Gå til innhold
Hundesonen.no

Stressa hunderaser?


Tomine
 Share

Recommended Posts

Det er vel ingen raser som er "urolige og stressa og hyper".
Men noen individer i alle raser KAN ha høyt indre stressnivå. Og noen ganger så  er det slik at feil dressur og oppdragelse og for lite ev for mye aktivitet, ev feil aktivitet, trigger stress. Ikke rase-avhengig, men noen raser er nok mer sårbare enn andre for feil håndtering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raser med mye energi og motor kan bli stressa dersom de ikke får riktig/nok aktiviserig. Det kan forsåvidt individer hos alle raser, men raser som er avlet for arbeid eller mye energi er nok mer utsatt. Det er vanskelig å lage en liste, for det er ikke noe sånn enten eller, nødvendigvis.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vel en del av gjeterhundene/brukshundene et lite rykte for å lettere kunne bikke over i stress enn andre raser, men som sagt tidligere; det er individforskjeller også. Schæfer er dog en rase jeg hadde holdt meg unna om jeg var allergisk mot stress:sleep:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
På 16.9.2016 at 11:16 AM, Tonje skrev:

Nå har vel en del av gjeterhundene/brukshundene et lite rykte for å lettere kunne bikke over i stress enn andre raser, men som sagt tidligere; det er individforskjeller også. Schæfer er dog en rase jeg hadde holdt meg unna om jeg var allergisk mot stress:sleep:

Dobermann også ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 hours ago, Med Grimm og Gru said:

Min setter er en stress ball om jeg ikke passer på. De aller fleste settere er høy energi hunder, så kan fort bli dyr som stresser lett.

Det er ikke min erfaring. Settere som får brukt seg fysisk, er ganske avslappede og harmoniske vesener uten stress.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hva er stress, og hva er drift? For meg er en aktiv og energisk hund ikke det samme som en stresset hund, men en aktiv og energisk hund har større sjans til å bli stresset. En stresset hund viser at den ikke har det bra, den lager seg uvaner, - vandrer, peser og finner ikke ro.

Om man ikke vil ha en hund med stor sjanse for å utvikle stress, så unngår man å skaffe seg en rase som er laget for arbeid med høyt energinivå. Benytter man seg av driften man har i hunden sin, og trener den rett, så er det ikke så stor fare for stress, men man har flust av arbeidskapasitet!

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1.11.2016 at 11:31 PM, enna skrev:

Det er ikke min erfaring. Settere som får brukt seg fysisk, er ganske avslappede og harmoniske vesener uten stress.

Ordla meg nok dårlig her. Har en lei tendens til å tenke mye, men skriver jo bare halvparten :icon_redface: Stress kan være så mangt alt etter som, men jeg mente ikke inaktive hunder som ikke får utløp. Alle hunder kan jo bli stresset om de ikke får den aktiviteten de trenger, noen raser og individer mer sådann. Settere i likhet med andre typiske brukshunder kan fort bli litt på tå hev (dette er min mening og erfaring) om individer som ikke skulle blitt avlet på blir krysset :hmm:. Har kjennskap til flere settere i nærområde, som får det de trenger, men i likhet med min egen hund kan ta litt av. Det er ikke den hvileløse vandringen og pesing, de er bare veldig på når det skjer (gjerne 5 min før du selv vet at det skjer :blink:, hvordan gjør de det?! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Med Grimm og Gru said:

Ordla meg nok dårlig her. Har en lei tendens til å tenke mye, men skriver jo bare halvparten :icon_redface: Stress kan være så mangt alt etter som, men jeg mente ikke inaktive hunder som ikke får utløp. Alle hunder kan jo bli stresset om de ikke får den aktiviteten de trenger, noen raser og individer mer sådann. Settere i likhet med andre typiske brukshunder kan fort bli litt på tå hev (dette er min mening og erfaring) om individer som ikke skulle blitt avlet på blir krysset :hmm:. Har kjennskap til flere settere i nærområde, som får det de trenger, men i likhet med min egen hund kan ta litt av. Det er ikke den hvileløse vandringen og pesing, de er bare veldig på når det skjer (gjerne 5 min før du selv vet at det skjer :blink:, hvordan gjør de det?! 

Innenfor irsk-setter-avlen er det godt kjent hvilke linjer som er høye i stress (avlsbetinget) og ikke. Så kluet er å unngå de linjene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør? 
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...