Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghund som er høy bak, kan det rette seg ut?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en dalmatiner på 7 mnd som er utrolig vakker og rasetypisk. Oppdretter har store forventninger til han, og meg siden hun ønsker at han skal stilles gjevnlig. Men det som er greia er at han har vært høyere bak enn fremme siden han var 4-5 mnd gammel og ser ganske så uproposjonert ut :P jeg vet at de gjerne vokser litt her og litt der, men nå har hatt blitt ganske stor (30 kg og ca 60cm over skuldra) og jeg lurer på om det fortsatt kan rette seg ut? Har noen erfaring med det?

Han skal i all hovedsak bli veggedyrhund og er under utdanning, så om det skal vise seg at han ikke egnes til utstilling så gjør det absolutt ingenting for min del. Han er jo bare koseklumpen selv ?

Skal se om jeg får tatt et bilde av han senere der høydeforskjellen vises så dere kan få se. 

Skrevet

Jeg fant visst et par bilder i arkivet. 

Det første bildet viser ganske greit høydeforskjellen når han står omtrent normalt, og det andre er når han blir "stablet" rett og da ser det pent ut :P 

 

IMG_1108.JPG

IMG_1109.JPG

Skrevet

Jeg ville ikke vært bekymret - han er en stor valp, og kan enda vokse i rykk og napp til han blir to år. Jeg har sett veldig mye verre bli helt okay til slutt - din hund har for eksempel per i dag ikke strukket seg fullstendig ut av knevinklene sine, som noen gjør i den alderen. Det kan han gjøre senere, men når de har gode vinkler som valper så kommer de som regel tilbake.

Han har masse tid foran seg til å utvikle seg, og dette er ikke en gang en veldig bakhøy valp sammenlignet med hva jeg kan se i egen rasering ;)

  • Like 2
Skrevet

Min dalmatiner var også høy bak i den alderen ? jevner seg som regel ut.

Jeg har ett annet innspill. Tren på frihandling ? tren på at hunden stiller seg opp selv og å trave i slakt bånd. Det ser så mye finere ut samt at det blir en bedre opplevelse i ringen for hunden... 

 

Er så alt for mange dalmatinere som henger i lina, harker, brekker seg og blir strupa i ringen ? blir glad når jeg ser hunder fristilles ? det er verdt treninga!

  • Like 1
Skrevet

Ser ut som en helt vanlig dalmatinerunghund :)


Ser ikke høy ut på det siste bildet, på det andre står han jo veldig understilt så da er det ikke rart han ser høy ut bak.
Og enig med slush, ser finere ut når lina er slakk og halshuden ikke henger over [emoji3]
  • Like 1
Skrevet

Synes han ser fin ut. Tenk deg hvordan føll og kalver ser ut i bakparten mens de vokser. Han har god tid på å rette seg ut. Han har også vinkler til å bære den bakparten. Ville ikke bekymret meg :)

  • Like 1
Skrevet
På 7.10.2016 at 5:42 PM, Shlush skrev:

Min dalmatiner var også høy bak i den alderen ? jevner seg som regel ut.

Jeg har ett annet innspill. Tren på frihandling ? tren på at hunden stiller seg opp selv og å trave i slakt bånd. Det ser så mye finere ut samt at det blir en bedre opplevelse i ringen for hunden... 

 

Er så alt for mange dalmatinere som henger i lina, harker, brekker seg og blir strupa i ringen ? blir glad når jeg ser hunder fristilles ? det er verdt treninga!

Ok, fint å høre :) 

Vi har trent en del på frihandling og det går veldig fint hjemme uten forstyrrelser og slikt, men på utstillingsområdet blandt andre hunder blir han helt vill! Han trekker og går mer på to enn på fire, jeg er egentlig ganske inponert over at hun klarte å få han til å stå rolig lenge nok til at dommeren fikk sett ham skikkelig  ? Han har vært på to utstillinger og ble begge gangene stilt av noen andre flinke handlere. 

Jeg skal stille han selv etterhvert men ønsker å delta på utstillingskurs først for å lære meg mer om hvordan det skal gjøres. 

Men jeg er uansett enig med deg, frihandling ser mye bedre ut og er mye bedre for hunden i ringen. 

Takk for innspill :D 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...