Gå til innhold
Hundesonen.no

Hovawart eller Chodsky pes


Guest Malikaz
 Share

Recommended Posts

Guest Malikaz
18 minutter siden, Red Merle skrev:

Hva er den perfekte rasen for deg da? Altså, hvordan ønsker du at den skal være både fysisk og psykisk?

Vi bor rett ved vannet, så jeg ønsker en hund som trives med vann å kan ha glede av dette. Videre ønsker jeg en familiehund som vi kan ha med oss på lange turer og som kan trives inne sammen med oss på sofaen. Jeg liker å trene hverdagslydighet å lære hunder triks, men kommer nok ikke til å konkurrere i noe. Vi begge er i full jobb, så jeg ønsker en hund som kan klare seg alene når vi er på jobb, kommer nok til å lage til en løpeline eller noe så hunden får mulighet til å være ute :)

Takker for svar! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner i grunn ikke til noen av rasene du spør om, men vil tro at en Chosky pes er er ganske aktiv hund som bør brukes. Har iallefall intrykk av det, de jeg har sett har endten vært nervøse eller veldig aktive. 

Howavart har jeg ingen annen erfaring med enn at de er sure og stae drittbikkjer :P Haha jeg drar alle under en kam, siden krekt borti gata angrep min hund uprovosert en dag vi gikk tur forbi.

Synes det høres ut som en vannhund rase, spaniel eller retriever kan passe til dere :) Labrador, Porugisisk vannhund, Newfoundlander osv

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labrador høres ut som en egnet rase. De elsker vann, er veldig trenbar, og god som familiehund. Bare vær obs på at også hos labrador, som mange raser, kan unghundtiden være en håndfull der hunden trenger en del aktivisering og opplæring. Så vidt jeg vet takler de fletse labradorer å være alene en vanlig arbeidsdag. Alternativt spaniel eller vannhund av noe slag, feks portugisisk eller spansk vannhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Malikaz

Hehe :-D takk for svar! 

Vi har hatt labrador før, men jeg er ganske bestemt på at jeg vil ha en langhåret hund. Kan nok stemme at chodsky pesen er ganske aktiv, er redd jeg ikke kan tilby den så mye som den vil trenge. Newfoundland å leonbergere har nokså kort levetid, hadde egentlig lust på en leonberger, men så fant jeg hovawarten som er nedavlet fra leon. Itilegg er chodsky pes å hovawart er veldig friske raser. :-) jammen ikke lett å finne riktig hund både for oss å hunden selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker Hovawart veldig godt basert på at en nabo har :) Forrige hunden hennes passet jeg veldig mye. Fryktelig enkel,ukomplisert hund ? Livet du skisser der har passet henne perfekt :)  Hun ble dessverre syk i januar (9.5 år) og måtte avlives. Basert på henne og at jeg passet hun så mye vurderer jeg selv rasen til neste hund. Nå har hun en hannhund på 10 mnd ikke passet han noe særlig enda men,virker som en fryktelig grei hund han også. Lykke til i valget!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Malikaz
1 time siden, Gåsa skrev:

Jeg liker Hovawart veldig godt basert på at en nabo har :) Forrige hunden hennes passet jeg veldig mye. Fryktelig enkel,ukomplisert hund ? Livet du skisser der har passet henne perfekt :)  Hun ble dessverre syk i januar (9.5 år) og måtte avlives. Basert på henne og at jeg passet hun så mye vurderer jeg selv rasen til neste hund. Nå har hun en hannhund på 10 mnd ikke passet han noe særlig enda men,virker som en fryktelig grei hund han også. Lykke til i valget!

Må ærlig innrømme at jeg har falt veldig for Hovawart :)

Er di veldig aktive eller klarer de seg med en vanlig tur? Synes de er utrolig vakkre, å når jeg fikk vite at de liker vann, tenkte jeg at en Hovawart hadde passet bra hos oss ")

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler at du leser dette fra Hovawart- klubben og tar en titt på oppdretterlisten der for å finne en oppdretter nær deg du kan snakke med og treffe. Du bør nok sette deg godt inn i rasen, det er en brukshund som trenger både mental og fysisk aktivisering og en del trening første årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen råd å gi, bare en liten artig(?) refleksjon : Oppdretteren til min ene flat har gått fra hovawart til flat coated retriever og hun sier at det går tre flat'er på en hovawart.. Dvs at hun nå fint kan ha 3 flater og gi de det de trenger av mosjon, trening osv mens hun før bare klarte en hovawart. Særlig i innesituasjon er flaten enklere.

