Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det håp? Bjeffing på alt!


Eilmik
 Share

Recommended Posts

Har en elghund på 4 måneder. Han var 16 uker da vi fikk han og han har vel aldri vært sosialisert. Stått ute i hundegård med foreldre og søster hele livet. Vi sliter nå med at han bjeffer på alt! Hunder, katter og mennesker. Prøver å få oppmerksomheten, men det er som at alt lukker seg for han. Forsøkt godbiter, oppmerksomhet, streng tale osv. Uten at det hjelper. Skal ærlig innrømme at i morges ga jeg egentlig litt opp etter at han vekket hele nabolaget ved å først bjeffe som en gal på naboen som skulle på jobb, så en hund som bjeffet langt unna, så noe jeg ikke så, deretter katt og deretter naboen som hosta! Er det noe håp? Skal på valpekurs til onsdag og vil gjerne få han til å bli sosialisert og fin! Han er kjempe snill mot både mennesker og hunder når han har bjeffa seg ferdig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Eilmik skrev:

Har en elghund på 4 måneder. Han var 16 uker da vi fikk han og han har vel aldri vært sosialisert. Stått ute i hundegård med foreldre og søster hele livet. Vi sliter nå med at han bjeffer på alt! Hunder, katter og mennesker. Prøver å få oppmerksomheten, men det er som at alt lukker seg for han. Forsøkt godbiter, oppmerksomhet, streng tale osv. Uten at det hjelper. Skal ærlig innrømme at i morges ga jeg egentlig litt opp etter at han vekket hele nabolaget ved å først bjeffe som en gal på naboen som skulle på jobb, så en hund som bjeffet langt unna, så noe jeg ikke så, deretter katt og deretter naboen som hosta! Er det noe håp? Skal på valpekurs til onsdag og vil gjerne få han til å bli sosialisert og fin! Han er kjempe snill mot både mennesker og hunder når han har bjeffa seg ferdig

Hva slags kurs har dere meldt dere på? Altså, hva slags metoder? Forhåpentligvis et der instruktøren forstå viktigheten av å ikke straffe atferden til valpen din. Sannsynligvis burde dere ha privattimer for å lære hvordan dere skal få han tryggere på omgivelsene og heller bruke valpekurset til å sitte/gå på avstand og belønne han for å se på de andre hundene uten at dere nødvendigvis følger opplegget på kurset. 

Med hunder som bjeffer på alt så er det viktig å komme på såpass stor avstand at hunden ikke stresser seg opp så mye at han begynner å bjeffe. Derfor er det også viktig å ha kontroll på omgivelsene så ting ikke plutselig dukker opp ut av intet. Det er selvsagt umulig å kontrollere omgivelsene 100%, men prøv så godt du kan å gå der det er litt åpent slik at du kan skape den nødvendige avstanden til dyr og mennesker han sannsynligvis kommer til å bjeffe på.

Det er en metode som kalles "look at that"/kindereggmetoden, hvor du starter med å belønne hunden for å se på andre hunder/mennesker FØR den begynner å bjeffe. Det er ikke krise om hunden rekker å bjeffe, men ideelt sett skal dere være på en sånn avstand at hunden ikke helt har nådd det nivået hvor den vil bjeffe, eller er helt på grensen. Vil hunden spise godbiter så har du stor nok avstand, hvis ikke kan du øke avstanden. Om hunden derimot bare ser på deg og ikke er opptatt av omgivelsene, kan du minke avstanden til mennesker/dyr. Du kan starte å øve på dette hjemme så hunden din blir vant til å få godbit for å se på ting. Du sier "bra"/klikker og så belønner du når hunden snur seg tilbake for å få godbiten. Etterhvert kan avansere til å trene LAT på god avstand fra de andre deltagerne på valpekurset, eller på tur i nabolaget. Du vet at du gjør riktig om hunden tar godbiter, hunden er stille og dere kan avansere (minker avstanden) jevnt og trutt. (Husk! Nye steder/vanskelige forstyrrelser = øke avstanden)

Heller enn å la han hilse på andre mens han er på det mest bjeffete (les: stresset), kan du avtale med noen du kan gjøre LAT-/kindereggmetoden sammen med, men da kan dere feks gå sammen og gradvis få mindre avstand. Jeg tipper det går ganske kort tid før dere er der at valpen din både har mistet litt interesse og er avslappet nok til å hilse uten å kave seg opp. Når det ikke passer å gjøre denne sekvensen så kan du bare sørge for nok avstand og belønne valpen for å se på istedet for å bjeffe og gå i hilsemodus.

Bjeffehunder har en tendens til å bjeffe for å oppnå ting, feks å få hilse på andre hunder og mennesker. Da kan du bruke det han vil oppnå som belønning for å være stille (eller gjøre andre ting du ønsker). Du kan tørrtrene på dette ved å la han gjøre typiske selvkontrolløvelser: Vente på værsågod, se på deg før værsågod, sitte før.., berøre hånden din, bare gå fremover hvis han er stille/ikke drar i båndet, osv. 

Jeg håper dere får god hjelp på kurset. Lykke til :)

Ps.. ja, det er håp! :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...