Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Fra vi fikk hunden så har vi brukt hundeselen som følgte med han, er en labrador/husky mix og tidligere eier fortalte at det var bedre for hunden å bruke den for belastningen ble bedre fordelt. 

På hundekurset så mente treneren at bruk av kun halsbånd var bedre. Tror han mente pga trening av lydighet og ikke dra i bånd ble lettere da men spurte ikke. 

Noen en tanker fra dere angående bruk av halsbånd vs hundesele på en stor og sterk hund ? 

 

Skrevet

Bruker kun sele. Om hun går spor så får hun på seg et skjerf og vet da at hun kan trekke 

Skrevet

Du bruker det du selv ønsker tenker jeg. 

Personlig bruker jeg nomesele mye når vi går, da får hundene lov til å trekke og gjøre litt som de vil, og magebelte på meg selv. Delvis fordi det er behagelig å gå sånn, da er hendene stort sett fri og delvis jeg slipper å "mase" om å gå pent osv (de er ikke verdens beste til det), også får de jobbet en del i tillegg kontra når vi bare går pent i bånd. 

Når vi skal gå vanlig båndtur hvor hundene skal gå pent uten å trekke så bruker jeg enten halsbånd eller sånn kort sele, hundene har ingen problem med å skille på trekksele og kort sele som de ikke får trekke i. Akkurat nå har jeg ikke kortseler som jeg er fornøyd med passform osv på så jeg går mest med halsbånd, men foretrekker nok sele, da båndet lettere holder seg unna bena deres så de ikke tramper over det så ofte, når det er festet på ryggen kontra i halsbåndet.. 

Det er ikke noe vanskeligere å trene gå pent i sele enn i halsbånd, prinsippet er jo akkurat det samme, og sele har jo ikke noen betydning for hunden før den har lært at sele betyr enten det ene eller det andre. At seler er laget for trekk er det jo bare vi som vet :) Velger man feks å stoppe hver gang hunden trekker å vente til båndet er slakt så har jo det nøyaktig samme effekt om hunden er i sele som i halsbånd. Trekk=du kommer ingen vei, slakt bånd/rolig hund= da går vi. De har heller ingen problem med å skille på forskjellig utstyr, bruker man feks nomesele til trekk så skjønner de raskt at dette er noe annet enn den korte sela som de ikke får trekke i, i tillegg til at de selvsagt lærer seg forskjell på situasjoner. Om man feks liker å snørekjøre så skjønner de jo raskt forskjell på hva de skal når sykkel/ski er med å at det er noe helt annet som foregår når man tar på sko, kort sele og vanlig bånd for å rusle rundt i byen, osv :) 

Om jeg skal ha hunden koblet på trening så bruker jeg halsbånd.  

  • Like 2
Skrevet

Stor og sterk hund, som også trekker, definitivt sele. Det er ikke noe vanskeligere å lære hunden å gå pent i bånd i sele enn i halsbånd. Vi har en vanlig tursele som ridgebacken ikke får trekke i, og en webmaster og en nonstop som vi har på når han får lov til å trekke. Funker som gull. Og ingen bekymringer for nakkeskader når han skal ta nabobikkja eller ei kråke.

 

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hva du bruker til å trene med er jo opp til deg. Det er ikke sånn at hunden lærer å gå pent noe lettere eller vanskeligere avhengig av om det er sele eller halsbånd. Der er det deres trening som avgjør. Halsbånd gir ofte mer kontroll hvis hunden er litt vanskelig å holde fysisk styring på da. Det eneste jeg ville tenkt gjennom før jeg begynte å trene å gå pent i sele er at dere kanskje vil at hunden skal trekke dere på ski eller sykkel senere. Det er en veldig fin måte å aktivisere en huskyblanding, og da er det dumt om du har trent på at den ikke skal trekke i sele først. Er du overhode ikke interessert i at hunden skal få bruke seg til å trekke, så spiller det strengt tatt ingen rolle. Jeg foretrekker at sele betyr at det er lov å trekke og halsbånd betyr å gå pent. En annen fordel med det er at man kan knipse over på sela når man ikke orker/har tid til å trene, uten at man ødelegger noe av treninga. Det er ikke alltid man har tid eller ork til å trene, og bare vil lufte hunden. Da er det greit å kunne sette på en sele og feste den i et magebelte og bare gå uten å trenge å trene hele tida. Så knipser man kobbelet over på halsbåndet når man har tid og humør til å jobbe med å ikke trekke i halsbånd. 

Skrevet

Sele. Alltid. Skiller på tursele og trekksele. 

En ting er hva man bruker på lydige hunder som aldri trekker eller rykker i båndet. Men å bruke halsbånd på unge hunder uten impulskontroll (som jeg gjorde), er helt idiotisk. Eller voksne hunder som drar. Som kan finne på å bykse etter en katt. Osv.  Jeg har en hund som nå har to prolapser i nakken. Dette kan jeg aldri vite helt sikkert, men jeg tror nok disse kunne vært unngått om jeg hadde droppet halsbånd før.Men en ting er iallefall sikkert, jeg vet bedre til neste gang. 

Virker som det begynner å bli mer vanlig å bruke sele på hunder enn halsbånd nå, en fin og riktig utvikling synes jeg. 

  • Like 5
Guest Belgerpia
Skrevet

Bruker halsbånd til bikkja har lært å gå i bånd, deretter introduserer jeg sele. Jeg  HATER bikkjer som drar som gale så mine lærer å gå ordentlig i bånd før noe annet. De forstår etterhvert at litt drag i linen er ok når de går i sele. Har aldri hatt hund med nakke eller ryggproblemer  - dog har jeg som sagt hunder som kan gå pent i bånd, og det lærer de 8 uker gamle.

Sele når man trener er helt håpløst forøvrig.  

Skrevet

Kommer an på hunden. Har hatt en hund som dro i halsbånd og gikk pent i brystsele uten noe dill. Lær hunden å kjenne.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...