Gå til innhold
Hundesonen.no

To søsken som sloss! hjelp


Guest MuffeLuff
 Share

Recommended Posts

Guest MuffeLuff

To søsken på 1 år og 2 år. Han ene bor hos meg, den andre hos foreldrene mine.
De har vært på hytta i 2 uker nå og skal være der i 2 uker til. 

De angriper hverandre hele tiden. De sloss om å være sjef. Det er det ingen tvil om. 
Det er en annen hund til der på 1,5 år. Han har blitt satt på plass og sloss ikke lengre. Han prøvde seg, helt til han ble satt på plass.
Men de to andre gir seg ikke! Vær dag så går de til angrep på hverandre. Jeg vurderer å reise utover for å hente hunden min. Men kommer det til å gjøre ting verre?
De er på hytta sammen (de tre småhundene, tredje hører til min søster). De elsker å være der og de har kostet seg sammen. Men nå i sommer så har de kranglet noe ekstremt om å være sjef.
Søsknene er begge dominant, den tredje er underdanig. 

Hva kan vi gjøre? 
Det er så ille at det er fare for alvorlige skader. Mio rev og hang fast i øret til Theo. Theo bet Mio rett over øyet og traff nesten øyet. Det begynner å bli farlig å ha de sammen. Pappa skal være alene på hytta i 2 uker til. 
Dersom jeg henter han hjem, blir det bare verre neste gang? Skal vi bare hold ut og håpe at den ene gir seg? Hvor langt tar de det? Er det fare for alvorlige skader? Hva kan vi gjøre? 
Vi vil at de tre skal gå fint sammen. For de er som sagt ofte på hytta sammen. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tull av unge hunder som begynner å bli voksne og teste grenser går jeg inn og kontrollerer stort og strengt. Dem får ikke lov til å oppføre seg dritt mot hverandre og det er jeg som bestemmer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om de skal fortsette å være sammen så må de ihvertfall være under konstant kontroll av noen som følger med og avbryter ethvert tilløp til konflikt. Hvis de allerede har fått anledning til å sloss hver dag i en uke så er det bare fare for at de blir verre om de får fortsette ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest MuffeLuff

Pappa er som sagt med hundene nå. Han stopper dem tvert. 

Han tar med seg den ene når han forlater huset. For han tørr ikke å forlate de to alene. 

Kommer det til å gi seg? Må en bli hardt skadet før de gir seg? 
Synd at de skal være sånn mot hverandre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, MioMin skrev:

Pappa er som sagt med hundene nå. Han stopper dem tvert. 

Han tar med seg den ene når han forlater huset. For han tørr ikke å forlate de to alene. 

Kommer det til å gi seg? Må en bli hardt skadet før de gir seg? 
Synd at de skal være sånn mot hverandre. 

De må stoppes FØR de begynner å sloss. Lenge før. Derfor må de følges med konstant eller holdes adskilt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere har urealistiske forventninger til hundene akkurat nå, og for hver gang dere gir dem muligheten til å sloss så er det enda en spiker i kista mot veien til å ødelegge relasjonen for godt. Husk på det. Hver gang hundene sloss er det et tap, uansett skadeomfang, underkastelse eller omstendigheter. Og det tapet må dere legge på dere selv. Så nå er det opp til dere om dere ønsker å ta lærdom av det eller ikke.

Det kan godt være at en må bli alvorlig skadet før de gir seg. Hunder har drept andre hunder i slosskamper. Det skjer.
Ikke. La. Det. Skje. 

Dere må ta ansvar og sørge for at hundene ikke får muligheten til å sloss med hverandre. Dere har ikke per nå nok kontroll over de til å få de til å la vær med kun lydighet. Det er åpenbart siden hundene får sloss og sloss og sloss igjen. Det eneste ansvarlige dere kan gjøre er å skille de. Det får man til på en hytte. Man har gjerne rom hvor den ene hunden kan være, så bytter man på hvilken som får være framme. Bind de på hver sin ende av rommet. Sett opp en skillevegg av møbler, hva vet vel jeg. Brannslukning må til, gjør det som er nødvendig fram til dere har tid og mulighet til å jobbe målrettet med dette. For det må dere sannsynligvis. Ikke slipp hundene løs sammen før de har bevist at de er klare for det. Slikt tar tid nå som de har rukket å bli så ilske på hverandre. Det får dere til med lydighet, litt basiskunnskap om hundens språk og atferd, og at hundene får positive opplevelser med hverandre. Mange av de siste. Mye av det første. Passe av det mellomste. De har fått mange dårlige erfaringer med hverandre, nå må dere veie opp med minst dobbelt så mange gode. Og legg lista lavt i begynnelsen.

