Gå til innhold
Hundesonen.no

Slaktekylling


Guest Stella
 Share

Recommended Posts

Håper dette er rett kategori. Har lyst til å dele noen bilder med dere. Dette er bilder jeg har tatt i går, av egne høns, og dette er ikke ledd i noen pågående debatt eller noe, bare aktuelt akkurat nå fordi det var nå de ble slaktet. 

Slaktsamm,1..jpg

Bildet viser 2 normale høns, en høne og en hane, av stor (og ganske kjøttfull) type (blanding av rasene sussex, faverolle, australorp og en dæsj ross308 for 3 generasjoner siden), og en like gammel høne av slaktekyllinghybriden "ross 308", som er samme type som det aller meste av kyllingkjøttet i butikken er.
De to normale har sittet på normal fôrtilgang, på et forholdsvis magert fôr, og er helt normale unghøns i form og størrelse. Høna (til venstre) var ganske feit, det ses på alt fettet i halsåpningen, lysken osv.
Broilerhøna har sittet på ekstrem slankekost siden hun var 6 uker gammel, for da begynte hun (og søsknene) å streve med å gå, og lå mer enn de sto pga den raske tilveksten. Hun var nå, pga den strenge dietten, noenlunde bevegelig, men hun var 100% gulvbundet, hun verken hoppet eller flakset opp på hyller eller vagler, som normale høns gjør. Hun var veldig slank, på grensen til at det begrenset muskelmengden, det ses på den totale mangelen av fett på slaktet. Hadde hun fått samme fôrtilgang som de andre kyllingene ville hun nok veid 50% mer, både pga at hun ville vokst seg større, og vært veldig feit.

Bildet i seg selv viser jo hvor motbydelig avlen av slaktekylling er.

Slaktsamm,3..jpg

Dette bildet viser åpningen i halsen på hønene. Ned gjennom dette hullet går luftrør, spiserør og store blodårer, alt som skal mellom hodet og kroppen på høna. Broilerens åpning er nesten tett av de ekstra fyldige musklene. Lite funksjonelt...

Denne broilerhøna er en liten og slank broiler, men den er likevel grotesk sammenliknet med en normal hønekropp. Jeg synes det er viktig at folk får vite dette.

Broiler,hane,1..jpg

Sånn sitter de her hos meg, de 2 hønene jeg har igjen (av 10 kyllinger). De sitter sammen med en normal hane av samme blanding som de som er slaktet over her, og som dere ser sitter han på den øvre vaglen. Broilerhønene laget jeg en lav vagle til, med støtteplanker på hver side, så de kan få ligge stabilt å sove, men de ligger i strøet foran stubben, jeg har aldri sett dem oppå den nederste vaglen...

Det var dagens folkeopplysning :) Ha en fin helg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det der er fryktelig sant, en tidligere kollega (kjøttspiser) er heeelt imot jakt så mye at bare man snakker om det ble h*n kvalm. Tror feks rypa har hatt et bedre liv en kjøpekyllingen som komme

Jeg har problemer med å drepe dyr, som @Kangerlussuaq er jeg også utstyrt med litt for mye empati til at jeg klarer å gjøre det selv. Jeg har ikke problemer med at dyr blir avlivet hvis det er fordi d

Ingen problemer med å forstå deg, og jeg synes heller ikke det er noe galt i at man spiser kjøtt uten å klare å være med på slakteprosessen selv. De fleste oppegående mennesker vet at kjøttet ikke kom

Posted Images

Tusen takk for at du legger ut slikt. Dette tror jeg det er svært mange som kunne hatt godt av å se. Folk flest tror jo at det normen at kyllingene ser ut som broileren på bildet. Motbydelig dyreplageri som vi "alle" aksepterer fordi vi tror det er normen:no:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Perfect Image skrev:

Har du veranda :aww: 

...jeg vet ikke helt, for å være ærlig. Er på flyttefot nemlig :P:lol: But I see your point. Er det veldig krevende å ha noen høns selv? Hvordan er kostnaden vs å kjøpe andre hønsetyper ala stangekylling? Jeg er helt sinnsykt glad i kylling, spiser kylling 3 dager i uka omtrent. Thai chili, tikka masala, crispy chicken, kyllingwok, kylling er det beste jeg vet... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, dette får en til å virkelig ville droppe alt av slaktekylling av typen ross 308. Men det er vel samme kyllingslaget i Stange-kylling? De er jo også kjempestore egentlig, men økologisk som det heter.

