Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjemisk kastrering


Midas
 Share

Recommended Posts

Hei!

 

Vi sliter litt med mye stress til Midas på tur. Inne er han veldig rolig og bedagelig og fornøyd, men ute og på fellestrening er han stressa, snuser mye, aser seg opp i møte med andre hannhunder, kaver, trekker og holder på. 

Han får litt mindre trening nå enn før siden vi har fått ett barn, men ikke sånn at han er understimulert. Han er aldri i bur hjemme, han har fri tilgang på inngjerdet hage og er alltid med oss dit vi drar. Han har selvfølgelig også to til tre lufteturer hver dag i tillegg til enten tur eller trening eller begge.

Altså tør jeg påstå at han har et godt hundeliv hvor han er inkludert i de fleste av våre gjøremål. Han er heller ikke alene hjemme en arbeidsdag. 

Problemet er at tidligere har stresset hans vært OK fordi det har vært meg og han på turer i skogen, men nå har vi med en toåring og hans kav er lite forenelig med familieturer. Så nå vurderer jeg kjemisk kastrering for å se hvilken virkning det har på stresset hans. Vi har jobbet i hele hans levetid mer eller mindre med å roe han på tur uten hell... Jeg mistenker at han blir bedre fordi jeg tror testosteronet gir han noe av iveren etter å snuse og styre på tur. 

Hvilken erfaringer har dere med kjemisk kastrering? Noen som har prøvd det på så "gamle" hunder (6år)? Er det noe man bare gjør for å sjekke om hunden bør kastreres eller kan man fortsette med dette over år? 

Håper noen vil komme med tips her :) 

Jeg vet at jeg ikke kan konkurrere med han hvis jeg gjør det... Hvor lang tid etter effekten har gått ut er karantenen?

 

Blir veldig glad hvis noen vil dele sine erfaringer :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok en runde på min malamute hannhund når han var 4 ish, utfordringen hans var mest rundt løpetid da, han hadde sine greier ellers også, men det tipper jeg hadde andre årsaker og var heller ikke noe av grunnlaget til at jeg valgte å prøve kjemisk kastrering. 

På hunden merket jeg liten forskjell, tisper var like spennende som de alltid hadde vært, men tisper med løpetid ble som tisper uten løpetid, ellers merket jeg over hodet ingen forskjell. Like bråkjekk til andre fremmede hanner, like interessert i lukter og tisseflekker osv osv, utagering etc ble verken verre eller bedre, rett og slett samme hunden uten løpetidstress. 

Ifht tid og bruk så hadde jeg nok ikke villet benyttet meg av kjemisk kastrering som varig løsning, men om man tar et par runder så har vell neppe det noe å si, da får man vurdert effekten godt også evt se an da om man vil prøve å la det gå ut å se om det holder seg sånn (om man hadde effekt), eller om man vil kastrere permanent, kirurgisk. 

Kjenner jeg deg rett så tipper jeg at du som du sier har prøvd det meste og vært flink til å trene osv og kjemisk kastrering er jo forholdsvis lite risikabelt, så om det er et problem som du tror kan skyldes testosteron så ville jeg bare snakket med dyrlegen også fått testet ut en kjemisk kastrering. Så ser du jo relativt raskt om det har noe for seg eller ikke, virker det ikke så er det jo bare å la det gå ut, virker det så får du ta det videre derfra :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Malamuten skrev:

Tok en runde på min malamute hannhund når han var 4 ish, utfordringen hans var mest rundt løpetid da, han hadde sine greier ellers også, men det tipper jeg hadde andre årsaker og var heller ikke noe av grunnlaget til at jeg valgte å prøve kjemisk kastrering. 

På hunden merket jeg liten forskjell, tisper var like spennende som de alltid hadde vært, men tisper med løpetid ble som tisper uten løpetid, ellers merket jeg over hodet ingen forskjell. Like bråkjekk til andre fremmede hanner, like interessert i lukter og tisseflekker osv osv, utagering etc ble verken verre eller bedre, rett og slett samme hunden uten løpetidstress. 

Ifht tid og bruk så hadde jeg nok ikke villet benyttet meg av kjemisk kastrering som varig løsning, men om man tar et par runder så har vell neppe det noe å si, da får man vurdert effekten godt også evt se an da om man vil prøve å la det gå ut å se om det holder seg sånn (om man hadde effekt), eller om man vil kastrere permanent, kirurgisk. 

