Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det håp? Bjeffing på alt!


Eilmik
 Share

Recommended Posts

Har en elghund på 4 måneder. Han var 16 uker da vi fikk han og han har vel aldri vært sosialisert. Stått ute i hundegård med foreldre og søster hele livet. Vi sliter nå med at han bjeffer på alt! Hunder, katter og mennesker. Prøver å få oppmerksomheten, men det er som at alt lukker seg for han. Forsøkt godbiter, oppmerksomhet, streng tale osv. Uten at det hjelper. Skal ærlig innrømme at i morges ga jeg egentlig litt opp etter at han vekket hele nabolaget ved å først bjeffe som en gal på naboen som skulle på jobb, så en hund som bjeffet langt unna, så noe jeg ikke så, deretter katt og deretter naboen som hosta! Er det noe håp? Skal på valpekurs til onsdag og vil gjerne få han til å bli sosialisert og fin! Han er kjempe snill mot både mennesker og hunder når han har bjeffa seg ferdig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Eilmik skrev:

Har en elghund på 4 måneder. Han var 16 uker da vi fikk han og han har vel aldri vært sosialisert. Stått ute i hundegård med foreldre og søster hele livet. Vi sliter nå med at han bjeffer på alt! Hunder, katter og mennesker. Prøver å få oppmerksomheten, men det er som at alt lukker seg for han. Forsøkt godbiter, oppmerksomhet, streng tale osv. Uten at det hjelper. Skal ærlig innrømme at i morges ga jeg egentlig litt opp etter at han vekket hele nabolaget ved å først bjeffe som en gal på naboen som skulle på jobb, så en hund som bjeffet langt unna, så noe jeg ikke så, deretter katt og deretter naboen som hosta! Er det noe håp? Skal på valpekurs til onsdag og vil gjerne få han til å bli sosialisert og fin! Han er kjempe snill mot både mennesker og hunder når han har bjeffa seg ferdig

Hva slags kurs har dere meldt dere på? Altså, hva slags metoder? Forhåpentligvis et der instruktøren forstå viktigheten av å ikke straffe atferden til valpen din. Sannsynligvis burde dere ha privattimer for å lære hvordan dere skal få han tryggere på omgivelsene og heller bruke valpekurset til å sitte/gå på avstand og belønne han for å se på de andre hundene uten at dere nødvendigvis følger opplegget på kurset. 

Med hunder som bjeffer på alt så er det viktig å komme på såpass stor avstand at hunden ikke stresser seg opp så mye at han begynner å bjeffe. Derfor er det også viktig å ha kontroll på omgivelsene så ting ikke plutselig dukker opp ut av intet. Det er selvsagt umulig å kontrollere omgivelsene 100%, men prøv så godt du kan å gå der det er litt åpent slik at du kan skape den nødvendige avstanden til dyr og mennesker han sannsynligvis kommer til å bjeffe på.

Det er en metode som kalles "look at that"/kindereggmetoden, hvor du starter med å belønne hunden for å se på andre hunder/mennesker FØR den begynner å bjeffe. Det er ikke krise om hunden rekker å bjeffe, men ideelt sett skal dere være på en sånn avstand at hunden ikke helt har nådd det nivået hvor den vil bjeffe, eller er helt på grensen. Vil hunden spise godbiter så har du stor nok avstand, hvis ikke kan du øke avstanden. Om hunden derimot bare ser på deg og ikke er opptatt av omgivelsene, kan du minke avstanden til mennesker/dyr. Du kan starte å øve på dette hjemme så hunden din blir vant til å få godbit for å se på ting. Du sier "bra"/klikker og så belønner du når hunden snur seg tilbake for å få godbiten. Etterhvert kan avansere til å trene LAT på god avstand fra de andre deltagerne på valpekurset, eller på tur i nabolaget. Du vet at du gjør riktig om hunden tar godbiter, hunden er stille og dere kan avansere (minker avstanden) jevnt og trutt. (Husk! Nye steder/vanskelige forstyrrelser = øke avstanden)

Heller enn å la han hilse på andre mens han er på det mest bjeffete (les: stresset), kan du avtale med noen du kan gjøre LAT-/kindereggmetoden sammen med, men da kan dere feks gå sammen og gradvis få mindre avstand. Jeg tipper det går ganske kort tid før dere er der at valpen din både har mistet litt interesse og er avslappet nok til å hilse uten å kave seg opp. Når det ikke passer å gjøre denne sekvensen så kan du bare sørge for nok avstand og belønne valpen for å se på istedet for å bjeffe og gå i hilsemodus.

Bjeffehunder har en tendens til å bjeffe for å oppnå ting, feks å få hilse på andre hunder og mennesker. Da kan du bruke det han vil oppnå som belønning for å være stille (eller gjøre andre ting du ønsker). Du kan tørrtrene på dette ved å la han gjøre typiske selvkontrolløvelser: Vente på værsågod, se på deg før værsågod, sitte før.., berøre hånden din, bare gå fremover hvis han er stille/ikke drar i båndet, osv. 

Jeg håper dere får god hjelp på kurset. Lykke til :)

Ps.. ja, det er håp! :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...