Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Mange spørsmål fra meg idag men jeg har en sånn dag idag. 

En, to eller flere hunder? 

Hva har dere og hvordan føler dere at det går? Fordeler å ulemper med det? Hva er deres syn på saken? :)

Er det dobbelt opp med arbeid eller dobbelt opp med glede? 

Skrevet

Etter å ha hatt to hunder en stund, så kan jeg ikke tenke meg å bare ha en hund. De har så mye selskap og glede i hverandre og dobbelt kos og glede til meg :) Men jeg skal jo innrømme fra tid til annen at det er mer praktisk med bare en. Fordelene med å ha to er likevel større enn ulempene. Synes jeg.

Det var mye mer slitsomt og jobb når den ene hadde mye problemhundatferd som trengte ekstra trening og tilrettelegging. Men nå som jeg har to ganske fungerende hunder, så er det lite stress. De får som regel tur sammen, der de har godt selskap i hverandre og trøtter hverandre ut. Så aktiviseringen hos oss blir mer effektiv.

Det er også litt godt for meg å vite at de ikke er helt alene når de er alene hjemme i flere timer. Det tror jeg de setter pris på selv også.

Jeg synes ikke det er dobbelt opp med arbeid å ha to, selv om noen ting blir dobbelt. Det meste går egentlig på økonomi. Dobbelt så mye utstyr, mer penger lagt igjen hos veterinær, mer penger i forsikring og fôr osv. 

Så lenge hundene fungerer godt i sammen, og oppfører seg "normalt" uten de store utfordringene og dillene, så synes jeg at to hunder er flott. Jeg er også sånn halvveis i planleggingsfasen på nr. 3. 

Skrevet

Min maksegrense er 3, dersom den eldste er såpass oppe i åra at den er pensjonert. Nå har jeg to, og kan ikke se for meg å ha en. Årsaken er at de har mye glede og selskap i hverandre. De har hverandre når de er alene hjemme når vi er på jobb, de har hverandre når vi går tur, de leker sammen, sover sammen osv :)

Ulempen er jo at det kan bli mer styrete på tur med to bånd og hunder som kan surre litt her og der osv. Det er selvsagt dyrere å ha to, og det blir dobbelt så mye hundehår når de røyter...

Men det er så verdt det :wub:

Skrevet

Har to og får nr 3 snart! Men da er det definitivt stopp på hunder ? Hun eldste blir å være mye hos min mor som savner hund så mye etter at Grand Danoisen dro så har en fin deal der. Hadde egentlig ikke tenkt å skaffe meg ett nytt potebarn nå men denne komboen kunne jeg ikke gå i fra ?

Sent fra min SM-G935F via Tapatalk

Skrevet

Jeg har 3 nå, muligens kommer det en 4 neste år. Vi er egentlig to personer om det, men siden mannen min jobber endel så detter det meste på meg. 2 av hundene har ca likt aktivitetsnivå så de gjør det meste sammen, også har jeg en latsabb som får rusleturer som oftest aleine, nye hunden skal da begynne med å være med på hans turer, så den ikke lærer alle uvanene til de to andre crazy jentene :lol:

Skrevet

Takker for svar alle sammen. Er litt i vurderings fasen selv og klarer stort sett å se mest fordeler. Spesiellt den biten med å være alene hjemme, altså det er jo helt supert at de da har selskap i hverandre. 

Men det er jo klart at det økonomiske, røyting ++ fordobler seg.  

Hvor stor aldersforskjell har dere og hva vil dere regne som "passende"? :) 

Skrevet

Jeg ønsker emg flere og da skal den første være ferdig dressert når neste kommer. Altså over to års aldersforskjell mellom hvert dyr og jeg ønsker meg tre hunder hehe

Skrevet

Jeg har to nå, men dette blir nok siste gang tror jeg. Det positive er at de har selskap i hverandre, men sånn utover det ser jeg ikke helt stasen med det :P 

Ikke at det er så mye jobb med mine, de er med på de samme turene og jeg trenger aldri å dele de opp. Han ene har dog mye mer jaktinstinkt enn den andre, og det gjør at jeg nesten alltid har en båndhund og det synes jeg er litt kjipt. Så kanskje jeg ikke hadde sett det på samme vis hvis begge var like enkle på akkurat det. 

Det er mer praktisk med 1 da. Mindre utgifter, tar mindre plass i bil, lettere å få pass og mindre å følge med på på tur. 

Skrevet

Eg har 3 stk. Fungerte betre då eg hadde to. Positive er at dei har selskap i kvarandre, eg har fleire å trene, og trippelt med sosialt selskap. Negative er plass i bil (eg har unge i tillegg så bilen blir mindre og mindre), det går meir mat og utgifter, og så har eg vore så uheldig at dei har litt dårlig flokkdynamikk..

Vert mest sannsynlig ned igjen til to stk her når en av dei ikkje er meir.

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

Skrevet

EN hund er uaktuelt. Det blir altfor stillt og rolig. To hunder er greit nok (har det nå) - det ideelle syns jeg er tre eller fire. Ikke aktuelt med to valper om gangen flere ganger for min del, eller kombinasjon unghund under 2 år og valp. Det ideelle er 2,5 - 3 år mellom hver hund.
Ulempene er økonmien - flere utgifter. Og når jeg må sette dem bort for pass - vanskeligere logistikk jo flere hunder man har.  Forøvrig ser jeg bare fordeler. med tre eller fire: De har selskap - jeg har alltid en opplagt hund å trene med. 

