Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi er en familie på fire med to små barn (3 og 5 år) som om ikke lenge skal få ett nytt familiemedlem :) Etter å ha gjort grundig research står valget nå mellom JRT og DAG. Jeg har vært "reservemor" for en JRT i ca tre mnd da hunden var 7-10 mnd, så jeg har pittelitt erfaring med rasen :) Jeg er hjemmeværende og vil ggjerne bruke formiddagene på trene lydighet og agility. Finnes ingen agilitybane her, men vi har friluftsområder i massevis der vi kan trene:)

Så til spørsmålet mitt: Hvis vi (jeg og hunden) finner ut at lydighet og agility er fryktelig morsomt, og bestemmer oss for å begynne å konkurrere, hvilken av disse to rasene er best egnet?

 

Skrevet

Hvis det er snakk om ambisjoner og du er rimelig sikker på at du ønsker å trene mye og komme høyt ville jeg hatt en knapp på jrt. Hvis du finner en oppdretter som avler på jrt som brukes og har motor så har de gjerne litt mer guts og driv, er inntrykket mitt.

Når det er sagt så er dsg også en energisk hund, og moren til min har vært på landslaget i agility. Der vil jeg si de kan stille like bra som jrt, mens i lydigheten tenker jeg de kan bli litt lei av mye terping, fortere enn jrt. Jeg kjenner til flere som går rallylydighet med dsg, klasse 2 og 3, og noen få som går lydighet, men kan ikke komme på noen som går i elite lydighet. Det har såklart litt med at det er ofte en familiehund hos folk som kanskje ikke har veldige ambisjoner. Vi går klasse 3 i rallylydighet, og jeg tenker at om jeg hadde hatt litt bedre grunnarbeid fra starten og mer kapasitet til å trene (min første hund, jeg gjorde mye feil i starten og slet med fryktaggressiv hund i flere år, og har i tillegg begreninger pga kronisk sykdom) så tror jeg vi fint kunne kommet opp i klasse 3 lydighet.

Hvis du har hatt jrt fra 7-10 mnd så har du vel hatt noe av den verste alderen når det kommer til energi og oppdragelse. Jeg pleier å si at dsg er litt rundere både i kroppsbygning og gemytt, sånn til sammenligning. Men det går selvfølgelig også på individ og type.

Skrevet

Tusen takk for svar:) De tre mnd jeg var reservemor gjorde at jeg forelsket meg helt i rasen:x Og hadde forsåvidt bestemt meg for JRT. Men så dukket DSG opp og keg ble litt usikker.

Ambisjonene er det ingen ting i veien med, det er nok foreløpig kunnskapen som setter sine begrensninger☺ Men når hunden blir gammel nok er det ikke noe problem å trene 2-4 timer daglig☺

Skrevet

Jeg ville nok også gått for en jrt om man håper/ønsker og konkurrere. Litt mer trøkk og guts, på godt og vondt selvsagt, men ifht trening og konkurranse så er nok det en fordel.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...