Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen skal møte dominant tispe


Lycke
 Share

Recommended Posts

Trenger litt hjelp nå.. I neste uke skal samboer og jeg hente oss en valp. Vi gleder oss masse! Planen er at etter noen uker reiser vi til familien min hvor han får møte mange hunder og mennesker. Dette er jeg ikke spesielt bekymret for, fordi de hundene er rolige, trygge og går fint sammen med både små og store hunder. Derimot har min samboers familie en tispe, som han MÅ gå overens med mtp at vi besøker de flere ganger i året, som er ganske dominant eller hva jeg skal kalle det.. Hun er verdens snilleste hund, men har alltid vært "alene hund" og har derfor ikke blitt veldig mye sosialisert. Min svigermor fortalte bla om en gang når de hadde hatt besøk av en nabo som hadde en liten pomeranian... De hilste fint og fikk derfor gå fritt i stua. Plutselig hadde hun gått bort til den lille og glefset over nakken, usikker på om hun bet eller "tok tak". Alltid når familien reiser til andre med hund må hun være igjen hjemme, fordi de er usikker på henne rundt andre hunder.

Vi har avtalt at de kommer til oss senere høst slik at vår hund får møte deres. Jeg har en tanke om at det er en god start at de møtes første gang i vår hunds hjem, og håper det vil føre til at svigers hund føler hun er på besøk og oppfører seg bedre. Hjemme er hun sjefen, det er tydelig at hun eier det hjemmet og at det er hennes territorium. Er dette en god ide? Og er det noen som har gode tips til hvordan vi kan gjøre det første møtet så bra som mulig? Må innrømme at jeg er kjempe nervøs for at dette ikke skal gå bra og at hun skal gjøre valpen noe.. Får han et dårlig møte med tispa er jeg redd det kan føre til at han blir redd andre hunder.. Håper noen har noen gode råd..

Beklager lang tråd, men håper virkelig at noen der ute vil ta seg tid til å svare :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo mulig at denne hunden viø godta deres i starten siden den er valp. Men ettersom valpen deres vokser til og ikke lever med denne hunden konstant, kan det nok være vanskelig kan jeg se for meg. 

Ville godt turer sammen med de i starten istede for å la de hilse med en gang. Altså bare gå turer hvor dere går ved siden uten at de får hilse på hverandre. Ellers kan dere jo prøve men tror jeg ville gjort det ute, og uten bånd da.

Vi har en ung hanne og svigers har en hannhund som er usikker på andre hanner og ryker på de om han får sjangs. I valpetiden til vår hund gikk det sånn noenlunde greit men vi måtte likevel stoppe noen ganger de kom litt nær hverandre. Nå er det slik at de kan ikke være løse rundt hverandre. Slik er det bare og det må vi leve med. 

Vi har vært på hyttetur i en uke sammen og vi har jobbet mye med løsninger men de forblir fraskilt

 Dvs. Aldri løs i samme rom/området. Er vi i stua er det kun en av de som er der. Vi bytter på det slik at ingen blir helt isolert. Så lenge deres er valp må dere jo ta mer hensyn til at den gjerne trenger litt ekstra oppmerksomhet.

Så mitt tips er egentlig bare å være obs. Første møte med å gå på tur i bånd uten å hilse for om plutselig denne dominerende tispa "angriper" den lille valpen deres kan den bli skadet psykisk og dermed bli usikker på andre hunder i fremtiden. 

Vet ikke om dette var til særlig hjelp men.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La dem omgås i samme rom uten å hilse. Pass på at valpen ikke får komme bort til den voksne, og at den voksne ikke får oppsøke valpen (i og med at hun kan gjøre utfall mot valpen). Skulle tispa ta valpen, fjern tispa og lat som ingenting ved å leke med valpen (med andre ord, ikke "bekreft" at det som skjedde var farlig). Valpen vil med stor sannsynlighet forbinde angrepet med den tispa i og med at det ikke er en random hund på gata, men en hund den skal omgås i noen timer/dager. Dette går bra, de vil lære å omgås :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Litt bakgrunnsinfo om oss: jeg og min kjæreste diskuterer når vi bør skaffe oss valp. Vi er begge i 20-årene og bor i ett hus på landet med gode utemuligheter og turmuligheter i skog og mark. Vi begge studerer over nett, og begge vil ha en fremtid med hjemmekontor da vi studerer programering og UX/UI developer. Vi har generelt stabil økonomi, og partneren min jobber ved siden av studiene i tillegg. Jeg får tileggsstipend fra lånekassen. Jeg mistet min far for nesten ett år siden og har vært i en tung periode veldig lenge, nå er jeg bedre og føler meg mye bedre da jeg kommer meg ut mer osv. Jeg har erfaring med hund fra før, men dette er første egne hund. Hos mine foreldre har jeg vokst opp med sibirsk husky, jeg har også hatt mange sommerjobber som hundepasser der "klientene" mine har vært hos meg flere uker om gangen. Vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en svart engelsk labrador, og har satt oss inn i hva det vil så å eie en slik rase. Jeg ønsker også å bruke hunden som hobby-hund og tenker å trene lydighet, og drive med dummy-trening. Jrg har godkjent jegerprøve og hadde vært utrolig gøy å utforske jakt videre også! Men når er det rett tidspunkt? Jeg personlig føler meg klar. Jeg er ikke glad i å reise, og trives best ute på sommeren i telt eller hengekøye. Studiene tillater meg å være hjemme med valpen, og å komme meg ut mer etterhvert som han / hun blir eldre. Vi har råd til forsikring, uforutsette veterinær utgifter osv. Jeg føler meg så, sæ klar, men har fått kritikk av andre (hovedsakelig familie) om at det ville vært dumt å skaffe seg valp nå da jeg er student...
    • Synes dere de er fine?
    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
    • Det er en vanskelig balanse. Jeg er godt i gang med å analysere alt han gjør for å unngå skader og slikt. Går han rart, virker han mer sliten enn normalt. Spiser han som han burde? Hvis han begynner å røyte mer enn vanlig, er det tegn på stress og at han har ondt, eller er det på grunn av årstidsskifte? Mange krisetanker etter hvert, ja 😪 Enn så lenge tror jeg at jeg trykte på alarmknappen unødvendig.. Sikkert ikke siste gangen, i og med at han ikke er noe ungdom lengre.  Tusen takk svar, setter pris på at dere setter av tid til å hjelpe meg ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...