Gå til innhold
Hundesonen.no

Den beste boka du har lest...


Pringlen
 Share

Recommended Posts

Jeg har alltid lest mye og mye variert. Men det som nok har gjort sterkest inntrykk på meg var nok triologien om Kristin Lavransdatter, av Sigrid Undset. (Jeg leste den i slutten av tenårene, og hadde da fått hele triologien som arv etter en venn av min familie. Hun døde altfor tidlig av kreft, og gav meg bøkene den aller siste gangen jeg traff henne før hun døde.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også lest Kristin Lavransdatter, helt fantastisk trilogi.

Ellers er det:

Parfymen

Shantaram

Innvielse

Dsjamilja

Og dagen varer lengre enn et århundre

Millennium-trilogien

Bambi av Felix Salten

Brødrene Løvehjerte

Ringenes Herre

Klarer ikke velge ut èn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det finnes en "best". Jeg har lest så utrolig mange forskjellige bøker, jeg kan gi deg 4-5 forfattere jeg ville lest nesten hva som helst av, Robin Hobbs Rain Wild Trilogy kommer høyt, det samme med Ringenes Herre. Og flere av Jane Austen. Og Stormlight Archives.

Nei, jeg har definitivt ingen best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har triologien om Kristin Lavransdatter på hytta, men har ikke somlet meg til å lese den enda. Det skal bli høst lektyren min :)

Ellers bare å velge en bok er vanskelig, jeg er ganske alt lesende og så lenge det er fengende skrevet så liker jeg det. Jeg har vært inne i en Lucinda Riley periode nå og venter på neste bok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange jeg liker godt, men en av de beste er havets katedral av ildefonso falcones. Han har 2 bøker til i samme stil (men egne historier) og likte dem veldig godt også. Meget bra bøker, selv om det ikke er typen jeg orker å lese flere ganger slik jeg har med harry potter bøkene feks.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig mange bøker i forsjellige sjangere jeg syns er "best" og de er best på veldig forskjellige måter. 

Men den som har fulgt meg fra barndom til voksen , som jeg har lest med forskellig perspektiv jo eldre jeg har blitt er Jack London sin "Call of the wild". 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i krim, og i den kategorien er Jo Nesbø sine Harry Hole-bøker definitivt på topp. Det kan nok ha noe med å gjøre at mange krimbøker er ganske like, og dermed blir liksom "de første" man leser de beste. 

Ellers har jeg blitt veldig glad i Harry Potter bøkene ift. fantasy. Jeg er egentlig ikke veldig glad i fantacy sjangeren.

Så får jeg også være litt klisje og nevne Twilight-bøkene. Men jeg må jo da også si at jeg leste bøkene før fjortissjentene tok helt av over filmene vel å merke. Bøkene leste jeg før filmene kom ut i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Sprettballen skrev:

Så får jeg også være litt klisje og nevne Twilight-bøkene. Men jeg må jo da også si at jeg leste bøkene før fjortissjentene tok helt av over filmene vel å merke. Bøkene leste jeg før filmene kom ut i det hele tatt.

Samme her! Jeg bestilte de fra utlandet o.l. også BOOOOOOM så forsvant nesten hele gleden ved de :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt flere favorittbøker oppigjennom årene, så litt vanskelig å velge bare en bok.

Den første boken jeg husker at jeg elsker er The Outsiders av S..E. Hinton. Leste den først på norsk, og så fant jeg ut at jeg ville lese den på engelsk og se filmen :P 

Jeg leser egentlig mest romaner (vært så vidt innom krim, da bare Jo Nesbø side bøker), og er det jeg stort sett velger når jeg leser. Helt til jeg fikk for meg for noen uker siden at jeg skal begynne på Harry Potter bøkene. Jeg må helt ærlig innrømme at disse bøkene kommer til å bli en stor favoritt hos meg! Den magien som kommer frem mellom linjene i bøkene er bare...magisk:sorcerer: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første bok av Jo Nesbø jeg leste, Snømannen, tok liksom krimsjangeren til et helt nytt nivå for meg, så den står nok for meg som den beste krimboka jeg har lest... trur eg. Nå har jeg lest enorme mengder krim de siste åra, og det er mye god norsk og nordisk krim (foretrekker det), men Snømannen troner nok på toppen ja. Ellers er vel også Kepler-bøkene favoritter... sammen med bøker av Karin Fossum. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Siri skrev:

Den første bok av Jo Nesbø jeg leste, Snømannen, tok liksom krimsjangeren til et helt nytt nivå for meg, så den står nok for meg som den beste krimboka jeg har lest... trur eg. Nå har jeg lest enorme mengder krim de siste åra, og det er mye god norsk og nordisk krim (foretrekker det), men Snømannen troner nok på toppen ja. Ellers er vel også Kepler-bøkene favoritter... sammen med bøker av Karin Fossum. 

