Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hadde en ubehagelig opplevelse idag.

Valpen vår, en golden på 12 uker skulle inn for å sjekke om hun hadde øyebetennelse.

Hun har tidligere vært hos en annen veterinær som er de "beste" i nærheten. 

Nå fikk vi vite at det var en nyåpnet veterinærklinikk rett i nærheten av der vi bor og bestemte oss for å dra dit.

Jeg dro alene med valpen, og dette var ca kl 19 på kvelden.

Når vi har vært hos veterinær tidligere så har det gått bra med håndtering, kun litt motstand når ho fikk vaksine.

Vi måtte vente en stund før vi kom inn og valpen begynte å bli utålmodig, så vi gikk en tur ut, og ble ropt inn når det var vår tur.

Når veterinæren skulle undersøke så ble valpen veldig urolig og det tok lang tid å roe henne, men noe av det første veterinæren sa var; Du har fått en veldig dominerende valp, du må behandle henne på samme måte som mora ved å ta hunden i nakkeskinnet. (For så å demonstrere dette).    Ellers har du det gående.. Du må være sjefen, osv i den dur. Det gjorde jo saken bare vondt verre, hunden ble enda mer urolig og hun var veldig brysk. 

Dette er i samme tider hvor valpen har kveldsraptusen sin og det kan vel ha litt med saken å gjøre. Jeg synes ikke min valp er mer "ustyrlig" enn andres, og ble ganske nedbrutt av dette. Hva hadde dere syns om dere ble møtt av noe sånt? Er det normalt at veterinærene er så belærende?

Skjønner at vi må jobbe med håndtering fremover, men det er jo ironisk at dette var den ene gangen hun skulle bli så urolig hos veterinær...

Vi er førstegangseiere og prøver så godt vi kan

Skrevet

Valper kan være urolige og man har jo gjerne ikke hatt så mye tid å trene på sånt på enda så det er jo helt normalt. At veterinær eller noen andre gjør sånt er aldri greit, enten det er valp eller voksen, samme hvor urolig hunden er eller hva annet som måtte være problematisk, jeg hadde blitt meget irritert. Greit nok at de har et problem med feks håndtering, men da må de evt heller si det og la eier prøve å ordne opp(eller ihvertfall gi eier valget om hva som skal gjøres), ikke bare gjøre sånt. 

Det her har ikke noe med deres hund å gjøre eller deres kompetanse som hundeeiere å gjøre, du får bare prøve å riste det av deg å gå tilbake til den andre dyrlegen, det hadde ihvertfall jeg gjort. :) Og trøst deg med at hunden tok neppe noen skade av det hverken fysisk eller psykisk, selv om det ikke var noe hyggelig for noen av dere.

Skrevet

Tusen takk :) hun virket veldig uprofesjonell. Måten veterinæren er på har jo alt å si for hvordan valpen reagerer! Vi skal aldri tilbake dit igjen. Det skal sies at de hadde svært rimelige priser..

Skrevet
10 minutter siden, Arya skrev:

Tusen takk :) hun virket veldig uprofesjonell. Måten veterinæren er på har jo alt å si for hvordan valpen reagerer! Vi skal aldri tilbake dit igjen. Det skal sies at de hadde svært rimelige priser..

Vetrinærer er jo ofte bare vanlige folk sånn utover sin medisinske kompetanse. De fleste har vell en eller annen interesse for(og antagelig erfaring med) dyr, utenom jobben, men det trenger jo absolutt ikke være hund og de trenger jo absolutt ikke være noe bedre på adferd, trening osv enn en ellers gjennomsnitlig hundeeier. Og blant den gjengse hundeeier finnes det jo som de fleste av oss vet, mye rart av både meninger om ting, håndtering, treningsmetoder osv. Det er nok lett å glemme da vi jo anser vetrinærer som fagpersoner, og det er de jo, men de har ikke nødvendigvis så mye fagkunnskap utover medisinsk kunnskap selv om de fleste av oss nok liker å tro det. Dessverre så må man bare gjøre seg noen slike erfaringer før man vet, men heldigvis så er jo hunder flest flinke til å bare riste av seg sånt (så lenge vi ikke gjør noen big deal utav det) og kommer fra det uten noen varige men og vi eiere en erfaring rikere. 

