Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjemisk kastrering


Midas
 Share

Recommended Posts

Hei!

 

Vi sliter litt med mye stress til Midas på tur. Inne er han veldig rolig og bedagelig og fornøyd, men ute og på fellestrening er han stressa, snuser mye, aser seg opp i møte med andre hannhunder, kaver, trekker og holder på. 

Han får litt mindre trening nå enn før siden vi har fått ett barn, men ikke sånn at han er understimulert. Han er aldri i bur hjemme, han har fri tilgang på inngjerdet hage og er alltid med oss dit vi drar. Han har selvfølgelig også to til tre lufteturer hver dag i tillegg til enten tur eller trening eller begge.

Altså tør jeg påstå at han har et godt hundeliv hvor han er inkludert i de fleste av våre gjøremål. Han er heller ikke alene hjemme en arbeidsdag. 

Problemet er at tidligere har stresset hans vært OK fordi det har vært meg og han på turer i skogen, men nå har vi med en toåring og hans kav er lite forenelig med familieturer. Så nå vurderer jeg kjemisk kastrering for å se hvilken virkning det har på stresset hans. Vi har jobbet i hele hans levetid mer eller mindre med å roe han på tur uten hell... Jeg mistenker at han blir bedre fordi jeg tror testosteronet gir han noe av iveren etter å snuse og styre på tur. 

Hvilken erfaringer har dere med kjemisk kastrering? Noen som har prøvd det på så "gamle" hunder (6år)? Er det noe man bare gjør for å sjekke om hunden bør kastreres eller kan man fortsette med dette over år? 

Håper noen vil komme med tips her :) 

Jeg vet at jeg ikke kan konkurrere med han hvis jeg gjør det... Hvor lang tid etter effekten har gått ut er karantenen?

 

Blir veldig glad hvis noen vil dele sine erfaringer :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok en runde på min malamute hannhund når han var 4 ish, utfordringen hans var mest rundt løpetid da, han hadde sine greier ellers også, men det tipper jeg hadde andre årsaker og var heller ikke noe av grunnlaget til at jeg valgte å prøve kjemisk kastrering. 

På hunden merket jeg liten forskjell, tisper var like spennende som de alltid hadde vært, men tisper med løpetid ble som tisper uten løpetid, ellers merket jeg over hodet ingen forskjell. Like bråkjekk til andre fremmede hanner, like interessert i lukter og tisseflekker osv osv, utagering etc ble verken verre eller bedre, rett og slett samme hunden uten løpetidstress. 

Ifht tid og bruk så hadde jeg nok ikke villet benyttet meg av kjemisk kastrering som varig løsning, men om man tar et par runder så har vell neppe det noe å si, da får man vurdert effekten godt også evt se an da om man vil prøve å la det gå ut å se om det holder seg sånn (om man hadde effekt), eller om man vil kastrere permanent, kirurgisk. 

Kjenner jeg deg rett så tipper jeg at du som du sier har prøvd det meste og vært flink til å trene osv og kjemisk kastrering er jo forholdsvis lite risikabelt, så om det er et problem som du tror kan skyldes testosteron så ville jeg bare snakket med dyrlegen også fått testet ut en kjemisk kastrering. Så ser du jo relativt raskt om det har noe for seg eller ikke, virker det ikke så er det jo bare å la det gå ut, virker det så får du ta det videre derfra :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Malamuten skrev:

Tok en runde på min malamute hannhund når han var 4 ish, utfordringen hans var mest rundt løpetid da, han hadde sine greier ellers også, men det tipper jeg hadde andre årsaker og var heller ikke noe av grunnlaget til at jeg valgte å prøve kjemisk kastrering. 

På hunden merket jeg liten forskjell, tisper var like spennende som de alltid hadde vært, men tisper med løpetid ble som tisper uten løpetid, ellers merket jeg over hodet ingen forskjell. Like bråkjekk til andre fremmede hanner, like interessert i lukter og tisseflekker osv osv, utagering etc ble verken verre eller bedre, rett og slett samme hunden uten løpetidstress. 

Ifht tid og bruk så hadde jeg nok ikke villet benyttet meg av kjemisk kastrering som varig løsning, men om man tar et par runder så har vell neppe det noe å si, da får man vurdert effekten godt også evt se an da om man vil prøve å la det gå ut å se om det holder seg sånn (om man hadde effekt), eller om man vil kastrere permanent, kirurgisk. 

