Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Jeg har planer om å skaffe meg en valp til sommeren, og har kommet meg frem til at jeg enten skal skaffe meg en Beauceron eller en Rottweiler. Men står i stampe om hvilken av dem jeg skal satse på. 

Er det noen som har erfaringen med en eller begge disse rasene som kunne ha fortalt meg både positive og negative sider med den! Og gjerne anbefale noen oppdrettere hvis dere har mulighet. 

 

Tusen takk! 

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg ville ha sett på ei snerten tispe av jaktgolden eller jaktlabbis jeg til redningshund  

Det går i perioder. Noen perioder er kelpien kjempefæl å ha, så har belger vært monsterhunder, så har aussien vært forferdelig. Så har standardsvaret vært boxer og jaktretriever, så gikk det over til

Sånn hvis jeg skulle anbefale en rase som egner seg som redningshund og som ellers er en fin allroundhund som man kan bruke på utstilling etc så vil jeg anbefale flat coated retriever. Det er mange go

Skrevet
45 minutter siden, Renate Karlsen skrev:

Jeg har planer om å være ganske aktiv med hunden og i konkurranser. Jeg har lyst å få til utstilling og agility, samtidig som jeg har et mål om redningshund og terapihund. 

Rottweileren er nok en for tung rase til å kunne hevde seg noe særlig i agility.. beauceron er muligens ikke en rase som hevder seg heller pga størrelsen.. rottweiler er mye brukt i nrh.. har du noen erfaring med hundesport fra før? 

Ambolt eller knertebo er to oppdrettere på rottis som har levert noe som du ser etter :) 

Skrevet

Hva er ditt hovedmål? Hvis du primært ønsker en agility- og utstillingshund ville jeg valgt noe helt annet. Både rottweiler og beauceron er jo ganske store og tunge hunder sammenlignet med BCene og de andre rasene som fyker rundt på en agilitybane. Som redningshund ville jeg valgt rottweiler av de to.

Skrevet
1 minutt siden, Artemis skrev:

Hva er ditt hovedmål? Hvis du primært ønsker en agility- og utstillingshund ville jeg valgt noe helt annet. Både rottweiler og beauceron er jo ganske store og tunge hunder sammenlignet med BCene og de andre rasene som fyker rundt på en agilitybane. Som redningshund ville jeg valgt rottweiler av de to.

Agility er ikke noe eg har store mål om å konkurrere på høye nivåer med, det er mer for aktivisering og morro. Men det hadde selvfølgelig vært morsomt å prøvd seg på å ta bronsemerke i agility. 

 

Hovedmålet mitt er terapihund og redningshund! 

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg ville valgt en lettere hund til redning også jeg. Eller ihvertfall rotweiler tispe. Det er tungt for en bortimot 50 kg rottishannhund å jobbe timesvis i skogen. Spesielt i øvelser som rundering og tilsvarende søksøvelser. Rottistispe etter brukslinjer kan være verdt å se på. Beaucheron kan du ha flaks og få en god brukshund av, men du kan like gjerne få en du må jobbe fryktelig mye med motivasjon. Samme med rottis som ikke er spesielt bruksavla. 

Skrevet
7 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Jeg ville valgt en lettere hund til redning også jeg. Eller ihvertfall rotweiler tispe. Det er tungt for en bortimot 50 kg rottishannhund å jobbe timesvis i skogen. Spesielt i øvelser som rundering og tilsvarende søksøvelser. Rottistispe etter brukslinjer kan være verdt å se på. Beaucheron kan du ha flaks og få en god brukshund av, men du kan like gjerne få en du må jobbe fryktelig mye med motivasjon. Samme med rottis som ikke er spesielt bruksavla. 

Tusen takk for gode tips :) Har ikke så veldig lyst på tispe egentlig, men har du noen gode forslag til ulike raser? :)

Guest *Kat84*
Skrevet

Jeg har ikke førstehåndskjennskap til Rottweiler, så de skal jeg ikke uttale meg om. 

Har selv Beauceron, og kan heller fortelle litt om hvordan min er. 

Han er veldig smart, og tar ting lett. Hvis det er slik at det passer ham der og da. 
Jeg føler av og til at jeg maser og maser og terper og terper og at ting står veldig i ro en lang periode, før det nesten er som en bryter som er vridd om og han gjør alt perfekt mer eller mindre. 

Det er en "fjollete" rase. Ei jeg kjenner avlivde sin 10 år gamle pga sykdom, og hun beskrev ham som en valp til siste dag. De modnes sent, og valp/unghundfakter og rampestreker henger i ganske lenge. 
De er veldig store og tunge. Høy fart på dem når de først kommer i gang, men størrelsen gjør at det blir ikke lett å trene agility med dem. I hvert fall ikke om du er ute etter å konkurrere. Og det er gjeter. Gjetere er ikke nødvendigvis de mest grasiøse, og særlig ikke når de kommer opp i 70 cm og tett på 50 kg. 

