Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hadde en ubehagelig opplevelse idag.

Valpen vår, en golden på 12 uker skulle inn for å sjekke om hun hadde øyebetennelse.

Hun har tidligere vært hos en annen veterinær som er de "beste" i nærheten. 

Nå fikk vi vite at det var en nyåpnet veterinærklinikk rett i nærheten av der vi bor og bestemte oss for å dra dit.

Jeg dro alene med valpen, og dette var ca kl 19 på kvelden.

Når vi har vært hos veterinær tidligere så har det gått bra med håndtering, kun litt motstand når ho fikk vaksine.

Vi måtte vente en stund før vi kom inn og valpen begynte å bli utålmodig, så vi gikk en tur ut, og ble ropt inn når det var vår tur.

Når veterinæren skulle undersøke så ble valpen veldig urolig og det tok lang tid å roe henne, men noe av det første veterinæren sa var; Du har fått en veldig dominerende valp, du må behandle henne på samme måte som mora ved å ta hunden i nakkeskinnet. (For så å demonstrere dette).    Ellers har du det gående.. Du må være sjefen, osv i den dur. Det gjorde jo saken bare vondt verre, hunden ble enda mer urolig og hun var veldig brysk. 

Dette er i samme tider hvor valpen har kveldsraptusen sin og det kan vel ha litt med saken å gjøre. Jeg synes ikke min valp er mer "ustyrlig" enn andres, og ble ganske nedbrutt av dette. Hva hadde dere syns om dere ble møtt av noe sånt? Er det normalt at veterinærene er så belærende?

Skjønner at vi må jobbe med håndtering fremover, men det er jo ironisk at dette var den ene gangen hun skulle bli så urolig hos veterinær...

Vi er førstegangseiere og prøver så godt vi kan

Skrevet

Valper kan være urolige og man har jo gjerne ikke hatt så mye tid å trene på sånt på enda så det er jo helt normalt. At veterinær eller noen andre gjør sånt er aldri greit, enten det er valp eller voksen, samme hvor urolig hunden er eller hva annet som måtte være problematisk, jeg hadde blitt meget irritert. Greit nok at de har et problem med feks håndtering, men da må de evt heller si det og la eier prøve å ordne opp(eller ihvertfall gi eier valget om hva som skal gjøres), ikke bare gjøre sånt. 

Det her har ikke noe med deres hund å gjøre eller deres kompetanse som hundeeiere å gjøre, du får bare prøve å riste det av deg å gå tilbake til den andre dyrlegen, det hadde ihvertfall jeg gjort. :) Og trøst deg med at hunden tok neppe noen skade av det hverken fysisk eller psykisk, selv om det ikke var noe hyggelig for noen av dere.

Skrevet

Tusen takk :) hun virket veldig uprofesjonell. Måten veterinæren er på har jo alt å si for hvordan valpen reagerer! Vi skal aldri tilbake dit igjen. Det skal sies at de hadde svært rimelige priser..

Skrevet
10 minutter siden, Arya skrev:

Tusen takk :) hun virket veldig uprofesjonell. Måten veterinæren er på har jo alt å si for hvordan valpen reagerer! Vi skal aldri tilbake dit igjen. Det skal sies at de hadde svært rimelige priser..

Vetrinærer er jo ofte bare vanlige folk sånn utover sin medisinske kompetanse. De fleste har vell en eller annen interesse for(og antagelig erfaring med) dyr, utenom jobben, men det trenger jo absolutt ikke være hund og de trenger jo absolutt ikke være noe bedre på adferd, trening osv enn en ellers gjennomsnitlig hundeeier. Og blant den gjengse hundeeier finnes det jo som de fleste av oss vet, mye rart av både meninger om ting, håndtering, treningsmetoder osv. Det er nok lett å glemme da vi jo anser vetrinærer som fagpersoner, og det er de jo, men de har ikke nødvendigvis så mye fagkunnskap utover medisinsk kunnskap selv om de fleste av oss nok liker å tro det. Dessverre så må man bare gjøre seg noen slike erfaringer før man vet, men heldigvis så er jo hunder flest flinke til å bare riste av seg sånt (så lenge vi ikke gjør noen big deal utav det) og kommer fra det uten noen varige men og vi eiere en erfaring rikere. 