  • Like 2
Skrevet

Bra at dere følger inntrykket og magefølelsen. Som @Malamuten sier er det nok ingen krise for valpen å bli behandlet slik i et enkelt tilfelle, men mye bedre å gå dit den, og dere, er komfortable!

Skrevet

Jeg så på nettsiden (etterpå) at hun er spesialisert innenfor krypdyr og fugler, så det kan kanskje ha noe med saken å gjøre. Og det er mer en nok folk som sverger til gammeldags hundeoppdragelse. Hun er sikkert flink på sitt felt.

Skrevet

Jeg hadde nok tatt til kraftig motmæle, men forstår jo at du ble litt paff av det hele. Nei, det er ikke normalt at veterinærer gjør slike ting, men enkelte kan være ganske verbalt belærende også utenfor sitt felt. Jeg har vært hos en som bablet varmt og lenge om gamle lederskapsteorier med alfa og dominans og hele den greia der. Jeg prøvde og motsi til ingen nytte. Vel, greit nok det jeg snakker ikke mer med den veterinæren om noe som kan berøre et slikt emne. Men den andre veterinæren på samme klinikken er veldig hyggelig, og "alfa veterinæren" er svært dyktig kirurg. :)

Skrevet

Det er så mye sprikende råd ute å går så man må bare prøve å holde tunga bent i munnen! Følte jeg ble rakket ned på, men som førstegangseier så har jeg ikke så mye å stille opp med. Jeg har vært flink å lest meg opp på bøker og prøver i mest mulig grad og bruke positive treningsmetoder, noe hun responderer bra på. Tror ikke hun er verre enn valper flest og de jeg har snakket med har akkurat samme utfordringer. Valpen er jo bare en baby med kløende skarpe tenner! Skal være glad når tannfellinga er over.. 

Etter hun kom hjem så har hun sovet og er naturligvis sliten etter en slik opplevelse. Oppdretter kommer på besøk i morgen så jeg får ta det opp med henne. Vet at de anbefalte den andre dyreklinikken vi har gått til.

Håper ikke dette veterinærbesøket har preget henne så veldig.

  • Like 1
Skrevet

En av mine hunder ble som 12 uker gml valp fysisk korrigert av vet for valpebiting.  Dette er mange år siden, men jeg angrer veldig på at jeg ikke sendte skriftlig klage til dyreklinikken. Jeg har dessverre fått vite i ettertid at jeg ikke er den eneste som har dårlig erfaring med denne veterinæren. 

Valpen tok ikke skade av denne episoden, men jeg kommer ikke til å gå flere ganger til denne veterinæren.  

Skrevet
9 timer siden, Arya skrev:

Det er så mye sprikende råd ute å går så man må bare prøve å holde tunga bent i munnen! Følte jeg ble rakket ned på, men som førstegangseier så har jeg ikke så mye å stille opp med. Jeg har vært flink å lest meg opp på bøker og prøver i mest mulig grad og bruke positive treningsmetoder, noe hun responderer bra på. Tror ikke hun er verre enn valper flest og de jeg har snakket med har akkurat samme utfordringer. Valpen er jo bare en baby med kløende skarpe tenner! Skal være glad når tannfellinga er over.. 

Etter hun kom hjem så har hun sovet og er naturligvis sliten etter en slik opplevelse. Oppdretter kommer på besøk i morgen så jeg får ta det opp med henne. Vet at de anbefalte den andre dyreklinikken vi har gått til.

Håper ikke dette veterinærbesøket har preget henne så veldig.

Det er sikkert folk som både kommer til å rakke ned på dere som hundeeiere/treningsmetoder/oppdragelse og/eller være belærende, man får bare huske på at selv om disse personene har sin mening og vet å dele den så betyr ikke det at de har rett :) 

Hunder er like forskjellige som folk så at noen er veldig lydige eller andre er mindre lydige sier ikke nødvendigvis noe om eiers kompetanse, valg av treningsmetoder eller evnen til å trene hund, og det finnes flere veier til rom, så uansett hva andre har gjort med hell så betyr det ikke at det ikke finnes andre alternativer som er like bra eller bedre. Det er mye som spiller inn her.  