Jeg husker i min barn/ungdomdom da var kylling luksusmat - det kostet ca 50 kr for en kylling i butikken (og den gangen kostet kroneisen ca 2-3 kr) og de så ut som de slanke normaldyrene ovenfor. Vi spiste kylling kun ved spesielle anledninger. Nå er kylling nærmest blitt billigmat, og det er dyrene som har fått svi for det :( 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, TonjeM skrev:

Jeg husker i min barn/ungdomdom da var kylling luksusmat - det kostet ca 50 kr for en kylling i butikken (og den gangen kostet kroneisen ca 2-3 kr) og de så ut som de slanke normaldyrene ovenfor. Vi spiste kylling kun ved spesielle anledninger. Nå er kylling nærmest blitt billigmat, og det er dyrene som har fått svi for det :( 

Det husker jeg også! Tenk å få kylling til lørdagsmiddagen liksom - DET var stas det... men vi kunne også velge broiler - de var større enn de vanlige kyllingene, så allerede da, på 70-tallet, var de på vei inn på markedet. Men dyrt var det og ikke noe vi unnet oss veldig ofte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøvde å sitere, men da nektet den å poste innlegget, så dette er svar til dere som spurte om Stangekylling/Holte:

Økologiske slaktekyllinger er av typen ross rowan (308 er ikke tillatt i økologisk produksjon). Rowan er "lillebroren" til 308, men er fremdeles ekstrem i forhold til normale høns. Vil anta at veksthastigheten på en rowan er ca som mine 308 på slankefôr, kanskje enda større. Dere ser jo på kyllingene i butikken at de har samme kjøttfylde, forskjellen er bare veksthastigheten.
En som har rowan som hobbyhøns sier at hanene hennes veier 7-9kg som voksne... De største normale hønserasene har 5kg hanevekt, og det er ikke i kjøttfylde, men pga at hanene er store (høyreiste, langbeinte osv), og de bruker gjerne ett år på å nå den vekta.
Men ja, rowan er bedre, om man må velge en av dem.

Det er flere og flere som har egne høns, både for egg og kjøtt. Det krever litt mer om man skal ha for kjøtt enn egg, men det er absolutt mulig for alle som har en villatomt el.l. Jeg håper det vil bre om seg, så det blir flere småprodusenter/oppdrettere, så ekte gårdskylling kan bli tilgjengelig for de som vil ha det.

Jeg har siste to årene prøvd å krysse frem en "selvbergingshøne" som har bedre kjøttfylde og tilvekst enn rasehønene (som er avlet for utstilling og har lite kjøttfylde) ved å blande store og rolige raser med ross 308, for å få en mellomting. De jeg hadde i avl i år var 25% ross 308, og hadde noe bedre kjøttfylde og raskere tilvekst enn rasehønene, men ingen av ross' negative egenskaper (ekstrem vekst, ekstrem sultfølelse (ingen metthetsfølelse, så de spiser konstant), dårlig befjæring osv). To andre har fått rugeegg i år, og begge var fornøyd med hønene. Krysser inn mer ross neste generasjon, for å få akkurat litt mer kjøttfylde, og så må jeg jobbe med å stabilisere egenskapene, selektere på de jeg ønsker. Veldig moro med slikt prosjekt, og mye god mat på veien ;) Målet er en rolig, nøysom, matsøkende (ute) og vakker høne med moderat tilvekst og kjøttfylde. Kjøttfylden og tilveksten skal aldri gå på bekostning av funksjonen. Hønene skal være gode eggleggere med store egg (de jeg hadde i avl i år verper egg på 65-73g, daglig). En såkalt "dual purpose"-høne ;)

Jeg kjøper ikke kylling (eller annet fjørfe) i butikken, så det er mest for meg selv jeg vil lage en slik høne. Men moro at andre også synes den er fin. Har slaktet 8 unghøns siste to dagene, så nå skal det bli mye god mat! Ureist høne *fnise*
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

56 minutter siden, Stella skrev:

Prøvde å sitere, men da nektet den å poste innlegget, så dette er svar til dere som spurte om Stangekylling/Holte:

Økologiske slaktekyllinger er av typen ross rowan (308 er ikke tillatt i økologisk produksjon). Rowan er "lillebroren" til 308, men er fremdeles ekstrem i forhold til normale høns. Vil anta at veksthastigheten på en rowan er ca som mine 308 på slankefôr, kanskje enda større. Dere ser jo på kyllingene i butikken at de har samme kjøttfylde, forskjellen er bare veksthastigheten.
En som har rowan som hobbyhøns sier at hanene hennes veier 7-9kg som voksne... De største normale hønserasene har 5kg hanevekt, og det er ikke i kjøttfylde, men pga at hanene er store (høyreiste, langbeinte osv), og de bruker gjerne ett år på å nå den vekta.
Men ja, rowan er bedre, om man må velge en av dem.

Det er flere og flere som har egne høns, både for egg og kjøtt. Det krever litt mer om man skal ha for kjøtt enn egg, men det er absolutt mulig for alle som har en villatomt el.l. Jeg håper det vil bre om seg, så det blir flere småprodusenter/oppdrettere, så ekte gårdskylling kan bli tilgjengelig for de som vil ha det.

Jeg har siste to årene prøvd å krysse frem en "selvbergingshøne" som har bedre kjøttfylde og tilvekst enn rasehønene (som er avlet for utstilling og har lite kjøttfylde) ved å blande store og rolige raser med ross 308, for å få en mellomting. De jeg hadde i avl i år var 25% ross 308, og hadde noe bedre kjøttfylde og raskere tilvekst enn rasehønene, men ingen av ross' negative egenskaper (ekstrem vekst, ekstrem sultfølelse (ingen metthetsfølelse, så de spiser konstant), dårlig befjæring osv). To andre har fått rugeegg i år, og begge var fornøyd med hønene. Krysser inn mer ross neste generasjon, for å få akkurat litt mer kjøttfylde, og så må jeg jobbe med å stabilisere egenskapene, selektere på de jeg ønsker. Veldig moro med slikt prosjekt, og mye god mat på veien ;) Målet er en rolig, nøysom, matsøkende (ute) og vakker høne med moderat tilvekst og kjøttfylde. Kjøttfylden og tilveksten skal aldri gå på bekostning av funksjonen. Hønene skal være gode eggleggere med store egg (de jeg hadde i avl i år verper egg på 65-73g, daglig). En såkalt "dual purpose"-høne ;)

Jeg kjøper ikke kylling (eller annet fjørfe) i butikken, så det er mest for meg selv jeg vil lage en slik høne. Men moro at andre også synes den er fin. Har slaktet 8 unghøns siste to dagene, så nå skal det bli mye god mat! Ureist høne *fnise*
 

Artig ? Har vurdert å skaffe høns igjen. Kanskje til neste år. Selger du slike blandinger da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Ganzie skrev:

Skulle ønske jeg bodde nærmere deg, @Stella:aww:
Gubben nekter å ha høns (eller ender), så her i huset har alt "fjærkreet" lange ører:aww::teehe:
Men hadde vært supert å kunne drive slik du gjør, avle og eksperimentere med både dyrevelferd og produktivitet som mål:)

Det ble bare sånn, for jeg fant ingen rase som tilfredsstilte mine krav til en produksjonshøne. Tidligere var jo flere av rasene nettopp produksjonsraser, enten for verping, for kjøtt eller for begge deler. Men så sluttet man å ha høns for matauk på hver gård, og heller kjøpe kjøttet i butikken, og så har rasene blitt utstillingsraser i stedet. Og det går på bekostning av produksjonsegenskaper dessverre. For meg er ikke utstilling viktig, for meg er det viktig at hønene er friske, sterke og fungerer til formålet. Så da begynte jeg å krysse i stedet :) Spiller jo ingen rolle, jeg slakter jo overskuddet uansett. Men de har solgt ganske godt, det er overraskende stor etterspørsel. Så jeg ser at det er et behov hos andre også. Hadde vært moro om jeg kan få frem noe også andre kan ha nytte av :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Pringlen skrev:

Artig ? Har vurdert å skaffe høns igjen. Kanskje til neste år. Selger du slike blandinger da?

Beklager dobbelpost, men det skjer noe rart om jeg multisiterer, da nekter den å poste innlegget mitt...

