Gå til innhold
Hundesonen.no

Kompis angrepet og drept


QUEST
 Share

Recommended Posts

16 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

 


Åpenbart hadde ikke denne gutten kunnskap om hva man skal gjøre i en møtesituasjon med hund, han hadde ikke kapasitet til å lese en farlig situasjon (truende hunder, hundespråk, hvordan de møtende hundene oppførte seg), han hadde ikke verktøyene til å spare seg selv og hunden foreldrene gav han ansvaret for, for traumer.

 

Åpenbart hadde ikke kjerringskrellet heller det . og hun gikk med to .Det var da henne som satt ungen i en situasjon .  Det er da for pokker vårt ansvar som voksne å se til at barn kan ferdes trygt med hund / sykkel whatever , uansett hvem barnet tilhører. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 110
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei fy fader. Stakkars gutt!  Kan ikke familiens barn ta ut valpen så den får tisse uten at det er familiens feil at valpen blir angrepet og drept, så er det noe seriøst galt med hundeholdet i norge.

Voksen dame med to hunder , hvorav en sint som hun ikke klarer å holde ,velger å gå bort til barn med liten valp.... Hvor dum er det lov å være?

Helt forferdelig     Over hodet ikke sikkert at saken hadde vært noe annerledes om voksne hadde vært med, men en ting hadde vært annerledes, og det er at barnet hadde sluppet å stå alene å e

7 minutter siden, yurij skrev:

Åpenbart hadde ikke kjerringskrellet heller det . og hun gikk med to .Det var da henne som satt ungen i en situasjon .  Det er da for pokker vårt ansvar som voksne å se til at barn kan ferdes trygt med hund / sykkel whatever , uansett hvem barnet tilhører. 

Men så lever vi ikke i en rosa verden der folk spyr enhjørninger og lollipop. Det er de voksnes ansvar å skjerme små barn mot slike episoder den gang det alltid vil finnes kjerringskrell som ikke har kontroll!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fin oppsummering i en kommentar jeg fant i blogginnlegget nå.

 

Sitat

Jeg skjønner dere er uenige, og det er selvsagt lov. Men det må skyldes manglende kunnskap, for her tar dere virkelig feil - det er omtrent ikke noe å diskutere. Snakk med enhver hundetrener og du vil få nøyaktig samme svar. Dere får støtte fra en del her inne, og det sier dessverre mer om nivået av kunnskap hos hundeeiere i Norge og ikke noe om hvordan ting bør være. Det bekymrer meg ganske mye at dere overhodet ikke ser hvor problematisk det er å la et barn ta vare på en 10 uker gammel valp uten overoppsyn fra voksne. Om det er 50 eller 500 meter unna spiller ingen rolle så lenge dere ikke ser hva som foregår. Jeg håper virkelig dere ser det annerledes om dere får en ny hund. Hadde valpen vært to år gammel og godt sosialisert og med god oppdragelse så hadde historien vært litt annerledes. Da hadde dessuten barna hatt to år på å lære seg en del ting også. En helt annen situasjon. Om det hadde reddet hunden i akkurat et slikt tilfelle som dere opplevde er usikkert, men det er egentlig ikke hovedpoenget mitt.

Det er to ting som er problematisk her. Den ene er at ulykken kunne vært unngått. Men la gå, det var en ekstremsituasjon og hunden de møtte på var åpenbart ikke helt i vater. Slikt skjer sjelden. Enda viktigere er imidlertid, som jeg nevnte, at en valp på bare 10 uker er ekstremt sensitiv for alt den erfarer. Alt må skje på valpens premisser og man MÅ være av en viss modenhet og inneha en viss kunnskap for å reagere riktig i alle situasjoner.

