Gå til innhold
Hundesonen.no

Welsh springer - eller andre forslag?


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Min kusine og kjæresten har tenkt å få seg hund, muligens til neste år. De spurte meg om råd. Kusinen min er oppvokst med engelsk setter, og ønsker seg egentlig dette eller gordon setter, men typen er skeptisk til jakthund da de ikke skal jakte, i allefall ikke enda. Så kusinen min spure om jeg kom på noen litt roligere raser, men likevel ikke helt i andre enden fra setter. 

Mine forslag var springer spaniel, hvor da welshen falt mest i smak pga kortere pels på ørene, og mer moderat pels. Det var bare de første jeg kom på som muligens kan passe, så jeg foreslo det, da mitt inntrykk er at de er sporty hunder uten å være så ville som settere, og enkle og sosiale allroundhunder. Kanskje de kan trene litt jakt senere om interessen dukker opp (kusinen er oppvokst med engelsk setter aktivt brukt i jakt).

Men vil noen her fortelle mer om welsh springer spaniel? Jeg har ikke sånn kjempemye kunnskap om de. Lurte litt mer på eventuelle svakheter på rasen, hva man bør se opp for med tanke på helse og gemytt, og send gjerne oppdretterforslag på PM. Og litt generelt om hvordan de er.

Med tanke på at kusinen min har efaring med setter og deres aktivitetsnivå, følte jeg welsh var en fint forslag som en noe mildere hund, men liekvel litt samme type, snill og enkel, trenbar, men likevel sporty.

Kom gjerne med flere forslag! Jeg foreslo retrievere og. :) Skal vise dem denne tråden om det dukker opp hjelpsomme innlegg :)

Skrevet

Følger denne. Vil også gjerne ha anbefalinger angående oppdrettere i Norge og Sverige. Ønsker oss en welsh som familiehund, til tur i skog og på fjellet, samt noe trening, for eksempel lydighet og agility. Åpen for å prøve spor også. Ønsker en oppdretter med fokus på det mentale, ikke først og fremst utseende.

Skrevet

Vi trener litt sammen med en welsh unghund fra Waterstreams i Sverige. Veldig trivelig type, og kjempefin konsentrasjon på trening til tross for at han er en tenåring med lopper i blodet. Gemytt utover det jeg ser på trening vet jeg selvsagt ingenting om, og heller ikke helse.

  • Like 1
Skrevet

Jeg syntes ikke det var noe dumt forslag!  Welshen har mye av det samme milde, snille gemyttet som en setter har. Super førstegangshund som henger med på alt!

Svakheter er sosial usikkerhet, bjeffing, og separasjonsangst. Men en god welsh er sosial og happy godt lucky, og full av morsomme sprell.

For min del kunne jeg aldri tenke meg Engelsk springer, selv om de er like og det er mer å velge i der. Det er bare noe med at jeg har forelsket meg i welshen og da er det bare sånn.

Får ikke til å linke fra mobilen men søk på RAS for welshen for å lese mer. :)

Er ikke oppdatert på oppdrettere for tiden, men kjenner en fantastisk hund fra kennel Red Spots og mener å ha hørt positivt om de før også fra andre med welsh. 

 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...