Er veldig enig med deg ang. Snømannen! Etter å ha lest den trodde jeg at jeg var en krimbok person, for den boken bare tok meg med storm. Ingen av de andre krimbøkene jeg har lest har klart å måle seg med den boken. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, JeanetteH skrev:

Samme her! Jeg bestilte de fra utlandet o.l. også BOOOOOOM så forsvant nesten hele gleden ved de :P 

Jeg har lest serien 4-5 ganger tror jeg(har hoppa over nr. 2 et par ganger, den synes jeg er litt kjedelig :P), jeg bryr meg ikke så mye om hysteriet og synes fortsatt de er bra. Selv om filmene er skikkelig drit. De to siste er ikke sååå ille, men ikke i nærheten av så bra som bøkene. Edward virker jo bare teit og rar i filmene. 

Så du nevnte "call of the wild" den er også en favoritt hos meg! Vi hadde den på tegnefilm når jeg var liten, så jeg så den på film først, og så fant jeg tilfeldigvis boka i en boksamling som søskna mine hadde hatt når de var små fra en barnebokklubb :) Men det er mange år siden jeg leste boka eller så filmen nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Snoffe skrev:

Er veldig enig med deg ang. Snømannen! Etter å ha lest den trodde jeg at jeg var en krimbok person, for den boken bare tok meg med storm. Ingen av de andre krimbøkene jeg har lest har klart å måle seg med den boken. 

Ja, den fenger liksom fra første linje, den boka :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Ja, den fenger liksom fra første linje, den boka :D

Snømannen er bra, men jeg må nok si at Panserhjerte er i toppen hos meg altså!

 

11 minutter siden, Siri skrev:

Den første bok av Jo Nesbø jeg leste, Snømannen, tok liksom krimsjangeren til et helt nytt nivå for meg, så den står nok for meg som den beste krimboka jeg har lest... trur eg. Nå har jeg lest enorme mengder krim de siste åra, og det er mye god norsk og nordisk krim (foretrekker det), men Snømannen troner nok på toppen ja. Ellers er vel også Kepler-bøkene favoritter... sammen med bøker av Karin Fossum. 

Snømannen var den første jeg leste også. Nå har jeg fått meg alle bøkene. Synes det er kjekt å lese de i serie, selv om de funker hver for seg, i og med at de ikke røper noe særlig. Jeg synes imidlertid nok at Panserhjerte er den beste av hans bøker.

Kepler er bra ja, og så krimbøkene til Jørn Lier Horst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å velge, men jeg må nok si The Lord of the Rings hvis jeg skal velge én bok. Ellers er jeg veldig glad i Jack Londons bøker som flere her har nevnt. Og Papillon av Henri Charriere. Og Jane Eyre av Charlotte Brontë. Og The Count of Monte-Cristo og The Three Musketeers av Alexandre Dumas. Og David Copperfield av Charles Dickens. Og The Forsyte Saga av John Galsworthy. Og War and Peace av Leo Tolstoy. Og Jane Austens bøker. Og, og, og... :D:heart: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Sprettballen skrev:

Snømannen er bra, men jeg må nok si at Panserhjerte er i toppen hos meg altså!

Ja, den er nok en god nummer to her, men den er litt mer makaber enn Snømannen egentlig :) Nesten litt makaber, selv for meg *ler*. 

3 minutter siden, Sprettballen skrev:

Snømannen var den første jeg leste også. Nå har jeg fått meg alle bøkene. Synes det er kjekt å lese de i serie, selv om de funker hver for seg, i og med at de ikke røper noe særlig. Jeg synes imidlertid nok at Panserhjerte er den beste av hans bøker.

Ja, man må liksom lese alle bøkene i serien selv om det er enkeltstående historier :)

3 minutter siden, Sprettballen skrev:

Kepler er bra ja, og så krimbøkene til Jørn Lier Horst.