Slutt å tenk at hundene skal fikse dette selv, slutt å tenk dominans og underkastelse. Det funker ikke for dere og hundene klarer ikke ordne opp i dette selv. Innse det og ta ansvar. Og så må dere være åpne for at hundene kanskje aldri kan gå løse sammen. Det er seriøst ikke verdens undergang. Litt upraktisk til tider ja, men det er ikke så innmari vanskelig å leve med når de ikke engang bor i samme hus.

  • Like 20
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier som resten, det kommer ikke til å gi seg selv og dere må legge opp sånn at det ikke blir slossing i utgangspunktet. Når det allerede har skjedd så er det egentlig for sent. Jo flere slike uhell de har jo vanskeligere kommer det til å bli å få de til å gå over ens senere, og skader eller ei, det er ikke det som avgjør om de gir seg eller ikke eller om de kommer til å slutte med det. Mest sannsynlig kommer det bare til å bli verre om ikke dere finner en måte å få slutt på dette på. 

Finn ut hva som trigger slossing og unngå alle slike situasjoner som dere best kan, slå ned på alle tilløp til bråk (altså der dere ser at noen begynner å bli stiv i språket, er overbeskyttende på en leke eller en ting eller noe slikt, men før de begynner å faktisk sloss), stopp ting før det eskalerer. Skill dem når dere ikke har mulighet til å følge med godt nok og selvsagt fortsett å skill dem når dere drar ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest MuffeLuff

Så de kan aldri være sammen? 
De blir stoppet så fort de viser tegn på noe som helst. De kan ligge å sove ved siden av hverandre. For så å gå til angrep helt utav det blå. 

Fatter ikke hvorfor de har blitt slik! 
Hvorfor har de blitt slik helt utav det blå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, MioMin skrev:

Så de kan aldri være sammen? 
De blir stoppet så fort de viser tegn på noe som helst. De kan ligge å sove ved siden av hverandre. For så å gå til angrep helt utav det blå. 

Fatter ikke hvorfor de har blitt slik! 
Hvorfor har de blitt slik helt utav det blå?

Det er helt normalt at hunder i den alderen kommer i konflikt. Og ja, du kan godt ta utgangspunkt i at de aldri skal være sammen. Kanskje en gang i fremtiden når begge er voksne, roligere og lydigere, men ikke slik som det er nå. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest MuffeLuff
1 time siden, simira skrev:

Det er helt normalt at hunder i den alderen kommer i konflikt. Og ja, du kan godt ta utgangspunkt i at de aldri skal være sammen. Kanskje en gang i fremtiden når begge er voksne, roligere og lydigere, men ikke slik som det er nå. 

Sitter å leser litt nå. Tror du kjemisk kastrering kan funke? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
1 time siden, MioMin skrev:

Så de kan aldri være sammen? 
De blir stoppet så fort de viser tegn på noe som helst. De kan ligge å sove ved siden av hverandre. For så å gå til angrep helt utav det blå. 

Fatter ikke hvorfor de har blitt slik! 
Hvorfor har de blitt slik helt utav det blå?

Det er aldri helt ut av det blå. Det er små signaler som for eks at den ene stivner litt til før dem sloss

Akkurat nå, MioMin skrev:

Sitter å leser litt nå. Tror du kjemisk kastrering kan funke? 

les manimal.no og hva de sier om kastrering og kjemisk kastrering. Tror ikke du løser noe der. Men å passe på og forebygge til den yngste er voksen. ikke la de gjøre som de vil den tiden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, MioMin skrev:

Så de kan aldri være sammen? 
De blir stoppet så fort de viser tegn på noe som helst. De kan ligge å sove ved siden av hverandre. For så å gå til angrep helt utav det blå. 

Fatter ikke hvorfor de har blitt slik! 
Hvorfor har de blitt slik helt utav det blå?

Det er garantert ikke ut av det blå.. 

2 minutter siden, MioMin skrev:

Sitter å leser litt nå. Tror du kjemisk kastrering kan funke? 

Nei..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ble angrepet av kullbror hele tiden.

Det var så enkelt som at broren syns Keiron sitt blå øye var stirrende og det var skummelt, det var usikkerhet. De siste gangene de var sammen før broren døde så gikk de turer sammen (men ikke sånn at de kunne gå bort til hverandre) bare sosiale turer og det gikk fra at broren var helt vill av redsel med en gang han så min hund, til at han ikke brydde seg stort om min hund.

