Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

 

Vi sliter litt med mye stress til Midas på tur. Inne er han veldig rolig og bedagelig og fornøyd, men ute og på fellestrening er han stressa, snuser mye, aser seg opp i møte med andre hannhunder, kaver, trekker og holder på. 

Han får litt mindre trening nå enn før siden vi har fått ett barn, men ikke sånn at han er understimulert. Han er aldri i bur hjemme, han har fri tilgang på inngjerdet hage og er alltid med oss dit vi drar. Han har selvfølgelig også to til tre lufteturer hver dag i tillegg til enten tur eller trening eller begge.

Altså tør jeg påstå at han har et godt hundeliv hvor han er inkludert i de fleste av våre gjøremål. Han er heller ikke alene hjemme en arbeidsdag. 

Problemet er at tidligere har stresset hans vært OK fordi det har vært meg og han på turer i skogen, men nå har vi med en toåring og hans kav er lite forenelig med familieturer. Så nå vurderer jeg kjemisk kastrering for å se hvilken virkning det har på stresset hans. Vi har jobbet i hele hans levetid mer eller mindre med å roe han på tur uten hell... Jeg mistenker at han blir bedre fordi jeg tror testosteronet gir han noe av iveren etter å snuse og styre på tur. 

Hvilken erfaringer har dere med kjemisk kastrering? Noen som har prøvd det på så "gamle" hunder (6år)? Er det noe man bare gjør for å sjekke om hunden bør kastreres eller kan man fortsette med dette over år? 

Håper noen vil komme med tips her :) 

Jeg vet at jeg ikke kan konkurrere med han hvis jeg gjør det... Hvor lang tid etter effekten har gått ut er karantenen?

 

Blir veldig glad hvis noen vil dele sine erfaringer :D 

Skrevet

Tok en runde på min malamute hannhund når han var 4 ish, utfordringen hans var mest rundt løpetid da, han hadde sine greier ellers også, men det tipper jeg hadde andre årsaker og var heller ikke noe av grunnlaget til at jeg valgte å prøve kjemisk kastrering. 

På hunden merket jeg liten forskjell, tisper var like spennende som de alltid hadde vært, men tisper med løpetid ble som tisper uten løpetid, ellers merket jeg over hodet ingen forskjell. Like bråkjekk til andre fremmede hanner, like interessert i lukter og tisseflekker osv osv, utagering etc ble verken verre eller bedre, rett og slett samme hunden uten løpetidstress. 

Ifht tid og bruk så hadde jeg nok ikke villet benyttet meg av kjemisk kastrering som varig løsning, men om man tar et par runder så har vell neppe det noe å si, da får man vurdert effekten godt også evt se an da om man vil prøve å la det gå ut å se om det holder seg sånn (om man hadde effekt), eller om man vil kastrere permanent, kirurgisk. 

Kjenner jeg deg rett så tipper jeg at du som du sier har prøvd det meste og vært flink til å trene osv og kjemisk kastrering er jo forholdsvis lite risikabelt, så om det er et problem som du tror kan skyldes testosteron så ville jeg bare snakket med dyrlegen også fått testet ut en kjemisk kastrering. Så ser du jo relativt raskt om det har noe for seg eller ikke, virker det ikke så er det jo bare å la det gå ut, virker det så får du ta det videre derfra :) 

  • Like 1
Skrevet
13 timer siden, Malamuten skrev:

Tok en runde på min malamute hannhund når han var 4 ish, utfordringen hans var mest rundt løpetid da, han hadde sine greier ellers også, men det tipper jeg hadde andre årsaker og var heller ikke noe av grunnlaget til at jeg valgte å prøve kjemisk kastrering. 

På hunden merket jeg liten forskjell, tisper var like spennende som de alltid hadde vært, men tisper med løpetid ble som tisper uten løpetid, ellers merket jeg over hodet ingen forskjell. Like bråkjekk til andre fremmede hanner, like interessert i lukter og tisseflekker osv osv, utagering etc ble verken verre eller bedre, rett og slett samme hunden uten løpetidstress. 

Ifht tid og bruk så hadde jeg nok ikke villet benyttet meg av kjemisk kastrering som varig løsning, men om man tar et par runder så har vell neppe det noe å si, da får man vurdert effekten godt også evt se an da om man vil prøve å la det gå ut å se om det holder seg sånn (om man hadde effekt), eller om man vil kastrere permanent, kirurgisk. 

