Gå til innhold
Hundesonen.no

Kommer ikke videre med hjemme alene-treningen


fjellgeita
 Share

Recommended Posts

Jeg har drevet intens og iherdig hjemme alene-trening med min hund i sommer. Hun har kommet seg veldig, og vi har nå kommet opp i en time. Hun ligger å sover hele tiden, og det kommer ikke et pip. Men jeg tror hun kan klokka, for så godt som akkurat på slaget 60 min etter at jeg drar, våkner hun. Og da begynner hun å småpipe litt, og jeg går inn igjen slik at hun ikke skal bli for stresset. Men hvordan skal vi komme oss videre?! Har økt tiden gradvis, og går litt frem og tilbake med hvor lenge jeg er borte. Men mer enn en time går altså ikke. Hun får også en frossen kong før jeg går, men den spiser hun opp før hun legger seg. 

Er så frustrerende for det har gått så bra frem til nå! Har noen vært borti lignende problem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at det er litt skummelt. Jeg ville prøvd evt andre ting først, men vurdert å prøve én gang å vente ut for å se om hun roer seg igjen.

Har du prøvd radio? Har hun tilgang til tyggeting eller en leke? Er hun sliten og ferdig aktivisert når du går fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Kor gammal er kvalpen? Kan det vere at den har behov for å gå på do etter ein time?

-Kva med å finne noko som den kan slite seg litt meir ut på, f.eks. buster kube - eller ball, der du legger ein av fòrporsjonane inni? Det kan vere verdt eit forsøk.

-Kan det tenkes at radioen stresser meir enn det forebygger?

At kvalpen blir vandt med at du dukker opp når den piper, kan jo også bli problematisk på sikt; men forstår godt at du kvier deg for å teste ut kva som skjer om du ikkje kommer.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Valpen er 10 mnd, så kan vel nesten ikke kalles valp lengre..:ahappy: Hun er såpass stor at jeg tror ikke det er blæra som er årsaken til at hun våkner. 

Kan forsøke en gang uten radio- det var et godt tips! Har bare antatt at det virker beroligende, men det er jo slett ikke sikkert at det gjør det, haha. Hun får også deler av maten sin i en fryst kong, men har en buster kube på lager som jeg også kan prøve. 

Dette er såå frustrerende! Begynner på jobb igjen neste uke, og aner ikke hva jeg skal gjøre dersom det ikke bedrer seg. Hun kan heldigvis ligge i bilen, men foreløpig er det jo altfor varmt for det..Gleder meg til høsten, jeg..:hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville hatt litt is i magen tror jeg. Om hun bare småpiper, så er ikke det noe å bry seg om. Se om du kan vente henne ut til hun blir stille før du går inn. Så lenge det bare er småpiping og ikke panisk hyling etc, eller skikkelig bråk, så er det veldig godt mulig at hun piper en stund og så går hun og legger seg igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Sprettballen skrev:

Jeg ville hatt litt is i magen tror jeg. Om hun bare småpiper, så er ikke det noe å bry seg om. Se om du kan vente henne ut til hun blir stille før du går inn. Så lenge det bare er småpiping og ikke panisk hyling etc, eller skikkelig bråk, så er det veldig godt mulig at hun piper en stund og så går hun og legger seg igjen :)

Ja, tror nesten jeg må prøve det. Det virker som om hun sovner, og når hun våkner etter en time klarer hun ikke helt å få sovnet igjen. 

Skal sies at det er ganske mye lyd i henne, og hun piper og syter endel dersom hun ikke får  viljen sin, selv når jeg er hjemme. Så godt mulig det hjelper å overse pipingen og håpe at hun legger seg igjen :) Skal prøve det!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå! Det er så frustrerende at det ikke går fremover! Begynner å bli utålmodig, og begynner jo på jobb på mandag..:hmm: 

Tror dere det kan være separasjonsangst? Hun bryr seg ikke om at jeg går, .og sover i en time etter det, så vet ikke om det kan klassifiseres som separasjonsangst da? Ser ingen andre tegn enn piping og litt uling. Hun sikler ikke, og er ikke stressa når jeg kommer tilbake. FOr meg virker det egentlig som om hun bare synes fryyktelig synd på seg selv, og har ikke lyst til å sove lenger..Ser liksom for meg at reell angst starter i det eier går ut døra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er hun ellers? Altså når hun ikke er alene? Er hun rolig elelr er hun til tider litt urolig/masete e.l. da og? Det kan jo hende at det er like mye tålmodigheten hennes som er "problemet" og ikke det at hun ikke er i stand til å være alene. Isåfall kan det jo hjelpe å bare generelt trene på at det er bare kjedelig og rolig hjemme, også når det er folk der. Og jobbe med å finne roen generelt. Samt er det det som kan være greia så er det heller ikke skummelt å tøye tiden mer når dere først er ute, for da er det jo ikke fordi hun er redd at hun begynner å våkne/sutre så da vil du nok heller ikke gjøre spesielt mye skade ved å vente henne ut heller. Jeg har jo ikke sett henne eller noe så du får ta det med en klype salt, men basert på det du skriver så høres hun jo ikke direkte redd/usikker ut. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...