Skrevet
1 time siden, lillisho skrev:

 

Hvor stor aldersforskjell har dere og hva vil dere regne som "passende"? :) 

Min eldste blir 9, den yngste blir 3, så det er ca 6 år i mellom dem. Det idelle synes jeg er 3-4 år. Da er den ene voksen når den andre kommer i hus :) 

Skrevet
Just now, Pringlen said:

Går det ann å bare ha en hund? :icon_redface:

Høres helt grusomt ut..hvem skal man da trene med når den ene er sliten etter trening?

Skrevet

Har hatt to eller tre i mange år nå og skulle gjerne hatt tre igjen. Økonomien er det eneste som stopper det :).Tre er det beste,da kan jeg ta m en og de som blir igjen har selskap av hverandre.

Skrevet

Tror aldri jeg kommer til å ha kun en hund. De første 8-9 årene jeg hadde hund hadde jeg kun ei. De siste 20 årene har jeg hatt 2 og 3. 
Jeg skal ned på 2 etterhvert. 3 er en for mye for meg. Er alene om ansvare og de har litt ulike behov. Men 2 må jeg ha uansett :D

Skrevet

For oss er 2 perfekt.

Synes det er fint at de har selskap i hverandre når vi ikke er hjemme, og de har forskjellige bruksområder. Ene er mannens jakthund, andre er en flott familie/selskapshund :)

Synes ikke det blir dobbelt arbeid. Vi går turer med begge samtidig. Mannen jakter med wachtelhunden, jeg har gått på endel kurs - hverdagslydighet og agility med puddelen.

Skrevet

For meg er det to så lenge de er i trening.

Tre om en av de er glad "pensjonist". 

Men dette er min rase, og de rasene jeg liker. Andre raser kan det være noe helt annet. 

Skrevet
2 timer siden, lillisho skrev:

Hvor stor aldersforskjell har dere og hva vil dere regne som "passende"? :) 

Det kommer veldig an på synes jeg. Det er jo raseforskjeller og noen unghunder er jo ganske enkle. Kjenner ei som har ca 1 år mellom sine whippettisper og det går kjempefint, fordi den eldste er så grei å ha med å gjøre. Blir ikke som å oppdra to liksom.

De to jeg har nå skiller det ca 2,5 år. Det synes jeg er passelig. Jeg hadde ikke orka å hatt en valp på toppen i tillegg til unghundtiden til disse. De har vært krevende på hver sin måte. Den eldste var "verst" men nr. 2 har vært en håndfull hun også. Neste kommer ikke i hus før yngsten har passert 2 minst, gjerne ikke før hun er 3. Muligens ikke før eldsten på 4 er pensjonist eller har takket for seg(hun er syk da, så det er usikkert hvor lenge jeg har henne).

Skrevet

Jeg har to, og det er en for mye i forhold til hva jeg har kapasitet til pga helse. Hadde ikke mannen vært veldig knyttet til den siste så hadde han vært omplassert for lenge siden (hunden, ikke mannen). Jeg ser defintivt gleden hundene har av hverandre, selv to så ulike som det jeg her, men når vi mister en eller begge her så blir det bare én, med rom for å passe andre hunder i perioder jeg orker mer. Det er nok av folk som trenger avlastning.

Skrevet

Jeg trives egentlig veldig godt med to, men med den rasen og bruken jeg har nå så kjenner jeg at jeg ikke har lyst på flere enn én foreløpig. Jeg er så fornøyd med slik jeg har det nå på hundefronten. Så koser vi oss heller med å ha to når jeg er hjemme i ferier. Tenker først at det blir aktuelt med en til når det blir snakk om å gjøre pensjonist av hunden og å begynne og trene opp ny hund. Evt. hvis jeg bytter rase så kan det være aktuelt med en til tidligere. Ellers så synes jeg at det er best om eldstemann har blitt litt voksen før neste kommer i hus. Tre år mellom er fint. 

Skrevet
3 timer siden, lillisho skrev:

Takker for svar alle sammen. Er litt i vurderings fasen selv og klarer stort sett å se mest fordeler. Spesiellt den biten med å være alene hjemme, altså det er jo helt supert at de da har selskap i hverandre. 

Men det er jo klart at det økonomiske, røyting ++ fordobler seg.  

Hvor stor aldersforskjell har dere og hva vil dere regne som "passende"? :) 

VI har en rase som røyter, en som ikke røyter :P Kjenner jeg gjerne skulle hatt to som ikke røytet.

Er 3 år mellom våre, og det fungerer fint.

Skrevet
5 timer siden, lillisho skrev:

 

Hvor stor aldersforskjell har dere og hva vil dere regne som "passende"? :) 

Mange mener jo at det bør være en vesentlig aldersforskjell mellom hundene. Min erfaring er at jo mindre aldersforskjell, jo mindre sjans for at det "skjærer seg" mellom hundene. 

Skrevet
44 minutter siden, Pringlen skrev:

Mange mener jo at det bør være en vesentlig aldersforskjell mellom hundene. Min erfaring er at jo mindre aldersforskjell, jo mindre sjans for at det "skjærer seg" mellom hundene. 

Det store problemet med det, for det har jeg kjent litt på nå, er at du brått sitter med to gamle hunder med fare for å miste to ganske tett. Det syns jeg taler litt i mot to tett, men samtidig... jeg sitter vel ratt med det igjen :lol: 

Skrevet
50 minutter siden, JeanetteH skrev:

Det store problemet med det, for det har jeg kjent litt på nå, er at du brått sitter med to gamle hunder med fare for å miste to ganske tett. Det syns jeg taler litt i mot to tett, men samtidig... jeg sitter vel ratt med det igjen :lol: 

Det er helt riktig :D Må bare ha flere bikkjer, da...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...