Ja, Jørn Lier Horst er jo også bra... og Camilla Läckberg... og og og... Å, det er mange gode krimforfattere egentlig. 

Også må jeg jo si at jeg likte Berlinerpoplene av Anne B Ragde, men det tror jeg var pga at de ga meg assosiasjoner til kjente ting liksom... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he, ja der ER egentlig umulig å velge. Jeg tenkte i utganspunktet at Falketårnet, av E.F.Hansen er min favorittbok. Men tenker litt, så er jeg neimen ikke så sikker på det. Markens grøde og Hallingsvarten er gode kandidater. Av fantasy har jeg blitt veldig betatt av A song of ice and fire... Og som @Snoffe, så trodde jeg et øyeblikk at jeg likte krim, pga Snømannen. Det var feil..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, JeanetteH skrev: Samme her! Jeg bestilte de fra utlandet o.l. også BOOOOOOM så forsvant nesten hele gleden ved de [emoji14] 

Jeg har lest serien 4-5 ganger tror jeg(har hoppa over nr. 2 et par ganger, den synes jeg er litt kjedelig [emoji14]), jeg bryr meg ikke så mye om hysteriet og synes fortsatt de er bra. Selv om filmene er skikkelig drit. De to siste er ikke sååå ille, men ikke i nærheten av så bra som bøkene. Edward virker jo bare teit og rar i filmene. 

Haha helt enig i alt. Jeg leste første boken på engelsk i desember 2005 og husker jeg himlet med øynene av alle "nyfunnere" når filmen kom. Og første filmen er så utrolig dårlig mtp alt at jeg blir flau av å se på den [emoji38]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 30. august 2016 at 8:56 PM, Sprettballen skrev:

Så får jeg også være litt klisje og nevne Twilight-bøkene. Men jeg må jo da også si at jeg leste bøkene før fjortissjentene tok helt av over filmene vel å merke. Bøkene leste jeg før filmene kom ut i det hele tatt.

Jeg og liker de bøkene SÅ godt! Men det er liksom litt min guilty pleasure, føler meg som en 14-åring når jeg leser de.  Flau av filmene, særlig den første. Edward er jo helt merkelig og sykt klein. I alle egentlig. Kom på her om dagen at jeg bare har lest bøkene på norsk, så nå driver jeg å leser de på engelsk :D Har du lest utkastet til Midnight sun? Edwards side av historien. Likte det veldig godt også, men det er jo ikke helt ferdig, så man blir sittende litt sånn snytt når det ikke er mer. 

Holder også på med Jane Eyre om dagen, liksom et av verdenshistoriens største litterære verk. Vel. Det går sakte :P Jeg pleier egentlig å kose meg med sånne bøker som følger personer fra barndom til alderdom: Tusen strålende soler, Morgen i Jenin osv. 

OG min anbefaling blir serien til Camilla Läckberg! Krim og litt attåt på en måte, elsker de!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

56 minutter siden, bie skrev:

Jeg og liker de bøkene SÅ godt! Men det er liksom litt min guilty pleasure, føler meg som en 14-åring når jeg leser de.  Flau av filmene, særlig den første. Edward er jo helt merkelig og sykt klein. I alle egentlig. Kom på her om dagen at jeg bare har lest bøkene på norsk, så nå driver jeg å leser de på engelsk :D Har du lest utkastet til Midnight sun? Edwards side av historien. Likte det veldig godt også, men det er jo ikke helt ferdig, så man blir sittende litt sånn snytt når det ikke er mer. 

Jepp, midnight sun har jeg lest og Bree Tanners korte nye liv som er Bree sin side av historien i Eclipse. Den unge vampyren som blir drept til slutt i Eclipse under kampene med de nyfødte. 

Jeg har alle bøkene på både norsk og engelsk xD De engelske gav meg et løft i engelsk på vgs. Et fag jeg alltid har slitt veldig med på skolen. I starten måtte jeg slå opp ord hele tiden, men etter hvert som jeg lærte meg ordene kunne jeg lese bøkene "som om de var på norsk". Jeg glemte at jeg leste engelsk. Da var jeg stolt da :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unni Lindell er nok min favoritt innenfor krim. Liker også veldig godt Kepler bøkene.

Utenom krim og Harry Potter, så er nok den boken som har gjort mest inntrykk på meg, og som jeg har lest mange ganger er "Å være ung er for ******".

Red: Der ble jeg stjerna ut :innocent:

Endret av Cavalierflat
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...