Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det håp? Bjeffing på alt!


Eilmik
 Share

Recommended Posts

Har en elghund på 4 måneder. Han var 16 uker da vi fikk han og han har vel aldri vært sosialisert. Stått ute i hundegård med foreldre og søster hele livet. Vi sliter nå med at han bjeffer på alt! Hunder, katter og mennesker. Prøver å få oppmerksomheten, men det er som at alt lukker seg for han. Forsøkt godbiter, oppmerksomhet, streng tale osv. Uten at det hjelper. Skal ærlig innrømme at i morges ga jeg egentlig litt opp etter at han vekket hele nabolaget ved å først bjeffe som en gal på naboen som skulle på jobb, så en hund som bjeffet langt unna, så noe jeg ikke så, deretter katt og deretter naboen som hosta! Er det noe håp? Skal på valpekurs til onsdag og vil gjerne få han til å bli sosialisert og fin! Han er kjempe snill mot både mennesker og hunder når han har bjeffa seg ferdig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Eilmik skrev:

Har en elghund på 4 måneder. Han var 16 uker da vi fikk han og han har vel aldri vært sosialisert. Stått ute i hundegård med foreldre og søster hele livet. Vi sliter nå med at han bjeffer på alt! Hunder, katter og mennesker. Prøver å få oppmerksomheten, men det er som at alt lukker seg for han. Forsøkt godbiter, oppmerksomhet, streng tale osv. Uten at det hjelper. Skal ærlig innrømme at i morges ga jeg egentlig litt opp etter at han vekket hele nabolaget ved å først bjeffe som en gal på naboen som skulle på jobb, så en hund som bjeffet langt unna, så noe jeg ikke så, deretter katt og deretter naboen som hosta! Er det noe håp? Skal på valpekurs til onsdag og vil gjerne få han til å bli sosialisert og fin! Han er kjempe snill mot både mennesker og hunder når han har bjeffa seg ferdig

Hva slags kurs har dere meldt dere på? Altså, hva slags metoder? Forhåpentligvis et der instruktøren forstå viktigheten av å ikke straffe atferden til valpen din. Sannsynligvis burde dere ha privattimer for å lære hvordan dere skal få han tryggere på omgivelsene og heller bruke valpekurset til å sitte/gå på avstand og belønne han for å se på de andre hundene uten at dere nødvendigvis følger opplegget på kurset. 

Med hunder som bjeffer på alt så er det viktig å komme på såpass stor avstand at hunden ikke stresser seg opp så mye at han begynner å bjeffe. Derfor er det også viktig å ha kontroll på omgivelsene så ting ikke plutselig dukker opp ut av intet. Det er selvsagt umulig å kontrollere omgivelsene 100%, men prøv så godt du kan å gå der det er litt åpent slik at du kan skape den nødvendige avstanden til dyr og mennesker han sannsynligvis kommer til å bjeffe på.

Det er en metode som kalles "look at that"/kindereggmetoden, hvor du starter med å belønne hunden for å se på andre hunder/mennesker FØR den begynner å bjeffe. Det er ikke krise om hunden rekker å bjeffe, men ideelt sett skal dere være på en sånn avstand at hunden ikke helt har nådd det nivået hvor den vil bjeffe, eller er helt på grensen. Vil hunden spise godbiter så har du stor nok avstand, hvis ikke kan du øke avstanden. Om hunden derimot bare ser på deg og ikke er opptatt av omgivelsene, kan du minke avstanden til mennesker/dyr. Du kan starte å øve på dette hjemme så hunden din blir vant til å få godbit for å se på ting. Du sier "bra"/klikker og så belønner du når hunden snur seg tilbake for å få godbiten. Etterhvert kan avansere til å trene LAT på god avstand fra de andre deltagerne på valpekurset, eller på tur i nabolaget. Du vet at du gjør riktig om hunden tar godbiter, hunden er stille og dere kan avansere (minker avstanden) jevnt og trutt. (Husk! Nye steder/vanskelige forstyrrelser = øke avstanden)

Heller enn å la han hilse på andre mens han er på det mest bjeffete (les: stresset), kan du avtale med noen du kan gjøre LAT-/kindereggmetoden sammen med, men da kan dere feks gå sammen og gradvis få mindre avstand. Jeg tipper det går ganske kort tid før dere er der at valpen din både har mistet litt interesse og er avslappet nok til å hilse uten å kave seg opp. Når det ikke passer å gjøre denne sekvensen så kan du bare sørge for nok avstand og belønne valpen for å se på istedet for å bjeffe og gå i hilsemodus.

Bjeffehunder har en tendens til å bjeffe for å oppnå ting, feks å få hilse på andre hunder og mennesker. Da kan du bruke det han vil oppnå som belønning for å være stille (eller gjøre andre ting du ønsker). Du kan tørrtrene på dette ved å la han gjøre typiske selvkontrolløvelser: Vente på værsågod, se på deg før værsågod, sitte før.., berøre hånden din, bare gå fremover hvis han er stille/ikke drar i båndet, osv. 

Jeg håper dere får god hjelp på kurset. Lykke til :)

Ps.. ja, det er håp! :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...