Når det er sagt er det en rase hun elsket :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo bare erfaring fra en hund han hun har nå et litt ung enda til vi vet hvordan han blir som voksen. De liker nok få brukt seg endel men,hun jeg passet mye ble ikke brukt til annent enn turer. Hun var jo mye ut men,krevde egentlig ikke så mye. Elsket bade da :) Gikk aldri i bånd tross bodde svært sentrumsnært :) Gikk overns med  alle hunder men,svarte tilbake om en tispe startet. Var en fryktelig rolig og bedagelig hund. Som sagt kan jo mange være stikk motsatt men,han hun har nå er veldig rolig også. Hun var verdens enkleste hund passe å hunden min og jeg var veldig glad i hun ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Min litt begrensede erfaring med hovawarter er at de ikke er spesielt krevende og ikke spesielt gode brukshunder. Fine hunder å trene litt med, men vil du ha en heftig arbeidshund er det større sjanse for å finne det innen andre raser. De er ikke daffe hunder som ikke krever noe, men de er ikke ekstremt krevende heller. Får de godt med fysisk aktivitet og trene hverdagslydighet og småtriks, så passer det dem fint. De aller fleste hunder er jo mer krevende som unghunder selvfølgelig, men hoffen utmerker seg ikke spesielt der heller :) Men de er ganske store, og ikke daffe som mange store hunder er, så god hverdagslydighet og godt med tur må til :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
On 3.10.2016 at 9:26 AM, Karianski said:

Jeg har ingen råd å gi, bare en liten artig(?) refleksjon : Oppdretteren til min ene flat har gått fra hovawart til flat coated retriever og hun sier at det går tre flat'er på en hovawart.. Dvs at hun nå fint kan ha 3 flater og gi de det de trenger av mosjon, trening osv mens hun før bare klarte en hovawart. Særlig i innesituasjon er flaten enklere.

Når det er sagt er det en rase hun elsket :-)

Finnes linjer av Hovawart som tåler en dag på sofaen også. Hør med raseklubben. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Helt enig med deg! Hovawart er en helt fantastisk rase :-)
Har selv en liten stor valp på snart 7 mnd og han er gullverd, skikkelig sofagris å samtidig elsker å være med på tur! Å de er så lærevillige, og elsker og få brukt nøtta litt! Vi trener både utstilling, rallylydighet, vanlig hverdagslydighet, lete etter gjennstander ute i skogen osv. Jeg har også ei lita jente på snart 11 mnd og de er så gode venner, synes det er så fint å se de vokse opp sammen :-) 
Så spørr du meg har jeg helt klart ville gått for Hovawart, men ver veldig kresen på oppdretter. Er så mye rart man kan få om man ikke kjøper fra en oppdretter som vet hva de driver med. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
På 26.10.2016 at 3:47 PM, ildergreier skrev:

Forhåpentligvis.

Ildergreier dette er et skudd i mørket, men jeg må bare spørre :)   du har ikke tilfeldigvis erfaring med å vende hund og ilder til hverandre?  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 1 month later...
På 14.11.2016 at 6:57 PM, Hælja skrev:

Ildergreier dette er et skudd i mørket, men jeg må bare spørre :)   du har ikke tilfeldigvis erfaring med å vende hund og ilder til hverandre?  

Har hatt to ildere over et tidsspann på 9 år, og ilder og hund sammen i 6 år. Tispeilderen min var skvetten og usikker, så klarte aldri å venne henne til hunden, uansett hva jeg gjorde. Hun beit og angrep hunden så fort de kom i nærheten av hverandre. Hannilderen (viltfargede på bildet) derimot klarte å omgås hunden min greit.

Først lærte jeg hunden å ignorere ilderen og å rose henne for å ligge rolig når ilderen var rundt henne. Etterhvert gikk jeg tur med dem begge ute, så de snuste på hver sine ting, men ble vant til hverandres bevegelser og størrelser. Jeg prøvde å få dem til å assosiere hverandre med positive ting, og passet på så de aldri fikk en negativ opplevelse med hverandre. Inne så koste jeg og belønnet begge for å snuse på hverandre fredfullt. Jeg gjorde aldri nok innsats til at de ble perlevenner, slik som man ser tilfeller av på internett (ilder og hund som leker/sover sammen osv), men jeg lærte dem å kunne gå løse sammen uten at det ble konflikt. Hvis ilderen min prøvde å nappe etter hundens labber så reagerte jeg bare med å løfte den, si nei og gi den en time-out. Jeg fulgte konstant med som en hauk da de ble kjent med hverandre.

Tenker det viktigste er at de tolererer hverandre, og at ilderen ikke biter hunden (og omvendt så klart, men i mitt hus var det ilderne som var de små djevlene. :wub:)

1001_zpsfkzxaxtz.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...