  • Like 2
Skrevet

Bra at dere følger inntrykket og magefølelsen. Som @Malamuten sier er det nok ingen krise for valpen å bli behandlet slik i et enkelt tilfelle, men mye bedre å gå dit den, og dere, er komfortable!

Skrevet

Jeg så på nettsiden (etterpå) at hun er spesialisert innenfor krypdyr og fugler, så det kan kanskje ha noe med saken å gjøre. Og det er mer en nok folk som sverger til gammeldags hundeoppdragelse. Hun er sikkert flink på sitt felt.

Skrevet

Jeg hadde nok tatt til kraftig motmæle, men forstår jo at du ble litt paff av det hele. Nei, det er ikke normalt at veterinærer gjør slike ting, men enkelte kan være ganske verbalt belærende også utenfor sitt felt. Jeg har vært hos en som bablet varmt og lenge om gamle lederskapsteorier med alfa og dominans og hele den greia der. Jeg prøvde og motsi til ingen nytte. Vel, greit nok det jeg snakker ikke mer med den veterinæren om noe som kan berøre et slikt emne. Men den andre veterinæren på samme klinikken er veldig hyggelig, og "alfa veterinæren" er svært dyktig kirurg. :)

Skrevet

Det er så mye sprikende råd ute å går så man må bare prøve å holde tunga bent i munnen! Følte jeg ble rakket ned på, men som førstegangseier så har jeg ikke så mye å stille opp med. Jeg har vært flink å lest meg opp på bøker og prøver i mest mulig grad og bruke positive treningsmetoder, noe hun responderer bra på. Tror ikke hun er verre enn valper flest og de jeg har snakket med har akkurat samme utfordringer. Valpen er jo bare en baby med kløende skarpe tenner! Skal være glad når tannfellinga er over.. 

Etter hun kom hjem så har hun sovet og er naturligvis sliten etter en slik opplevelse. Oppdretter kommer på besøk i morgen så jeg får ta det opp med henne. Vet at de anbefalte den andre dyreklinikken vi har gått til.

Håper ikke dette veterinærbesøket har preget henne så veldig.

  • Like 1
Skrevet

En av mine hunder ble som 12 uker gml valp fysisk korrigert av vet for valpebiting.  Dette er mange år siden, men jeg angrer veldig på at jeg ikke sendte skriftlig klage til dyreklinikken. Jeg har dessverre fått vite i ettertid at jeg ikke er den eneste som har dårlig erfaring med denne veterinæren. 

Valpen tok ikke skade av denne episoden, men jeg kommer ikke til å gå flere ganger til denne veterinæren.  

Skrevet
9 timer siden, Arya skrev:

Det er så mye sprikende råd ute å går så man må bare prøve å holde tunga bent i munnen! Følte jeg ble rakket ned på, men som førstegangseier så har jeg ikke så mye å stille opp med. Jeg har vært flink å lest meg opp på bøker og prøver i mest mulig grad og bruke positive treningsmetoder, noe hun responderer bra på. Tror ikke hun er verre enn valper flest og de jeg har snakket med har akkurat samme utfordringer. Valpen er jo bare en baby med kløende skarpe tenner! Skal være glad når tannfellinga er over.. 

Etter hun kom hjem så har hun sovet og er naturligvis sliten etter en slik opplevelse. Oppdretter kommer på besøk i morgen så jeg får ta det opp med henne. Vet at de anbefalte den andre dyreklinikken vi har gått til.

Håper ikke dette veterinærbesøket har preget henne så veldig.

Det er sikkert folk som både kommer til å rakke ned på dere som hundeeiere/treningsmetoder/oppdragelse og/eller være belærende, man får bare huske på at selv om disse personene har sin mening og vet å dele den så betyr ikke det at de har rett :) 

Hunder er like forskjellige som folk så at noen er veldig lydige eller andre er mindre lydige sier ikke nødvendigvis noe om eiers kompetanse, valg av treningsmetoder eller evnen til å trene hund, og det finnes flere veier til rom, så uansett hva andre har gjort med hell så betyr det ikke at det ikke finnes andre alternativer som er like bra eller bedre. Det er mye som spiller inn her.  

