Gå til innhold
Hundesonen.no

Han rømte !


newbie75
 Share

Recommended Posts

Hærlighet DETTE VAR IKKE ARTIG!

Ut på langtur med hunden for jeg merket at han hadde litt mer energi en vanlig. Han var helt turbo noe som han ikke pleier å være på kveldsturen, for første gang på en stund så begynte han å bite etter båndet. Typiskt at jeg ikke hadde på kjettingbåndet i dag ?

To ganger stoppet jeg for å stå på båndet og vente til han var rolig. Så gikk han fint i ti minutter. Helt eksemplarisk, så plutselig rykker han til og klarer å rive av seg halsbåndet, kjøpte det for to dager siden og testet det om det var mulig å få forby ørene men det klarte jeg ikke, utvider lær seg kanskje for når jeg endelig fikk tak i rømlingen så var det halsbåndet ikke like stramt som tidligere :( måtte sette hånda mi imellom hele veien hjem. Gjett om ryggen verker nå ?

ble livredd for at han skulle bli påkjørt, traff på en liten hund på tur eller stakk av slik at jeg ikke fikk tak i han overhodet. 

Overlykkelig hund i den timen han løp overalt som vill, med meg bak å prøve holde øye med hvor han ble av.  Fikk fanget han til slutt når han løp inn i bakgården til naboene og der var det smal vei å komme seg ut av. 

Men en altså ble ikke optimistisk at denne hunden vil avlyde kom kommandoen og gå fri senere ?

han ignorerte absolutt  alt, til og med godbitene som han vanligvis elsker. 

Nå blir det sele og kjettingbånd en stund framover. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, høres ut som en skremmende opplevelse [emoji17] Godt det gikk bra!

Ellers vil jeg anbefale et passe (eller heller nesten litt for lite) halvstrup, da burde han ha vansker for å komme seg løs igjen. Min var ram på å rygge seg ut av halsbånd (og seler) en stund da han var mindre, men det greier han ikke med halvstrup [emoji4]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så godt det gikk bra.

Halvstrup strammer halsbåndet ved bevegelse i kobbelet og ser sånn ut:half_choke_7901-1280x720.jpg

 

Har du en houdinihund burde du vurdere en trepunkts sele som er vanskelig å komme ut av (som ruffwear sele) eller evnt bruke sele og halsbånd når du går tur. Mange seler er lette å rygge/åle seg ut av om du har en motivert og myk hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt det gikk bra! :) For å unngå sånne hendelser kan det være lurt å bruke halvstrup, evt en rømingssikker sele, sånn at hunden ikke får erfaring med at han kan komme seg ut av halsbåndet eller selen. Jo flere erfaringer hunden får med at det er mulig, jo større er risikoen for at det skjer igjen. Noen hunder er "rømningseksperter", mens andre, som aldri har opplevd å komme seg ut av halsbåndet, vet ikke at det er mulig en gang, og vil ikke prøve seg.

Min hund er ikke en "rømmer", men jeg bruker likevel alltid halvstrup, fordi det er det sikreste dersom noe skulle skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånt er ikke gøy, men det kan skje innimellom. Bra det gikk godt! Noe av grunnen til at ingenting av det som bruker å fungere virket, kan være at du ble litt stresset og hundene merker sånt. Når vi begynner å prøve å "lure" dem inn med vår blideste stemme og godbiter og alt vi kan komme på så lyser det som regel lang vei hva vi egentlig prøver på og da fungerer det gjerne ikke samme hvor mye godt eller gøy vi har :P Som regel veldig stressende når man står der og tenker på alt som kan skje. 

Lær strekker seg som regel litt ja, det blir mykere og tøyes en del i starten :P Ville også gått for et halvstrup bånd, de er kjekke de, lette å dra over hodet når man skal ha av og på uten å trenge å åpne de e.l., men med båndet på så strammer det om hunden rykker til og den vil da ikke få det av seg. Om det er rett str så vil det ikke strupe hunden, bare bli stramt nok til at hunden ikke får det av seg om den prøver. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, han her er en smart luring?

Han har sele, har prøvd å vri seg ut av den men ikke klart det. Men opplevelsen i dag var skikkelig stressende. Om det er slik at halvstrup er rømnings sikkert ? Så kjøper jeg det i morgen ? 

