Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi skal skaffe oss hund nr 2 neste vår/sommer.

Det skal også være en malamute men tispe. Så er det jo slik at han vi har er litt stor. Å i utgangspunkte ville jeg gå for ei litt mindre tispe. Men vi ønsker jo å kunne bruke de sammen i trekk i 2 spann, men hvordan blir dette om tispa veier eks 30 kg og hannen nesten 50? 

Blir ďette vanskelig mtp steglengde og tempo?

Skrevet
2 timer siden, Wildlife skrev:

Vi skal skaffe oss hund nr 2 neste vår/sommer.

Det skal også være en malamute men tispe. Så er det jo slik at han vi har er litt stor. Å i utgangspunkte ville jeg gå for ei litt mindre tispe. Men vi ønsker jo å kunne bruke de sammen i trekk i 2 spann, men hvordan blir dette om tispa veier eks 30 kg og hannen nesten 50? 

Blir ďette vanskelig mtp steglengde og tempo?

Str er ikke nødvendigvis det som er viktigst, så lenge hundene har et noen lunde likt foretrukket tempo så vil de jo matche ganske greit vil jeg tro, samme om en går i trav og en i galopp, eller om begge går i trav, men den ene må bevege føttene raskere for å holde samme fart. 

Våre er jo relativt jevnstore, 2 av dem skiller 500 g eller noe på vekta(ligger vell en plass mellom 23 og 24 kg) og er av like raser, de går greit sammen, men jeg må holde litt begrensninger på tempo da eldste ikke når helt opp på yngste sin toppfart. De har ganske forskjellig eksteriør og bevegelser, ene er lang i ryggen og litt lavere, den andre er kortere og mer langbeint men det justerer de som regel fint selv. Vi kjører jo ofte raskt tempo og da er det jo galopp for begge uansett og når tempo går litt ned på slutten så går gjerne yngste i galopp og eldste i hurtig trav. 

Også har vi ei som er litt mindre (rundt 20 kg) kort og kompakt hund. Hun går egentlig godt sammen med begge de to andre, tilpasser seg fint, veldig speedy om hun vil/orker og har et trav utav en annen verden så hun henger på det meste uansett. For henne går det nok mer på den mentale biten, hun er perfekt i starten, men så dabber hun av litt, vil ikke helt rett og slett og derfor fungerer hun heller ikke så bra å ha med sammen med mine i samme spann. Så det er jo også en faktor.

Men uansett, om du skulle få to som ikke er optimale sammen så får dere nok til noe uansett, spesielt til "hobby bruk" :) 

Skrevet

Jeg har jo ganske stor størrelsesforskjell på "trekkhundene " mine  ( stor AH og puli-tispe)  og det løser jeg ved å la de ha hvert sitt bånd fra meg. Jeg kan ikke binde de sammen for selv om pulien er raskest fra start klarer hun ikke holde følge med huskyen når han langer ut over lengre tid. Det ender stort sett med at hun løper ved siden av meg i mens han trekker etter en viss tid. 

Nå blir neppe forskjellen så ekstrem uansett hos dere da. 

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det bør ikke være så stor forskjell på tispe og hannhund av en trekkhundrase, at de ikke kan jobbe sammen ;) Da er jo hele den opprinnelige intensjonen med rasen borte. Men jeg kan ikke se for meg at størrelsesforskjellen blir noe problem. Hvis begge faktisk vil jobbe og har kropp til å jobbe, så går det helt fint :) 

Skrevet
2 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Det bør ikke være så stor forskjell på tispe og hannhund av en trekkhundrase, at de ikke kan jobbe sammen ;) Da er jo hele den opprinnelige intensjonen med rasen borte. Men jeg kan ikke se for meg at størrelsesforskjellen blir noe problem. Hvis begge faktisk vil jobbe og har kropp til å jobbe, så går det helt fint :) 

På mutte så er det raskt det fordi rasestandarden ikke har noen maksstandard. Hannhunder opp i 40 kg pluss og tisper ned i 25 kg, samt tildels store forskjeller i hvor kraftige de er bygget. Dessverre.

Skrevet

Vår hannhund nærmer seg nok 50 kg. Og vet flere tisper på rundt 30 og ser også mange både små og store. Vi har ikke fått nedtrekk på utstilling om at han er for stor ifht rase. Kommentar som "big male" men ikke noe negativt med det.

Men jeg kjenner litt på at jeg kunne tenkt meg ei tispe som lå enda nærmere rasestandard pg som da er litt mindre. Fordi jeg er lita (1,60 og 48 kg) og kunne tenkt meg å en smule mindre kraft enn han vi har nå om jeg kunne valgt. Min samboer er av en annen dimensjon og har null problem... eller... hender jo det kommer noen byks som kunne tatt med seg en stor betongkloss av og til men?

Neida.. men ønsker oss en hund nærmere rasestandard pga mange ting. ☺

Men ser at det nok ikke spiller så stor rolle mtp vår hobbybruk. Kommer nok til å sikte oss inn på malamutetest 1 og muligens 2 men ikke noe større. Da blir det mest hobby.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Om ikke hannhunden blir fryktelig tung og treig pga størrelsen sin, så er det nok ikke noe problem :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...