Gå til innhold
Hundesonen.no

kastrering på tispe


Ahkku
 Share

Recommended Posts

Hei

Jeg skal ta å kastre min hund, det er en tispe på snart 4 år. Grunnen er for at hun skal slippe løpetid og at jeg skal ikke bruke henne i avel. Jeg lurer på om det er noen som har gjort det på sin hund? Og om det er noen som har sett forandring etter kastrering på hunden?

Håper På svar?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Jeg skal ta å kastre min hund, det er en tispe på snart 4 år. Grunnen er for at hun skal slippe løpetid og at jeg skal ikke bruke henne i avel. Jeg lurer på om det er noen som har gjort det på sin hund? Og om det er noen som har sett forandring etter kastrering på hunden?

Håper På svar?

 

Har ikke hatt kastrert tispe selv, men har passet flere før og etter kastrasjon. En har det vært tydelig endringer på (hormonproblemer i utgangspunktet) og noen har det ikke vært noe særlig endring på (kastrert på grunn av livmorhalsbetennelse). Felles er at de har fått dårligere pels og legger på seg bare de lukter mat, men den som hadde hormonforstyrrelser er også veldig mye roligere og mer som seg selv før hormonforstyrrelsene.

Sånn i utgangspunktet har ikke veterinærer lov til å kastrere hunder uten medisinsk grunn. Men det vet du sikkert :)

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det vet jeg. 

Min hund har hatt en sykdom som heter Steril Nodulært Pannikulitt. Men har ikke hatt tilbake fall etter operasjonen. Så er en genetisk sykdom så kan ikke ha valper på henne. Men takk for svar?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa mi måtte kastreres etter 1. løpetid pga livmorsbetennelse, hun ble operert da hun var 1år gammel. Nå er hun 3år og det har ikke vært store forandringer. Pelsen hennes er like god, vet mange tisper kan få dårlig pels, mer underull osv. Hun har litt lett for å legge på seg så vi følger litt ekstra med hvordan hold hun er i og veier henne ca 1-2 ganger i måneden. Siden hun var såpass ung når hun ble kastrert, er det vanskelig å si om hun hadde vært annerledes som voksen om hun ikke ble kastrert. Ellers er det veldig individuelt, noen tisper får en del bivirkninger, andre ikke :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok? 

Min søsters hund er en han hund og han ble kastret og ble mer barnslig. Men han ble mer rolig og var ikke så dominant mot andre hunder. Men det er jo forskjellige på hann hunder og hunn hunder. Men min hund leke med en han hund helt av blå hang de fast. Men hun var ferdig med løpetid. Det var ingen valper var hos veterinær. Men etter det har det vært forandring hos henne mot andre hunder. Og siden vi fikk hun har hun vært spesielle, hun er ikke så interessert i folk og dårlig kroppsspråk. Og virke nervøs hun var ikke det før den parringen. 

Takk for svar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ene tispe(3 år) ble kastrert i mai i år pga. cyster på eggstokkene. Jeg var litt bekymret for å få atferdsendinger i negativ retning, i og med at hun ikke er den tøffeste voffsen i gata. Mer usikkerhet etc. kan også forekomme på tisper som blir kastrert. 

Det gikk heldigvis helt fint. Jeg merker det har tatt toppen av stresset hennes, som da mest sannsynlig også var utløst av hormonforstyrrelser og også smerter før kastrering. Hun hadde også problemer med veldig uregelmessige løpetider og store atferdsendringer i forkant av løpetid. 

Hun har i og for seg ikke blitt roligere av kastrering, utover dette med stress som er noe redusert. Hun har dog blitt enda mer uinteressert i andre hunder etter det og litt mer vimsete av seg på trening. Jeg synes ikke hun har blitt mer matvrak enn hun var før, men når sant skal sies så kunne vel ikke det bli så mye verre enn det var, såh :P 

Jeg ville likevel latt være å kastrere på det grunnlaget du nevner. Det er ikke noe galt med hunden, slik jeg leser det, som tilsier at du bør kastrere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Ahkku skrev:

Hei

Jeg skal ta å kastre min hund, det er en tispe på snart 4 år. Grunnen er for at hun skal slippe løpetid og at jeg skal ikke bruke henne i avel. Jeg lurer på om det er noen som har gjort det på sin hund? Og om det er noen som har sett forandring etter kastrering på hunden?

Håper På svar?

 

Løpetid er helt normalt, og ikke noe hunden har behov for å slippe, med mindre hun blir svært endret i atferd i forbindelse med syklusen. At hun ikke skal brukes i avl er heller ingen grunn til å kastrere :) 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar?

Jeg har råd før meg med min veterinær og tar det derfra. Og før løpetid er hun små hissig og sippete. Og under løpetid spiser hun ikke og nekter å gå tur å gjør fra seg. Og hun stresse veldig mye under løpetid og på grunn av den sykdom og råd føre meg med veterinær min

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...