Dette har ingenting med hundens størrelse å gjøre. Eller rase. Det har ingenting med om hunden deres skal være under kontroll slik at den ikke skader andre. Det er jo helt selvsagt og alle hunder, uansett størrelse, skal være under kontroll. Det har altså ingenting å gjøre med deres hunds skadepotensiale å gjøre. Det har imidlertid ALT å gjøre med at dere skal få en hund som har det bra med seg selv, i lag med andre mennesker og hunder, og i lag med dere. Altfor mange eiere av små hunderaser glemmer dette helt. De tenker at de har en så liten og snill hund at den ikke trenger å bli oppdratt etter sunne prinsipper. Man har jo kontroll på den uansett og det er jo ikke akkurat slik at den kan drepe noen heller. Og så glemmer man helt den andre biten om at hunden, for å ha det bra, trenger nøyaktig samme konsekvente, riktige oppdragelse som en Rottweiler eller Dobermann. Dette krever en oppmerksom og moden hundefører, spesielt i den viktige sosialiseringsperioden fram til valpen er minst 16 uker. Dere er i ferd med å gå rett i denne fella, og det er ganske ille synes jeg. De har til og med et navn for det. Google "small dog syndrome" så finner du masse lesestoff.

For å oppsummere og nyansere meg litt, så var grunnen til at jeg kalte det en enorm feilvurdering (noe jeg absolutt står ved) ikke nødvendigvis på bakgrunn av at dere var så uheldige at hunden ble drept. Hovedårsaken er at valpen var 10 uker, midt i den viktigste lærings og sosialiseringsperiden i livet sitt, og da har den overhodet ingenting å gjøre alene med barn utenfor hjem/hage. Det er et viktig prinsipp som vil gi mye større sjanser for å få en trygg, fornøyd og godt sosialsiert hund i framtiden. En slik hund vil dessuten ha mye mindre sjanse for å havne i trøbbel med andre hunder senere.

Så, igjen, gjør dere selv og den neste hunden deres en stor tjeneste og sett dere inn i god litteratur om hundehold og hundeoppdragelse før neste hund anskaffes. Gjerne innenfor det som kalles positiv trening, som støtter seg på den siste forskningen på området. Det hjelper ikke at fruen i huset har hatt samme rase tidligere. Beklager å måtte si det, men hun kan umulig være helt oppdatert på emnet hun heller. Men uvitenhet kan man heldigvis lett gjøre noe med og all den tid dere ikke skal ha noen hund som skal trenes i jakt eller hundesporter, så er det ikke veldig mye jobb heller. Det er bare snakk om noen enkle prinsipper som må læres og deretter følges.



Ønsker dere lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars, stakkars guttunge. Jeg tror foreldrene er klar over at de kanskje gjorde en feilvurdering selv om det "burde" være trygt å gå såvidt utenfor husets vegger uten at en voksen ser på. Kanskje internett ikke trenger å diskutere akkurat den biten av det så lenge..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Mirai skrev:

Stakkars, stakkars guttunge. Jeg tror foreldrene er klar over at de kanskje gjorde en feilvurdering selv om det "burde" være trygt å gå såvidt utenfor husets vegger uten at en voksen ser på. Kanskje internett ikke trenger å diskutere akkurat den biten av det så lenge..

Nei, foreldrene er 100% bestemt på at de mener de gjorde den rette vurderingen. Det kan du lese selv i bloggen til faren. Han gjentar svært mange ganger at han er sikker på de gjorde en helt rett vurdering. Og jeg synes det derfor er en svært viktig ting å diskutere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Pringlen skrev:

Så er spørsmålet; hvor sinnsykt mye skal vi skjerme og pakke inn de små gullungene? Tilfelle de møter noe ubehagelig... Klart det er tryggere å sitte inne forran ipaden, enn å være ute i hagen med valpen, liksom..... En 7 åring er, igjen, ikke en baby...

 

Men vi leser jo gang på gang her inne om folk som møter på drittbikkjer og dritteiere så det finnes ganske mange av de? Jeg snakker ikke om at en 7 åring ikke kan oppføre seg rundt dyr, de aller fleste foreldre har oppdratt ungen sin bra når det kommer til det (selv om jeg har sett unger som absolutt ikke burde vært inærheten av dyr uansett alder) Det er ikke snakk om å la barnet sitte inne og spille på ipaden, den kan gjerne være ute i hagen (denne hendelsen skjedde ikke i hagen, ref bloggen til faren) med valpen men da med tilsyn innenfra for eksempel.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Mud skrev:

Jeg synes det er helt på trynet at man diskuterer ungens alder oppi dette her jeg...:blink:

FYI:  Jeg stoler mer på 6 åringen min sin vurderingsevne rundt hund - og dyr generelt -  enn veldig mange voksne.  

