Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hadde en ubehagelig opplevelse idag.

Valpen vår, en golden på 12 uker skulle inn for å sjekke om hun hadde øyebetennelse.

Hun har tidligere vært hos en annen veterinær som er de "beste" i nærheten. 

Nå fikk vi vite at det var en nyåpnet veterinærklinikk rett i nærheten av der vi bor og bestemte oss for å dra dit.

Jeg dro alene med valpen, og dette var ca kl 19 på kvelden.

Når vi har vært hos veterinær tidligere så har det gått bra med håndtering, kun litt motstand når ho fikk vaksine.

Vi måtte vente en stund før vi kom inn og valpen begynte å bli utålmodig, så vi gikk en tur ut, og ble ropt inn når det var vår tur.

Når veterinæren skulle undersøke så ble valpen veldig urolig og det tok lang tid å roe henne, men noe av det første veterinæren sa var; Du har fått en veldig dominerende valp, du må behandle henne på samme måte som mora ved å ta hunden i nakkeskinnet. (For så å demonstrere dette).    Ellers har du det gående.. Du må være sjefen, osv i den dur. Det gjorde jo saken bare vondt verre, hunden ble enda mer urolig og hun var veldig brysk. 

Dette er i samme tider hvor valpen har kveldsraptusen sin og det kan vel ha litt med saken å gjøre. Jeg synes ikke min valp er mer "ustyrlig" enn andres, og ble ganske nedbrutt av dette. Hva hadde dere syns om dere ble møtt av noe sånt? Er det normalt at veterinærene er så belærende?

Skjønner at vi må jobbe med håndtering fremover, men det er jo ironisk at dette var den ene gangen hun skulle bli så urolig hos veterinær...

Vi er førstegangseiere og prøver så godt vi kan

Skrevet

Valper kan være urolige og man har jo gjerne ikke hatt så mye tid å trene på sånt på enda så det er jo helt normalt. At veterinær eller noen andre gjør sånt er aldri greit, enten det er valp eller voksen, samme hvor urolig hunden er eller hva annet som måtte være problematisk, jeg hadde blitt meget irritert. Greit nok at de har et problem med feks håndtering, men da må de evt heller si det og la eier prøve å ordne opp(eller ihvertfall gi eier valget om hva som skal gjøres), ikke bare gjøre sånt. 

Det her har ikke noe med deres hund å gjøre eller deres kompetanse som hundeeiere å gjøre, du får bare prøve å riste det av deg å gå tilbake til den andre dyrlegen, det hadde ihvertfall jeg gjort. :) Og trøst deg med at hunden tok neppe noen skade av det hverken fysisk eller psykisk, selv om det ikke var noe hyggelig for noen av dere.

Skrevet

Tusen takk :) hun virket veldig uprofesjonell. Måten veterinæren er på har jo alt å si for hvordan valpen reagerer! Vi skal aldri tilbake dit igjen. Det skal sies at de hadde svært rimelige priser..

Skrevet
10 minutter siden, Arya skrev:

Tusen takk :) hun virket veldig uprofesjonell. Måten veterinæren er på har jo alt å si for hvordan valpen reagerer! Vi skal aldri tilbake dit igjen. Det skal sies at de hadde svært rimelige priser..

Vetrinærer er jo ofte bare vanlige folk sånn utover sin medisinske kompetanse. De fleste har vell en eller annen interesse for(og antagelig erfaring med) dyr, utenom jobben, men det trenger jo absolutt ikke være hund og de trenger jo absolutt ikke være noe bedre på adferd, trening osv enn en ellers gjennomsnitlig hundeeier. Og blant den gjengse hundeeier finnes det jo som de fleste av oss vet, mye rart av både meninger om ting, håndtering, treningsmetoder osv. Det er nok lett å glemme da vi jo anser vetrinærer som fagpersoner, og det er de jo, men de har ikke nødvendigvis så mye fagkunnskap utover medisinsk kunnskap selv om de fleste av oss nok liker å tro det. Dessverre så må man bare gjøre seg noen slike erfaringer før man vet, men heldigvis så er jo hunder flest flinke til å bare riste av seg sånt (så lenge vi ikke gjør noen big deal utav det) og kommer fra det uten noen varige men og vi eiere en erfaring rikere. 

