpost, men det skjer noe rart om jeg multisiterer, da nekter den å poste innlegget mitt...

Jeg solgte noen få rugeegg til et par i år, og har solgt noen få høner. Kan sikkert selge både rugeegg, kyllinger og høner neste år, om noen har lyst på. Det er en lite homogen blanding enn så lenge da, så jeg kan ikke garantere for egenskapene. Men at de er store og rolige høns i flere farger er klart :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig interessant dette.. vi prøvde oss litt på høns for 2 år siden, fikk noen kyllinger på våren og så var tanken å slakte og spise dem til høsten for vi hadde ikke noe vinteropphold til dem. Men så var de så uventet søte og kjærlige, som små bikkjer med ulike personligheter og greier. De måtte bøte med livet på høsten, men for oss var det en stor sorg.  Når det er sagt, så vil vi gjerne prøve med høns igjen, det var så moro med dem. Først må vi ha et vinterisolert hønsehus og litt mer lettstelte forhold enn vi hadde sist - og kanskje ikke engasjere seg så voldsomt i dem.. ble jo så glad i krekene... ellers får vi bare holde oss til egg.  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, TonjeM skrev:

Veldig interessant dette.. vi prøvde oss litt på høns for 2 år siden, fikk noen kyllinger på våren og så var tanken å slakte og spise dem til høsten for vi hadde ikke noe vinteropphold til dem. Men så var de så uventet søte og kjærlige, som små bikkjer med ulike personligheter og greier. De måtte bøte med livet på høsten, men for oss var det en stor sorg.  Når det er sagt, så vil vi gjerne prøve med høns igjen, det var så moro med dem. Først må vi ha et vinterisolert hønsehus og litt mer lettstelte forhold enn vi hadde sist - og kanskje ikke engasjere seg så voldsomt i dem.. ble jo så glad i krekene... ellers får vi bare holde oss til egg.  

Jeg drømmer om å ha høns men er redd jeg kommer til å ha akkurat et sånt forhold til dem jeg også. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei da er det utelukket at jeg klarer noe mer, jeg er så veikhjertet at jeg løper rundt med små pinner og redder meitemark fra å overkjøres på vegen/trøs ned på gangveier.... Hvordan skal jeg klare å slakte ned en kylling som jeg har avla opp selv.... :icon_redface: C'est impossible...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, TonjeM skrev:

Veldig interessant dette.. vi prøvde oss litt på høns for 2 år siden, fikk noen kyllinger på våren og så var tanken å slakte og spise dem til høsten for vi hadde ikke noe vinteropphold til dem. Men så var de så uventet søte og kjærlige, som små bikkjer med ulike personligheter og greier. De måtte bøte med livet på høsten, men for oss var det en stor sorg.  Når det er sagt, så vil vi gjerne prøve med høns igjen, det var så moro med dem. Først må vi ha et vinterisolert hønsehus og litt mer lettstelte forhold enn vi hadde sist - og kanskje ikke engasjere seg så voldsomt i dem.. ble jo så glad i krekene... ellers får vi bare holde oss til egg.  

Jeg har det slik med gakkene våre :lol: Blir ikke slaktet noen av gutta her før jeg MÅ altså, og selv da er det fare for at gubben må ta den hardeste jobben...  Kaniner fikser jeg overraskende greit, men der er det lettere å distansere seg fra de som er ment til mat, avlsdyra og dyr som blir syke gjør meg sønderknust, selv de dyra som er ment til slakt. De skal nemlig dø kjapt og smertefritt, ikke bli syke, og avlsdyra blir jeg vanvittig glad i. 

 

Bonden vil ikke ha høns, og etter at vi fikk moskusender så har jeg ikke det store behovet kjenner jeg, vi har kaniner som erstatter kyllingkjøtt og gakke som etterhvert skal produsere egg, så tror ikke det  blir høns her. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke lett å venne seg til å slakte egne dyr, jeg ble så satt ut første gangen jeg skulle slakte egne ender at jeg trodde jeg fikk omgangssyke, som viste seg å bare være at jeg gruet meg... Men motivasjonen min er at dyra her VET jeg hvordan har hatt det, og jeg kan gi dem en rask avslutning på livet, uten lange og stressende transporter osv. Og siden jeg velger å spise kjøtt så må jeg klare å ta det ansvaret, det er min mening.

