Gå til innhold
Hundesonen.no

Lite navlebrokk hos valp


Myrsnipp
 Share

Recommended Posts

Hei! 

På valpen vi skal hente om en mnd har oppdretter nå funnet et lite navlebrokk. Hun beskriver det som veldig lite, så lite at de ikke har sett det før nå (?). Ingen av søsknene har det og heller ingen valper i tidligere kull med samme komb og det er heller ikke særlig vanlig på rasen, så hun tror det kommer av navlestrengen. Jeg har veldig lite kunnskap om dette, men når jeg googler så ser det jo ikke så farlig ut. Det jeg lurer på er om dette er noe som kan plage valpen når den vokser til evt bli verre med alderen. Vi ønsker jo oss en frisk og rask valp som ikke må flere turer til veterinæren enn strengt nødvendig. Hun har tilbudt oss å trekke oss fra kjøpet evt ta den tispen hun selv egentlig skal ha, men jeg vil jo gjerne først vite om det er noen stor risiko å kjøpe en valp med dette. Så er det noen som har erfaring med/mening om det? Og kan det ha noe å si for forsikringen? Hun skal forøvrig få det sjekket av vet nå til uka. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Navlebrokk er IKKE farlig, det er ikke uvanlig med små brokk. Det er skjelden de trenger operasjon/korrigering. De fleste hunder lever helt greit med små navlebrokk hele livet. Ingenting du må ta hensyn til eller noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg kjøpte valp med navlebrokk. Det var litt større,  omtrent som en gammel 5-krone, så det ble fjernet samtidig som vi hd-røntga. Helt uproblematisk. Hadde du vært mindre og lettere å dytte inn hadde vi antagelig ikke operert det bort heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle! :) fint å høre at det ikke er noe å bekymre seg over. 

11 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Jeg kjøpte valp med navlebrokk. Det var litt større,  omtrent som en gammel 5-krone, så det ble fjernet samtidig som vi hd-røntga. Helt uproblematisk. Hadde du vært mindre og lettere å dytte inn hadde vi antagelig ikke operert det bort heller :)

Fikk du dekt operasjonen av forsikringa da? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
2 timer siden, Melgu skrev:

Takk for svar alle! :) fint å høre at det ikke er noe å bekymre seg over. 

Fikk du dekt operasjonen av forsikringa da? 

Det prøvde jeg ikke en gang. Jeg kan ikke se for meg at en synlig feil ved kjøp (og dermed før forsikringen tegnes) blir dekket av forsikringsselskapet. Men om valpen har så liten brokk at dere ikke har sett det i det hele tatt før den er 7-8 uker, så trenger det neppe å opereres uansett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Ayla hadde et lite navlebrokk, ca 1 cm. Det ble betegnet som et lite og ubetydelig brokk av både oppdretter og veterinærer. Jeg fikk råd om å gjøre det til en vane å sjekke brokket hver dag, og samtidig massere det lett. Heldigvis, sier jeg, for da hun var 6 mnd, ble det hardt og svart. To dager senere ble hun operert, og det gikk helt fint. Skriver ikke dette for å skremme deg, for det er visstnok veldig sjelden at så små brokk slår seg vrange, men når de først gjør det, kan det stå om livet hvis det ikke blir operert i tide. Derfor gir jeg deg det samme rådet jeg selv fikk, nemlig å gjøre det til en vane å "klå" litt på brokket hver dag. Gjør det f.eks. til en del av kosestunden i sofaen på kvelden, slik jeg gjorde. Da vil du merke problemer i god tid, og få fikset det. Mest sannsynlig vil det aldri oppstå ;)

Agria dekket ikke navlebrokk den gangen for snart 3 år siden, og tror ikke de gjør det nå heller. Vet ikke om andre gjør det, men vil tro de ikke gjør det, da ingen forsikring dekker ting som eksisterer på avtaletidspunktet, slik navlebrokk jo gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...