 

Men 6-åringen din har vel hatt hund lenge og har langt mer erfaring enn denne 7-åringen som har hatt hund et par uker. Dessuten har det ikke bare med vurderingsevne å gjøre, men med hvor mye ansvar man legger på et så lite barn. Alle vet at det finnes flust med drittbikkjer rundt om, og at disse noen ganger er løse, enten vet et uhell eller fordi eieren er idiot. Selv om det sjelden har dødelig utfall, er det ikke uvanlig at hunder i bånd blir angrepet av løse hunder. Jeg har opplevd det selv flere ganger. Det burde ikke være sånn, men det er sånn. Skal en 7-åring måtte stå der alene og håndtere en slik situasjon?

Ellers er jeg enig i at det er litt uheldig at dette med barn og hund diskuteres i forbindelse med akkurat denne saken, ettersom det ikke burde være noen tvil om hvor skylden ligger her. Det er absolutt IKKE greit at en hund dreper en valp, at en slik hund overlates til noen som ikke evner å håndtere den, osv. Det er ikke snakk om å legge skylden på barnet eller barnets foreldre. MEN på generelt grunnlag synes jeg det er uansvarlig å la så unge og uerfarne barn ha ansvar for en så liten valp, så jeg synes det er en interessant og viktig diskusjon. Selv om den ikke har noe med skyldspørsmålet i denne saken å gjøre. For det burde ikke være noe spørsmål! Og slik jeg leser innleggene i denne tråden, er det ingen som mener det heller. Det går an å mene at en 7-åring er for ung til å gå tur med en valp, uten at det betyr at man mener at det var deres skyld at valpen ble drept.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
11 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Nei, foreldrene er 100% bestemt på at de mener de gjorde den rette vurderingen. Det kan du lese selv i bloggen til faren. Han gjentar svært mange ganger at han er sikker på de gjorde en helt rett vurdering. Og jeg synes det derfor er en svært viktig ting å diskutere.

Fint å være superpappa og dyrke støtteerklæringene på sin egen superpappablogg uten å ta det minste minimum snev av selvkritikk. Det er mildt sagt skremmende absurd. 7åringen er forleldrenes ansvar, ingen andres. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er en 7 åring foreldrenes ansvar. Men her er det da virkelig ikke barnet som har gjort noe galt(!!!!) Foreldrene anser ungen til å være skikket til å lufte en liten valp i bånd - 50 meter utenfor eget hjem. Jeg kjenner ikke ungen, så kan ikke si meg hverken enig eller uenig.

Staffen derimot, var damens ansvar. Ikke ungens, og ikke foreldrenes. Det er damen som dreit seg ut, ingen andre. Hvor ofte popper det ikke opp saker om småhunder som blir tygget på av større hunder - med fatal utgang. Helt uten at det er en 7 åring som holder i båndet, faktisk. Fæl opplevelse for ungen, fæl opplevelse for de voksene som opplever det. Med ungers evne til å takle kjipe ting, er det neppe værre for denne gutten, enn tante Olga som fikk spist opp chien sin...

Ja, det er mange blåste hundeeiere. Fordelen med unger er at de gjerne er lette å innstruere og snakke til. Hvis de får beskjed om at hundene ikke skal hilse, så følger de dette. Noe helt annet enn man kan si om x-antall voksene (i alder) hundeeiere...

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da vel ingen som sier at det er barnets skyld? For det er det langt ifra!