Jeg solgte noen få rugeegg til et par i år, og har solgt noen få høner. Kan sikkert selge både rugeegg, kyllinger og høner neste år, om noen har lyst på. Det er en lite homogen blanding enn så lenge da, så jeg kan ikke garantere for egenskapene. Men at de er store og rolige høns i flere farger er klart :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig interessant dette.. vi prøvde oss litt på høns for 2 år siden, fikk noen kyllinger på våren og så var tanken å slakte og spise dem til høsten for vi hadde ikke noe vinteropphold til dem. Men så var de så uventet søte og kjærlige, som små bikkjer med ulike personligheter og greier. De måtte bøte med livet på høsten, men for oss var det en stor sorg.  Når det er sagt, så vil vi gjerne prøve med høns igjen, det var så moro med dem. Først må vi ha et vinterisolert hønsehus og litt mer lettstelte forhold enn vi hadde sist - og kanskje ikke engasjere seg så voldsomt i dem.. ble jo så glad i krekene... ellers får vi bare holde oss til egg.  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, TonjeM skrev:

Veldig interessant dette.. vi prøvde oss litt på høns for 2 år siden, fikk noen kyllinger på våren og så var tanken å slakte og spise dem til høsten for vi hadde ikke noe vinteropphold til dem. Men så var de så uventet søte og kjærlige, som små bikkjer med ulike personligheter og greier. De måtte bøte med livet på høsten, men for oss var det en stor sorg.  Når det er sagt, så vil vi gjerne prøve med høns igjen, det var så moro med dem. Først må vi ha et vinterisolert hønsehus og litt mer lettstelte forhold enn vi hadde sist - og kanskje ikke engasjere seg så voldsomt i dem.. ble jo så glad i krekene... ellers får vi bare holde oss til egg.  

Jeg drømmer om å ha høns men er redd jeg kommer til å ha akkurat et sånt forhold til dem jeg også. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei da er det utelukket at jeg klarer noe mer, jeg er så veikhjertet at jeg løper rundt med små pinner og redder meitemark fra å overkjøres på vegen/trøs ned på gangveier.... Hvordan skal jeg klare å slakte ned en kylling som jeg har avla opp selv.... :icon_redface: C'est impossible...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, TonjeM skrev:

Veldig interessant dette.. vi prøvde oss litt på høns for 2 år siden, fikk noen kyllinger på våren og så var tanken å slakte og spise dem til høsten for vi hadde ikke noe vinteropphold til dem. Men så var de så uventet søte og kjærlige, som små bikkjer med ulike personligheter og greier. De måtte bøte med livet på høsten, men for oss var det en stor sorg.  Når det er sagt, så vil vi gjerne prøve med høns igjen, det var så moro med dem. Først må vi ha et vinterisolert hønsehus og litt mer lettstelte forhold enn vi hadde sist - og kanskje ikke engasjere seg så voldsomt i dem.. ble jo så glad i krekene... ellers får vi bare holde oss til egg.  

Jeg har det slik med gakkene våre :lol: Blir ikke slaktet noen av gutta her før jeg MÅ altså, og selv da er det fare for at gubben må ta den hardeste jobben...  Kaniner fikser jeg overraskende greit, men der er det lettere å distansere seg fra de som er ment til mat, avlsdyra og dyr som blir syke gjør meg sønderknust, selv de dyra som er ment til slakt. De skal nemlig dø kjapt og smertefritt, ikke bli syke, og avlsdyra blir jeg vanvittig glad i. 

 

Bonden vil ikke ha høns, og etter at vi fikk moskusender så har jeg ikke det store behovet kjenner jeg, vi har kaniner som erstatter kyllingkjøtt og gakke som etterhvert skal produsere egg, så tror ikke det  blir høns her. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke lett å venne seg til å slakte egne dyr, jeg ble så satt ut første gangen jeg skulle slakte egne ender at jeg trodde jeg fikk omgangssyke, som viste seg å bare være at jeg gruet meg... Men motivasjonen min er at dyra her VET jeg hvordan har hatt det, og jeg kan gi dem en rask avslutning på livet, uten lange og stressende transporter osv. Og siden jeg velger å spise kjøtt så må jeg klare å ta det ansvaret, det er min mening.