  • Like 2
Skrevet
11 timer siden, Arya skrev:

 

Håper ikke dette veterinærbesøket har preget henne så veldig.

Synes du fikk et godt svar av @Malamuten så jeg svarer bare på denne bite. Jeg tror nok ikke det vil ha preget henne så altfor mye. De fleste hunder tåler en slik episode godt, heldigvis!
Noen kan kanskje bruke litt lengre tid enn andre til å komme over det. Men de fleste "glemmer" det nesten umiddelbart i min erfaring. Neste gang du er hos en veterinær så si ifra at hun hadde en litt uheldig episode. De fleste veterinærer vil da ta seg litt ekstra tid med å få henne trygg hos dem hvis det skulle være behov for det.

  • Like 2
Skrevet
16 hours ago, Arya said:

Hadde en ubehagelig opplevelse idag.

Valpen vår, en golden på 12 uker skulle inn for å sjekke om hun hadde øyebetennelse.

Hun har tidligere vært hos en annen veterinær som er de "beste" i nærheten. 

Nå fikk vi vite at det var en nyåpnet veterinærklinikk rett i nærheten av der vi bor og bestemte oss for å dra dit.

Jeg dro alene med valpen, og dette var ca kl 19 på kvelden.

Når vi har vært hos veterinær tidligere så har det gått bra med håndtering, kun litt motstand når ho fikk vaksine.

Vi måtte vente en stund før vi kom inn og valpen begynte å bli utålmodig, så vi gikk en tur ut, og ble ropt inn når det var vår tur.

Når veterinæren skulle undersøke så ble valpen veldig urolig og det tok lang tid å roe henne, men noe av det første veterinæren sa var; Du har fått en veldig dominerende valp, du må behandle henne på samme måte som mora ved å ta hunden i nakkeskinnet. (For så å demonstrere dette).    Ellers har du det gående.. Du må være sjefen, osv i den dur. Det gjorde jo saken bare vondt verre, hunden ble enda mer urolig og hun var veldig brysk. 

Dette er i samme tider hvor valpen har kveldsraptusen sin og det kan vel ha litt med saken å gjøre. Jeg synes ikke min valp er mer "ustyrlig" enn andres, og ble ganske nedbrutt av dette. Hva hadde dere syns om dere ble møtt av noe sånt? Er det normalt at veterinærene er så belærende?

Skjønner at vi må jobbe med håndtering fremover, men det er jo ironisk at dette var den ene gangen hun skulle bli så urolig hos veterinær...

Vi er førstegangseiere og prøver så godt vi kan

Verinæren din tar feil, det finnes ikke noe sånt som en "dominant valp", men jeg tror det kanskje finnes dominante veterinærer ;) 

Her er en bra video på Svensk om hunder/ulver/dominans: http://urskola.se/Produkter/162012-UR-Samtiden-Hunden-i-tv-Hundar-ar-inga-vargar

En på Engelsk https://www.youtube.com/watch?v=OIjMBfhyNDE

  • 1 month later...
Skrevet

Jeg har også hatt en slik opplevelse til dyrlegen når dyret var 12 uker. Valp som jeg sa ifra om at er skeptisk til fremmede. Hun skulle holdes godt fast i bare. Så skulle hun få tablett, da skulle vi holde henne fast, bryte opp munnen, stapp tabletten inn og holde igjen munnen.

DA sa jeg stopp. Hvorfor ikke prøve en litt snillere metode først? Ga henne tabletten sammens med en godbit, hun tok den og spise den frivillig. Det var tydeligvis svært uvanlig...(jaha). 

Heldigvis ga det ikke noe varige mén. Denne behandlingen var mest sannsynlig pga. mye kunder og stress den dagen.. Dyrlegen har vært mye hyggeligere og snillere ved senere besøk. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...