Gå til innhold
Hundesonen.no

Hovawart eller Chodsky pes


Guest Malikaz
 Share

Recommended Posts

Guest Malikaz
18 minutter siden, Red Merle skrev:

Hva er den perfekte rasen for deg da? Altså, hvordan ønsker du at den skal være både fysisk og psykisk?

Vi bor rett ved vannet, så jeg ønsker en hund som trives med vann å kan ha glede av dette. Videre ønsker jeg en familiehund som vi kan ha med oss på lange turer og som kan trives inne sammen med oss på sofaen. Jeg liker å trene hverdagslydighet å lære hunder triks, men kommer nok ikke til å konkurrere i noe. Vi begge er i full jobb, så jeg ønsker en hund som kan klare seg alene når vi er på jobb, kommer nok til å lage til en løpeline eller noe så hunden får mulighet til å være ute :)

Takker for svar! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner i grunn ikke til noen av rasene du spør om, men vil tro at en Chosky pes er er ganske aktiv hund som bør brukes. Har iallefall intrykk av det, de jeg har sett har endten vært nervøse eller veldig aktive. 

Howavart har jeg ingen annen erfaring med enn at de er sure og stae drittbikkjer :P Haha jeg drar alle under en kam, siden krekt borti gata angrep min hund uprovosert en dag vi gikk tur forbi.

Synes det høres ut som en vannhund rase, spaniel eller retriever kan passe til dere :) Labrador, Porugisisk vannhund, Newfoundlander osv

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labrador høres ut som en egnet rase. De elsker vann, er veldig trenbar, og god som familiehund. Bare vær obs på at også hos labrador, som mange raser, kan unghundtiden være en håndfull der hunden trenger en del aktivisering og opplæring. Så vidt jeg vet takler de fletse labradorer å være alene en vanlig arbeidsdag. Alternativt spaniel eller vannhund av noe slag, feks portugisisk eller spansk vannhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Malikaz

Hehe :-D takk for svar! 

Vi har hatt labrador før, men jeg er ganske bestemt på at jeg vil ha en langhåret hund. Kan nok stemme at chodsky pesen er ganske aktiv, er redd jeg ikke kan tilby den så mye som den vil trenge. Newfoundland å leonbergere har nokså kort levetid, hadde egentlig lust på en leonberger, men så fant jeg hovawarten som er nedavlet fra leon. Itilegg er chodsky pes å hovawart er veldig friske raser. :-) jammen ikke lett å finne riktig hund både for oss å hunden selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker Hovawart veldig godt basert på at en nabo har :) Forrige hunden hennes passet jeg veldig mye. Fryktelig enkel,ukomplisert hund ? Livet du skisser der har passet henne perfekt :)  Hun ble dessverre syk i januar (9.5 år) og måtte avlives. Basert på henne og at jeg passet hun så mye vurderer jeg selv rasen til neste hund. Nå har hun en hannhund på 10 mnd ikke passet han noe særlig enda men,virker som en fryktelig grei hund han også. Lykke til i valget!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Malikaz
1 time siden, Gåsa skrev:

Jeg liker Hovawart veldig godt basert på at en nabo har :) Forrige hunden hennes passet jeg veldig mye. Fryktelig enkel,ukomplisert hund ? Livet du skisser der har passet henne perfekt :)  Hun ble dessverre syk i januar (9.5 år) og måtte avlives. Basert på henne og at jeg passet hun så mye vurderer jeg selv rasen til neste hund. Nå har hun en hannhund på 10 mnd ikke passet han noe særlig enda men,virker som en fryktelig grei hund han også. Lykke til i valget!

Må ærlig innrømme at jeg har falt veldig for Hovawart :)

Er di veldig aktive eller klarer de seg med en vanlig tur? Synes de er utrolig vakkre, å når jeg fikk vite at de liker vann, tenkte jeg at en Hovawart hadde passet bra hos oss ")

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler at du leser dette fra Hovawart- klubben og tar en titt på oppdretterlisten der for å finne en oppdretter nær deg du kan snakke med og treffe. Du bør nok sette deg godt inn i rasen, det er en brukshund som trenger både mental og fysisk aktivisering og en del trening første årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen råd å gi, bare en liten artig(?) refleksjon : Oppdretteren til min ene flat har gått fra hovawart til flat coated retriever og hun sier at det går tre flat'er på en hovawart.. Dvs at hun nå fint kan ha 3 flater og gi de det de trenger av mosjon, trening osv mens hun før bare klarte en hovawart. Særlig i innesituasjon er flaten enklere.

