Gå til innhold
Hundesonen.no

JRT versus DSG


poppi
 Share

Recommended Posts

Vi er en familie på fire med to små barn (3 og 5 år) som om ikke lenge skal få ett nytt familiemedlem :) Etter å ha gjort grundig research står valget nå mellom JRT og DAG. Jeg har vært "reservemor" for en JRT i ca tre mnd da hunden var 7-10 mnd, så jeg har pittelitt erfaring med rasen :) Jeg er hjemmeværende og vil ggjerne bruke formiddagene på trene lydighet og agility. Finnes ingen agilitybane her, men vi har friluftsområder i massevis der vi kan trene:)

Så til spørsmålet mitt: Hvis vi (jeg og hunden) finner ut at lydighet og agility er fryktelig morsomt, og bestemmer oss for å begynne å konkurrere, hvilken av disse to rasene er best egnet?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er snakk om ambisjoner og du er rimelig sikker på at du ønsker å trene mye og komme høyt ville jeg hatt en knapp på jrt. Hvis du finner en oppdretter som avler på jrt som brukes og har motor så har de gjerne litt mer guts og driv, er inntrykket mitt.

Når det er sagt så er dsg også en energisk hund, og moren til min har vært på landslaget i agility. Der vil jeg si de kan stille like bra som jrt, mens i lydigheten tenker jeg de kan bli litt lei av mye terping, fortere enn jrt. Jeg kjenner til flere som går rallylydighet med dsg, klasse 2 og 3, og noen få som går lydighet, men kan ikke komme på noen som går i elite lydighet. Det har såklart litt med at det er ofte en familiehund hos folk som kanskje ikke har veldige ambisjoner. Vi går klasse 3 i rallylydighet, og jeg tenker at om jeg hadde hatt litt bedre grunnarbeid fra starten og mer kapasitet til å trene (min første hund, jeg gjorde mye feil i starten og slet med fryktaggressiv hund i flere år, og har i tillegg begreninger pga kronisk sykdom) så tror jeg vi fint kunne kommet opp i klasse 3 lydighet.

Hvis du har hatt jrt fra 7-10 mnd så har du vel hatt noe av den verste alderen når det kommer til energi og oppdragelse. Jeg pleier å si at dsg er litt rundere både i kroppsbygning og gemytt, sånn til sammenligning. Men det går selvfølgelig også på individ og type.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar:) De tre mnd jeg var reservemor gjorde at jeg forelsket meg helt i rasen:x Og hadde forsåvidt bestemt meg for JRT. Men så dukket DSG opp og keg ble litt usikker.

Ambisjonene er det ingen ting i veien med, det er nok foreløpig kunnskapen som setter sine begrensninger☺ Men når hunden blir gammel nok er det ikke noe problem å trene 2-4 timer daglig☺

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...