Kjenner jeg deg rett så tipper jeg at du som du sier har prøvd det meste og vært flink til å trene osv og kjemisk kastrering er jo forholdsvis lite risikabelt, så om det er et problem som du tror kan skyldes testosteron så ville jeg bare snakket med dyrlegen også fått testet ut en kjemisk kastrering. Så ser du jo relativt raskt om det har noe for seg eller ikke, virker det ikke så er det jo bare å la det gå ut, virker det så får du ta det videre derfra :) 

Høres ut som en drøm! Kanskje det er dette vi må prøve. Her i huset bryter h****** løs hver gang tispen har løpetid. Hannhunden vår bjeffer, sutrer og uler i to uker i strekk. Og vi kan bare glemme søvn. Vi har gått med ørepropper natt og dag i to uker her nå. :hmm:

Skrevet
5 minutter siden, SaraS skrev:

Høres ut som en drøm! Kanskje det er dette vi må prøve. Her i huset bryter h****** løs hver gang tispen har løpetid. Hannhunden vår bjeffer, sutrer og uler i to uker i strekk. Og vi kan bare glemme søvn. Vi har gått med ørepropper natt og dag i to uker her nå. :hmm:

Det er vel strengt tatt noe man bør være forberedt på om man skaffer seg en av hver. Og for ordens skyld, det er ingen garanti... Kastraten her i hus er nesten like opptatt av løpetisper som den intakte.

Skrevet

Elghunden til mamma var kronisk superstresset pga. løpetisper (alt innen et par kilometer reagerte han på, og i en by vil det si at det var løpetisper i nærheten hele tiden...) Han satt på trappa og hylte døgnet rundt, ville ikke spise og var mye dårlig i magen. De prøvde kjemisk kastrering (Suprelorin) og stresset forsvant riktignok, men han ble istedet utagerende ovenfor andre hunder. Fra å være en utrolig trygg og stabil hund ble han nærmest aggressiv, så de valgte å ikke gi mer enn én runde med kjemisk kastrering. Han var forøvrig også godt oppe i alder da de prøvde dette.

Skrevet
50 minutter siden, simira skrev:

Det er vel strengt tatt noe man bør være forberedt på om man skaffer seg en av hver. Og for ordens skyld, det er ingen garanti... Kastraten her i hus er nesten like opptatt av løpetisper som den intakte.

Hva er det for en kommentar? Forberedt på om man skaffer seg en av hver? Jeg har aldri skaffet meg en av hver. Jeg kjøpte meg en tispe og skulle ikke ha flere hunder. Så møtte jeg sambo som hadde hannhund. Ærlig talt.

  • Like 1
Skrevet
17 minutter siden, SaraS skrev:

Hva er det for en kommentar? Forberedt på om man skaffer seg en av hver? Jeg har aldri skaffet meg en av hver. Jeg kjøpte meg en tispe og skulle ikke ha flere hunder. Så møtte jeg sambo som hadde hannhund. Ærlig talt.

Det var en kommentar basert på den antagelsen at folk i de aller fleste tilfeller skaffer seg hundene de har selv. Så jeg beklager det. Det er dessverre altfor mange som skaffer seg en av hver og så kastrerer den ene som prevensjon. Som etter min mening er både uetisk og ulovlig. 

Skrevet
17 minutter siden, simira skrev:

Det var en kommentar basert på den antagelsen at folk i de aller fleste tilfeller skaffer seg hundene de har selv. Så jeg beklager det. Det er dessverre altfor mange som skaffer seg en av hver og så kastrerer den ene som prevensjon. Som etter min mening er både uetisk og ulovlig. 

Og det er jeg helt enig i, derfor jeg tenkte at kjemisk kastrering kunne være en grei løsning på problemet vårt. 

Skrevet
3 minutter siden, SaraS skrev:

Og det er jeg helt enig i, derfor jeg tenkte at kjemisk kastrering kunne være en grei løsning på problemet vårt. 

Jeg skiller ikke mellom dem. Det gjør jo mye det samme med kroppen, og ikke minst hodet til hunden. Og om du tenker å bruke kjemisk kastrering ifbm løpetid så kan det være vanskelig, siden det tar fra to uker og oppover (4 mnd på det meste med oss) før det virker, og så varer et sted mellom 6-24 mnd. ;)

Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Det er vel strengt tatt noe man bør være forberedt på om man skaffer seg en av hver. Og for ordens skyld, det er ingen garanti... Kastraten her i hus er nesten like opptatt av løpetisper som den intakte.

At hanbikkja gauler og bærer seg to uker i strekk bare fordi det er ei løpetispe i nærheten? Nei, det synes jeg virkelig ikke man skal forvente! Litt sutring i stådagene er greit nok, men hanbikkjer skal ikke behøve å være vandrende hormonfreaker...

  • Like 9

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...