Når det er sagt er det en rase hun elsket :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo bare erfaring fra en hund han hun har nå et litt ung enda til vi vet hvordan han blir som voksen. De liker nok få brukt seg endel men,hun jeg passet mye ble ikke brukt til annent enn turer. Hun var jo mye ut men,krevde egentlig ikke så mye. Elsket bade da :) Gikk aldri i bånd tross bodde svært sentrumsnært :) Gikk overns med  alle hunder men,svarte tilbake om en tispe startet. Var en fryktelig rolig og bedagelig hund. Som sagt kan jo mange være stikk motsatt men,han hun har nå er veldig rolig også. Hun var verdens enkleste hund passe å hunden min og jeg var veldig glad i hun ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Min litt begrensede erfaring med hovawarter er at de ikke er spesielt krevende og ikke spesielt gode brukshunder. Fine hunder å trene litt med, men vil du ha en heftig arbeidshund er det større sjanse for å finne det innen andre raser. De er ikke daffe hunder som ikke krever noe, men de er ikke ekstremt krevende heller. Får de godt med fysisk aktivitet og trene hverdagslydighet og småtriks, så passer det dem fint. De aller fleste hunder er jo mer krevende som unghunder selvfølgelig, men hoffen utmerker seg ikke spesielt der heller :) Men de er ganske store, og ikke daffe som mange store hunder er, så god hverdagslydighet og godt med tur må til :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
On 3.10.2016 at 9:26 AM, Karianski said:

Jeg har ingen råd å gi, bare en liten artig(?) refleksjon : Oppdretteren til min ene flat har gått fra hovawart til flat coated retriever og hun sier at det går tre flat'er på en hovawart.. Dvs at hun nå fint kan ha 3 flater og gi de det de trenger av mosjon, trening osv mens hun før bare klarte en hovawart. Særlig i innesituasjon er flaten enklere.

Når det er sagt er det en rase hun elsket :-)

Finnes linjer av Hovawart som tåler en dag på sofaen også. Hør med raseklubben. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Helt enig med deg! Hovawart er en helt fantastisk rase :-)
Har selv en liten stor valp på snart 7 mnd og han er gullverd, skikkelig sofagris å samtidig elsker å være med på tur! Å de er så lærevillige, og elsker og få brukt nøtta litt! Vi trener både utstilling, rallylydighet, vanlig hverdagslydighet, lete etter gjennstander ute i skogen osv. Jeg har også ei lita jente på snart 11 mnd og de er så gode venner, synes det er så fint å se de vokse opp sammen :-) 
Så spørr du meg har jeg helt klart ville gått for Hovawart, men ver veldig kresen på oppdretter. Er så mye rart man kan få om man ikke kjøper fra en oppdretter som vet hva de driver med. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
På 26.10.2016 at 3:47 PM, ildergreier skrev:

Forhåpentligvis.

Ildergreier dette er et skudd i mørket, men jeg må bare spørre :)   du har ikke tilfeldigvis erfaring med å vende hund og ilder til hverandre?  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 1 month later...
På 14.11.2016 at 6:57 PM, Hælja skrev:

Ildergreier dette er et skudd i mørket, men jeg må bare spørre :)   du har ikke tilfeldigvis erfaring med å vende hund og ilder til hverandre?  

Har hatt to ildere over et tidsspann på 9 år, og ilder og hund sammen i 6 år. Tispeilderen min var skvetten og usikker, så klarte aldri å venne henne til hunden, uansett hva jeg gjorde. Hun beit og angrep hunden så fort de kom i nærheten av hverandre. Hannilderen (viltfargede på bildet) derimot klarte å omgås hunden min greit.

Først lærte jeg hunden å ignorere ilderen og å rose henne for å ligge rolig når ilderen var rundt henne. Etterhvert gikk jeg tur med dem begge ute, så de snuste på hver sine ting, men ble vant til hverandres bevegelser og størrelser. Jeg prøvde å få dem til å assosiere hverandre med positive ting, og passet på så de aldri fikk en negativ opplevelse med hverandre. Inne så koste jeg og belønnet begge for å snuse på hverandre fredfullt. Jeg gjorde aldri nok innsats til at de ble perlevenner, slik som man ser tilfeller av på internett (ilder og hund som leker/sover sammen osv), men jeg lærte dem å kunne gå løse sammen uten at det ble konflikt. Hvis ilderen min prøvde å nappe etter hundens labber så reagerte jeg bare med å løfte den, si nei og gi den en time-out. Jeg fulgte konstant med som en hauk da de ble kjent med hverandre.

Tenker det viktigste er at de tolererer hverandre, og at ilderen ikke biter hunden (og omvendt så klart, men i mitt hus var det ilderne som var de små djevlene. :wub:)

1001_zpsfkzxaxtz.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...