  • Like 2
Skrevet

Bra at dere følger inntrykket og magefølelsen. Som @Malamuten sier er det nok ingen krise for valpen å bli behandlet slik i et enkelt tilfelle, men mye bedre å gå dit den, og dere, er komfortable!

Skrevet

Jeg så på nettsiden (etterpå) at hun er spesialisert innenfor krypdyr og fugler, så det kan kanskje ha noe med saken å gjøre. Og det er mer en nok folk som sverger til gammeldags hundeoppdragelse. Hun er sikkert flink på sitt felt.

Skrevet

Jeg hadde nok tatt til kraftig motmæle, men forstår jo at du ble litt paff av det hele. Nei, det er ikke normalt at veterinærer gjør slike ting, men enkelte kan være ganske verbalt belærende også utenfor sitt felt. Jeg har vært hos en som bablet varmt og lenge om gamle lederskapsteorier med alfa og dominans og hele den greia der. Jeg prøvde og motsi til ingen nytte. Vel, greit nok det jeg snakker ikke mer med den veterinæren om noe som kan berøre et slikt emne. Men den andre veterinæren på samme klinikken er veldig hyggelig, og "alfa veterinæren" er svært dyktig kirurg. :)

Skrevet

Det er så mye sprikende råd ute å går så man må bare prøve å holde tunga bent i munnen! Følte jeg ble rakket ned på, men som førstegangseier så har jeg ikke så mye å stille opp med. Jeg har vært flink å lest meg opp på bøker og prøver i mest mulig grad og bruke positive treningsmetoder, noe hun responderer bra på. Tror ikke hun er verre enn valper flest og de jeg har snakket med har akkurat samme utfordringer. Valpen er jo bare en baby med kløende skarpe tenner! Skal være glad når tannfellinga er over.. 

Etter hun kom hjem så har hun sovet og er naturligvis sliten etter en slik opplevelse. Oppdretter kommer på besøk i morgen så jeg får ta det opp med henne. Vet at de anbefalte den andre dyreklinikken vi har gått til.

Håper ikke dette veterinærbesøket har preget henne så veldig.

  • Like 1
Skrevet

En av mine hunder ble som 12 uker gml valp fysisk korrigert av vet for valpebiting.  Dette er mange år siden, men jeg angrer veldig på at jeg ikke sendte skriftlig klage til dyreklinikken. Jeg har dessverre fått vite i ettertid at jeg ikke er den eneste som har dårlig erfaring med denne veterinæren. 

Valpen tok ikke skade av denne episoden, men jeg kommer ikke til å gå flere ganger til denne veterinæren.  

Skrevet
9 timer siden, Arya skrev:

Det er så mye sprikende råd ute å går så man må bare prøve å holde tunga bent i munnen! Følte jeg ble rakket ned på, men som førstegangseier så har jeg ikke så mye å stille opp med. Jeg har vært flink å lest meg opp på bøker og prøver i mest mulig grad og bruke positive treningsmetoder, noe hun responderer bra på. Tror ikke hun er verre enn valper flest og de jeg har snakket med har akkurat samme utfordringer. Valpen er jo bare en baby med kløende skarpe tenner! Skal være glad når tannfellinga er over.. 

Etter hun kom hjem så har hun sovet og er naturligvis sliten etter en slik opplevelse. Oppdretter kommer på besøk i morgen så jeg får ta det opp med henne. Vet at de anbefalte den andre dyreklinikken vi har gått til.

Håper ikke dette veterinærbesøket har preget henne så veldig.

Det er sikkert folk som både kommer til å rakke ned på dere som hundeeiere/treningsmetoder/oppdragelse og/eller være belærende, man får bare huske på at selv om disse personene har sin mening og vet å dele den så betyr ikke det at de har rett :) 

Hunder er like forskjellige som folk så at noen er veldig lydige eller andre er mindre lydige sier ikke nødvendigvis noe om eiers kompetanse, valg av treningsmetoder eller evnen til å trene hund, og det finnes flere veier til rom, så uansett hva andre har gjort med hell så betyr det ikke at det ikke finnes andre alternativer som er like bra eller bedre. Det er mye som spiller inn her.  