Det jeg reagerer på er at man utsetter barnet for det der! Hadde det skjedd meg som 7 åring hadde jeg vært traumatisert for livet og vært overbevist om at det var min feil. Så kan man selvfølgelig snakke om at sånt ikke skal skje og at barn skal kunne ferdes trygt ute uten å oppleve at valpen dems blir revet i fillebiter foran øynene på dem. Men veit dere hva? Sånt skjer! Og det skjer relativt ofte! Akkurat som at jeg ikke hadde sendt tenåringsdatteren min ut drita full i miniskjørt gjennom en park på natta i Oslo så hadde jeg ikke latt barnet luftet hunden. For dritt skjer selv om man skulle ønske det ikke gjorde det, så da er det foreldrenes ansvar å skjerme barna sine mot det, så godt man kan.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er ene grunnen til at jeg ikke skal ha barn, fordi det skjer så mye dritt i verden som jeg ikke kan skjerme dem fra, så det er mye mulig jeg er overhysterisk.... Jeg synes bare så synd på den lille gutten som måtte oppleve noe sånt noe :no:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
26 minutter siden, Pringlen skrev:

Selvsagt er en 7 åring foreldrenes ansvar. Men her er det da virkelig ikke barnet som har gjort noe galt(!!!!) 

...

Med ungers evne til å takle kjipe ting, er det neppe værre for denne gutten, enn tante Olga som fikk spist opp chien sin...

 

Hvorfor må dere gnage på barnets skyld når ingen snakker om det?

Til det siste der er jeg fundamental uenig og det er det som gjør meg trist og opprørt over at en 7-åring  skal oppleve sånt ansvar. Voksne har helt forskjellige forutsetninger til å takle det. Barn vil gjerne føle skyld uten å kunne forstå situasjonen selvom de blir fortalt det. Dette skriver også faren i avisa at han sliter med. 

 

"– Noah bebreidet seg selv etter at det skjedde, og vi har brukt lang tid på å forklare at det ikke er noen grunn til det. Det er klart det var et sjokk for ham å se en liten, hvit, lodden valp bli full av blod. Han sier han snudde seg bort, og som barn flest går han ut og inn av sorgen. Men det sitter nok i ham, forteller faren."

Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Joachim skrev:

Hvorfor må dere gnage på barnets skyld når ingen snakker om det?

Mulig du mente noe helt annet enn det det så ut som, når du nevner ansvarsplassering...

Stort sett når folk messer om at ungene er foreldrenes ansvar (som de jo er) handler det om at man synes ungen har gjort noe galt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
5 minutter siden, yurij skrev:

Jeg syns slett ikke pappaen svarer kørka om man leser alle kommentarene. Det tragiske er at en 7 åring skal lese kommentarene til folk som omtrendt mener at det er barnets skyld. 

Sist jeg sjekka så har heller ikke 7 åringer noe på nettet å gjøre. Men jeg skjønner ila denne tråden at jeg er old school gamlis, og at kidsa nowadays er så modne art de bare kan flytte hjemmefra og overlates til samfunnet når de slutter med bleier. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, Joachim skrev:

Sist jeg sjekka så har heller ikke 7 åringer noe på nettet å gjøre. Men jeg skjønner ila denne tråden at jeg er old school gamlis, og at kidsa nowadays er så modne art de bare kan flytte hjemmefra og overlates til samfunnet når de slutter med bleier. 

Om du ikke er oldschool gamlis, så er du i hvert fall passelig naiv. Ting kan googles. Ting forsvinner heller ikke fra internett bare fordi at folk slutter å skrive om det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, 2ne skrev:

Om du ikke er oldschool gamlis, så er du i hvert fall passelig naiv. Ting kan googles. Ting forsvinner heller ikke fra internett bare fordi at folk slutter å skrive om det. 

Det er da farens eget valg å legge ut bilde av sin sønn, og fortelle hva hans sønn gjør. På bloggen sin. Slik at det kan googles fram i all evighet. Det var også faren som takket ja til journalisten som publiserte saken som ble lagt ut på hundesonen. Så vidt jeg ser er det heller ingen som har sagt at 7åringen gjorde noe galt i seg selv, her er det foreldrene som har vært uansvarlige (selvsagt i tillegg til den lobotomerte andre hundeeieren/hundepasseren). Og det er det som diskuteres. Det er å vri og vende og lage stråmanner om man begynner å skal lage ekstra offerrolle til barnet og at man ikke skal kunne være kritisk til det som har skjedd.