  • Like 2
Skrevet
11 timer siden, Arya skrev:

 

Håper ikke dette veterinærbesøket har preget henne så veldig.

Synes du fikk et godt svar av @Malamuten så jeg svarer bare på denne bite. Jeg tror nok ikke det vil ha preget henne så altfor mye. De fleste hunder tåler en slik episode godt, heldigvis!
Noen kan kanskje bruke litt lengre tid enn andre til å komme over det. Men de fleste "glemmer" det nesten umiddelbart i min erfaring. Neste gang du er hos en veterinær så si ifra at hun hadde en litt uheldig episode. De fleste veterinærer vil da ta seg litt ekstra tid med å få henne trygg hos dem hvis det skulle være behov for det.

  • Like 2
Skrevet
16 hours ago, Arya said:

Hadde en ubehagelig opplevelse idag.

Valpen vår, en golden på 12 uker skulle inn for å sjekke om hun hadde øyebetennelse.

Hun har tidligere vært hos en annen veterinær som er de "beste" i nærheten. 

Nå fikk vi vite at det var en nyåpnet veterinærklinikk rett i nærheten av der vi bor og bestemte oss for å dra dit.

Jeg dro alene med valpen, og dette var ca kl 19 på kvelden.

Når vi har vært hos veterinær tidligere så har det gått bra med håndtering, kun litt motstand når ho fikk vaksine.

Vi måtte vente en stund før vi kom inn og valpen begynte å bli utålmodig, så vi gikk en tur ut, og ble ropt inn når det var vår tur.

Når veterinæren skulle undersøke så ble valpen veldig urolig og det tok lang tid å roe henne, men noe av det første veterinæren sa var; Du har fått en veldig dominerende valp, du må behandle henne på samme måte som mora ved å ta hunden i nakkeskinnet. (For så å demonstrere dette).    Ellers har du det gående.. Du må være sjefen, osv i den dur. Det gjorde jo saken bare vondt verre, hunden ble enda mer urolig og hun var veldig brysk. 

Dette er i samme tider hvor valpen har kveldsraptusen sin og det kan vel ha litt med saken å gjøre. Jeg synes ikke min valp er mer "ustyrlig" enn andres, og ble ganske nedbrutt av dette. Hva hadde dere syns om dere ble møtt av noe sånt? Er det normalt at veterinærene er så belærende?

Skjønner at vi må jobbe med håndtering fremover, men det er jo ironisk at dette var den ene gangen hun skulle bli så urolig hos veterinær...

Vi er førstegangseiere og prøver så godt vi kan

Verinæren din tar feil, det finnes ikke noe sånt som en "dominant valp", men jeg tror det kanskje finnes dominante veterinærer ;) 

Her er en bra video på Svensk om hunder/ulver/dominans: http://urskola.se/Produkter/162012-UR-Samtiden-Hunden-i-tv-Hundar-ar-inga-vargar

En på Engelsk https://www.youtube.com/watch?v=OIjMBfhyNDE

  • 1 month later...
Skrevet

Jeg har også hatt en slik opplevelse til dyrlegen når dyret var 12 uker. Valp som jeg sa ifra om at er skeptisk til fremmede. Hun skulle holdes godt fast i bare. Så skulle hun få tablett, da skulle vi holde henne fast, bryte opp munnen, stapp tabletten inn og holde igjen munnen.

DA sa jeg stopp. Hvorfor ikke prøve en litt snillere metode først? Ga henne tabletten sammens med en godbit, hun tok den og spise den frivillig. Det var tydeligvis svært uvanlig...(jaha). 

Heldigvis ga det ikke noe varige mén. Denne behandlingen var mest sannsynlig pga. mye kunder og stress den dagen.. Dyrlegen har vært mye hyggeligere og snillere ved senere besøk. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...