Lydighet gjør de det helt greit i. Jeg har ikke hørt om noen som er i de høyeste klassene, men så er det ikke så veldig mange av rasen generelt her som trener noe særlig konkurranserettet, men det kommer jo også an på hva oppdretter velger å fokusere på når det skal velges ut avlsmateriale og hvilke egenskaper de ønsker å vise fram. 

Jeg vet om 2 Beauceron som trener i NRH. Men disse er av den mindre typen. Altså litt mindre enn hva rasestandard sier de skal være. 

Ellers må de sosialiseres mye og godt. De har en iboende reserverthet, men så lenge de har det bra og blir behandlet bra så er det mer som at de ikke er interessert i andre mennesker. Det er ikke en nervøs type reserverthet. 

Elles er de forvokste koseklumper som gir masse kjærlighet. Intelligente, men kan være vanskelige å motivere. Det er veldig individuelt hva som motiverer, så det er prøving og feiling som må til. Jeg prøver fortsatt på enkelte områder :aww: 
De vil helst være tett på eieren, og da tenker jeg at det er helt feil å bruke dem som terapihund. De færreste har et ønske om å ha 45 kg "chihuahua" oppi fanget. Ja, de kan læres til å holde seg på gulvet, men behovet for nærhet er der jo, og da er de NÆRT. 

For meg var det helse, gemytt, og personlighet som var avgjørende for at jeg fikk Beauceron. Hvis du ikke har møtt noen enda, så anbefaler jeg deg virkelig å lese om, se videoer, og snakke med masse eiere og prøve å få treffe flest mulig før du tar valget. 

Når det kommer til oppdretter vil jeg helst ikke anbefale noen. Eneste jeg kan si i så måte er at du må følge godt med og gjøre veldig grundige undersøkelser før du velger valp, for er det en dårlig kombinasjon eller dårlig gemytt som går i linjene får du ikke en Beauceron som de skal være, du får et (bokstavelig talt) stort problem. 

Lykke til med hva enn du velger :) 

Skrevet
3 minutter siden, *Kat84* skrev:

Jeg har ikke førstehåndskjennskap til Rottweiler, så de skal jeg ikke uttale meg om. 

Har selv Beauceron, og kan heller fortelle litt om hvordan min er. 

Han er veldig smart, og tar ting lett. Hvis det er slik at det passer ham der og da. 
Jeg føler av og til at jeg maser og maser og terper og terper og at ting står veldig i ro en lang periode, før det nesten er som en bryter som er vridd om og han gjør alt perfekt mer eller mindre. 

Det er en "fjollete" rase. Ei jeg kjenner avlivde sin 10 år gamle pga sykdom, og hun beskrev ham som en valp til siste dag. De modnes sent, og valp/unghundfakter og rampestreker henger i ganske lenge. 
De er veldig store og tunge. Høy fart på dem når de først kommer i gang, men størrelsen gjør at det blir ikke lett å trene agility med dem. I hvert fall ikke om du er ute etter å konkurrere. Og det er gjeter. Gjetere er ikke nødvendigvis de mest grasiøse, og særlig ikke når de kommer opp i 70 cm og tett på 50 kg. 

Lydighet gjør de det helt greit i. Jeg har ikke hørt om noen som er i de høyeste klassene, men så er det ikke så veldig mange av rasen generelt her som trener noe særlig konkurranserettet, men det kommer jo også an på hva oppdretter velger å fokusere på når det skal velges ut avlsmateriale og hvilke egenskaper de ønsker å vise fram. 

Jeg vet om 2 Beauceron som trener i NRH. Men disse er av den mindre typen. Altså litt mindre enn hva rasestandard sier de skal være. 

Ellers må de sosialiseres mye og godt. De har en iboende reserverthet, men så lenge de har det bra og blir behandlet bra så er det mer som at de ikke er interessert i andre mennesker. Det er ikke en nervøs type reserverthet. 

Elles er de forvokste koseklumper som gir masse kjærlighet. Intelligente, men kan være vanskelige å motivere. Det er veldig individuelt hva som motiverer, så det er prøving og feiling som må til. Jeg prøver fortsatt på enkelte områder :aww: 
De vil helst være tett på eieren, og da tenker jeg at det er helt feil å bruke dem som terapihund. De færreste har et ønske om å ha 45 kg "chihuahua" oppi fanget. Ja, de kan læres til å holde seg på gulvet, men behovet for nærhet er der jo, og da er de NÆRT. 