I grunnen; to tilfeller av at hundeeiere lar hundene sine gå med noen som ikke burde gått med hundene deres alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Det er da farens eget valg å legge ut bilde av sin sønn, og fortelle hva hans sønn gjør. På bloggen sin. Slik at det kan googles fram i all evighet. Det var også faren som takket ja til journalisten som publiserte saken som ble lagt ut på hundesonen. Så vidt jeg ser er det heller ingen som har sagt at 7åringen gjorde noe galt i seg selv, her er det foreldrene som har vært uansvarlige (selvsagt i tillegg til den lobotomerte andre hundeeieren/hundepasseren). I grunnen; to tilfeller av at hundeeiere lar hundene sine gå med noen som ikke burde gått med hundene deres.

Det er nevnt opp til flere ganger at utfallet kanskje ville vært et annet om det var en voksen som lufta valpen, og ikke 7 åringen. Da er det 7 åringen som får skylda for at valpen ble drept, det er 7 åringen som handlet feil, det er 7 åringen som vurderte situasjonen feil, i følge denne tråden. 

På 9/23/2016 at 2:11 PM, Sprettballen skrev:

Det er ikke sikkert, det vet vi ikke noe om. Det er ikke sånn at et hund som er aggressiv mot andre hunder nødvendigvis er aggressiv mot mennesker. Men er jo så klart enig i at sånt som dette ikke bør skje og at man burde kunne gå tur med hunden uten å være redd for at det skal komme en fremmed hund og drepe hunden din!

Jeg synes ingen skal gå tur med en hund de ikke mentalt og fysisk kan kontrollere. 

Jeg synes det er uansvarlig å sende et så lite barn ut med hund alene fordi barn som er så små ikke er spesielt flinke til å bedømme konsekvenser av sine handlinger. De kan derfor sette seg selv eller hunden i skumle situasjoner(og nei, jeg mener IKKE at det var barnet/hunden sin feil i dette tilfellet). Det handler om å ikke gi barn mer ansvar enn man tror de er modne nok til å faktisk håndtere.

Jeg gikk også tur med andres hunder når jeg var på den alderen, men jeg synes ikke det var noe mer ansvarlig for det om. Jeg burde ikke fått lov.

Barnets handling var å stole på en voksen dame, og å tro at hunder er snille. 

18 timer siden, Shlush skrev:

Tragisk situasjon... slik skal ikke skje!

Jeg synes synd på ungen som står i em situasjon han/hun aldri burde stå i. Dette er en av grunnene til at barn og hund aldri skal være alene med en hund, de har mindre forutsetning til å klare å håndtere en slik situasjon både i forkant og etterkant. De skal ikke trenge å håndtere de forskjellige situasjonene som faktisk kan skje når man er ute å lufter/gå tur med hund. Det å kunne si nei til hilsing, skremme unna eller fjerne evt løshunder... en unge vil fort føle skyld etterpå. Og unger er umodne, de kan fort gjøre ting som de ikke burde gjort. Jeg holder IKKE ungen ansvarlig for det som har skjedd, men synes veldig synd på ungen som har stått i denne situasjonen som den aldri burde stått i.

I følge flere i tråden her, så er det aktive hundeeiere på et av landets største hundeforum som ikke har forutsetning ti å håndtere en slik situasjon i forkant og etterkant heller, så de burde antageligvis ikke gå tur med hundene sine alene lenger. 

15 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Åpenbart hadde ikke denne gutten kunnskap om hva man skal gjøre i en møtesituasjon med hund, han hadde ikke kapasitet til å lese en farlig situasjon (truende hunder, hundespråk, hvordan de møtende hundene oppførte seg), han hadde ikke verktøyene til å spare seg selv og hunden foreldrene gav han ansvaret for, for traumer.

Hadde han hatt det, hadde ikke en liten valp som veier 1 kilo eller noe (?) kommet seg løs og løpt løpsk fra drittale og aggressive hunder.

Det er ikke en menneskerett å sende barn alene ut med hund når de ikke kan håndtere nødssituasjoner. Likeledes som at jeg, som trafikant, ikke kan "gå ut i fra" at jeg skal få ferdes trygt på vegene når jeg betaler vegavgift og er en ansvarlig trafikant for min egen bil. Jeg må faktisk lese trafikken rundt meg, og noen ganger tenke for både meg, møtende bil og alle rundt meg. Dette gjør jeg som hundeeier også, fordi det akkurat som i trafikken, er sinnsykt mye idiotiske hundeeiere rundt om i landet.