Kjenner jeg deg rett så tipper jeg at du som du sier har prøvd det meste og vært flink til å trene osv og kjemisk kastrering er jo forholdsvis lite risikabelt, så om det er et problem som du tror kan skyldes testosteron så ville jeg bare snakket med dyrlegen også fått testet ut en kjemisk kastrering. Så ser du jo relativt raskt om det har noe for seg eller ikke, virker det ikke så er det jo bare å la det gå ut, virker det så får du ta det videre derfra :) 

Høres ut som en drøm! Kanskje det er dette vi må prøve. Her i huset bryter h****** løs hver gang tispen har løpetid. Hannhunden vår bjeffer, sutrer og uler i to uker i strekk. Og vi kan bare glemme søvn. Vi har gått med ørepropper natt og dag i to uker her nå. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, SaraS skrev:

Høres ut som en drøm! Kanskje det er dette vi må prøve. Her i huset bryter h****** løs hver gang tispen har løpetid. Hannhunden vår bjeffer, sutrer og uler i to uker i strekk. Og vi kan bare glemme søvn. Vi har gått med ørepropper natt og dag i to uker her nå. :hmm:

Det er vel strengt tatt noe man bør være forberedt på om man skaffer seg en av hver. Og for ordens skyld, det er ingen garanti... Kastraten her i hus er nesten like opptatt av løpetisper som den intakte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elghunden til mamma var kronisk superstresset pga. løpetisper (alt innen et par kilometer reagerte han på, og i en by vil det si at det var løpetisper i nærheten hele tiden...) Han satt på trappa og hylte døgnet rundt, ville ikke spise og var mye dårlig i magen. De prøvde kjemisk kastrering (Suprelorin) og stresset forsvant riktignok, men han ble istedet utagerende ovenfor andre hunder. Fra å være en utrolig trygg og stabil hund ble han nærmest aggressiv, så de valgte å ikke gi mer enn én runde med kjemisk kastrering. Han var forøvrig også godt oppe i alder da de prøvde dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, simira skrev:

Det er vel strengt tatt noe man bør være forberedt på om man skaffer seg en av hver. Og for ordens skyld, det er ingen garanti... Kastraten her i hus er nesten like opptatt av løpetisper som den intakte.

Hva er det for en kommentar? Forberedt på om man skaffer seg en av hver? Jeg har aldri skaffet meg en av hver. Jeg kjøpte meg en tispe og skulle ikke ha flere hunder. Så møtte jeg sambo som hadde hannhund. Ærlig talt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, SaraS skrev:

Hva er det for en kommentar? Forberedt på om man skaffer seg en av hver? Jeg har aldri skaffet meg en av hver. Jeg kjøpte meg en tispe og skulle ikke ha flere hunder. Så møtte jeg sambo som hadde hannhund. Ærlig talt.

Det var en kommentar basert på den antagelsen at folk i de aller fleste tilfeller skaffer seg hundene de har selv. Så jeg beklager det. Det er dessverre altfor mange som skaffer seg en av hver og så kastrerer den ene som prevensjon. Som etter min mening er både uetisk og ulovlig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, simira skrev:

Det var en kommentar basert på den antagelsen at folk i de aller fleste tilfeller skaffer seg hundene de har selv. Så jeg beklager det. Det er dessverre altfor mange som skaffer seg en av hver og så kastrerer den ene som prevensjon. Som etter min mening er både uetisk og ulovlig. 

Og det er jeg helt enig i, derfor jeg tenkte at kjemisk kastrering kunne være en grei løsning på problemet vårt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, SaraS skrev:

Og det er jeg helt enig i, derfor jeg tenkte at kjemisk kastrering kunne være en grei løsning på problemet vårt. 

Jeg skiller ikke mellom dem. Det gjør jo mye det samme med kroppen, og ikke minst hodet til hunden. Og om du tenker å bruke kjemisk kastrering ifbm løpetid så kan det være vanskelig, siden det tar fra to uker og oppover (4 mnd på det meste med oss) før det virker, og så varer et sted mellom 6-24 mnd. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Det er vel strengt tatt noe man bør være forberedt på om man skaffer seg en av hver. Og for ordens skyld, det er ingen garanti... Kastraten her i hus er nesten like opptatt av løpetisper som den intakte.

At hanbikkja gauler og bærer seg to uker i strekk bare fordi det er ei løpetispe i nærheten? Nei, det synes jeg virkelig ikke man skal forvente! Litt sutring i stådagene er greit nok, men hanbikkjer skal ikke behøve å være vandrende hormonfreaker...

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...