Det så alltid ut som det kom ut av det blå, men det var ikke slik. Broren til min stivnet helt i en bitteliten stund før han slo til. Så prøv å finne ut hvem som begynner, hvorfor? 

Å kastrere kan gjøre det verre faktisk, så det hadde jeg ikke prøvd uten å tenke nøye igjennom det. Det er ikke noe vanskelig å holde dem adskilt uansett, som noen sa over her så er det litt upraktisk, men det er mye bedre for hundene enn at de får sjansen til å ryke i tottene på hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, MioMin skrev:

Sitter å leser litt nå. Tror du kjemisk kastrering kan funke? 

Det KAN hjelpe med lavere stressnivå, men problemet og adferden er allerede innlært og er der, så det vil på ingen måte løse problemet. Og avhengig av årsaken til problemet så kan det også bli mye verre. Det er ingen enkel løsning på dette problemet. Dere MÅ holde dem adskilt i lang tid framover, gå inn og avverge enhver antydning til  konflikt (hvis de kan fly på hverandre helt ut av det blå så må de ikke være innenfor rekkevidde av hverandre uansett, og under tilsyn så lenge de ikke er fysisk adskilt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, MioMin skrev:

Sitter å leser litt nå. Tror du kjemisk kastrering kan funke? 

Det som kan hjelpe er at dere aktivt jobber med relasjonen mellom hundene. 

Jeg kan garantere deg at dette ikke har kommet ut av det blå. Sannsynligvis kan dere ikke nok om hunders kommunikasjon seg i mellom til å ha sett alt som ligger i forkant av disse slåsskampene, og hvordan deres relasjon har utviklet deg. Det er helt greit. Man må ikke kunne masse om hund for å få dem til heldigvis. Men det man skal som hundeier, er å akseptere at det er vi som har ansvar i de situasjonene vi putter dem i. Hunder har ikke etikk, moral eller særlig evne til å vurdere en kompleks situasjon. Det er urettferdig å sette dem i en situasjon de ikke kan håndtere og samtidig ha en forventing om at de skal ordne dette selv. 
Å sette en chip som eneste tiltak til å fikse opp i dette er å legge ansvaret tilbake på hundene igjen.

Ingen sier at hundene aldri kan være sammen igjen. Men sannsynligvis kommer det til å kreve en god del jobb å reparere det som har blitt ødelagt. Legg bort forventingen om at en chip kan fikse det. Da er det et bedre alternativ å aldri ha dem løs igjen. Ikke fordi en chip er så innmari ille, men fordi det sier noe om innstillingen og evnene man har. Og igjen, det er helt greit å hverken gidde å ta jobben eller å ikke evne den, ingen forventer at man skal bli hundenerd eller instruktør for å ha hund. Men da bør man innse sine egne begrensninger og heller akseptere situasjonen slik den er. 

Og litt på tampen. Det er ikke uvanlig at hunder slåss. Det er vanlig at en hund i løpet av livet får en erkefiende eller to den aldri kommer overens med. De er ikke roboter, men sansende individer med motivasjoner, drifter og egenskaper som kommer sammen og danner en personlighet. Og noen ganger er de regelrett teite. :)

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest MuffeLuff

En liten oppdatering. Pratet med pappa nå nettopp. Det ser ut som at broren har tatt tronen som sjef, og min har gitt seg med å utfordre han. 
De har ikke hatt en skikkelig slåsskamp på 2 dager nå. 

Dersom min ligger på sofaen, også kommer broren og skal ha plassen. Da går han ned eller flytter seg. Uten å krangle. 
For bare få dager siden så gikk han til angrep. Han ga seg ikke uten kamp. Så i dag har de ikke så mye som knurret mot hverandre en gang. 

Forhåpentligvis så holder det seg slik. 
Han kommer ikke hjem før neste Søndag. Har ringt rundt og ingen skal hjem og kan ta han med seg.
Men har fortalt pappa hva dere har skrevet her, og han vil holde dem skilt dersom det er nødvendig. 

De har aldri kranglet slik før nå i sommer. 
De har vært på hytta utallige ganger sammen. De har vært på besøk hos hverandre flere ganger også. 
Men plutselig nå i sommer så ble det full kamp. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
    • Bruk kode "alrute15" for å få 15% rabatt på ruta, rutebånd, blindspots og targets hos Drammen Hundepark. Gyldig til 15. oktober 2024 https://www.nettbutikk.drammenhundepark.no/categories/rute
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...