Gå til innhold
Hundesonen.no

Kommer ikke videre med hjemme alene-treningen


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har drevet intens og iherdig hjemme alene-trening med min hund i sommer. Hun har kommet seg veldig, og vi har nå kommet opp i en time. Hun ligger å sover hele tiden, og det kommer ikke et pip. Men jeg tror hun kan klokka, for så godt som akkurat på slaget 60 min etter at jeg drar, våkner hun. Og da begynner hun å småpipe litt, og jeg går inn igjen slik at hun ikke skal bli for stresset. Men hvordan skal vi komme oss videre?! Har økt tiden gradvis, og går litt frem og tilbake med hvor lenge jeg er borte. Men mer enn en time går altså ikke. Hun får også en frossen kong før jeg går, men den spiser hun opp før hun legger seg. 

Er så frustrerende for det har gått så bra frem til nå! Har noen vært borti lignende problem?

Skrevet

Hun begynner å pipe og stresse rundt, så jeg har ikke lyst til å vente for lenge. Er så redd for at hun vil gå tilbake igjen dersom jeg pusher for lenge.. Men kanskje jeg skal prøve det?

Skrevet

Enig i at det er litt skummelt. Jeg ville prøvd evt andre ting først, men vurdert å prøve én gang å vente ut for å se om hun roer seg igjen.

Har du prøvd radio? Har hun tilgang til tyggeting eller en leke? Er hun sliten og ferdig aktivisert når du går fra?

Skrevet

-Kor gammal er kvalpen? Kan det vere at den har behov for å gå på do etter ein time?

-Kva med å finne noko som den kan slite seg litt meir ut på, f.eks. buster kube - eller ball, der du legger ein av fòrporsjonane inni? Det kan vere verdt eit forsøk.

-Kan det tenkes at radioen stresser meir enn det forebygger?

At kvalpen blir vandt med at du dukker opp når den piper, kan jo også bli problematisk på sikt; men forstår godt at du kvier deg for å teste ut kva som skjer om du ikkje kommer.

 

Skrevet

Hei!

Valpen er 10 mnd, så kan vel nesten ikke kalles valp lengre..:ahappy: Hun er såpass stor at jeg tror ikke det er blæra som er årsaken til at hun våkner. 

Kan forsøke en gang uten radio- det var et godt tips! Har bare antatt at det virker beroligende, men det er jo slett ikke sikkert at det gjør det, haha. Hun får også deler av maten sin i en fryst kong, men har en buster kube på lager som jeg også kan prøve. 

Dette er såå frustrerende! Begynner på jobb igjen neste uke, og aner ikke hva jeg skal gjøre dersom det ikke bedrer seg. Hun kan heldigvis ligge i bilen, men foreløpig er det jo altfor varmt for det..Gleder meg til høsten, jeg..:hmm:

Skrevet

Jeg ville hatt litt is i magen tror jeg. Om hun bare småpiper, så er ikke det noe å bry seg om. Se om du kan vente henne ut til hun blir stille før du går inn. Så lenge det bare er småpiping og ikke panisk hyling etc, eller skikkelig bråk, så er det veldig godt mulig at hun piper en stund og så går hun og legger seg igjen :)

Skrevet
13 minutter siden, Sprettballen skrev:

Jeg ville hatt litt is i magen tror jeg. Om hun bare småpiper, så er ikke det noe å bry seg om. Se om du kan vente henne ut til hun blir stille før du går inn. Så lenge det bare er småpiping og ikke panisk hyling etc, eller skikkelig bråk, så er det veldig godt mulig at hun piper en stund og så går hun og legger seg igjen :)

Ja, tror nesten jeg må prøve det. Det virker som om hun sovner, og når hun våkner etter en time klarer hun ikke helt å få sovnet igjen. 

Skal sies at det er ganske mye lyd i henne, og hun piper og syter endel dersom hun ikke får  viljen sin, selv når jeg er hjemme. Så godt mulig det hjelper å overse pipingen og håpe at hun legger seg igjen :) Skal prøve det!

  • Like 1
Skrevet

Ååå! Det er så frustrerende at det ikke går fremover! Begynner å bli utålmodig, og begynner jo på jobb på mandag..:hmm: 

Tror dere det kan være separasjonsangst? Hun bryr seg ikke om at jeg går, .og sover i en time etter det, så vet ikke om det kan klassifiseres som separasjonsangst da? Ser ingen andre tegn enn piping og litt uling. Hun sikler ikke, og er ikke stressa når jeg kommer tilbake. FOr meg virker det egentlig som om hun bare synes fryyktelig synd på seg selv, og har ikke lyst til å sove lenger..Ser liksom for meg at reell angst starter i det eier går ut døra?

Skrevet

Hvordan er hun ellers? Altså når hun ikke er alene? Er hun rolig elelr er hun til tider litt urolig/masete e.l. da og? Det kan jo hende at det er like mye tålmodigheten hennes som er "problemet" og ikke det at hun ikke er i stand til å være alene. Isåfall kan det jo hjelpe å bare generelt trene på at det er bare kjedelig og rolig hjemme, også når det er folk der. Og jobbe med å finne roen generelt. Samt er det det som kan være greia så er det heller ikke skummelt å tøye tiden mer når dere først er ute, for da er det jo ikke fordi hun er redd at hun begynner å våkne/sutre så da vil du nok heller ikke gjøre spesielt mye skade ved å vente henne ut heller. Jeg har jo ikke sett henne eller noe så du får ta det med en klype salt, men basert på det du skriver så høres hun jo ikke direkte redd/usikker ut. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...