Gå til innhold
Hundesonen.no

Foreldredyr utstilling eller ikke?


Tomine
 Share

Recommended Posts

Dere som driver med utstilling og skal velge en valp.

Velger dere foreldredyr etter om de er stilt ut eller ikke? Og etter plasseringer på utstillinger?

Hadde dere valgt foreldredyr som ikke er stilt ut eller evt. En eller to ganger stilt ut? Hvis dere driver med utstilling?

Hvordan velger dere hvem dere skal ha valper fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner såpass godt til min rase at jeg fint kan kjøpe av foreldre uten de store merittene i utstillingsringen. Det er ikke slik at en showstjerne nødvendigvis får de beste valpene. Men er det en hund jeg aldri har møtt eller kun sett et fåtall bilder + en oppdretter jeg ikke kjenner så godt så ser jeg også på utstillingsresultatene for å danne meg et bilde av hva dommerne mener om hunden. Det i segselv sier ikke så mye, men det sier noe. Spesielt dersom kritikker av hunden er langt ut og/eller at dommeren er en jeg kjenner godt til hva vektlegger hos en hund av min rase.

Til syvende og sist er en valp uansett bare en hund med potensialer. Den fineste valpen kan ende opp med å ikke være noe særlig som voksen. Selv om det er visse ting som typisk utvikler seg på en bestemt måte. Igjen er det en fordel å kjenne til linjene til hunden og hvordan slektninger har utviklet seg og ser ut. Ikke bare foreldredyrene, men også besteforeldre, oldeforeldre, søsken, halvsøsken, tanter, onkler osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke brydd meg noe særlig om utstilling de to gangene jeg kjøpte valp. Første var schäfer etter brukslinjer. De pleier ikke stilles mer enn de må for å være avlsgodkjente av schäferhundklubben. Brukslinjene gjør det generelt dårlig på utstilling. Der er hvilke bruksmeritter de har og vise til viktigere for meg. Jeg kjøper ikke brukslinjet schäfer etter umeritterte foreldredyr.

På whippeten så var vel far norsk utstillingschampion tror jeg, og mor hadde vært på etpar utstillinger og gjort det greit...mener jeg å huske. La ikke så stor vekt på det, da utstilling for meg ikke er veldig viktig, så lenge bikkja ser ut som den rasen den skal være uten å være ekstrem i noen retninger. Der var jeg mer opptatt av det mentale og å ha god kjemi med oppdretter.

Men på dette er folk forskjellige. Jeg kommer til å merittere min tispe på utstilling før hun evt. går i avl, rett og slett for å favne litt videre på markedet for å få solgt valpene. Det er flere som er mer utstillingsinteresserte enn meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg ser ikke på titler, men det er ikke leit om foreldrene har gode resultater å vise til. Jeg ser på foreldrenes helhet, kombinasjonen og dens linjer og om foreldrene er av den typen utstillingshund jeg leter etter. Samt om det er hunder som tiltaler meg personlig. Også gjelder det jo å velge den valpen i kullet som passer til meg og mitt bruk. Her er jeg prisgitt mine oppdrettere i og med at jeg har hentet valp i det de er leveringsklare, og ikke sett dem før dette grunnet avstander. Og i det siste tilfellet har jeg kjøpt en valp på fire måneder grunnet innførselsregler. Han har jeg bare sett bilder og filmer av inntil han kom hit. Nå har jeg hatt kontakt med begge mine hunders oppdrettere lenge før noen av hundene en gang var planlagt. Lenge før jeg planla å anskaffe meg valp i det hele tatt i grunn. Jeg følger mye med på hva som foregår i min rases miljø og studerer de ulike linjene. På den måten danner jeg meg et ganske klart bilde av hva jeg er ute etter. Deretter må man finne en god oppdretter av den typen hund man ønsker seg. Og da helst en oppdretter som man kan samarbeide og ha en god tone med. Det er gull verdt! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker nok heller å se på eksteriøret på aktuell valp, for det er tross alt det som er viktig. Foreldredyra kan jo være så godt premiert de bare kan på utstilling, men det sier ikke nødvendigvis noe om den eksteriøre kvaliteten på valpene. Og så er det jo som regel litt typeforskjeller så greit å velge den som er nærmest det man selv vil ha. Er man ikke så god på eksteriør selv så er nok det beste å fortelle oppdretter at man vil ha en som har et lovende eksteriør og la oppdretter plukke ut en som h*n mener passer :) (men husk at de bare kan si om en valp er lovende eller ikke, ingen vet eksakt hvordan den blir som voksen så noen garanti for å få en veldig bra hund til spesifikke formål som feks eksteriør har man sjeldent). Personlig bryr jeg meg ikke så mye om titler eller resultater på foreldredyr, enten det gjelder det ene eller det andre, så lenge jeg selv har en viss kjennskap til foreldrene og deres linjer og vet at det er hunder jeg liker og som passer meg, det er det som er viktig :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste for meg er at foreldrene og linjene er gjevnt over rasetypiske, og ikke har feil som går utover funksjon. Jeg stiller ikke veldig mye, men ønsker at hundene har kvaliteter som tilsier ihvertfall en vg på utstilling :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...