Kjenner jeg deg rett så tipper jeg at du som du sier har prøvd det meste og vært flink til å trene osv og kjemisk kastrering er jo forholdsvis lite risikabelt, så om det er et problem som du tror kan skyldes testosteron så ville jeg bare snakket med dyrlegen også fått testet ut en kjemisk kastrering. Så ser du jo relativt raskt om det har noe for seg eller ikke, virker det ikke så er det jo bare å la det gå ut, virker det så får du ta det videre derfra :) 

Høres ut som en drøm! Kanskje det er dette vi må prøve. Her i huset bryter h****** løs hver gang tispen har løpetid. Hannhunden vår bjeffer, sutrer og uler i to uker i strekk. Og vi kan bare glemme søvn. Vi har gått med ørepropper natt og dag i to uker her nå. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, SaraS skrev:

Høres ut som en drøm! Kanskje det er dette vi må prøve. Her i huset bryter h****** løs hver gang tispen har løpetid. Hannhunden vår bjeffer, sutrer og uler i to uker i strekk. Og vi kan bare glemme søvn. Vi har gått med ørepropper natt og dag i to uker her nå. :hmm:

Det er vel strengt tatt noe man bør være forberedt på om man skaffer seg en av hver. Og for ordens skyld, det er ingen garanti... Kastraten her i hus er nesten like opptatt av løpetisper som den intakte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elghunden til mamma var kronisk superstresset pga. løpetisper (alt innen et par kilometer reagerte han på, og i en by vil det si at det var løpetisper i nærheten hele tiden...) Han satt på trappa og hylte døgnet rundt, ville ikke spise og var mye dårlig i magen. De prøvde kjemisk kastrering (Suprelorin) og stresset forsvant riktignok, men han ble istedet utagerende ovenfor andre hunder. Fra å være en utrolig trygg og stabil hund ble han nærmest aggressiv, så de valgte å ikke gi mer enn én runde med kjemisk kastrering. Han var forøvrig også godt oppe i alder da de prøvde dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, simira skrev:

Det er vel strengt tatt noe man bør være forberedt på om man skaffer seg en av hver. Og for ordens skyld, det er ingen garanti... Kastraten her i hus er nesten like opptatt av løpetisper som den intakte.

Hva er det for en kommentar? Forberedt på om man skaffer seg en av hver? Jeg har aldri skaffet meg en av hver. Jeg kjøpte meg en tispe og skulle ikke ha flere hunder. Så møtte jeg sambo som hadde hannhund. Ærlig talt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, SaraS skrev:

Hva er det for en kommentar? Forberedt på om man skaffer seg en av hver? Jeg har aldri skaffet meg en av hver. Jeg kjøpte meg en tispe og skulle ikke ha flere hunder. Så møtte jeg sambo som hadde hannhund. Ærlig talt.

Det var en kommentar basert på den antagelsen at folk i de aller fleste tilfeller skaffer seg hundene de har selv. Så jeg beklager det. Det er dessverre altfor mange som skaffer seg en av hver og så kastrerer den ene som prevensjon. Som etter min mening er både uetisk og ulovlig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, simira skrev:

Det var en kommentar basert på den antagelsen at folk i de aller fleste tilfeller skaffer seg hundene de har selv. Så jeg beklager det. Det er dessverre altfor mange som skaffer seg en av hver og så kastrerer den ene som prevensjon. Som etter min mening er både uetisk og ulovlig. 

Og det er jeg helt enig i, derfor jeg tenkte at kjemisk kastrering kunne være en grei løsning på problemet vårt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, SaraS skrev:

Og det er jeg helt enig i, derfor jeg tenkte at kjemisk kastrering kunne være en grei løsning på problemet vårt. 

Jeg skiller ikke mellom dem. Det gjør jo mye det samme med kroppen, og ikke minst hodet til hunden. Og om du tenker å bruke kjemisk kastrering ifbm løpetid så kan det være vanskelig, siden det tar fra to uker og oppover (4 mnd på det meste med oss) før det virker, og så varer et sted mellom 6-24 mnd. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Det er vel strengt tatt noe man bør være forberedt på om man skaffer seg en av hver. Og for ordens skyld, det er ingen garanti... Kastraten her i hus er nesten like opptatt av løpetisper som den intakte.

At hanbikkja gauler og bærer seg to uker i strekk bare fordi det er ei løpetispe i nærheten? Nei, det synes jeg virkelig ikke man skal forvente! Litt sutring i stådagene er greit nok, men hanbikkjer skal ikke behøve å være vandrende hormonfreaker...

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
    • Eurasier, og sannsynligvis pyrineer, er ikke hunder jeg vil anbefale om man har noe ambisjoner i hundesport. Bichon utgår på bjeffingen. Det er (heldigvis!) forskjell på raser, og det er en grunn til at noen raser går igjen, på godt og vondt. Av gruppe 1 har du jo colle, lang- og korthår. Det har vært noe mentale svakheter på dem, men jeg har inntrykk av at det bedres. Det er himla mye røyting og børsting. Og så vil jeg generelt sett fraråde sports/jaktvarianter av rasene. Alle disse er aktive bruksraser som tåler å brukes en god del uten å være hypervarianten. Noen av jaktvariantene har mye stress og dårligere mentalitet. Det er ikke alle som får dem til, og jeg synes helt ærlig at de bør være hos noen som jakter, eller minimum satser mye på hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...