Dere har sett metoden de "høster" slaktekyllingene fra kyllinghusene? Poster link til reklamevideoen for monstermaskinen. Alt for billigere kjøtt til forbrukeren! Verste er at de bruker ord som "gently" "reduces stress" osv... Og etter denne "høstingen" venter en lang transport.
 



Jaja, jeg tar heller jobben med å slakte egne enn å støtte det der. For meg er valget enkelt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Stella skrev:

Det er ikke lett å venne seg til å slakte egne dyr, jeg ble så satt ut første gangen jeg skulle slakte egne ender at jeg trodde jeg fikk omgangssyke, som viste seg å bare være at jeg gruet meg... Men motivasjonen min er at dyra her VET jeg hvordan har hatt det, og jeg kan gi dem en rask avslutning på livet, uten lange og stressende transporter osv. Og siden jeg velger å spise kjøtt så må jeg klare å ta det ansvaret, det er min mening.

Dere har sett metoden de "høster" slaktekyllingene fra kyllinghusene? Poster link til reklamevideoen for monstermaskinen. Alt for billigere kjøtt til forbrukeren! Verste er at de bruker ord som "gently" "reduces stress" osv... Og etter denne "høstingen" venter en lang transport.
 



Jaja, jeg tar heller jobben med å slakte egne enn å støtte det der. For meg er valget enkelt :)

 

Jeg er helt enig! Et godt liv og en skånsom død og man kan spise kjøtt med god samvittighet, synes jeg. Vedr våre høner, så var det kun 4 stk og man ble veldig kjent med dem, og de var slik at de var redd for fremmede men kjente igjen oss, kom løpende etter oss når vi var ute, satte man seg ned, hoppet de opp på fang etc Det var totalt uventet. Jeg hadde en slags forestilling om at de var mer "gullfiskaktige", ikke så personlige.  Men vi må prøve igjen, og så håper jeg at vi får til å kunne spise dem også (synes kylling er deilig vi og).  Satse på å ha litt flere og så ha litt mer avstand til dem simpelthen, eventuelt ha et par yndlinger som man ikke spiser og så se på resten som "middag som har hatt det godt".

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man spise kjøtt, er det absurd å ikke kunne klare å stå for at dyr må dø også. Det velger en jo ved å spise kjøtt i absolutt like stor grad uavhengig av om du selv er med på slakteprosessen i en eller annen form eller ikke.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Yellow skrev:

Skal man spise kjøtt, er det absurd å ikke kunne klare å stå for at dyr må dø også. Det velger en jo ved å spise kjøtt i absolutt like stor grad uavhengig av om du selv er med på slakteprosessen i en eller annen form eller ikke.

 I teorien ja. Men litt som at skal man ha hund må man takle å avlive den - så vil alltid noen av oss slite mer enn andre. Jeg har et overaktivt empatisenter i hjernen for dyr, jeg kan få kjempedårlig kronisk altoppslukende dårlig samvittighet av å ha gått forbi en meitemark uten å redde den. Jeg føler ubehag når jeg tar livet av fluer. Den dagen jeg må ta hunden min må jeg nok bli sykemeldt. Så hvordan skal det da bli med en sjarmerende gjeng som har personlighet? 

Det er ikke det at jeg er i mot å drepe dem for mat, men at jeg kjenner de og at empatisenteret gjør ting vanskelig for meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Stella skrev:

Det er ikke lett å venne seg til å slakte egne dyr, jeg ble så satt ut første gangen jeg skulle slakte egne ender at jeg trodde jeg fikk omgangssyke, som viste seg å bare være at jeg gruet meg... Men motivasjonen min er at dyra her VET jeg hvordan har hatt det, og jeg kan gi dem en rask avslutning på livet, uten lange og stressende transporter osv. Og siden jeg velger å spise kjøtt så må jeg klare å ta det ansvaret, det er min mening.

Dere har sett metoden de "høster" slaktekyllingene fra kyllinghusene? Poster link til reklamevideoen for monstermaskinen. Alt for billigere kjøtt til forbrukeren! Verste er at de bruker ord som "gently" "reduces stress" osv... Og etter denne "høstingen" venter en lang transport.
 



Jaja, jeg tar heller jobben med å slakte egne enn å støtte det der. For meg er valget enkelt :)

:no:
Snakker om å redusere levende vesener til samlebåndsobjekter:no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...