På hundekurset så skam de lære å komme på innkalling, ehmm kjenner at det ikke er aktuelt å slippe han løs med det første ? øve i langlinje ja men løs nahhh. Skulle ha sett smilet på han når han lurte seg unna. 

Nå ligger han her og hviler, får se på det positive. Han fik ut MASSE energi ?

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, newbie75 skrev:

Ja, han her er en smart luring?

Han har sele, har prøvd å vri seg ut av den men ikke klart det. Men opplevelsen i dag var skikkelig stressende. Om det er slik at halvstrup er rømnings sikkert ? Så kjøper jeg det i morgen ? 

På hundekurset så skam de lære å komme på innkalling, ehmm kjenner at det ikke er aktuelt å slippe han løs med det første ? øve i langlinje ja men løs nahhh. Skulle ha sett smilet på han når han lurte seg unna. 

Nå ligger han her og hviler, får se på det positive. Han fik ut MASSE energi ?

 

 

 

:lol: Morro med hund :lol: 

Edit: Evt får du vurdere å ha en sikkerhetsline mellom sele og halsbånd sånn at om han kommer seg ut av halsbåndet så sitter han fortsatt fast. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, newbie75 skrev:

Hvor får man kjøpt sånn sikkerhetsline ? Vært og tittet i en del dyrebutikker i det sist men ikke sett noen. 

Vet ikke om det selges egne til det, men en hvilken som helst line med krok i begge ender funker jo (greit om den ikke er alt for lang da), så kanskje en kort hanefot feks? Eller så kan man jo lage en selv av litt paracord og to små kroker :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du er i dyrebutikken, ta med hunden, og sjekk at halsbåndet er stramt nok når det strammes til at du ikke får dratt det over hodet på hunden. Samtidig som det er slakt nok til å være behagelig for ham når det henger løst. [emoji4]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hunden trekker og rykker i båndet så anbefaler jeg deg å bruke sele. Såvidt jeg husker har du fått flere anbefalinger om det tidligere også? Bruk heller pengene på to forskjellige seler, en som han får lov til å trekke i og en han skal gå pent i.

En god innkalling krever mye tid og arbeid, og vil også gå i perioder med hundens alder, og tilogmed dagsform. Det lærer du deg å se etterhvert. Det viktigste er å ikke gi opp, og jobbe jevnt og trutt med det hele veien.

Halvstrup er forøvrig slett ikke rømningssikkert. Pga strammingen så er det vanskeligere, men de smarte hundene lærer seg teknikken. Men jeg synes uansett det er mye bedre enn vanlig halsbånd, fordi det kan ligge slakt så lenge hund (eller eier) trekker i båndet, men strammes nok til at det er vanskelig å komme ut av det når det strammes, uten å kvele hunden slik helstrup gjør. Du får kjøpt regulerbar halvstrup også, det er veldig greit så kan du tilpasse slik du ser blir best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da min var i værste rømmealder (et par rundturer på godt trafikkerte bilveier i Budapest da han kom seg ut av halsbåndet) så løste vi det med kombo sele og struphalsbånd eller kombo halvstrup og strup. Jeg hadde da sånn bånd med krok i begge ender slik at jeg kunne bytte på om han gikk i vanlig halsbånd/sele eller strup. De kom han seg aldri ut av, selv med tulltak. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså... du har en hund som er blanding av trekkhund med sterke jaktinstinkter og en apporterende jakthund... Ikke sats på at du kan gå med bikkja løs. Ikke sats på at du greier å få den til å på pent i bånd heller. Den har masse egenskaper i seg som tilsier at dette kan være en vanskelig hund å trene (alt etter hvilke egenskaper som har slått sterkest ut i blandingen), så ikke ha for høye forhåpninger. Sats på å ha solid utstyr som ikke ryker og som hunden ikke kommer seg ut av. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker første gang Myggen rømte. Hadde på sele. Vi skulle spise på Marche. Valgte et bord ute. Kloss inntil både E6, bensinstasjon og truckstop. 

Så titter jeg ned for å se på bikkja. Og alt jeg ser er en sele i enden av båndet. Jeg så for meg roadkill. Men heldigvis fant jeg han svinsende lykkelig mellom lastebilene ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...