For meg var det helse, gemytt, og personlighet som var avgjørende for at jeg fikk Beauceron. Hvis du ikke har møtt noen enda, så anbefaler jeg deg virkelig å lese om, se videoer, og snakke med masse eiere og prøve å få treffe flest mulig før du tar valget. 

Når det kommer til oppdretter vil jeg helst ikke anbefale noen. Eneste jeg kan si i så måte er at du må følge godt med og gjøre veldig grundige undersøkelser før du velger valp, for er det en dårlig kombinasjon eller dårlig gemytt som går i linjene får du ikke en Beauceron som de skal være, du får et (bokstavelig talt) stort problem. 

Lykke til med hva enn du velger :) 

Tusen takk for mye god informasjon og etter det du forteller så er dem rasen gjerne ikke noe for meg allikavel. Det finnes jo alltid unntak i de ulike rasene, men eg vil ikke utsette hunden for noe den ikke er "laget" for å gjøre heller. Det blir ikke optimalt for hunden og itillegg ekstra stress på mine skuldre. 

 

Har du noen andre raser som du kunne ha foreslått, med tanke på det eg vil gjøre med hunden? :) 

Guest *Kat84*
Skrevet
Akkurat nå, Renate Karlsen skrev:

Har du noen andre raser som du kunne ha foreslått, med tanke på det eg vil gjøre med hunden? :) 

Jeg kjenner ei som har Labrador og Schäfer som trener i NRH også. Ellers så er Border Collie hunder som virkelig utmerker seg i agility og i LP, men de er jo kjent for å være arbeidsnarkomane så personlig vil jeg ikke anbefale det til noen som ikke har VELDIG mye tid til dem. 

Du kan se nærmere på dem, men jeg vet ikke nok om deg til å si at det er rasen du bør gå for. 

Guest *Kat84*
Skrevet

Ellers kan jeg legge til at Beauceron blir det du selv gjør dem til. 
Men skal du ha en som er i streng militærstil type lydig så er det veldig mye arbeid. Foretrekker selv at personligheten viser litt gjennom. 

Belgere blir jo mer og mer brukt i forskjellige grener. Det kan også være noe å se nærmere på kanskje? Har ikke førstehånds kjennskap til dem heller, men det bare slo meg her og nå :) 

Skrevet

Du kan jo kikke på golden eller labrador? Der vet du litt mer hva du går til pga. Tyson om ikke annet.

Hvis du liker gjetere bedre kan du jo kikke på tervueren eller groenendael?

Eventuelt en spanieltype? Engelsk springer spaniel for eksempel?

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk

Skrevet

Sånn hvis jeg skulle anbefale en rase som egner seg som redningshund og som ellers er en fin allroundhund som man kan bruke på utstilling etc så vil jeg anbefale flat coated retriever. Det er mange godkjente flat i NRH, og jeg har inntrykk av at det er en av de rasene det er lettest å lykkes med. Ja, man kan jo prøve seg med hva som helst i NRH, men man gjør det jo litt lettere(og kjekkere vil jeg påstå), hvis man går for noe som man vet funker. 

 

Men det kommer jo an på hva slags hund man trives med. Er jo ikke alle som vil ha retriever da. 

  • Like 3
Skrevet
9 hours ago, Sprettballen said:

Du kan jo kikke på golden eller labrador? Der vet du litt mer hva du går til pga. Tyson om ikke annet.

Hvis du liker gjetere bedre kan du jo kikke på tervueren eller groenendael?

Eventuelt en spanieltype? Engelsk springer spaniel for eksempel?

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk
 

Spaniels er nok ikke de mest miljøsterke eller har nok mot til å jobbe under alle typer forhold og miljøer, som en redningshund bør. Du kan få en som egner seg, men du kan med større sannsynlighet få en som er akkurat litt for pinglete.

Ønsker man å trene redningshund bør man gå for en rase som både har nok mot og nok treningsmotivasjon. Mange er nevnt - flatcoat retriever, en lettere type labrador retriever, belger fra egnede linjer/oppdrett, ev bruks-schæfer.

Utfordringen blir uansett at det ikke bare er raseavhengig, men i høyeste grad også individavhengig. I tillegg til at det krever mye trening og mye tid -og ikke minst koster det mye penger  å få frem en redningshund.  

Skrevet
3 minutter siden, enna skrev:

Spaniels er nok ikke de mest miljøsterke eller har nok mot til å jobbe under alle typer forhold og miljøer, som en redningshund bør. Du kan få en som egner seg, men du kan med større sannsynlighet få en som er akkurat litt for pinglete.

Greit å vite til en senere anledning om ikke annet :)

3 minutter siden, enna skrev:

Ønsker man å trene redningshund bør man gå for en rase som både har nok mot og nok treningsmotivasjon. Mange er nevnt - flatcoat retriever, en lettere type labrador retriever, belger fra egnede linjer/oppdrett, ev bruks-schæfer.