  • Like 2
Skrevet
11 timer siden, Arya skrev:

 

Håper ikke dette veterinærbesøket har preget henne så veldig.

Synes du fikk et godt svar av @Malamuten så jeg svarer bare på denne bite. Jeg tror nok ikke det vil ha preget henne så altfor mye. De fleste hunder tåler en slik episode godt, heldigvis!
Noen kan kanskje bruke litt lengre tid enn andre til å komme over det. Men de fleste "glemmer" det nesten umiddelbart i min erfaring. Neste gang du er hos en veterinær så si ifra at hun hadde en litt uheldig episode. De fleste veterinærer vil da ta seg litt ekstra tid med å få henne trygg hos dem hvis det skulle være behov for det.

  • Like 2
Skrevet
16 hours ago, Arya said:

Hadde en ubehagelig opplevelse idag.

Valpen vår, en golden på 12 uker skulle inn for å sjekke om hun hadde øyebetennelse.

Hun har tidligere vært hos en annen veterinær som er de "beste" i nærheten. 

Nå fikk vi vite at det var en nyåpnet veterinærklinikk rett i nærheten av der vi bor og bestemte oss for å dra dit.

Jeg dro alene med valpen, og dette var ca kl 19 på kvelden.

Når vi har vært hos veterinær tidligere så har det gått bra med håndtering, kun litt motstand når ho fikk vaksine.

Vi måtte vente en stund før vi kom inn og valpen begynte å bli utålmodig, så vi gikk en tur ut, og ble ropt inn når det var vår tur.

Når veterinæren skulle undersøke så ble valpen veldig urolig og det tok lang tid å roe henne, men noe av det første veterinæren sa var; Du har fått en veldig dominerende valp, du må behandle henne på samme måte som mora ved å ta hunden i nakkeskinnet. (For så å demonstrere dette).    Ellers har du det gående.. Du må være sjefen, osv i den dur. Det gjorde jo saken bare vondt verre, hunden ble enda mer urolig og hun var veldig brysk. 

Dette er i samme tider hvor valpen har kveldsraptusen sin og det kan vel ha litt med saken å gjøre. Jeg synes ikke min valp er mer "ustyrlig" enn andres, og ble ganske nedbrutt av dette. Hva hadde dere syns om dere ble møtt av noe sånt? Er det normalt at veterinærene er så belærende?

Skjønner at vi må jobbe med håndtering fremover, men det er jo ironisk at dette var den ene gangen hun skulle bli så urolig hos veterinær...

Vi er førstegangseiere og prøver så godt vi kan

Verinæren din tar feil, det finnes ikke noe sånt som en "dominant valp", men jeg tror det kanskje finnes dominante veterinærer ;) 

Her er en bra video på Svensk om hunder/ulver/dominans: http://urskola.se/Produkter/162012-UR-Samtiden-Hunden-i-tv-Hundar-ar-inga-vargar

En på Engelsk https://www.youtube.com/watch?v=OIjMBfhyNDE

  • 1 month later...
Skrevet

Jeg har også hatt en slik opplevelse til dyrlegen når dyret var 12 uker. Valp som jeg sa ifra om at er skeptisk til fremmede. Hun skulle holdes godt fast i bare. Så skulle hun få tablett, da skulle vi holde henne fast, bryte opp munnen, stapp tabletten inn og holde igjen munnen.

DA sa jeg stopp. Hvorfor ikke prøve en litt snillere metode først? Ga henne tabletten sammens med en godbit, hun tok den og spise den frivillig. Det var tydeligvis svært uvanlig...(jaha). 

Heldigvis ga det ikke noe varige mén. Denne behandlingen var mest sannsynlig pga. mye kunder og stress den dagen.. Dyrlegen har vært mye hyggeligere og snillere ved senere besøk. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...