Selvfølgelig skulle jeg ønske at det ikke var sånn. Jeg skulle ønske barn kunne få gå trygt i gatene, uten å være i fare for å møte mentalt forstyrrede personer. Uten å være i fare for å møte drittale hunder og uansvarlige eiere. Jeg skulle ønske jeg kunne kjøre i trafikken uten å være i fare for å møte folk som kjører i amfetaminrus, folk som driter i andre på vegen - uansvarlige drittfolk. Særlig når jeg har barn i bilen. Men sånn er det ikke. Jeg må ta høyde for at andre mennesker i verden er uansvarlige drittfolk, og leve deretter.

Åpenbart så plasseres ansvaret og derfor skylda på en 7 år gammel unge, fordi han ikke visste bedre. Det til tross for at problemet her er ei voksen dame som går med 2 hunder hun ikke har kontroll på, og som hun mener at burde få hilse på 10 uker gamle valper. Men her diskuteres det som at det er 7 åringen som er problemet, eller foreldrene hans. Det er unntaksvis at dere kaster inn en setning om at dama gjorde en feil hun og. Det er vel der vi er grunnleggende uenige, nok en gang, for for meg er det åpenbart at har du en bikkje som biter i hjel andre hunder, så lar du den ikke hilse på andre hunder, og særlig ikke små valper, og har du ikke kontroll på hundene dine, så går du i hvert fall ikke bort til små unger med små valper. Det er DET som er det uansvarlige her. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ihvertfall litt naivt å tro at ikke 7 åringer ( og søsken) er på nett .  " Jeg leste bloggen til pappaen din - alle mener det er din feil at valpen ble spist... "  Syns det er helt unødvendig å diskutere ungen . Alle har litt ansvar for barna selv om de ikke er våre egne. En 7 åring må få ta seg til skolen på sykkel eller være ute og leke feks uten å være i livsfare . Selv uten foreldrene tilstede

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men herregud, det er jo en selvfølge at en hundevant person bak rattet på båndet ville kunne gitt et annet utfall! Setter du en liten gutt bak rattet på en bil så vil det kunne gå veldig galt. Det er da ikke kritikk på GUTTEN at han er for ung til å kunne ta de riktige valgene! Det er opp til foreldrene å ikke utsette sine barn for situasjoner hvor fallhøyden er så ekstremt stor. Dette er for meg så grunnleggende bondevett at jeg oppriktig håper og tror at det er kverulantisk preg over diskusjonen, og at alle egentlig er enige om  det. For hvis ikke alle mener og føler det helt fra bunnen av sitt hjerte, så er jeg bekymret for framtiden til menneskeheten.

Det har ingen ting med å sykle eller gå til skolen, fallhøyden er ikke stor her. Det er ikke sammenlikningsbart. Eneste scenarioet som er sammenlikningsbart er om foreldre sender sitt 6-7år gamle barn alene på skolevegen langs E8 med tungtrafikk og smale trange veger uten fortau. Selv om alle barn ideellt sett burde kunne gå til skolen alene, og trafikanter bør ta høyde for at barn går langs vegen, så er det etter min mening uansvarlig av foreldre å slippe barna sine alene på slike skoleveger. Fallhøyden hvis barnet møter på en uansvarlig sjåfør er såpass gigantisk, at jeg aldri hadde gjort det.

Barn blir lett distrahert, plutselig tar de et feil steg, glemmer seg av et sekund, leser ikke trafikken like godt som et voksent menneske. I en situasjon hvor et barn blir påkjørt, ville kanskje et voksent menneske ikke blitt påkjørt. Fordi de har en annen verktøykasse. Det er da ingen som mener at det betyr at barnet har skyld i å bli påkjørt, men livets realiteter ER faktisk sånn at et barn ikke har samme verktøy for å LESE situasjoner som voksne. Og da er det de voksne som putter barna sine i disse situasjonene, som er ANSVARLIGE for det som skjer. Selv om vi sier at barnet ikke hadde verktøy for å lese situasjonen. Det er ikke en skyldserklæring, men en realitetsorientering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...