Utfordringen blir uansett at det ikke bare er raseavhengig, men i høyeste grad også individavhengig. I tillegg til at det krever mye trening og mye tid -og ikke minst koster det mye penger  å få frem en redningshund.  

Enig med deg her. Jeg tror uansett man må finne ut hva slags type hund man trives med. Det er stor forskjell på en retriever og en bruksschäfer. Begge har jo god motor, men man skal jo leve med de i hverdagen også. Retrieverne er nok en hel del enklere å ha enn en schäfer i hverdagen, og da tenker jeg ikke på aktivitetsnivå.

Og enig, det krever mye tid, penger og trening over flere år for å få fram en redningshund, så det er noe TS absolutt bør tenke seg om på både en og to og tre ganger. 

Skrevet
1 time siden, Artemis skrev:

Sånn hvis jeg skulle anbefale en rase som egner seg som redningshund og som ellers er en fin allroundhund som man kan bruke på utstilling etc så vil jeg anbefale flat coated retriever. Det er mange godkjente flat i NRH, og jeg har inntrykk av at det er en av de rasene det er lettest å lykkes med. Ja, man kan jo prøve seg med hva som helst i NRH, men man gjør det jo litt lettere(og kjekkere vil jeg påstå), hvis man går for noe som man vet funker. 

 

Men det kommer jo an på hva slags hund man trives med. Er jo ikke alle som vil ha retriever da. 

Jeg har en golden/labrador fra før av og jeg har helst lyst på noe som ikke er retriver. Jeg kjenner retriver , og vil itillegg utive kompetansen og ferdighetene mine. 

Skrevet

Det er har skrevet tidligere er att hovedmålet mitt er altså terapihund og redningshund, men har også lyst å drive med utstilling. Eg trenger ikke noe agility/LP hund, det har eg egentlig bare lyst å gjøre for aktivisering og morro med hunden. 

 

Så forslag som border collie og belgisk er ikke aktuelle.

Skrevet

Sånn helt alvorlig: terapihund og redningshund målene dine går ikke helt overrens når det kommer til aktivitetsnivå, intensitet og hva slags type sosial hund man vil ha når det kommer til forventning ved funn av menneske og belønning vs terapihund.

Jeg tror du må velge hvilken av de to alternativene som er viktigst for deg. 

Skrevet
Akkurat nå, JeanetteH skrev:

Sånn helt alvorlig: terapihund og redningshund målene dine går ikke helt overrens når det kommer til aktivitetsnivå, intensitet og hva slags type sosial hund man vil ha når det kommer til forventning ved funn av menneske og belønning vs terapihund.

Jeg tror du må velge hvilken av de to alternativene som er viktigst for deg. 

Det aller viktigste for meg er da terapihund! 

Skrevet

Det finnes flere eksempler på rottweilere som er både redningshunder og terapi-/besøkshunder. Jeg kjenner ikke til avl på rottweiler overhodet, men det må da finnes oppdrettere som fokuserer på bruksegenskaper (hvor hannene ikke er så kraftige og store)? Evt. Sverige.

Skrevet
Akkurat nå, Helianthus skrev:

Det finnes flere eksempler på rottweilere som er både redningshunder og terapi-/besøkshunder. Jeg kjenner ikke til avl på rottweiler overhodet, men det må da finnes oppdrettere som fokuserer på bruksegenskaper (hvor hannene ikke er så kraftige og store)? Evt. Sverige.

Det samme tenker eg! Hvis det er rottweiler eg havner på så velger eg selvfølgelig en oppdretter som fokuserer på brukshundegenskaper og med linjer derfra. 

Skrevet

Veldig mange av de hundene som er meget aktive blir evt terapihunder når de er eldre, og blir det på lydighet. (jeg sier ikke alle, men veldig mange).  Så da er spørsmålet hvilken ende vil man begynne i, og hva er viktigst? 

En tanke er også at veldig mange eldre og landsmenn hvor vakthunder er normalt er redd raser som rottis, schaferhund, malle, store raser o.l. så det er også noe man må vurdere når man får seg en rase med tanke på terapihund. 

Guest Belgerpia
Skrevet

Og jeg tenker at dersom hovedmålet er terapihund, så er neppe rottweiler noe du bør velge. I alle fall ikke en som er avlet på bruksegenskaper, det blir altfor mye hund rett og slett.

Hva med springer spaniel, engelsk eller welsh? Super som redningshund, super som utstillingshund, super til lp/agility både på hobby og konkurransenivå - og helt midt i blinken som terapihund.

Hva slags treningserfarng har du med hunden du har nå? Det er jo også en vesentlig greie. Det er fint å ha mål osv., men det er også viktig å tenke hvilke begrensninger man selv har i forhold til tid, erfaring osv.
 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...