Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinærstudier/ legestudier i Europa?


tmp
 Share

Recommended Posts

Har fått med meg at noen av dere er veterinærstudent(er) i Øst Europa. Tenkte derfor høre om noen kan dele litt erfaring med meg. Eldstedatteren har ett år igjen på videregående og går naturligvis nå å grubler litt på hva hun vil videre etter det.. Ho aner fremdeles ikke hva ho ønsker, men har bla vært inne på tanken veterinær (og lege), og ho ser for seg muligheten å studere i utlandet, uvisst hvor.

Kan dere som har erfaring fortelle litt om det? Hvor studerer du, er det et bra studie/universitet, en bra plass å bo og noe du vil anbefale? Hvorfor valgte du akkurat den studieplassen/universitetet? Er det høye krav for å få studieplass? Var det vanskelig å komme inn i systemet/språket/studiet der når du kom som norsk? Er det stort internasjonalt miljø blant medstudentene dine, eller mest "innfødte"?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verdt å merke seg nye krav for autorisasjon av leger i utlandet. Man må praktisk talt kunne flytende polsk for å greie å bli autorisert lege i Norge - veldig enkelt sagt. 

For øvrig studerer min søster medisin i Århus i Danmark (snart ferdig med 5 år), og jeg må si studiene der bærer preg av å holde meget høy kvalitet. Miljøet er mye, mye større enn i Norge, alle er sikret praksis og turnusplass med mer. Men som sagt er den siste autorisasjonsbiten en hake, særlig hvis man bor i land der engelsk eller nordiske språk ikke er hovedspråk. 

Århus er en flott liten storby med alt en kan ønske seg av fasiliteter. Virkelig! Det er utrolig mange studenter der, og byen er ung og trendy på mange måter. Min søster strevde de første årene med både kultur (ja, tro det eller ei) og språk, men trives nå veldig godt og har fått mange venner. Boligmarkedet er ganske likt som i Oslo, så man må søke tidlig hvis man vil ha studentleilighet til en overkommelig pris. Mat og alt annet er kostbart mtp. valutakurs. 

Miljøet er relativt internasjonalt, og kravene er omtrent som i Norge. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Medisin er som Maria sier ikke anbefalt å søke på akkurat nå før dem kommer med en løsning på den nye studieplanen blant annet i Polen.

Veterinærstudier er derimot relativt trygt med tanke på autorisasjon :)

Jeg er veldig fornøyd med studiene i Polen (Wroclaw), byen er kjempe fin og ikke for stor. Skolen blir bare bedre og bedre med tanke på lærere og struktur. Hos oss er english division på veterinær rimelig nytt så har vært mye å forholde seg til, men nå begynner ting å virkelig falle på plass.

Send meg gjerne en PM så skal jeg prøve å svare om det er noe dere lurer på om Veterinærstudier i Polen.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinærstudiet i Ungarn er et ******* hvor man føler at skolen og professorene gjør sitt beste for å bryte deg ned (med noen unntak), trynefaktor er en greie og de fleste gir egentlig pur **** i annet enn pengene du spytter inn i skolen

Men om man er en person med rimelig sterk psyke, god studieteknikk og ydmyk nok til å innse at man må bare overleve disse 5.5 åra (flere om du er som meg og mangler litt på noen av punktene) uansett hvor dritt du blir behandlet, så går det helt greit.

Man kommer hjem til Norge med autorisasjon og en veldig bra teoretisk bredde. Det er litt manko på praksis slik som det er nå, men om man står på og jobber/har praksis på norske klinikker i sommerferiene så er ikke det noe problem. Miljøet studentene i mellom er helt fantastisk! 

Jah, også nå før lånet fra lånekassen er omgjort til stipend så er det nesten et seksifret tall i gjeld. Som man skal betale ned med en veterinærlønn, som ofte er sånn ca. rundt minstelønn. 

Mitt råd: Om mulig så ta et år hvor man forbedrer karakterer fra vgs. for så å komme inn i Norge. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk på veterinærstudiet i Storbritannia. Meget godt fornøyd!

Lite internasjonalt miljø, men hva skal man vel med det der borte? (Få nordmenn. Såvidt jeg vet er det ingen nå på universitetet hvor jeg studerte f.eks.)Pga. av at alle snakker engelsk så er det lett å komme inn i miljøet og det er ikke egne klasser for utenlandsstudenter. Jeg følte virkelig at man ble tatt vare på av universitetet og det var et godt forhold mellom forelesere og studenter. Vi hadde mye praksis fra dag én. 

Det er ikke lett å komme inn på studiet i Storbritannia, og det er heller ikke billig i disse dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...