Dere har sett metoden de "høster" slaktekyllingene fra kyllinghusene? Poster link til reklamevideoen for monstermaskinen. Alt for billigere kjøtt til forbrukeren! Verste er at de bruker ord som "gently" "reduces stress" osv... Og etter denne "høstingen" venter en lang transport.
 



Jaja, jeg tar heller jobben med å slakte egne enn å støtte det der. For meg er valget enkelt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Stella skrev:

Det er ikke lett å venne seg til å slakte egne dyr, jeg ble så satt ut første gangen jeg skulle slakte egne ender at jeg trodde jeg fikk omgangssyke, som viste seg å bare være at jeg gruet meg... Men motivasjonen min er at dyra her VET jeg hvordan har hatt det, og jeg kan gi dem en rask avslutning på livet, uten lange og stressende transporter osv. Og siden jeg velger å spise kjøtt så må jeg klare å ta det ansvaret, det er min mening.

Dere har sett metoden de "høster" slaktekyllingene fra kyllinghusene? Poster link til reklamevideoen for monstermaskinen. Alt for billigere kjøtt til forbrukeren! Verste er at de bruker ord som "gently" "reduces stress" osv... Og etter denne "høstingen" venter en lang transport.
 



Jaja, jeg tar heller jobben med å slakte egne enn å støtte det der. For meg er valget enkelt :)

 

Jeg er helt enig! Et godt liv og en skånsom død og man kan spise kjøtt med god samvittighet, synes jeg. Vedr våre høner, så var det kun 4 stk og man ble veldig kjent med dem, og de var slik at de var redd for fremmede men kjente igjen oss, kom løpende etter oss når vi var ute, satte man seg ned, hoppet de opp på fang etc Det var totalt uventet. Jeg hadde en slags forestilling om at de var mer "gullfiskaktige", ikke så personlige.  Men vi må prøve igjen, og så håper jeg at vi får til å kunne spise dem også (synes kylling er deilig vi og).  Satse på å ha litt flere og så ha litt mer avstand til dem simpelthen, eventuelt ha et par yndlinger som man ikke spiser og så se på resten som "middag som har hatt det godt".

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man spise kjøtt, er det absurd å ikke kunne klare å stå for at dyr må dø også. Det velger en jo ved å spise kjøtt i absolutt like stor grad uavhengig av om du selv er med på slakteprosessen i en eller annen form eller ikke.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Yellow skrev:

Skal man spise kjøtt, er det absurd å ikke kunne klare å stå for at dyr må dø også. Det velger en jo ved å spise kjøtt i absolutt like stor grad uavhengig av om du selv er med på slakteprosessen i en eller annen form eller ikke.

 I teorien ja. Men litt som at skal man ha hund må man takle å avlive den - så vil alltid noen av oss slite mer enn andre. Jeg har et overaktivt empatisenter i hjernen for dyr, jeg kan få kjempedårlig kronisk altoppslukende dårlig samvittighet av å ha gått forbi en meitemark uten å redde den. Jeg føler ubehag når jeg tar livet av fluer. Den dagen jeg må ta hunden min må jeg nok bli sykemeldt. Så hvordan skal det da bli med en sjarmerende gjeng som har personlighet? 

Det er ikke det at jeg er i mot å drepe dem for mat, men at jeg kjenner de og at empatisenteret gjør ting vanskelig for meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Stella skrev:

Det er ikke lett å venne seg til å slakte egne dyr, jeg ble så satt ut første gangen jeg skulle slakte egne ender at jeg trodde jeg fikk omgangssyke, som viste seg å bare være at jeg gruet meg... Men motivasjonen min er at dyra her VET jeg hvordan har hatt det, og jeg kan gi dem en rask avslutning på livet, uten lange og stressende transporter osv. Og siden jeg velger å spise kjøtt så må jeg klare å ta det ansvaret, det er min mening.

Dere har sett metoden de "høster" slaktekyllingene fra kyllinghusene? Poster link til reklamevideoen for monstermaskinen. Alt for billigere kjøtt til forbrukeren! Verste er at de bruker ord som "gently" "reduces stress" osv... Og etter denne "høstingen" venter en lang transport.
 



Jaja, jeg tar heller jobben med å slakte egne enn å støtte det der. For meg er valget enkelt :)

:no:
Snakker om å redusere levende vesener til samlebåndsobjekter:no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...